Splitter nytt fjøs på Lomeland

1.

– Det stod ferdig 7. juni. Eldstemann Mathias, som snart er 15, har god kontroll. På gården på Lomeland produserer de melk i det nye fjøset, der også ammekyrne får plass. I tillegg driver de med gris og sau, og ungene er en viktig del av det hele.

–De har stått på og gjort en kjempeinnsats, sier far Thore Håland stolt der han står ved inngangen til det nye fjøset sammen med kona Gro og sønnene Mathias (15) og Gabriel (12). Bare Thale (8) mangler. Hun er hos en venninne i dag.

Fortsatt er det noen småting som skal på plass, men det meste er på stell i det nye fjøset som ikke bare er mer moderne, men også ganske mye større enn det gamle, som nå bygges om til sauefjøs. NY HVERDAG. 1680 nye kvadratmeter til melkekyr, stuter og ammekyr, melkerobot og en helt annen løsning basert på at dyra selv bestemmer når de vil melkes, når de skal spise og når og hvor de vil bevege seg, har gitt en ny hverdag ikke bare for dyra, men også for bøndene. –Vi har fått en helt annen fleksibilitet, sier Thore. –Og kan følge dyra på individnivå, skyter Gro inn.

I melkeroboten registreres en mengde

2.

1.FORNØYD. Gro Håland og sønnen Mathias (15) er veldig godt fornøyd med det nye løsdriftsfjøset.

2.DYRA OGSÅ. Hvordan ville dyra takle overgangen fra gammelt til nytt, lurte de på. Det har gått utrolig bra.

data på hver eneste ku, noe som gir bøndene nøyaktig historikk på hvert av dyra i flokken. –Har en ku for eksempel ligget for lenge i ro, får vi beskjed om det og kan sjekke om noe er galt. Vi kan også følge verdiene i melka og sette inn tiltak dersom noen av verdiene ikke er tilfredsstillende nok, forklarer hun.

FLERE DYR. Mens de tidligere hadde rundt 70 storfe, vil antallet neste år trolig komme opp i 160 dyr. –Hva med melkekvoten? –Den er nå 200.000, men skal opp i 350.000 liter til neste år, svarer Thore.

Hver tredje dag ruller en av Tines melkebiler inn på tunet på Lomeland for å tappe melk, totalt 1700 liter hver gang. –Som regel er bilen her klokka halv ni, oppgir Gro. –Tidligere kom den halv ti, men så lenge flere melkebruk her i området legges ned, blir runden stadig kortere og bilen kommer tidligere til oss, legger Thore til.

Melka fra Lomeland fraktes med melkebilen til Kviamarka i Hå kommune, til Tines anlegg der, og omdannes til ost og konsummelk, kanskje også noe yoghurt.

STOR INVESTERING. Det er store investeringer som skal til for å få på plass et løsdriftsfjøs med dimensjoner som det det nye fjøset til familien Håland på Lomeland.

Man regner som regel 10.000 kroner per kvadratmeter for et fjøs som dette, men hos oss ble beløpet noe mindre så lenge vi har gjort en ekstrem egeninnsats, sier Thore.

Med utgangspunkt i en kvadratmeterpris på 10.000, ville prislappen på det nye løsdriftsfjøset til Gro og Thore ha blitt 16,8 millioner kroner om de overlot alt arbeidet til andre. Med stor egeninnsats fikk de imidlertid prisen noe ned. I tillegg kommer også omstillingsmidlene de fikk, men det koster likevel. –Det var enten dette eller å legge ned, sier Thore nøkternt. –Vi hadde ikke lyst til å gjøre noe annet, og så lenge ungene er såpass engasjerte, fant vi ut at vi ville satse videre, og da må vi modernisere, utdyper Gro.

KAN GJØRE MER. Mens mange velger automatisk fôring i nye fjøs, benytter familien Håland en minilaster til jobben. –Men vi har lagt til rette for at det skal være enkelt å legge om den dagen det eventuelt skulle bli aktuelt. Foreløpig må vi holde litt igjen, sier Thore.

Som tidligere minkbønder, vet de fortsatt ikke hvor mye de kommer til å bli kompensert som følge av Stortingets beslutning om å stanse all minkproduksjon i Norge. Dette er nå fire år siden.

2.

3.

–Kanskje får vi noen signaler i løpet av høsten, men trolig kommer det ikke noe før til neste år, tror Thore.

RO I FJØSET. De to sønnene synes den nye måten å drive melkeproduksjon på, er spennende. –Vi driver langt mer moderne nå, og det er kjekt, fastslår Mathias.

Gro er på sin side veldig glad for at dyra har funnet seg så godt til rette i det nye fjøset. De var spente på hvordan dyra ville takle overgangen, men ting har gått over all forventning: –Det er en god ro i fjøset. Dyra har funnet utav både liggebåser og robot, og det ser ut til at de har det veldig godt, sier hun.

De har også fått installert kamera slik at de når som helst kan gå inn på mobilen for å se hvordan dyra har det.

PÅ MOBILEN. – For eksempel i sommer, da vi var på ferie i Danmark og hadde en ku som skulle føde, var det veldig OK å kunne gå inn og sjekke opp henne innimellom.

Nå ble det ingen fødsel mens de var i Danmark, for kua ventet til i dag med å føde. Ikke mange minuttene før I Gjesdal ankommer, var en ny kalv på plass på Lomeland, og idet vi går inn i fjøset, er den nyfødte på tynne, litt skjelvende bein inntil mora i fødebingen, noe av det første vi ser. Alt har gått bra.

GANSKE SÅ GODT. På et av betongelementene i kortenden har de fått «inngravert» en ku og en kalv med påskriften LOMELAND 2022 over. –Er det ikke fint?

Mens Gro skal en runde til Felleskjøpet, går Thore for å se til grisene. Etter planen er det skolestart på torsdag, og snart er det tredjeslåtten som står for tur, sammen med sauesanking i heia.

Livet på gården er travelt, men godt, og med det nye løsdriftsfjøset er det bare blitt enda litt bedre.

1.ALLE MED. Barna er en viktig del av livet på gården og er involvert i det meste.

2.STOLT. Thore Håland skryter av ungene som har bidratt med utallige timers arbeid i det nye fjøset.

3.BETYDELIG STØRRE. Store dimensjoner i det nye løsdriftsfjøset på Lomeland som er 1680 kvadratmeter stort.

VELG KVALITET, TRYKK LOKALT

Et miljøbevisst trykkeri med stor fleksibilitet.

TORGET

Man-fre: 10.00-16.00 Tors: 10.00-18.00 Lør: 10.00-13.00

ADR Industriveien 13 Ålgård TLF 51 61 22 90 / 944 89 686

Meierikrossen, Ålgård: 51 61 91 91 // Opstad: 51 61 00 02

Din blomsterforhandler på AMFI Ålgård

Garantert matglede siden 1896 WWW.JAEDER.NO

AMFI ÅLGÅRD

Man-fre: 8-22 Lørdag: 8-20 Tlf: 51 61 20 00

Bør man skrive testament, og hva kan man bestemme selv?

Dersom man vil ha en annen løsning enn det arveloven tilsier, bør man skrive testament. Har man livsarvinger, det vil si barn og deres etterkommere, har disse rett på to tredjedeler av nettoformuen. Det finnes noen få unntak. Et viktig unntak er beløpsbegrensningen på 15G (15 ganger folketrygdens grunnbeløp). Dersom man ønsker å begrense barnas arv til 15G, må det det skrives testament.

Dersom man har ektefelle og livsarvinger, har ektefellen rett på ektefellearv på en fjerdedel av nettoformuen og minst et beløp tilsvarende 4G. Dersom man både har ektefelle og livsarvinger, er den reelle testasjonsfriheten på 1/12 av det man etterlater seg, med mindre formuen er høy slik at muligheten for beløpsbegrensning kommer til anvendelse. Ektefellearven blir fordelt før livsarvingenes pliktdelsarv. Det vil si at dersom arvelater har både barn og ektefelle, og kun etterlater seg en formue på ca. kr 400.000, vil ektefellen få alt.

Dersom man har ektefelle, men ikke livsarvinger, har ektefellen rett på ektefellearv på halvparten av formuen og minst et beløpt tilsvarende 6G. Den andre halvdelen går til egne foreldre og deres livsarvinger, eventuelt besteforeldre og deres livsarvinger. Dersom man ønsker å begrense ektefellens arv, må det gjøres i testament. Det samme gjelder om man ønsker at ektefellen skal arve mer enn lovens løsning.

En samboer har i utgangspunktet ikke rett til arv etter arveloven. Unntak gjelder ved felles barn. I disse tilfellene vil samboeren ha rett på arv på 4G. Samboerens arverett kan begrenses i testament. Dersom man ønsker at samboer skal motta arv i tilfeller hvor man ikke har felles barn, må man skrive testament til fordel for samboer.

Dersom man verken har livsarvinger eller ektefelle, vil formuen likedeles mellom egne foreldre. Dersom de er døde, vil den fordeles mellom arvelaters søsken, og dersom søsken er døde, vil den fordeles mellom arvelaters nevøer og nieser, eventuelt deres barn. Dersom arvelater verken har foreldre eller søsken med livsarvinger, vil arven gå til besteforeldre og deres livsarvinger. Fjernere slektninger enn arvelaters søskenbarn, har ikke arverett.

Dersom man ønsker at noen andre enn slektens skal motta arv, må man skrive testament. Personer uten ektefelle og barn, kan fritt testamentere alt de eier.

Vårt råd er at de som ønsker en annen løsning enn arvelovens, må skrive testament. Det er strenge krav til hvordan et testament skal gjøres for å være gyldig. Vi anbefaler at testamentet leveres til den lokale tingretten for oppbevaring.