I Gjesdal 3-23

l Gjesdal ÅRGANG 8 3-2023

NYTT OM FOLK OG NÆRINGSLIV I GJESDAL

TEMA

LANDBRUKET I GJESDAL

Populære geiter på Veen Gard Ikke mange driver med gårdsturisme her i området, ei heller med geit som hovednæring, men på Veen Gard langs Gloppedalsveien, gjør de begge deler.

6

GILJE TRE: Bemerkelsesverdig satsing

36

T IL G J F IG G J O E S DA L, , S V IL H Å B A- O A N D, B O G A FJ G ELL VERDENSDAGEN: Alle trenger å høre til

42

ÅLGÅRD BLOMSTER: Facelift i Udlahuset

INNHOLD

06

4

LEDER

GILJE TRE:

6

Gilje Tre: Uvanlig satsing på de ansatte

Uvanlig satsing på de ansatte

10 SMÅNYTT 12 Nå kan du klatre i Gloppedalsura 14 Lovende start for Jonas B

TEMA: LANDBRUKET I GJESDAL 18 – Jeg har tenkt å være en statsråd som evner å konkludere

14

20 – Det handler om å få mest mulig ut av det man har

Lovende start for Jonas B

ÅLGÅRD SENTRUM:

24 – Gjeld er en motivasjonsfaktor 28 Anders kan blir Årets unge bonde 30 Turistene stortrives på Veen Gard 34 Dirdalstraen godt besøkt

36 Alle trenger å høre til 38 Hva vil partiene gjøre for å styrke næringslivet lokalt?

42 Ålgård Blomster fornyer seg

36

44 Javisst ble det folkefest 46 Leder også neste års Team Rynkeby 48 ADVOKATENS RÅD 49 MATOPPSKRIFT

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE:

Vi trenger å høre til

50 NYE VIRKSOMHETER I GJESDAL

42

ÅLGÅRD BLOMSTER:

Nye grep både oppe og nede 2

BYGGEVARER - MALING - VERKTØY - BADEROM - GULV - DØRER - HAGE For deg nær deg ࣮QLउWI BYGGEVARER - MALING - VERKTØY - BADEROM - GULV - DØRER - HAGE

࣮QLउWI

For deg nær deg

110 ÅR I LANDBRUKETS TJENESTE GJESDAL FORBRUKSLAG, NÅ COOP GJESDAL ÅPNET FORETNING NOVEMBER 1913 I MEIERIKROSSEN PÅ ÅLGÅRD. LAGET OMSATTE FOR 100 000 KR. FØRSTE DRIFTSÅR I HUSHOLDNINGSARTIKLER, KRAFTFOR OG GJØDSEL. NÅ 110 ÅR ETTER FINNER DU FORTSATT LANDBRUKSAVDELING PÅ ÅLGÅRD

AV BØNDER – FOR BØNDER

3

LEDER Det aller meste rundt oss er politisk bestemt og kan forandres avhengig av hvilke politikere vi får.

Jo flere som stemmer, jo mer representativt blir kommunestyret vårt Resultatet ved forrige kommunestyrevalg i Gjesdal var 10 mandater til Arbeiderpartiet, 4 til Senterpartiet, 4 til Kristelig Folkeparti, 4 til Fremskrittspartiet, 3 til Høyre, 1 til Sosialistisk Venstreparti og 1 mandat til Miljøpartiet de grønne.

Nå har yngre generasjoner tatt over, noe som blant annet betyr utvikling, nye ideer og konsepter. Veen Gard er en av få garder i området som driver med gardsturisme og som driver med overskudd, ikke bare økonomisk, men i aller høyeste grad menneskelig.

Hvordan blir det i år? Det bestemmer du. Jo flere som stemmer, jo mer representativt blir kommunestyret i Gjesdal. Valgdagen er 11. september.

Har du ikke forhåndsstemt allerede, gjør det nå, eller stem på selve valgdagen.

Vi har også vært i Frafjord og besøkt Leif Tore Haaland, som overtok farsgården ved nyttår, og vi har snakket med den nye lokallederen av Gjesdal Bondelag, Håkon Oftedal, som har stor tro på landbruket i Gjesdal.

Hvorfor er det så viktig å stemme? Jo, fordi valget er relevant for deg og din hverdag. Det aller meste rundt oss er politisk bestemt og kan forandres avhengig av hvilke politikere vi får.

Det fins mange eksempler på at få stemmer kan avgjøre mandater og makt. Ett mandat kan ha mye å si for hvilke saker som blir satt på dagsorden og hvem som får flertall.

Og selv om sommeren ikke har vært den mest varme og solrike, fikk vi i alle fall en flott BLINK-dag i begynnelsen av august, med Nortug i superform. Nå er vi klare for høsten, som for alvor starter med valgdagen 11. september, der du kan sørge for at kommunestyret i Gjesdal blir meste mulig representativt i forhold til vi som bor og lever her.

FACEBOOK I Gjesdal

REDAKTØR

Beth Iren Dirdal Jåtun bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29

ANNONSEBESTILLING bethiselskap@gmail.com

DESIGN

Ålgård Offset / Bethiselskap

PRODUKSJON Bethiselskap/ Ålgård Offset

TRYKK

DISTRIBUSJON Schibsted

OPPLAG

8.300.

Går til alle husstander i Gjesdal, Figgjo, Sviland og deler av Håbaog Bogafjell

Stemmer du ikke, gir du makt til andre, som kanskje stemmer fram de du er uenige med. Så bruk stemmeretten.

Det kan bety langt mer enn du aner.

4

UTGIVER

Bethiforlag AS Skogsvingen 4, 4330 Ålgård bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29 Forsidefoto: Bethi Dirdal Jåtun Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

Ålgård Offset

Ofte er det lettere å finne ut hvem man ikke vil stemme på. Det perfekte partiet eksisterer ikke. Det gjelder å finne det partiet man er mest enig eller minst uenig med.

Tradisjonen tro er tema for høstnummeret av I Gjesdal landbruket lokalt. Denne gangen har vi besøkt Veen Gard, som ligger på grensa mellom Gjesdal og Bjerkreim, en gard som i mange år har drevet campingplass ved siden av gårdsdrifta.

Et uavhengig magasin med mål om å belyse Gjesdals mang­foldige nærings­liv og bygge identitet og stolthet over alt som skapes og utvikles i kommunen.

NESTE UTGAVE

22. november 2023.

Bethi Dirdal Jåtun Redaktør

ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

«Årets gedigne overraskelse»

*

XPENG G9 skiller seg ut fra mengden med det gjenkjennbare Xrobotfrontdesignet, stramme linjer og et sportslig utseende i kjent SUV-silhuett.

*elbil24

Lurer du på noe eller vil du bestille prøvekjøring? Kontakt oss i dag!

XPENG G9 Pris fra

536 587,–

Årne Tjemsland 91 76 11 38 art@algardsauto.no

Din merkeforhandler i Rogaland i 55 år. Ålgårds Auto er din lokale forhandler av Nissan og XPENG. Vi er et komplett bilhus med nybiler, bruktbiler, verksted, dekkhotell og karosseriavdeling. Velkommen innom oss på Vibemyr i Sandnes!

Eirik Ringseth 91 32 61 19 eir@algardsauto.no

Christoffer Grønning 91 61 46 19 chg@algardsauto.no

GILJE TRE MED UNIK SATSING

75-ÅRSJUBILANTEN GILJE TRE:

Uvanlig satsing på de ansatte Til forskjell fra mange andre HR-sjefer, tilbringer Giljes Henning Borgersen i likhet med makker og kulturarbeider Kenneth Gilje, svært lite av arbeidstiden sin på kontoret. Han anslår at rundt åtti prosent av arbeidsdagen går med til samtaler med ansatte rundt omkring i bedriften.

–D

et er langt mer både interessant og tjenlig å bygge folk slik at de mestrer nye ting og tar nye skritt enn å konsentrere innsatsen om tall og kurver, fastslår kulturarbeider Kenneth Gilje, som er tredje generasjon i Gilje Tre-familien og som stort sett bærer kontoret med seg i en sekk på ryggen.

KULTUR I TOSPANN. I flere år har han jobbet med å bygge kultur i Gilje Tre, få folk til å gå i samme retning og jobbe mot samme mål.

Dette ansvaret har han stort sett vært alene om, men nå jobber han i tospann med Henning Borgersen, som begynte som ny HR- og HMSsjef i bedriften i november i fjor, og som foretrekker å kalle seg «kulturminister». Til forskjell fra mange andre HR-sjefer, tilbringer Henning Borgersen, i likhet med makker Kenneth, svært lite av arbeidstiden på kontoret. Han er stort sett å finne i samtale med ulike ansatte rundt omkring i bedriften.

–Jon Harald Tune, som hadde stillingen før meg, var i tillegg til HRog HMS-sjef også økonomiansvarlig, et ansvar vi nå har skilt ut og lagt til en egen stilling. Jeg kan derfor i langt større grad konsentrere meg om de menneskelige ressursene, noe som gir helt andre muligheter, påpeker Borgersen.

6

HVERDAGSMESTRING. Sammen med Kenneth og personalkoordinator i produksjonen, Hans Magnus Mam Frafjord, jobber han for at de ansatte i Gilje Tre skal fungere best mulig sammen og kjenne på mestring i hverdagen, noe som gjør at de også lettere kommer med innspill og tar opp ulike ting som kan gjøre arbeidshverdagen bedre.

–Å bruke tid og bli kjent med folk i organisasjonen, er noe av det viktigste vi gjør. Vi kan ikke forvente at folk skal komme til oss med ting om vi bare viser oss i produksjonen en gang i kvartalet, smiler de to.

HR-sjef Henning Borgersen er opptatt av å ta ting med én gang om noe står på.

–Å tjene folk kan ikke gjøres fra kontoret. Du må være der folk er, understreker han og legger til at en viktig grunn til at han tok jobben i Gilje Tre var at bedriften allerede i flere år hadde hatt stillingen «kulturarbeider».

–Det forteller mye om fokuset i denne bedriften! sier han.

SYKEFRAVÆRET KRAFTIG NED. At et slikt fokus gir frukter ikke bare når det gjelder forståelsen av hva man jobber med og hvordan man best kan utføre arbeidet sitt, er sykefraværstallene et godt eksempel på. I løpet av de siste månedene har sykefraværet i Gilje Tre gått ned fra

rundt åtte til fire og en halv prosent.

I tillegg har parhestene Gilje og Borgersen begynt å jobbe med det de kaller «fokustid».

–I ledergruppa har vi fokustid én time hver dag, noe som innebærer konsentrert jobbing uten avbrytelser fra mobiltelefon, nettsteder, sosiale medier eller andre ting. Ifølge boka «Stolen Focus» tar det oss 23 minutter å komme tilbake til samme fokusnivå etter en avbrytelse. Det handler om å gjør mindre gjennom å spisse fokus, og dermed gjøre mer, sier Kenneth og Henning følger opp: –Om jeg er i samtale med «Petter», mister jeg fokus om jeg samtidig skal svare en telefon eller en tekstmelding. Dette er et generelt problem i samfunnet, ikke bare her. De to understreker at lederne er de fremste kulturbærerne i bedriften, noe som må tas på alvor.

TEAMSAMLINGER. – I dag har jeg for eksempel snakket med noen ansatte som har lagt fram flere nye ideer. Jeg tviler på om de hadde kommet til meg med dette om vi ikke hadde den kontakten vi har, fortsetter kulturarbeider Kenneth som lenge har kjørt ulike teamledersamlinger, ofte med «lean» og forbedring som tema. Nå, etter at Henning Borgersen begynte, er de i gang med et nytt tema: –Vi har begynt å se nærmere på stress- og konflikthåndtering for

GILJE TRE MED UNIK SATSING 1.

2.

3.

1. Å SNAKKE MED de ansatte rundt omkring i fabrikken, daglig, er noe kulturarbeiderne i Gilje Tre legger stor vekt på. Her er de i samtale med Charlotte.

2. HYGGELIG PASSIAR i produksjonen 3. KENNETH OG HENNING er ofte på vandring i produksjonslokalene, der de snakker med flere ulike folk undervegs.

7

GILJE TRE MED UNIK SATSING 1.

2.

teamlederne i bedriften. Kenneth og jeg kan ikke påvirke verken kundene eller resultatet, men vi kan påvirke lederne, framhever han.

Hjørnesteinsbedriften med postadresse Dirdal teller i dag rundt 250 ansatte, der i overkant av femti jobber ved dørfabrikken

1. VIKTIG SAMARBEID. Personalkoordinator i produksjonen, Hans Magnus Mam Frafjord (t.v.), er viktig for Henning Borgersen (midten) og Kenneth Gilje.

2. THOR EIRIK GILJE er ansatt som nye daglig leder i Gilje Tre og starter formelt i sin nye jobb i januar 2024.

8

på Moi. De resterende har arbeidsplassen sin i lokalene på Gilja i Dirdal, der det hele begynte for 75 år siden.

VOKSER OG MINKER PÅ SAMME TID. – Dere vokser vel ut av bygningene snart?

–Tvert imot. Vi har nettopp redusert produksjonsflaten med 3.000-4.000 kvadratmeter, smiler Kenneth fornøyd. Han fortsetter: –Å øke produksjonen, innebærer ikke nødvendigvis større bygningsmasse. Hos oss jobber vi med flyt, poengterer han og forteller at produksjonsprosesser som i 1999 tok femten dager, nå unnagjøres på seks timer.

–Vi har kuttet betraktelig ned på mellomlagringer og satser

GILJE TRE MED UNIK SATSING

KARLES GILJE (t.h.) takker ordfører Frode Fjeldsbø (Ap) for fine ord i forbindelse med 75-årsmarkeringen i sommer..

En samfunnsbygger På familiedagen utenfor fabrikklokalene til Gilje Tre lørdag 17. juni, var i tillegg til ansatte med familier, naboer og venner, ordfører i Gjesdal, Frode Fjeldsbø på plass. Han hilste jubilanten på følgende måte:

istedenfor på å koble sammen produksjonsprosessene, noe som har gitt en helt annen flyteffektivitet, legger han til og tar oss med ned i produksjonen for å vise den nye produksjonslinja som snart kjøres i gang for fullt.

LEDERSKIFTE. Det er vel kjent at Karles Gilje har valgt å gå av som toppleder i bedriften, og på spørsmålet om Kenneth, som er sønnen, er klar til å ta over, sier han.

– Det viktigste er prosjektet: Å skape varige verdier for kunder, ansatte og samfunn.

En knapp måned etter kommer nyheten om at Gilje Tre har ansatt ny leder. Han heter ikke Kenneth, men Thor Eirik. Etter navnet er det samme; Gilje.

«I år feirer en av Gjesdals aller, aller viktigste bedrifter 75 år.

Gilje Tre er en av Gjesdals aller, aller viktigste bedrifter.

Takk for innsatsen til Karles og alle andre som har stått på gjennom 75 år og gjort dette til en fantastisk bedrift. Det er kjekt å se at dere åpner opp og inviterer hele bygda med på bursdagsfeiringen. For dette er en bedrift som tar vare på sine ansatte, en bedrift som er opptatt av bygda og som er mer enn en vanlig bedrift - dette er en samfunnsbygger. Takk for innsatsen og takk for at dere står på og sørger for at ikke bare bygda, men Gjesdal er en bra plass å være.

Når dere er så gode til å ta vare på folk, så gjengjeldes dette. Jeg har snakket med mange som sier at dette er en super bedrift å jobbe i og kan

vanskelig tenke meg at det er mulig å finne noen bedre bedrift som passer å kalles en hjørnesteinsbedrift som nettopp Gilje Tre. Denne bedriften betyr også mye utover selve arbeidet og er en sponsorbedrift både for bedehus og idrettshall, noe som viser at dere spiller på lag med samfunnet.

Dere er «doere» på det meste og gode på det som heter «lean», som jeg og resten av kommunen har lært om hva er etter at vi kom på besøk hit og fikk høre mer om dette.

Karles skal få en blomstervkvast som står i en vase. Blomstene forsvinner, men vasen håper jeg står på ditt kontor, Karles, og minner deg og andre som skal sitte der om at når en bedrift, ansatte og kommune spiller på lag, så blir det mer enn en god bedrift, men et samfunn som er godt å vokse opp i.

Jeg har forstått at du, Karles, ikke skal jobbe i 75 år til. Andre skal ta over. Jeg vil takke deg for innsatsen, for et fantastisk arbeid og en flott bedrift.»

9

SMÅNYTT

Dagsturhytta ved Øygardsvatnet Den nye dagsturhytta på Røyselandneset ved Øygardsvatnet på Ålgård åpner i september. I løpet av sommeren har inventar blitt montert, og golvene, både i hytta og i toalettbygningen, har blitt lakkert slik at de skal være enklere å vedlikeholde.

Hytta innredes med turbibliotek og utstyr, slik at den blir trivelig å besøke.

Dette melder Gjesdal kommune på sine nettsider.

Selve turveien til hytta ferdigstilles med toppdekke slik at den blir bedre både å gå på og bruke for de som benytter rullestol og barnevogner. Turveien skal ferdiggjøres så snart hytta står ferdig.

Offisiell åpning av den nye dagsturhytta planlegges i forbindelse med den årlige Natur- og kulturuka i begynnelsen av september.

Du kan fortsatt forhåndsstemme på Veveriet fram til og med fredag 8. september. Foto: Illustrasjonsbilde

Forhåndsstemme?

Du kan forhåndsstemme til kommunestyre- og fylkestingsvalget fram til og med fredag 8. september.

Legitimasjon er viktig å ha med, og gjerne også valgkort. Lokalene for forhåndsstemming har vært flere, men nå på tampen er det utelukkende Veveriet som tilbyr forhåndsstemming.

Muligheten denne uken er onsdag eller torsdag mellom klokken 0900 – 1800 og fredag mellom klokken 0900 – 1500.

10

Den nye dagsturhytta ved Øygardsvatnet åpner snart. Foto: Illustrasjonsbilde

Bok om Turi på Figgjo Med hundrevis av illustrasjoner, verk, skisser og private bilder, er boken om Turi Gramstad Oliver gitt ut under tittelen «Turi».

Designeren Turi Gramstad Oliver satte sitt tydelige preg på Figgjo da hun i sin tid jobbet der som industridesigner. Nå er boken «Turi» utgitt, som den første om kvinnen bak det verdenskjente «Turi-design». Boka kan blant annet fås kjøpt på Fabrikkutsalget på Figgjo.

Boken «Turi» gir et unikt innblikk i Turis liv og mangefasetterte produksjon både som industridesigner for Figgjo og som tekstilkunstner og inneholder hundrevis av illustrasjoner med verk, skisser og private bilder fra kunstnerens eget arkiv.

SMÅNYTT

1.

2.

1. LØRDAG 9. SEPTEMBER går Stølsrunden av stabelen, kort og lang løype.

2. GILBERDAL holder konsert på Brekkestøl søndag 10. september.

3. DET SAMME gjør The Voice-deltaker Ole Henrik Risøy Solheim.

3.

Stølsfestival andre helga i september Stølsfestivalen i Gjesdal arrangeres for tredje år på rad og har utvidet programmet.

I tillegg til konsert søndagen går «Stølsrunden» av stabelen lørdag – med både kort og lang løype.

Søndagettermiddagens konsert blir i år som tidligere år med gruppa Gilberdal. I tillegg kommer «The Voice»-deltaker og gjesdalbu, Ole Henrik Risøy Solheim. Konserten starter klokken 1400 søndagen.

Den første Stølsfestivalen i Gjesdal ble arrangert ved Dokkolstølen i 2021. I år inviterer arrangørene Gjesdal kommune kulturavdelingen, Foreningen for stølsliv og friluftsliv i indre Gjesdal og Dirdal idrettslag til en utvidet festival med start for Stølsrunden kort løype lørdag 9. september klokka 1100.

Den korte Stølsrunden

Boka om Turi G. Oliver inneholder hundrevis av illustrasjoner og verk, blant annet fra hennes tid som industridesigner på Figgjo.

Turen starter ved Dirdal skole og går først opp til Dokkolstøl, via Trettebu og Anasløa og tilbake til Dirdal skole igjen. Dette er ment som en gåtur der de fleste skal kunne delta. Man kan gå i eget tempo eller i gruppe med «kjentmann». Turen har plass til 100 deltakere, og det er ikke

tidtaking. Forhåndspåmelding er ønskelig, men ikke påkrevd.

Ifølge arrangørene vil løypa mest sannsynlig følge samme trasé som i fjor, om mulig med litt mindre asfalt.

Den lange Stølsrunden

Den lange løypa, som er halvmaraton på 21 kilometer, går fra Dirdal skole og til Anasløa, videre til Trettebu, Dokkolstølen, Øvre Frøylandstøl, Dirdalstølen, Dirdal Kai og tilbake til Dirdal skole via Samslåttveien og sykkeltstien. Her blir det både tidtaking og premiering. Som i den korte løypa er det også her plass til 100 deltakere.

Fristen for påmelding er fredag 8. september, men man kan også ta sjansen på å komme til løpsstart, der man kan melde seg på om det er plass.

Stølskonserten søndag

Gratiskonserten søndagen er IKKE på Dokkolstøl, men på Brekkestølen på Gilja. Det tar cirka én time å gå opp, og konserten starter klokka 1400.

Det går tre «veier» opp til stølen, arrangøren anbefaler Turistforeningens merkede løype opp.

11

VIA FERRATA GLOPPEDAL 1.

Nå kan du klatre i Gloppedalsura I juni ble den planlagte Via Ferrata-ruta i Gloppedalsura åpnet. Nordeuropas største ur kan nå oppleves på en helt ny måte, og ruta er fullt farbar for folk flest.

M

ed dette kan Gjesdal skilte med to Via Ferrataruter: Gloppedalsura og Frafjord, noe som er bra for turismen i området, der Byrkjedalstunet og Veen Gard er rimelig tett på.

Det er Magma Geopark som har utarbeidet og etablert den nye Via Ferrata-løypa i samarbeid med Bjerkreim og Gjesdal kommuner, Veen gard, Bykjedalstunet og grunneierne i området. Rogaland fylkeskommune og Miljødirektoratet har også bidratt med midler.

VERDISKAPNING. Gjesdals varaordfører, Unn Birkeland (Sp) stod for den offisielle åpningen i juni, sammen med Bjerkreimordfører Kjetil Slettebø (Sp). Begge framhevet det gode samarbeidet mellom kommunene, Veen gard og Byrkjedalstunet.

Hva er så en Via Ferrata? Jo, en klatrerute med faste sikringsmidler som stålvaier, bøyler, stiger og broer.

Konseptet er kjent fra Alpene, og «Via ferrata» er det italienske navnet.

– Jeg synes det er veldig bra at det kan bli verdiskaping her, sier grunneier Ola Andreas Byrkjedal i et intervju med Dalane.

GRUNNEIER GJENNOM LØYPA. Han har selv vært gjennom løypa og sier at det ga ham en helt ny opplevelse av ura, noe han tror mange andre også vil oppdage.

Byrkjedal har tro på at det nye Via Ferrata-tilbudet vil gi ringvirkninger, særlig for Veen gard 12

VIA FERRATA GLOPPEDAL 2.

og Byrkjedalstunet. Kanskje kan det bli en god teambuildingsaktivitet med påfølgende middag på Byrkjedalstunet eller en kjekk familieaktivitet for turister som camper på Veen gard?

– Vi begynner å få aktiviteter her slik at det drypper på dem som driver med overnatting og andre tilbud. Det handler om å få folk til å stoppe i området, fortsetter Byrkjedal overfor avisa.

ENKELT Å BESTILLE. Det skal være enkelt å gå Via Ferrata-løypa i Gloppedalsura. Ifølge Ulf Tjåland i Magma Geopark booker man seg enkelt inn via nettet. Klatreutstyr leies på Byrkjedalstunet eller Veen gard. Guide trengs ikke, og ruta er planlagt på en måte som gjør at alle uten spesielle bevegelsesutfordringer skal kunne komme seg greit gjennom.

Målet er å gi folk muligheten til å oppleve Gloppedalsura på en annen måte.

– Du får et helt annet inntrykk av dimensjonene når du er nede i selve ura, fortsetter Tjåland.

SANSEINNTRYKK. Han forteller om sanseinntrykkene; lukta i grottene og hulene en skal krype gjennom – fargespillet i steinene.

Det handler ikke først og fremst

1. NY KLATRERUTE i Gloppedalsruta ble åpnet i sommer.

Klatreutstyr kan leies på Byrkjedalstunet eller Veen Gard.

om adrenalinkick, men om en opplevelse av naturen. Ura er 100 meter djup, og løypa går gjennom steder hvor en vanligvis ikke hadde kommet til på en trygg måte.

– Å gå ut i ura her uten sikring, er derimot ikke anbefalt, understreker Tjåland.

2. ORDFØRERNE i Gjesdal (varaordfører Unn Birkedal) og Bjerkreim stor for offisiell åpning i juni. Foto: A. Byrkjedal 3. URA OPPLEVES på en helt annen måte fra klatreruta.

3.

FAKTA OM VIA FERRATA GLOPPEDAL URA: Gloppedalsura ble til for cirka 10.000 år siden, da isbreen i Gloppedalen smeltet bort.

KLATRERUTA: Denne er utstyrt med faste punkter og sikkerhetsliner som man hekter seg på ved hjelp av en klatresele. Dette gir en trygg og god opplevelse for både store og små.

PASSER FOR: Turen passer for barn fra 10 år og oppover. Noen av partiene kan være litt krevende på grunn av høydeforskjeller, og en voksen bør være med for å sikre at sikkerhetsselene blir brukt korrekt.

VARIGHET: Rundturen tar maks 1,5 time.

VANSKELIGHETSGRAD: Middels krevende

UTSTYRSLEIE: Komplett utstyr med sikkerhetssele og hjelm kan leies hos Veen Gardscamping eller Byrkjedalstunet. Priser for leie av klatresele og hjelm er 300 kroner for voksne og 200 kroner for barn.

Ved bruk av eget utstyr koster det 120 kr per person å klatre i løypa. Da benyttes Vipps til betaling. Vipps nr: 109839 BOOKING: Booking av utstyr gjøres på forhånd ved hjelp denne lenken: https://destinasjonbjerkreim.no/db/ via-ferrata-gloppedalsura/ ADKOMST: Gloppedalsura ligger på fylkesvei 503 mellom Veen og Byrkjedalstunet, på grensen mellom Bjerkreim og Gjesdal.

13

LIV I LOKSTALLEN 1.

Lovende start for Jonas B –Vi har jevnt med folk hele dagene med noen topper på ettermiddagstid, gjerne mellom fire og sju, og så har vi godt med besøk i helgene, der søndagen er den aller beste, sier Anja F. Vaule, daglig leder for Jonas B på Ålgård.

I

planleggingen av den nye restauranten i Lokstallen i Ålgård sentrum var det naturlig å se til Jonas B-restaurantene i Lyngdal og Klepp, som baserer seg på omtrent samme innbyggertall som Ålgård.

–Akkurat om sommeren kan vi nok ikke sammenlikne oss med Lyngdal, som da har omtrent halve Rogaland på sommerferie, men det har vært betryggende å kunne planlegge ut fra erfaringene Lyngdal og Klepp har gjort seg, smiler Anja.

KJØKKENSJEFEN PÅ PLASS. Turistene finner også veien til Jonas B på Ålgård, om ikke

14

i hopetall som til Jonas B i sørlandsbyen. Her om dagen hadde hun blant annet besøk av en familie fra USA, som hadde vært på Preikestolen.

–Hvordan de fant oss, vet jeg ikke, men vi dukket kanskje opp på Google, sier hun og legger til at hun tror de har et stort potensial når det gjelder å fange opp mer av turisttrafikken. Det har imidlertid ikke vært et prioritert område så langt: –Vi har for eksempel ikke hatt kjøkkensjef her før nå. Han begynte i går, og det er fantastisk å ha fått ham på plass, stråler Anja.

Den nye kjøkkensjefen jobbet tidligere på Jonas B i Kristiansand

LIV I LOKSTALLEN

1. ANJA F. VAULE er godt fornøyd med de første månedenes drift av Jonas B i Ålgård sentrum

2.

2. LUNSJRETTENE med Cæsarsalat og rekebruschetta er populære, men retten som velges aller mest fra menyen er Jonas B-burgeren.

egen hage» og «min egen heim», smiler hun og legger til: –Og akkurat det liker jeg. Jeg får energi av slikt!

og var på Ålgård i forbindelse med åpningsukene, der han blant annet bidro til å få på plass gode rutiner på kjøkkenet.

–Han var så dyktig og så likandes at vi tilbød ham fast jobb som kjøkkensjef hos oss, og nå er han endelig på plass, sammen med kone og to barn, forteller Anja takknemlig. Det er i stor grad hun som har fungert som kjøkkensjef fram til nå, noe som har vært travelt ved siden av mange andre oppgaver. Samtidig er hun glad for erfaringene det har gitt henne. Å kjenne hele driften, er viktig.

NOEN FANGET OPP DET SOM BLE SAGT. I utgangspunktet er Anja Fuglestad Vaule butikkslakter og jobbet mange år som det først hos Helgø og deretter i Coopsystemet. Hun jobbet en tid blant annet som ferskvaresjef på Coop Mega på Ålgård, men med to små barn kjente hun etter hvert på dårlig samvittighet. Det ble mye helge- og kveldsjobbing. Hun bestemte seg derfor for å ta ett års pause og søkte et ettårig vikariat på en barneskole på Ålgård.

Hun fikk jobben, og det ettårige vikariatet ble til ti og kunne sikkert også ha blitt til tjue om det ikke var

for Lokstallen i sentrum av Ålgård, som hun mang en gang gikk forbi og tenkte at hun gjerne skulle ha likt å gjøre noe med. På et tidspunkt sa hun det også høyt.

–Jeg er kjent for å være stor i munnen og sa vel noe sånn som at «hadde bare noen gitt meg denne restauranten, skulle jeg virkelig ha satt i gang», ler hun.

To dager etter fikk hun en telefon fra noen som hadde fanget opp utsagnet, og ballen begynte å rulle.

EIERSKAP AVGJØRENDE. – Vi måtte ha familieråd. Ungene mine er store nå, men denne jobben er spesiell. Jeg måtte vite at jeg hadde dem på laget.

Både mann og barn har vært med siden starten, ikke bare som støtter, men som servitører, i baren, som vaske- og ryddehjelp og gartnere.

–De kjenner nok på det samme eierskapet som jeg gjør. Dette er på en måte vårt prosjekt, noe jeg tror det også må være. Ellers går det ikke. Skal du få et sted som dette til å gå godt, er det å kjenne på eierskap helt fundamentalt.

Man må være villig til å strekke seg i alle retninger og ha øye for ting.

Dette må på en måte være «min

PLANER FOR HØSTEN. Nå i høst er planen å videreutvikle menyen i tillegg til å planlegge nye konsepter og aktiviteter, alt for å skape mer trafikk og få enda flere gjester. I vår inviterte Anja for eksempel til «musikkbingo» med restaurantsjef Sam som DJ. –Det var ikke så veldig mange som kom. Folk lurte nok på hva «musikkbingo» var, men de som kom, kommer garantert igjen, for dette var gøy, smiler Anja, som leker med tanken om forfatterkvelder i samarbeid med biblioteket, vinsmaking og ulike kurs.

–Vi har en enorm kapasitet her på huset, og kan skape mye, sier hun med forventning i stemmen og forteller at de kan gjøre mye mer med hensyn til lukkede selskaper, der de både har kjelleren å spille på og også kan skille ut en del i restauranten oppe. I tillegg har de «møterommet».

HVA BESTILLER GJESTENE? Så langt er det Jonas-burgeren som har vært det klart mest foretrukne menyvalget. De italienske pizzaene får også bein å gå på, men Anja mener de kan selge langt flere av dem, både fordi Jonas Bs italienske pizza er spesielt god, men også fordi den gir hjelp til andre.

–Fem kroner for hver solgte pizza går til Amnesty. Hos oss kan du med andre ord spise pizza med god samvittighet, smiler hun.

Lunsjretter er også en viktig 15

LIV I LOKSTALLEN 1.

2.

3.

del av menyen. Stadig flere velger Jonas B på Ålgård som lunsjsted.

–Cæsarsalat er et must, det samme er rekebruschettaen. Den er veldig populær. Vi har et stort spenn i alder på gjestene våre.

De som kommer til lunsj er ofte pensjonister, og da er det viktig at de finner noe de er fortrolige med.

All mat på Jonas B lages fra bunnen av, noe Anja tror kundene merker. Tilbakemeldingene er i alle fall gode, spesielt når det gjelder maten.

–Responsen har vært fantastisk og bedre enn jeg hadde forventet.

Selvsagt er det ting vi må jobbe med, men slik skal det også være, sier hun.

1. KOSELIG ATMOSFÆRE i den nye restauranten i Ålgård sentrum, noe gjestene setter pris på.

2. SAM ER RESTAURANTSJEF, men også DJ, noe som gir muligheter blant annet til «musikkbingo».

3. VINSKAPET hos Jonas B i sentrum av Ålgård er rikholdig.

16

MÅTTE ANSETTE FLERE. Bemanningen ble planlagt ut fra erfaringene gjort i Klepp og Lyngdal, men det skulle tidlig vise seg at Anja trengte flere folk.

–Vi har hatt veldig godt med gjester helt fra starten av, noe som har gjort at flere av de unge som jobber her og som i utgangspunktet først og fremst skulle gå ekstravakter, omtrent har kunnet jobbe så mye de har ønsket.

–I love it, bring it on, gliser restaurantsjef Sam nå vi fanger

ham i linsa der han er på vei ut med drikke til et par gjester i sola utenfor. En arbeidskar med «Masiv» på hjelmen hiver seg med på bildet, smiler bredt og sier til Anja etterpå: –Vi begynner med pergolaen i dag. Sikkert lurt å ta noen av bordene over på andre siden.

FANTASTISK HUSEIER. – Vi har en fantastisk huseier som er villig til å bruke en del midler på å gjøre det enda finere her. Det hadde aldri gått uten ham! Så nå – når vi får tak over uteplassen ut mot «stranda», blir det enda bedre, sier Anja forklarende. Hun er opptatt av at de, som restaurant i sentrum, må holde åpent hver dag.

–På Klepp vet jeg de pleide å stenge mandager i juli, mens vi gjør det motsatt, mye på grunn av Outleten og Kongeparken. Vi kan ikke la folk komme til stengte dører på restauranten i Ålgård sentrum.

Det går ikke.

Hun ønsker seg flere spisesteder til Ålgård sentrum.

–I første omgang tror jeg det hadde vært veldig bra om vi kunne ha fått et bakeri her i sentrum. Det hadde vært noe!

Selge bolig i Gjesdal?

Torill Kalsaas.

Tlf: 959 06 795

Vi kjenner kjøperne.

Velkommen innom oss for en hyggelig boligprat.

Anette Egeland Tlf: 950 68 175

Du finner oss i Ole Nielsens vei 25 på AMFI Ålgård.

Margunn Herigstad Tlf: 481 34 533

Ta kontakt i dag for et trygt boligsalg

Kampanje Tannbleking!

Nå kan du bleke tennene for kun 2990,- hos tannlege Maryam Sabernezhad.

Tilbudet varer ut året.

Bestill time www.colosseumtannlege.no

Usynlig tannregulering Kjeveortoped Spyros Psonis hjelper voksne og barn med alle typer tannregulering.

Ledige timer.

Bestill time www.colosseumtannlege.no

17

TEMA: LANDBRUKET I GJESDAL Siden sist landbruksutgave av I Gjesdal, ja, også siden sist magasin, har Norge fått ny landbruks- og matminister i jærbuen Geir Pollestad. Om det vil medføre endringer for Håkon Oftedal, bonde og lokallagsleder for Bondelaget i Gjesdal, for Frafjord-bonden Leif Tore Haaland, for sambygding Kommedal, som i år kan bli «Årets unge bonde», eller for familien Veen Vassbø på Veen Gard, får tiden vise. Vi tar deg uansett med til disse fine representantene for landbruket i Gjesdal. Bli med!

Den nye statsråden er opptatt av å gjøre landbruket viktigere både for landbruket selv og for folk flest.

–Jeg har tenkt å være en statsråd som evner å konkludere Det sa vår nye landbruksog matminister til Bondebladet under et frokosttreff på Jæren bare tre dager etter utnevnelsen.

Den nye statsråden kom ikke med datoer, men sa at den pågående planen for videre opptrapping av inntektene i landbruket, ville prioriteres utover høsten og at den ville få betydning som grunnlag for neste års jordbruksoppgjør.

Han sa også at han ønsket å være en tilstedeværende og lyttende statsråd – og en statsråd som tar beslutninger og som evner å konkludere.

18

20

BONDELAGSLEDEREN: Selvhjulpen

24

Store forventninger

Forventningene til den nye landbruksministeren fra Jæren er store og mange, noe som også kom tydelig fram under frokosttreffet på Jæren, der forskningsstasjonen Nibio på Særheim i Klepp var vertskap. I tillegg til pressen var også flere bransjeorganisasjoner og politikere til stede.

–Én av de tingene vi først må lande, er metoder for hvordan vi skal måle bondens inntekt. Vi har et utvalg som jobber med dette, og det er ikke «beint fram». Men jeg kommer raskt til å vektlegge et møte med både Bondelaget, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og andre som måtte ha eierskap i dette, for å diskutere innretning og videre prosess. Når planen kan legges fram for Stortinget, vil jeg ikke tidfeste nå, men jeg tenker at dette er noe vi vil ha nytte av i forbindelse med jordbruksoppgjøret neste år, utdyper Geir Pollestad overfor Bondebladet. Han er tydelig på at det ikke er et alternativ å kraftig strukturrasjonalisere landbruket for å få til inntektsveksten.

–Vi skal ivareta mange ting, noe som gjør dette komplisert, men jeg har god tro på at vi skal komme langt i løpet av høsten, fastslår han.

LEIF TORE HAALAND: Bonde i Frafjord

30

GARDSTURISME: Turistene begeistres

Vil gjøre landbruket viktigere

Kunnskap er et stikkord for Pollestad når han nå starter sin gjerning som landbruks- og matminister i Støre-regjeringen.

– Skal landbruket klare samfunnsoppdraget, trengs det kunnskap. Jeg vil gjøre landbruket og matproduksjonen viktigere.

Dette er ikke noe en driver med for kos, sa ministeren, som uttrykte at han ikke akkurat har hatt oppgaven med å være ansvarlig for «gladsakene» i denne perioden på Stortinget.

– Men det har gitt meg sansen for å arbeide i saker med trykk og konflikt. I pelsdyrsaken ligger ansvaret på Erna, men ansvaret for å sluttføre erstatningen til pelsdyrbøndene, ligger på oss, sa Pollestad i sin innledning til forsamlingen på Nibio, og han gikk langt i å love at han skal prioritere pelsdyrsaken: –Jeg har allerede vært i kontakt med lederen i Bondelaget og i Bonde- og Småbrukarlaget og prøvde også å ringe Bertram (red. anm.: Bertram Trane Skatsem, leder av Norges Pelsdyralslag) på vei opp hit. Sammen skal vi se på hvordan vi kan komme i havn. Jeg håper det

34

GARDSUTSALG: Dirdalstraen godt besøkt

vil merkes at tempoet nå går opp i denne saken, sa han.

Pelsdyralslagsleder Bertram Trane Skatsem, som var til stede på frokosttreffet i Klepp, mener at pelsdyrsaken bør være løst før Pollestad går av som statsråd.

–Gitt at jeg sitter lengre enn kjempekort tid, skal jeg få til det, lovet Pollestad som også har som mål å få en rask avgjørelse i klagesakene som er kommet i forbindelse med pelsdyrsaken.

Dette blir vanskelig

Pollestad framhevet at han som statsråd skal levere på regjeringsplattformen. Samtidig er han opptatt av å gjøre landbruket og matproduksjonen her til lands viktigere både for landbruket selv og for folk flest.

Når han fikk spørsmålet om hvilke saker han trodde det ville bli vanskelig å levere på, svarte han: –Å få til kursendring på antall garder som legges ned og å få ungdom til å ville ha en framtid i landbruket.

Her må det jobbes mest for å innfri, noe som blir veldig, veldig tøft.

19

TEMA

LANDBRUK I GJESDAL

HÅKON OFTEDAL (30) er bonde på Oltedal og ny lokallagsleder for Gjesdal Bondelag.

20

BONDELAGSLEDEREN LOKALT

I Gjesdal Bondelag er vi rundt 320 medlemmer, og jeg opplever at folk er gode til å møte.

Håkon Oftedal, leder av Gjesdal Bondelag

«Det handler om å få mest mulig ut av det man har» Håkon Oftedal (30), bonde i Oltedal og leder av Gjesdal Bondelag, står på låveloftet og sveiser gammelt utstyr. I likhet med flere av de unge bøndene som står på trappene til å overta gardsbruk i Gjesdal, liker han å være selvhjulpen.

–D

et går godt! er den lokale bondelagslederens korte og klare svar når vi ber ham karakterisere landbruket i Gjesdal. Han utdyper: –Miljøet er spesielt godt, og mange unge er på vei inn. Jeg håper at jeg kommer til å se mange i Bondelaget framover. Selv ble jeg medlem i 2011.

EFFEKTIV DRIFT. Håkon Oftedal driver ikke selv med sau, noe som tradisjonelt har vært og nok fortsatt er den dominerende produksjonen her i kommunen.

Hos lokallagslederen med gård på toppen av Oltedal er det kyllingproduksjon, melk og ammeku som gjelder. Han produserer rundt 280.000 kyllinger i året og melker 200.000 liter.

På låveloftet henger skiftenøklene på veggen over arbeidsbenken etter størrelse. Det er mange av dem.

–Vi har verktøy så vi greier oss, smiler den unge bonden og peker på delene av en gammel traktor som skal sandblåses.

–Det er far som holder på med den.

Han er mye med, opplyser Håkon og understreker at det hele tiden handler om å få mest mulig ut av gårdsdriften, å finne en kombinasjon av produksjoner og måter å utføre de forskjellige arbeidsoppgavene på som til sammen gir en mest mulig effektiv drift.

ENGASJEMENT VIKTIG. Håkon Oftedal ble valgt inn som leder av Gjesdal Bondelag i oktober i fjor.

–Det er viktig med et lokallag som er godt og som fungerer, der folk møter opp og engasjerer seg.

I Gjesdal Bondelag er vi rundt 320 medlemmer, og jeg opplever at folk er gode til å møte, sier han.

Han synes det er interessant. Å engasjere og utfordre seg selv, er viktig.

Av saker er han spesielt opptatt av tallgrunnlaget som benyttes når staten regner ut lønna til bonden.

Han snakker en del med Sven Martin Håland, Figgjo-bonden, som i forbindelse med landbruksoppgjøret i 2021 satte fokus på tallgrunnlaget for utregning av bondens lønn

gjennom Facebookgruppa «#Bondeopprør 21». Håland er i dag andre varamedlem i Bondelaget nasjonalt. ØKONOMI I DRIFTA. Ifølge Håkon er ikke utregningen så komplisert som mange vil ha det til.

–Bondelaget burde etter mitt syn være mer på ballen.

Gjennomsnittsinntekten til den norske bonden ligger på 212.000 kroner i året, noe som faktisk er under fattigdomsgrensa, sier han med ettertrykk og viser til statistikk fra 2019, der man regnes som fattig i Norge om man har en årsinntekt på under 237.600 kroner etter skatt.

–Inntekten er det viktigste for at bøndene skal kunne få økonomi i drifta og dermed bidra til opprettholdelsen av et mangfoldig landbruk her i landet, påpeker han.

Mange må jobbe utenom gårdsdrifta for å få det til å gå rundt, noe også Håkon har gjort, men ikke nå lenger. Nå konsentrerer han seg om gården.

–Om man har en drift på størrelse med min, «vaser» man bort pengene 21

TEMA

BONDELAGSLEDEREN LOKALT

LANDBRUK I GJESDAL

1.

2.

om man går på arbeid. Det vil gå for mye utover drifta, sier han og legger til at produksjonene han driver på gården til sammen utgjør rundt to og et halvt årsverk.

ER OPTIMISTISK. Håkon ser optimistisk på framtida for bonden i Gjesdal, selv om antall bønder reduseres for hvert år som går.

–Det er naturlig. Alle næringer, kanskje spesielt landbruket, er blitt kraftig effektivisert i løpet av de siste tiårene, og da må noen kaste inn håndkleet. Vi produserer det samme nå som tidligere, ja, kanskje til og med mer. Men likevel, et sted må reduksjonen av antall bønder stoppe. Vi kan ikke bli for få.

Han har ikke sittet som leder av Gjesdal Bondelag i ett år enda, men har allerede lært mye.

–Bondelaget er et relativt tungt system med mye byråkrati på samme måte som i politikken. Det 22

1. Å SVEISE er ikke noe han gjør daglig, men Håkon Oftedal liker å være selvhjulpen.

gjelder å finne de rette veiene, smiler han.

Som leder er han krystallklar på én ting: –Du må bry deg. I Gjesdal har vi et veldig godt styre. Folk må ville være med, om ikke er det ingen vits.

2. GJESDAL BONDELAG markerte seg blant annet slik under Blinkfestivalen i 2020.

RAV4 PLUG-IN HYBRID

DET BESTE FRA FLERE VERDENER

SPAR

** 116.000,-

Vinterhjul 27.000,Kampanjerente verdi 89.000,-

Kampanjerente 2,95%

2023

Vinner av Norsk Kundebarometer 2023, kategori bilforhandlere (Kilde: Handelshøyskolen BI)

RAV4 Plug-in hybrid kombinerer det beste fra flere verdener. Kraften fra 306 hestekrefter og det intelligente firehjulstrekksystemet sørger for fantastiske kjøreegenskaper, mens den romslige, komfortable kupéen og bagasjerommet på 520 l gjør den til en super familiebil.

Med el-rekkevidde på 75 km (WLTP) kan store deler av hverdagskjøringen gjøres elektrisk, samtidig som det effektive hybridsystemet gjør det lettvint å dra på langturer.

Gjennomfører du en årlig Toyota Originalservice, kan du oppnå inntil 10 års garanti.

Vi kaller det Toyota Relax. Se vilkår og betingelser på toyota.no/relax.

RAV4 PLUG-IN HYBRID

Pris fra 680.800,-* Privatleie 4.228,./md**

*Inklusive frakt, lev.og reg.omk. 17500,-. Startleie/etabl.gebyr 130.490,-. Privatleie fra kr. 4.228,-/md. og totalpris 282.684,- vil variere med rentenivået. 3 års bindingstid, total kjørelengde 45 000 km. Forbruk/CO2/NOx: fra 0,10 l/mil, 22 g/km, 4,2 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

STAVANGER

SANDNES (Bilhuset)

BRYNE

Langflåtveien 35

Vestre Svanholmen 9 - 11

Eskervegen 1 A,

Vel hjem, Toyota kjører deg trygt frem.

4017 STAVANGER

4394 SANDNES

4341 BRYNE

www.toyotasorvest.no

Tlf 51 82 25 00

Tlf 51 82 25 00

23 00 Tlf 51 82 25

TEMA

LANDBRUK I GJESDAL

–Gjeld er en motivasjonsfaktor Selv om flere velger å forlate bondeyrket, har Leif Tore Haaland (30) aldri vært i tvil. Han overtok farsgarden i Frafjord ved nyttår, en gard som har blitt drevet i generasjoner helt tilbake til 1600-tallet.

P

å garden har det vært ulike produksjoner oppigjennom, men i dag er det kylling og sau som gjelder. Leif Tore leverer 280.000 kyllinger i året, der hvert innsett teller 40.000. I tillegg har han 90 vinterfôra sauer. Han gjør det meste selv, men har også ansatt moren, Wenche Skadsem Haaland, i en deltidsstilling.

–Uten mor hadde det ikke gått, sier han enkelt og forteller at hun er en viktig brikke i gårdsarbeidet.

Selv har han en femti prosent stilling i Norsk Stein på Dirdal ved siden av gårdsdrifta og driver også entreprenørvirksomhet med to gravemaskiner. Det gamle kyllinghuset på gården, fra 2000-tallet, er omgjort til verksted og maskinhus, og nylig bygde han om det gamle melkefjøset til sauefjøs, der han nå også legger til rette slik at han kan ta i bruk den gamle siloen igjen, og redusere antall rundballer.

NOE JOBB VED SIDEN AV. Siden han overtok drifta ved nyttår har han hatt noen måneders permisjon fra jobben i Norsk Stein. Han skryter av ledelsen som har gitt ham muligheten, slik at han kunne gjøre en ekstra innsats i forbindelse med overtakelsen. Til høsten er han tilbake i femti prosent stilling igjen, der han går skift, én uke på og én av.

24

Når I Gjesdal kjører inn på det ryddige tunet en sommerdag i juni, sitter Leif Tore i sola sammen med datteren Othilie på to og et halvt.

–Dette er odelsjenta, smiler han og rusker henne kjærlig i håret.

Othilie er med på det meste på gården og liker spesielt godt å sitte på traktoren og i firhjulingen.

–Jeg håper at landbruket har fått seg et skikkelig løft når neste generasjon skal overta, med bedre vilkår og drivverdige forhold, slik at vi kan bli selvforsynt med mat i dette landet, sier han engasjert.

STOR UTVIKLING. Fra tunet ser vi opp i lia, som er fint ryddet. Rundt 3.000 mål utmark tilhører gården.

Leif Tore peker og forteller at du kan gå til Frafjordhatten herfra. I den andre retningen, i enden av jordene, ser vi bilveien som snirkler seg oppover fjellsiden i retning Månafossen.

Det store kyllinghuset fra 2017 strekker seg utover gårdsområdet under lia. Det er tre mål i størrelse og huser 40.000 kyllinger. Når disse leveres, vaskes huset grundig ned og klargjøres til neste innsett med nye 40.000 kyllinger. Dette skjer sju ganger i året, noe som gir en totalproduksjon på rundt 280.000 kyllinger.

–I det gamle kyllinghuset fra 2000, produserte vi 12.000-13.000 kyllinger per innsett og hadde

en totalproduksjon på 140.000.

Utviklingen har vært enorm, påpeker Leif Tore som holder et strengt hygieneregime i huset og som derfor ikke heller inviterer I Gjesdal inn.

–Det er mat vi produserer, sier han enkelt.

–Det må være skikkelig. Dessuten, får vi smitte inn i huset, er konsekvensene enorme. Jeg betaler forsikringen med glede!

VELFUNGERENDE PRODUKSJON. Det nye kyllinghuset er automatisert og har både varmegjenvinning og varme i golvet. Totalinvesteringen var på 10 millioner kroner i 2017, en pris som nå, seks år etter, nok ville ha ligget på godt 16 millioner.

–Jeg var heldig som kunne overta en velfungerende produksjon. Å skulle investere såpass mange millioner, tviler jeg på om jeg hadde tatt sjansen på, sier bonden som legger til at gårdsdriften krever kontinuerlige investeringer.

–Hos oss går vi for eksempel inn med mye penger både til jordbearbeiding og vedlikehold av bygninger, innredninger og utstyr.

MANGE SATSER. Selv om han er fornøyd med de to produksjonene han driver på gården i dag, drømmer han om å starte med ammeku.

BONDE I FRAFJORD 1.

2.

1. PÅ VEI NED TIL SAUENE forbi det nye og gamle kyllinghuset på gården i Frafjord.

2. ODELSJENTA OTHILIE liker seg veldig godt både i leketraktoren og i andre kjøretøy på gården.

Vi vet at vi ikke kan handle med begge hender.

Det gjelder å drive smart, være sta og målrettet.

Leif Tore Haaland, bonde i Frafjord

25

TEMA

LANDBRUK I GJESDAL

1.

2.

–Med så mye hei vi har tilgang til, vil skotsk høylandsfe passe perfekt.

De spiser alt ingen andre vil ha, er ikke så veldig store og tunge og trives godt utendørs hele året. Vi får se – akkurat nå er det for lite å hente på ammeku, men kanskje om noen år.

Ifølge Leif Tore satses det godt i landbruket i Gjesdal, noe han synes er inspirerende.

–Om du ser deg rundt her i Frafjord for eksempel, er det nesten ikke en eneste gård som ikke er i drift.

–Hvordan kan det ha seg, tror du?

–Vi er ikke kjent for å gi opp og vet at vi ikke kan handle med begge hender. Det gjelder å drive smart, være sta og målrettet, svarer han og forteller at han har flere kamerater som også er bønder, noe som selvsagt betyr mye.

Også de to søstrene hans driver gard. Han har med andre ord et betydelig nettverk av unge bønder, noe som motiverer ham ytterligere.

26

GJELD EN MOTIVASJON. Han ler litt for seg selv når han sier det: – Gjeld er en motivasjonsfaktor, for den gjør at du ikke har råd til å gi opp.

For Leif Tore har det aldri vært snakk om annet enn gården.

Allerede fra han var ganske liten visste han at det var den han ville bruke livet sitt på.

–Det er enormt mye ansvar, men så er det også ekstremt “jillt” å få være med å produsere norsk, trygg mat. Du må imidlertid være villig til å legge enorm innsats ned i det du driver med. I kyllingproduksjonen handler det om å være på plass, være nøye, kjøre de faste rutinene med tilsyn to-tre ganger til dagen og følge godt med på utvikling, vekst og trivsel. Om vannforbruket går veldig opp for eksempel, er det som regel en indikasjon på lekkasje, noe som må tas med det samme. Ser kyllingene varme ut, må vi kanskje justere temperaturen. Flokker de seg, kan det være et tegn på at de har det

for kaldt. Men er de fint spredt i huset, er det som regel tegn på at de har det godt.

DET SKAL VÆRE RYDDIG. Rundt 60 av sauene på gården er på sommerbeite. De resterende oppholder seg i lia ovenfor eller rundt gården. Som med kyllingproduksjonen, er det også han og Wenche som tar seg av lemminga, mens i slåtten leier han inn kameraten på andre siden av elva, Anders Kommedal.

Det meste på gården gjør han imidlertid selv, sammen med Wenche.

Den unge bonden er opptatt av å holde en ryddig gård, inne som ute.

–Du må ha en viss standard på det du driver med. Jeg er allergisk mot rot. Det er mat vi produserer, og det skal være en reinsone rundt driftsbygningene, fastslår han og sier at han velger å se på deler av gårdsarbeidet som hobby.

–Å sprøyte tistler og ugress i

BONDE I FRAFJORD

1. 30 AV DE 90 vinterfôra sauene er ikke på beite, men holder seg rundt gården.

2. LEIF TORE HAALAND overtok drifta på gården i Frafjord ved nyttår og har ansatt moren i en deltidsstilling for å få kabalen til å gå opp.

3. TØRKEN I JUNI gjorde at bonden i Frafjord måtte vanne jordene.

3.

lia for eksempel, er kos og fritid.

Det samme er det å sette opp gjerder. Å ta med seg kaffekoppen i verkstedet om kvelden, er også kos, ikke arbeid, smiler han.

BRÅTEBRENNING NØDVENDIG. Gården, som består av 160 mål innmarksbeite, 50 mål dyrka mark og cirka 3.000 mål hei, må også holdes slik at områdene ikke gror igjen.

–Jeg driver blant annet med bråtebrenning. Det er en god måte å vedlikeholde landskapet på, ellers gror det igjen og vegetasjonen tar over, noe som blant annet øker faren for flått, sier han.

Vanningsvogna sørger for at jordene ikke tørker ut. Det har vært tørt lenge, og mange er bekymret for tilgangen på grovfôr til vinteren.

–Med mye tørke, sliter de fleste. I fjor var det godt med gras, men blir det for lite, skrus prisene på grovfôret opp. Slik fungerer markedet.

Bekymringer og mye arbeid

til tross, Leif Tore Haaland har en sterk tro på bondeyrket også framover i tid.

MÅ JOBBE SMART. – Har de fått det til før, hvorfor skal vi ikke få det til i dag? Det gjelder å jobbe smart, få ned gjeld, bruke sunn fornuft og holde god standard på dyr, bygninger, utstyr og grunn.

Othilie, som har holdt seg rundt

faren gjennom hele samtalen, er klar for å kjøre traktor - eller det vil si - bli trukket i den grønne leketraktoren ned til sauene som holder til ved elva. Om det blir hun som en dag overtar gården i Frafjord, er ikke godt å si, men at både hun og faren finner glede i gården og alt det som hører med, er ikke vanskelig å se.

27

TEMA

ÅRETS UNGE BONDE

LANDBRUK I GJESDAL

I en turbulent verden spiller den norske bonden en viktigere rolle i dagliglivet vårt nå enn noen gang tidligere.

Anne Jødahl Skuterud, styreleder i Felleskjøpet Agri

Anders kan bli Årets unge bonde Selve kåringen skjer under en av de viktigste møteplassene for mat og landbruk i Norge, nemlig Dyrsku´n 8. september.

ÅRETS UNGE BONDE? Anders Kommedal fra Frafjord er semifinalist i kåringen Årets unge bonde, som kåres 8. september.

A

nders Kommedal (30), som driver gard i Frafjord, er én av ni semifinalister som kjemper om tittelen Årets Bonde 2023. Fra disse ni skal «folket» stemme fram tre finalister, og så er det opp til juryen å velge ut vinneren som kåres under Dyrsku’n i Telemark 8. september.

Det er Noregs Bygdeungdomslag, Felleskjøpet og McDonald’s som for fjortende gang jakter på unge bønder som skiller seg litt ekstra ut. Vinneren får 20.000 kroner i reisestipend, et gavekort fra Felleskjøpet til en verdi av 10.000 kroner og avløyser i inntil en uke, levert av Norske Landbrukstjenester.

MANGE GODE NOMINASJONER. – I år har vi fått inn utrolig mange gode nominasjoner, sier styreleder i Felleskjøpet Agri, Anne Jødahl Skuterud i en pressemelding.

–I en turbulent verden spiller den norske bonden en viktigere rolle i dagliglivet vårt nå enn noen gang tidligere. Det fortjener de

28

anerkjennelse for, og det er det som er så fint med denne prisen.

Vi trenger at enda flere heier på den norske bonden og landbruket, framholder Skuterud.

I juryen sitter Felleskjøpetstyrelederen Anne Jødahl Skuterud sammen med leder for bærekraftig mat og landbruk i McDonald’s i Norden, Hilde Stenhaug. Her sitter også lederen av Norges Bygdeungdomslag, Henrik Nordtun Gjertsen og landbruks- og matministeren.

GÅRDEN TIL KOMMEDAL. Semifinalisten fra Gjesdal, Anders Kommedal, driver grise- og melkeproduksjon fra gården i Frafjord og produserer rundt 1350 slaktegris i året. I tillegg kommer en melkeproduksjon på 320.000 liter og en kjøttproduksjon av storfe på rundt 20 tonn per år. 450 mål med gras brukes til beiting og dyrking.

Begrunnelsen for hvorfor Kommedal er én av semifinalistene til årets pris er denne: «Det som skiller Anders' gård fra andre, er

den enorme innsatsen som er lagt ned gjennom generasjoner for å forme den til det den er i dag.

Gården har vært drevet som en kombinert melke- og grisegård over flere år og generasjoner».

FFRAFJORD TREKKES FRAM. Også landskapet og naturen i Frafjord trekkes fram i begrunnelsen, der det heter: «Gården i Frafjord, en lokasjon som ikke nødvendigvis er det enkleste stedet å drive på, med utfordrende landskap og fjellformasjoner, krever mye arbeid for å få gode avlinger.

Generasjonene har vært nødt til å være kreative og langsiktige i sin tilnærming».

30 år gamle Anders Kommedal har rukket å drive gården i seks år. På den tida har han blant annet ferdigstilt nytt kufjøs, nytt grisefjøs og ny bolig. Ved siden av gårdsdrifta driver han også maskinstasjon og er til hjelp for andre bønder.

Foto: Ingvild Sværi

5161 9070

Med hud og hår AMFI ÅLGÅRD 2 etg.

5161 0009

Vi har solskinn hele året!

30 A-Å VELKOMMEN TIL

VI HAR ALT FRA

FANTASTISKE BUTIKKER

29

TEMA

LANDBRUK I GJESDAL

1.

3.

1. GJERMUND OG JANNE MARIE har overtatt Veen Gard og er godt i gang med å utvikle den videre.

2. ET TYSK PAR fra Berlin har nettopp ankommet, og Gjermund viser dem campingområdet og forklarer hvordan ting virker.

3. FLERE TURISTER ankommer denne ettermiddagen.

30

2.

GARDSTURISME

Turistene stortrives på Veen gard Ikke mange driver med gardsturisme her i området, ei heller med geit som hovednæring, men på Veen gard langs Gloppedalsveien, gjør de begge deler.

G

arden ligger naturskjønt til mellom vatn, fjell og fossefall. Adressen er Bjerkreim, men det er ikke mange meterne til Gjesdal kommune og til Gloppedalsura, som nå har fått sin Via Ferrata med Veen Gard som samarbeidspartner.

Sammen med Byrkjedalstunet leier de ut klatreutstyr og har på den måten knyttet seg enda tettere opp mot turistnæringen, som de har vært en del av i flere år, gjennom campingplassen på odden ved vatnet et stykke fra gardsbygningene.

GARDSCAMPING. Campingen har vært en viktig attåtnæring på Veen Gard som ellers produserer geitemelk, cirka 100.000 liter i året.

Denne leveres til Haukeli Ysteri i Vinje i Telemark, der den inngår i produksjonen av chevre-ost. I tillegg har de 25 vinterfôra sauer på garden.

Vi treffer «gamlebonden», Hallvard, som nå hjelper til som avløyser på garden og som også driver sitt eget foretak under navnet «Veen Gardsmat», der han tilbyr kjekjøtt, pinnekjøtt, spekelår, rullepølse, grillpølse, middagspølse, karbonader, speKJEpølse og kjøttdeig – alt av geit – i tillegg til is, salatost, lever og hjerte av kje. Han er et eneste stort smil der han sitter i det nye lokalet over melkestallen, blant bord og stoler, en sofa og noen lenestoler og med fine skinn av geit og sau på veggene – til salgs, selvsagt.

–Vi liker å drive på med dette! sier han enkelt og forteller at salget av geite- og kjekjøtt går så det suser om dagen. Spesielt indere, afrikanere og folk fra Sri Lanka og Pakistan er interessert i geitekjøttet fra Veen. Det er så han nesten ikke får produsert nok.

Flere av produktene selges også i resepsjonslokalet, som holder åpent hver dag mellom 10-18 fra første mai til 30. september.

MODERNISERT. – Kona mi og jeg brukte bok og penn, men nå har de alt på data. I år har vi også fått en kode (red.anm.: QR-kode), slik at campingturister som kommer etter stengetid, selv kan sjekke inn, opplyser Hallvard hoderystende og imponert på samme tid.

Etter at datteren Janne Marie Veen overtok gardsdrifta sammen med ektefellen Gjermund Vassbø i 2018, har ny melkestall kommet på plass og campingdriften blitt videreutviklet. Den nye etasjen over melkestallen har visningsskjerm med tilhørende kamera i melkestallen under, slik at campingturister og andre besøkende kan være med på melkinga. Omtrent hver ettermiddag klokken 1800 starter «melkeshowet» med Hallvard Veen eller Janne Marie i fjøset og Gjermund i visningsrommet, der han forklarer hva de ser og samtidig fletter inn historien om garden, hvordan de driver og hva de produserer.

31

TEMA

LANDBRUK I GJESDAL

1.

2.

FLERE BLIR LENGRE. Akkurat nå sitter Gjermund på benken utenfor resepsjonslokalet og nyter en is.

Hvor mange turister som kommer i dag, vet han ikke, men de fleste pleier å komme rundt 1700-tiden, som er snart.

–Da har de ofte kjørt en lengre etappe og skal legge seg til for kvelden og natten før de kjører videre. Men i sommer har vi opplevd at stadig flere velger å slå seg til noen dager, noe som er spennende, sier han og viser til statistikk fra juli der de i år har hatt 1453 gjestedøgn og 312 innsjekkinger mot fjorårets 1266 gjestedøgn og 335 innsjekkinger.

–Når turistene først kommer hit og været er fint, opplever vi stadig oftere at en bestilling for én eller to dager gjerne forlenges til én uke. Akkurat nå har vi for eksempel en nederlandsk familie her, som i utgangspunktet hadde planlagt et to dagers opphold, men som nå har vært her i flere dager. De er åtte stykker, far og mor og seks 32

unger fra 13-27 år. Gjermund smiler fornøyd. Etter nordmennene er det tyskerne og nederlenderne som er i flertall blant gjestene, men de har mange nasjonaliteter innom. For et par-tre dager siden hadde de blant annet et par fra New Zealand på besøk, noe som er ganske sjeldent.

RUNDT 40. –Hvor mange har dere plass til på campingplassen?

–Ubegrenset, kommer det kontant fra svigerfar Hallvard som er på vei ned for å samle inn geitene til ettermiddagens melking. Gjermund, som er vel kjent med svigerfarens optimistiske tilnærming og som ikke har så rent lite av den samme selv, ler mens han opplyser at de har rundt 40 oppstillingsplasser. Akkurat denne dagen har gjestene relativt god plass, i motsetning til for noen dager siden, da campingplassen var full. Men så spørs det, da, hvor mange som kommer nå i ettermiddag.

STENGT VEI. Med stengt vei på grunn av steinraset mellom Byrkjedalstunet og Veen i juli måned, har de nok mistet en del gjester denne sommeren.

–Nedtur?

– Nei, jeg vil ikke kalle det nedtur. De turistene som har vært her, har jo fått en ekstra positiv opplevelse, og det er bra! er svaret fra Gjermund.

De små kjeene i garden ved siden av resepsjonslokalet breker fornøyd idet noen barn stopper opp og gir dem ikke bare oppmerksomhet, men også gras.

–Kjeene er enormt populære, smiler Gjermund og forteller om et nederlandsk foreldrepar, som da de skulle betale for oppholdet, fortalte at kjeene hadde oppholdt døtrene en hel dag, slik at de både hadde fått vasket bobilen, klær og tilbrakt en del timer sammen bare de to, noe som var helt enestående.

FRA BERLIN. En hvit bobilliknende tyskregistrert bil ruller inn på tunet, og Gjermund tar imot: –Hello. Welcome!

Det tyske paret kom til Kristiansand i går og har kjørt via Sirdal, der de også har overnattet.

GARDSTURISME 4.

1. OVER 200 geiter tilhører Veen Gard, som blant annet leverer geitemelk til produksjon av osten chévre.

2. PÅ SKJERM I den nybygde andreetasjen over melkestallen, får turistene se melkinga «live».

3. IDYLLISKE OMGIVELSER gjør at mange av turistene legger seg til lengre enn først tenkt.

4. STILLE FØR STORMEN. Gjermund nyter en is mens han venter på ettermiddagens campingturister.

3.

MELKESHOW. Hallvard har jaget geitene inn i fjøset. På TV-skjermen i etasjen over melkestallen ser vi at de første dyra begynner å komme inn og stiller seg opp for å bli melket. Går alt «klakk-klakk» bruker de drevne bøndene ikke mer enn én time og tjue minutter på å melke de 200 geitene.

–Under gårsdagens show hadde vi mange vitebegjærlige turister til stede, med mange spørsmål både om melkingen, om gardsdrifta, historien og området, sier Gjermund. Han og Janne Marie har allerede nye planer på gang:

–Hvordan fant dere fram til Veen Gardscamping?

–På «Park for night», svarer Kirsty på 34 og forteller at hun og kjæresten, Dani (38), kommer fra hovedstaden Berlin, mens Gjermund forklarer at «Park for night» er en app.

Paret fra Berlin forteller at de var i Norge i fjor, men at de da dessverre hadde mye regn. Nå ser imidlertid alt mye bedre ut. Planen er Lysebotn i morgen og etter det, kanskje Sverige. De har én uke igjen av ferien.

Gjermund, som gjerne vil ha dem på Veen i mer enn ett døgn, forklarer ved hjelp av et stort bilde av gardscampingen på veggen bak seg, veien til oppstillingsplassen.

Han informerer om sanitæranlegg, oppholdsrom og kjøkken, om bade- og turmuligheter, hvor de kan stille opp bilen og om hvor de kaster søppel – og selvsagt om

melkecshowet som starter om bare tre kvarter.

–Dere kan fiske også. For et par-tre dager siden var det en her som dro opp en ørret på halvannet kilo, sier han ivrig. Det tyske paret takker, smiler og går mot bilen.

BILENE KOMMER. Fra da av kommer bilene én etter én, tyskere og nederlendere om hverandre, og Gjermund får så vidt fortalt oss at de ikke har WiFi, noe som en stund bekymret ham, men som han har valgt til å snu til noe positivt: –Vi trenger å være frakoplet.

Så jeg sier til foreldrene, for det er som regel de som spør, at de heller kan sette seg utenfor vogna eller teltet, gå seg en tur eller ta en kanotur – uten mobilen og la bildene feste seg i minnet, slik at de kan formidle opplevelsen også uten bilder, smiler han.

NYE PLANER. – Her skal vi ha en disk med kjøleskap, en vask, en kaffetrakter og en kaffemaskin – og så skal vi tilby smaksprøver i forbindelse med hvert show. Vi tenker også at vi skal ta oss betalt for showet, ikke mye, men passe.

En plan er også at vi skal åpne opp for å ha med oss to besøkende under hver melking, noe som da må forhåndsbestilles - og betales for.

Etter melkeshow og smaksprøver skal det bli mulig å handle de gjeldende produktene, og geiteskinnene må få en bedre eksponering. Neste sesong blir med andre ord enda et hakk opp.

–Vi må hele tiden tenke utvikling, noe svigerfar også alltid har gjort, sier Gjermund før han tar imot neste bil. Veen Gardscamping begynner å fylles opp for kvelden, og trolig vil flere av turistene bli minst én natt lenger enn det de først hadde tenkt. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor.

33

1. GODT UTVALG i Dirdalstraen gardsutsalg, der Marie Bratteteig Dirdal er på jobb i dag.

2. NYTT AV ÅRET er badstuen som står med fronten mot Høgsfjorden.

1.

2.

Dirdalstraen godt besøkt

–Du kan gjerne prøve denne osten? Marie Bratteteig Dirdal i Dirdalstraen Gardsutsalg ser oppfordrende på paret foran seg, som begge nikker fornøyd.

Og dermed selger hun én ost til. Kanskje hun også kan friste dem med spekepølsa som ligger oppå disken og som de også tilbyr samen med ferske vafler, for de som ønsker å ta en matbit i kafélokalet.

NYE OG GAMLE. – Vi har vafler med salt istedenfor søtt, smiler Marie som opplever at en god del lar seg friste. Som regel steker hun også to brett boller hver dag.

Ifølge henne har gardsutsalget hatt godt med folk store deler av sommeren, spesielt nå, i siste halvdel av juli, både utlendinger og nordmenn.

–Mange er her for første gang, men en god del har også vært her før og kommer tilbake igjen og igjen, opplyser hun.

ANGUSBURGEREN. Hanne Hommeland er også på jobb denne dagen og kommer trillende inn i lokalet med ulike lokale kjøttvarer.

–Angusburgeren selger vi enormt mye av, sier hun idet hun fyller opp frysedisken mens en norsk familie svirrer rundt i lokalet, 34

lar seg begeistre og finner stadig nye produkter til turen videre. ÉN ELLER TO. Ofte holder det med én person i disken, men når nye varer skal plasseres og når helgen kommer, er de helst to på jobb.

–Akkurat denne uka har vi hatt mye folk hver eneste dag, opplyser Marie, som stortrives i jobben i Dirdalstraen Gardsutsalg. Hun bor bare en liten spasertur ifra.

BADSTU NYTT. Tilbudet utvikler seg stadig, både i butikklokalet og utenfor. Nytt av året er badstuen som er plassert med utsikt ut mot Høgsfjorden, og folk bestiller: –Ja, jeg har inntrykk av det, smiler Marie, som ikke selv har prøvd enda.

GODT TILBUD. Langs kaien står også noen bobiler oppstilt, norske flagg vaier i vinden og stadig nye biler parkerer utenfor Gardsutsalget til Tore og Bente Hommeland, som virkelig er i ferd med å opparbeide et godt tilbud til turister og andre besøkende.

BLANT NORGES TRE BESTE GÅRDSUTSALG I midten av august kom eposten om at Dirdalstraen Gardsutsalg er én av tre finalister til kåringen «Norges beste gårdsbutikk». «Nå er det opp til juryen i Hanen å ta den riktige avgjørelsen», skriver Dirdalstraen på sin Facebookside og takker alle som har nominert dem.

Konkurransen «Norges beste gårdsbutikk» har som formål å løfte frem alle de fine gårdsbutikkene som bugner av egenproduserte produkter og lokalmatvarer og som er et vel verdt et stopp, skriver Hanen på sin nettside. Tidligere vinnere er Loftet Gårdsbutikk på Eidsvoll (2022) og Fredheim gårdsutsalg i Stange (2021).

Vinner av prosjektkonkurranse i samarbeid med Gjesdal kommune.

Store eneboliger med godkjent leilighet i salg nå!

Drømmer du om å bo i et skjermet og solrikt område?

Da er denne boligen midt i blinken for deg! Rett ved skole, barnehage og idrettsanlegget. Midt i naturen!

Priser fra: 6.000.000 (klar for egeninnsats)

Prosjektet består av 8 moderne eneboliger i kjede med godkjent leilighet med to soverom. Boligene er i 3 etasjer med totalt 174–192 m² BRA, og er spesialtilpasset terrengets utforming og harmonerer naturlig med hverandre. Form og vindusføring er moderne og variasjonen i kledning gir et levende uttrykk, slik at feltet skal fremstå som stilrent og likevel variert. Takterrassene er romslige og vendt mot sørvest, noe som gir deg fantastiske solforhold og et ideelt sted å tilbringe gode dager sammen med gjester. Hver bolig har 3 (!) parkeringsplasser på egen tomt, med to plasser i carport.

Byggestart: 2023/24

Trond Tveit | 932 41 604 | trond@rogalandshus.no

rogalandshus.no

Sted: Gjesdal kommune

Meglere: Siv M. Jåtten siv.jatten@em1sr.no 977 46 629 Claire Lonsdale claire.lonsdale@em1sr.no 970 31 359

Alle illustrasjoner er ment for å gi et inntrykk av ferdig bebyggelse.

Avvik vil forekomme. Design: Pixa

DRØMMEHJEMMET I KODLIDALEN!

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE

Sitter i komiteen for Verdensdagen (f.v.): Tonje Vilberg Bjerkreim, Janne Middelthon, Monica Johansen Bjerkreim og Bettina Sandstøl.

Alle trenger å høre til I begynnelsen av oktober markeres Verdensdagen for psykisk helse i Gjesdal. Årets tema er «Vi trenger å høre til – lag plass», og den lokale komiteen har jobbet med årets program og markeringer siden tidlig i vår.

–P

ublikumsforedraget blir på Veveriet 5. oktober, med Silje Marie Strandberg som foredragsholder. Hun er fra Bjerkreim, bor i Stavanger og har en sterk livshistorie, forteller diakon Tonje Vilberg Bjerkreim som I Gjesdal treffer på Storahuset sammen med Bettina Sandstøl, Janne Middelthon og Monica Johansen Bjerkreim.

Først- og sistnevnte jobber 36

begge i kommunen, Bettina i mestringsenheten og Monica som oppvekstkoordinator. De andre i komiteen for Verdensdagen 2023 er Stian Hiim og Mari Rettedal Westlake fra Gjesdal kommune, og Janne Brit Kyllingstad, som representerer Mental Helse i Gjesdal.

KAN REDDE LIV. Det er i år 31 år siden Verdensdagen for psykisk helse ble opprettet som en

internasjonal FN-dag. Her til lands markeres den som en nasjonal befolkningskampanje hvor både kommuner, skoler, arbeidsplasser, organisasjoner og enkeltpersoner er med. Kampanjen står på statsbudsjettet og Mental Helse har koordinert arbeidet siden starten.

–Sosial støtte kan redde liv. Det tror vi på. For så grunnleggende er det å oppleve tilhørighet i livet, fastslår Tonje.

–Overbygningen er felles innsats

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE

Sosial støtte kan redde liv. Det tror vi på. For så grunnleggende er det å oppleve tilhørighet i livet.

Tonje Vilberg Bjerkreim

mot ensomhet og utenforskap, noe vi aldri blir ferdige med og som møter oss gjennom hele livet. Derfor er det så viktig med dager som denne, der vi løfter fram tematikken litt ekstra, for dette gjelder både barn, unge, voksne og eldre i kommunen, fortsetter hun.

ENSOMHETEN ØKER. Ensomhet er en utfordring i alle aldersgrupper, og den nyeste ungdataundersøkelsen viser at Gjesdal-ungdommen ligger noe over landsgjennomsnittet.

–Man kan være ensom i en stor flokk. Jeg tenker at aksept er veldig viktig, sier Janne Middelthon, som brenner for dette arbeidet og

har sittet i komiteen for Verdensdagen i flere år.

–Det snakkes nok mer om psykisk helse, inkludering og utenforskap i dag enn da vi var yngre, legger Tonje til.

–Men kan det også bety at for mye kan «sykdomifiseres» eller diagnostiseres?

–Jeg tror noe av det viktigste vi gjør i dette arbeidet er å alminneliggjøre følelser og tilstander. Livet svinger. Det er noen ganger kjipt og vanskelig, og det er ikke slik at alle andre fikser alt og bestandig er glade, selv om vi kan få inntrykk av det. Alle er mer enn det vi ser, både på godt og vondt, påpeker Monica Johansen Bjerkreim og fortsetter: –Hovedbudskapet i år er rett og slett å si at «her er vi som lever våre liv – med gode og vanskelige dager.

Vi trenger å høre til, og vi kan lage en bedre plass for andre.»

SAMTALER PÅ AMFI. Komiteen stiller med stand på AMFI Ålgård tre av dagene under markeringen i begynnelsen av oktober, noe alle fire ser fram til.

–Her åpner vi opp for samtaler, fronter temaet og lytter til folk som vil dele, begynner Bettina.

–Er folk åpne for å snakke?

–Absolutt. Det blir som regel mange veldig fine og av og til også veldig sterke øyeblikk, svarer Tonje.

–Opplever dere at folk i større grad er åpne om sin psykiske helse nå enn tidligere?

–I forhold til de mange møtene vi har hatt på stand, tenker jeg at folk i stor grad viser åpenhet, noe jeg tviler på at vi på samme måte ville ha opplevd for ti år siden, tror Janne. Å BLI TATT IMOT. – Det er utrolig viktig å bli tatt imot når vi deler noe sårbart. De fleste av oss vil i løpet av et liv oppleve både utenforskap og ensomhet, at man ikke passer inn eller gjerne helst er redd for å ikke gjøre det, for å ikke bli likt eller godtatt av andre. For noen kan det utvikle seg til angst og gjerne også skam. Derfor er det så viktig å ta imot andre og bruke våre «vingeslag», sier Tonje som låner begrepet fra årets foredragsholder, Silje Marie Strandberg, som bruker «vingeslag» i sin beskrivelse av hvordan vi kan være der for hverandre.

–Du behøver ikke å invitere folk på middag, men kan slå av en prat på butikken. Det betyr mye bare det, påpeker Bettina.

«Hver femte person i Norge har få eller ingen å vende seg til når de har det vanskelig, og det er flere som er ensomme nå enn før pandemien. Forskning viser at det å gjøre noe meningsfullt sammen med andre er viktig for å motvirke ensomhet, utenforskap og psykiske belastninger, spesielt i urolige tider», leser vi på Verdensdagens nettside.

Komiteen håper mange vil være med under årets markering og inviterer skoler, barnehager, lag, foreninger, organisasjoner og arbeidsplasser med i markeringen.

37

VALGET 2023

VELKOMMEN TIL UNIKE OPPLEVELSER! Byrkjedalstunet har så mye mer å by på enn tradisjonelle middager langs landeveien: hotell, bakeri, et stort fabrikkutsalg med interiørartikler og lysstøyperi, selskapslokale i form av en diger fjellhall og historiske bygninger er noe av alt du finner her.

«For oss har dette stedet akkurat passe størrelse. Barna kan springe rundt uten at vi er redde for å miste dem. Samtidig har Byrkjedalstunet akkurat nok opplevelser å by på til at ungene ikke kjeder seg» Camilla

Hunnedalsvegen 3231, 4335 Dirdal post@byrkjedalstunet.no byrkjedalstunet.no

 51612900

Den gode følelsen av et kvalitetsbevisst valg.

DISSE PARTIENE STILLER TIL ÅRETS KOMMUNEVALG I GJESDAL

Kvalitetsprodusent av vinduer og dører.

38

Foto: Anne Lise Norheim/Solhytten

1. Arbeiderpartiet 2. Senterpartiet 3. Kristelig Folkeparti 4. Høyre 5. Fremskrittspartiet 6. Venstre 7. Miljøpartiet De Grønne 8. Rødt 9. Sosialistisk Venstreparti 10. Industri- og Næringspartiet (Kilde: Gjesdal kommune)

VALGET 2023

10 PARTIER stiller til valg i Gjesdal for perioden 2023-2027. Vi har sett på hva de legger vekt på når det gjelder næringslivet i kommunen.

KOMMUNEVALGET 2023:

Hva vil partiene gjøre for å styrke næringslivet lokalt?

Vi har gått gjennom de ulike partienes programmer for perioden 2023-2027 og sett nærmere på hva de vil gjøre for å sikre og utvikle det lokale næringslivet. Her er hva vi fant:

39

VALGET 2023

GJESDAL ARBEIDERPARTI (AP) FLERE KUNVNSKAPSBASERTE BEDRIFTER Gjesdal Arbeiderparti er blant annet opptatt av at innbyggerne i Gjesdal skal kunne jobbe i egen kommune. Å skape attraktive jobber, er et viktig mål. Partiet framhever satsingen på reiseliv og turisme og lister opp flere punkter for hvordan de vil styrke det lokale næringslivet. De mener blant annet at næringssjefen må ha en sentral rolle og vil jobbe for at flere kunnskapsbaserte bedrifter skal etablere seg i kommunen. Å sørge for at det er næringstomter nok, er viktig.

Når det gjelder turisme, vil Gjesdal Ap arbeide for å etablere et nettverk for turist- og reiselivsbedrifter i kommunen og ønsker å utvikle Gjesdal som destinasjon.

GJESDAL SENTERPARTI (SP) MER LOKAL MATPRODUKSJON Senterpartiet mener at mange av næringsaktørene i Gjesdal har kommet seg langt ved hjelp av kommunal støtte og understreker at det er viktig med jevn kontakt mellom kommune og næringsliv. Partiet vil spesielt jobbe for å videreutvikle lokale reiselivsprodukter og lokal matproduksjon og ønsker et sterkere vern av matjorda. De vil også jobbe for etablering av bobilparkering i kommunen og ønsker ikke søndagsåpne butikker.

GJESDAL KRISTELIG FOLKEPARTI (KRF) FOKUS PÅ GRÜNDERE OG NYE NÆRINGSINITIATIV KrF heier spesielt fram gründere og nye næringsinitiativ. De er opptatt av å legge til rette for videre boligbygging og sikre nok disponible næringstomter over hele kommunen. De ønsker flere boligtomter på Gilja, tilstrekkelig mobildekning i hele kommunen og vil at alle som flytter til Gjesdal skal få en velkomstpakke med relevant informasjon.

40

GJESDAL HØYRE (H) ØKT SATSING PÅ TURISME Gjesdal Høyre er opptatt av at det må etableres gode strategiske verktøy for å utvikle turistnæringen i kommunen. De ønsker at bonden lettere skal kunne investere på egen eiendom og vil også legge til rette for økt gardsturisme. Å gjøre naturopplevelsene mer tilgjengelige, mener partiet er viktig, det samme er en helhetlig plan for turistaktivitetene i kommunen.

Gjesdal Høyre vil stimulere til utvikling av kontorfellesskap og ønsker boligutbygging over hele kommunen. En gradvis avvikling av eiendomsskatten er ønskelig, og partiet vil modernisere reguleringsplanene.

GJESDAL VENSTRE (V) VIDEREUTVIKLING AV ÅLGÅRD SENTRUM Gjesdal Venstre vil videreutvikle sentrum som et attraktivt område for nyetableringer. Partiet er spesielt opptatt av å gjøre ting enkelt for gründere og for å legge til rette for et godt samarbeid mellom skoler, kommune og næringsliv. De vil også jobbe aktivt for utdanning og tilrettelegging av arbeidsplasser for voksne flytninger.

RØDT GJESDAL LYSE MÅ SIKRE INDUSTRIOG NÆRINGSUTVIKLING Rødt mener at strømkostnadene er den største trusselen mot næringslivet i Gjesdal og vil jobbe for at Lyse skal sikre industriog næringsutvikling framfor å maksimere kortsiktig utbytte. De vil satse på lønnsom turisme, støtte opp om lokalt næringsliv gjennom kommunale anbud og prioritere lokale aktører som skatter til Gjesdal ved utleie av næringseiendom.

Rødt er opptatt av at kommunen må skape gode rammebetingelser for bonden, slik at han eller hun ikke er avhengig av fulltidsjobb ved siden av gårdsdriften. Det er også opptatt av at matjorda ikke må bygges ned.

GJESDAL SOSIALISTISK VENSTREPARTI (SV) FRAM FOR HELTIDSSTILLINGER Gjesdal SV ønsker å være en pådriver for flere tilrettelagte arbeids- og lærlingeplasser og vil at alle ansatte som ønsker det, skal ha rett på en heltidsstilling. Partiet vil stoppe all konkurranseutsetting av kommunale tjenester og der det er mulig, ta tilbake tjenester som er privatisert.

At kommunen skal være en aktiv samarbeidspartner for næringslivet og en støtte for landbruket, er viktig.

INDUSTRI- OG NÆRINGSPARTIET (INP) VIL STYRKE PRIVAT SEKTOR Partiet er opptatt av å styrke antall arbeidsplasser i privat sektor og vil legge til rette for turisme og reiseliv.

Industri- og Næringspartiet i Gjesdal er også opptatt av å legge til rette for mikrokraftverk. De ønsker en økt satsing på kollektivtilbudet, også i bygda, og vil ha fokus på lokalprodusert mat og varer.

GJESDAL FRP (FREMSKRITTSPARTIET) VIL HA FORTGANG PÅ E39-TUNNEL Det har ikke lyktes oss å få et fullstendig program fra Gjesdal Frp, men i sin valgbrosjyre skriver de at partiet vil styrke næringslivet og være en «Jakommune» i plan- og byggesaker.

Partiet ønsker også at kommunen skal leie istedenfor å eie og ønsker utfasing av kommunale eiendommer. Gjesdal FrP vil også jobbe for å få fortgang på tunnel fra Bråstein til Vaulabru.

GJESDAL MDG (MILJØPARTIET DE GRØNNE) FRAM FOR LOKAL HANDEL OG SERVERING OG FOR GRØNNE JOBBER Det har ikke lyktes oss å få fullstendig program fra Gjesdal MDG, men i valgbrosjyren skriver de følgende: «Vi må skape trygge jobber over hele landet gjennom lokal handel og servering framfor store kjeder. Det trengs tryggere rammer og lønnsløft for jordbruk og kystfiske nå! Nå trengs grønne jobber innen energieffektivisering, reparasjon og avfall. Med flere jobber landet rundt, kan vi leve trygt i gode lokalsamfunn.»

Mistanke om demens?

Tidlig innsats kan gjøre stor forskjell Tone og Rita i hukommelsesteamet står klare for å hjelpe deg. De har taushetsplikt.

Alle kan ta kontakt. Både personer med hukommelsesproblemer, pårørende eller andre nære.

Telefon: 909 14 233 E-post: demenskoordinator@gjesdal.kommune.no Du finner også informasjon på www.gjesdal.kommune.no

Økonomi kan være vanskelig Våre økonomiske rådgivere hjelper deg mer enn gjerne med det du måtte lure på.

Det koster ingenting, og vil garantert lønne seg.

nav.gjesdal.okonomi@nav.no

90 70 01 74

41

ÅLGÅRD BLOMSTER FORNYER SEG 1.

2.

Ålgård Blomster fornyer seg I andre etasje har lokalet til Ålgård Blomster allerede fått seg en «facelift», og i disse dager starter oppussingen av første etasje, der spesielt diskområdet skal fornyes.

42

–V

i har lyst til å sette vårt preg på butikken, men likevel beholde det særegne uttrykket som dette gamle bygget tross alt gir, smiler Stine Dyvik Naustvik, som nå eier Ålgård Blomster sammen med Astrid Egeland.

Det var i fjor høst at de to overtok den tradisjonsrike blomsterforhandleren på Ålgård etter over 40 år med Sven Ranvdal som eier. Da hadde Astrid, som har jobbet i butikken i over tjue år, prøvd seg som daglig leder i et halvt års tid for å se om dette var noe hun kunne tenke seg.

FRA BEGYNNELSE TIL SLUTT. – Astrid og jeg jobber godt sammen, og så har vi utrolig gode folk med oss, smiler Stine, som når I Gjesdal er innom er i ferd med å sluttføre et hjerte som skal til en begravelse sammen med flere andre oppsatser og bårebuketter.

–Det er kjekke arbeider og ofte store ting, noe som gjør at vi får utfolde oss både med hensyn til blomster og farger. Selv om begravelse er en trist anledning, betyr det mye å kunne skape fine ting, ja, kanskje ekstra mye da. Dessuten er vi midt oppi bryllupssesongen, noe som gir oss mange spennende oppdrag

ÅLGÅRD BLOMSTER FORNYER SEG

4.

3.

1. STINE DYVIK NAUSTVIK er ny eier av Ålgård Blomster, sammen med Astrid Egeland.

2. GODE FOLK er nøkkelen til god drift og gode jobbdager.

3. FACELIFTEN i andre etasje er allerede gjort, nå er det første etasje som venter.

4. ASTRID EGELAND travelt opptatt med dagens gjøremål.

også der. Vi som jobber med blomster får være med i så å si alle livets gleder og sorger, fra livets begynnelse til slutt. Vi er heldige!

EGEN MANN PÅ SAKEN. Som i andre etasje, blir det Stines mann som trår til også når lokalet i første skal fornyes.

–Han synes det er veldig greit, for da må han jo skaffe seg nytt verktøy, ler hun hjertelig og forteller at de skal endre litt på disken og i området der kjølerommet og snittblomstene nå er plassert.

I andre etasje har lokalet blitt noe komprimert, med nye vegger innerst i lokalet, slik at vareeksponeringen skal bli bedre.

NYE INTERIØRKONSEPTER. Ålgård Blomster har helt siden starten vært kjent for å gå sine egne veier og skille seg ut fra mengden, noe de nye eierne har til hensikt å fortsette med.

–Interiørartiklene er viktige for

oss, og vi skal fortsette å tilby ting som ikke alle andre har. Nå har vi for eksempel nettopp fått inn en forsendelse fra en leverandør i Sverige, som selger håndlagde kjeramikkprodukter fra indonesia, som vi gleder oss veldig til å få på plass, forteller Stine som har ventet på varene i ett år nå.

Siden korona har det vært utfordrende å få tak i varer generelt, dessuten tar det tid å finne solide og gode leverandører og produkter som de kjenner at de kan stå inne for.

–Her må vi skynde oss langsomt. Det gjelder å finne ut hva vi vil, hva folk vil og i hvilke retninger vi skal gå, sier hun.

BLOMSTER PÅ NETT? Astrid og Stine følger begge med på sosiale medier for å se hva som til enhver tid rører seg i markedet. Det er spennende tider. Ting er i endring også i blomsterbransjen.

–På lik linje med andre bransjer har varene steget i pris og

tilgjengeligheten på enkelte varer er også blitt redusert. I Europa har dessuten flere gartnerier gått konkurs. Vi leter etter gode priser for å være konkurransedyktige og prøver å finne vår vei i dette, sier Astrid som legger til at tidligere eier, Sven Ravndal, som ofte er innom på en kopp kaffe og som hjelper til med bretting og kutting av esker, også er godt fornøyd med endringene i andre etasje.

FORTSATT INTERFLORA. Mange selger blomster på nett i dag, noe Ålgård Blomster foreløpig forholder seg avventende til: – Vi har jo Interflora, der det kommer inn ordrer hele tiden. Vi får daglig inn bestillinger fra hele landet og sender også blomster til både Norge og utlandet, sier Stine.

Hun forteller at de innimellom også får direkte bestillinger. Mer enn én gang har de sendt ulike interiørartikler med posten. Men nå framover er det først og fremst butikklokalet som gjelder i tillegg til å få på plass flere nye og spennende interiørvarer.

43

BLINK-FESTEN 1.

Javisst ble det folkefest BLINK på Ålgård torsdag 3. august ble en stor opptur. Hundrevis møtte opp til Fantorangen-show og tusenvis til deLillos, og ekstra stas var det at mannen som fortsatt høster mest applaus og oppmerksomhet, Petter Northug, tok en fantastisk 3. plass under langløpet.

Torsdag ettermiddag og kveld krydde det av folk i Ålgård sentrum, og langs løypa hadde også flere stilt seg opp for å heie fram utøverne.

Startfeltet i årets BLINK CLASSICs var rekordstort. 50 kilometer skulle forseres, og Gjesdals egne utøvere, Stian Hoelgaard og Sivert Wiig, var begge med å sette farge på feltet, der Stian klinket til og rykket fra feltet halvveis og også vant en spurtpris, noe også Sivert gjorde da han i kamp med Andrew Musgrave tok med seg en av kveldens spurtpriser.

På kvinnesiden var det Astrid Øyre Slind og Ebba Andersson som var forhåndsfavoritter, men det ble raskt klart at Øyre Slind hadde et tempo for høyt for alle konkurrentene, og hun gikk i mål i ensom majestet.

Grillene til Coop Mega gikk bokstavelig talt varme, og folk hadde stilt seg opp i kø for å få grillmat allerede før grillingen begynte, og til tonene av blant andre «Neste sommer» og «Smak av honning» fikk deLillos æren av å avslutte Blinkfestivalen på Ålgård foran et hav av mennesker. Ålgårds Henning Wiig, som alltid har vært med som frivillig i BLINK, hadde i år sitt første år som prosjektleder. Til Gjesdalbuen sier han: – Alle tilbakemeldingene har stort sett vært positive. Selv er jeg veldig fornøyd med helgen og må få takke alle de flinke dugnadsfolkene fra Gjesdal IL. Uten dem hadde det aldri blitt noen festival.

Det ble i overkant travelt for den nye prosjektlederen som allerede nå har lært én ting til neste år: – Når jeg står oppført som prosjektleder får jeg alt mulig av henvendelser. Det var alt fra lån av rulleski til biler og syklister som ville vite hvor de skulle møte opp. Oppsummert så må jeg bli litt flinkere til å delegere neste år.

44

2.

4.

3.

BLINK-FESTEN

1. HER GÅR FELTET med de store stjernene, der altså Petter Nortug til sist ble beste nordmann med en tredje plass.

2. PETTER NORTHUG har fortsatt stjernestatus blant publikum.

5.

3. ALLTID KJEKT med NRK Super-show.

4. ANDREW MUSGRAVE, briten som har bod i Norge i mange år, var sterk og vant suverent.

5. DET GIKK bokstavelig talt varmt for grillmesterne hos Coop Mega i sentrum av Ålgård.

6. KRISTINE I COOP MEGA smilte fra øre til øre i folkemylderet i sentrum.

7. ELI WIIG har jobbet som frivillig under BLINK siden starten.

6.

8. NRK ER PÅ plass og intervjuer utøverne både før og etter målgang.

8.

7.

9. DELILLOS TRAKK masse folk til sentrum om kvelden og avslutningen av BLINK-dagen på Ålgård dette året. Det er bare å glede seg til neste år.

9.

45

IDEALISTISK SYKKELLAG

Leder også neste års Team Rynkeby Ikke mange dagene etter målgang med Team Rynkeby Rogaland i den franske hovedstaden i juli, var kaptein og gjesdalbu, Dag Børre Norland, i gang med planleggingen av neste års lag og aktiviteter.

1.

1. INGER ØRMEN og Kenneth Asheim fra Ålgård var med i årets team.

2. DAG BØRRE NORLAND er kaptein for team Rynkeby Rogaland og er spent på årets lag.

3. HER SYKLER årets Team Rynkeby Rogaland inn i Paris – et viktig mål er nådd.

2.

46

IDEALISTISK SYKKELLAG

3.

I

utgangspunktet kan hvem som helst over 18 år søke om å få bli med laget som hver sommer sykler fra Norge til Paris til inntekt for barnekreftsaken. Er du engasjert, i tålig bra form, klar til å gjøre en innsats, bidra sammen med andre og ønsker deg en opplevelse og et fellesskap helt utenom det vanlige, ja, da kan dette ifølge Norland være noe for deg.

MESTRING. – For det første gir turen en fantastisk mestringsfølelse. Å se Europa fra sykkelsetet, er en opplevelse i seg selv. Folkene du sykler med blir en gjeng du har for resten av livet og så er det barnekreftsaken, der vi i år trolig kommer til å bikke 3 millioner innsamlede kroner. Jeg vil si som Dag Otto: Du blir en bedre utgave av deg selv av å bli med på dette, for du må ganske langt ned i kjelleren samtidig som du opplever at du klarer å levere mye mer enn du i utgangspunktet trodde.

Sykkelturen fra Norge til Paris er 1530 kilometer lang og sykles i ni

etapper, der den korteste etappen er på rundt 145 kilometer og den lengste på rundt 210. Lengden på turen avhenger av hvilken rute det enkelte lag velger.

SLIK BEGYNTE DET. Team Rynkeby startet med en medarbeider i Rynkeby Foods i Danmark som ønsket å kombinere det å komme i bedre form med en opplevelse. Våren 2002 syklet 11 syklister og én hjelper i minibuss fra Rynkeby Foods i Danmark til Paris for å få med seg innspurten av Tour de France på Champs-Élysées.

Overskuddet fra turen donerte de til barnekreftavdelingen i Odense. Denne happeningen har utviklet seg til å bli dagens Team Rynkeby, som består av totalt rundt 2.400 sykkelmosjonister og 550 servicefolk fordelt på 65 lag i ni forskjellige land.

Dag Børre Norland har allerede vært med Team Rynkeby Rogaland til Paris fire ganger og starter nå forberedelsene til sin femte tur. Så snart 2024-laget er klart, begynner også treningene og sponsorarbeidet.

SPONSORARBEID. –Noe av det første vi gjør er å få inn sponsorer til de gule sykkeldraktene, sier Norland og legger til at alle på laget oppfordres til å finne sponsorer i sine nettverk.

Gjesdal-bedriftene Jæder, Mautec og Norwegian Outlet har alle vært trofaste sponsorer for

Rogalandslaget. I tillegg kommer loddsalg og andre aktiviteter for å få inn penger til barnekreftsaken.

–Vi trener fast én gang i uka fra september av, og til våren, intensiveres både treningsperioder og antall kilometer, opplyser Norland.

–Må man være en erfaren syklist for å kunne bli med?

–Vi har hatt med oss folk som begynner omtrent på bar bakke, - det går det også om man bare trener jevnt og trutt, er svaret.

2023-laget talte 28 syklister – tre av dem fra Gjesdal, ja, nesten fire om vi regner med rektor ved Gjesdal Ungdomsskole, Nina Nygård Magnussen, som også var med på årets lag.

GIVENDE. – Felles for mange av de som søker er at de har unger som er på vei ut. Det åpner nye muligheter, smiler Norland, som skryter av serviceteamet de har med seg og som man også kan søke seg med i.

–Det er utrolig givende å kunne gjøre noe for andre samtidig som du gjør noe for din egen del. Å kunne bruke sykkelenergien til noe mer enn å bare sykle, er fantastisk, fastslår Dag Børre Norland som er utrolig spent på hvem han får med seg på laget som han er kaptein for når de sykler til Paris 29. juni til 6. juli i 2024. At det blir mange bra folk, vet han, for det blir det alltid. Men akkurat hvem, er like spennende hvert eneste år.

47

ADVOKATENS RÅD

Hva er odelsrett og hva innebærer det?

Odelsretten er en fortrinnsrett til å kjøpe en landbrukseiendom til takst. For at landbrukseiendom skal være en odelseiendom, må eiendommen være av en viss størrelse. Ifølge odelsloven må eiendommen ha minimum 35 dekar dyrket jord eller 500 dekar skog.

Liss Byrkjedal, Jæradvokatene.

Odelsretten etableres ved at noen har eid eiendommen i minst 20 år.

Hvem som deretter har odelsrett, har blitt innsnevret de siste årene.

Før var det nærmest en slektsrett, mens dagens odelsberettigede er barn, barnebarn, søsken, foreldre og foreldrenes søsken av siste eier.

Ved et forestående eierskifte kan alle med odelsrett kreve å overta eiendommen. Dersom det er flere interessenter, må prioriteringen mellom dem avgjøres. Eldste barn av nåværende eier har best prioritert, deretter kommer yngre barn, foreldre, søsken og deres linjer, foreldrenes søsken og deres linjer ned til søskenbarn.

Prinsippet er nærhet i slektskap og eldre foran yngre. Prioriteten er helt uavhengig av kjønn. Den bedre prioriterte kan nektes å løse eiendommen fra yngre søsken, hvis det vil være klart urimelig. Eier kan også undersøke på forhånd hvem som er interesserte, ved å sende et kjøpstilbud til de odelsberettigede.

Her gjelder det særlige formkrav.

Dersom eieren dør, har en odelsberettiget rett til å overta eiendommen på dødsboskiftet, og til en gunstig pris kalt åsetestakst.

Odelsretten kommer særlig på spissen hvis eiendommen overdras til noen uten odel eller med lavere prioritet. Den bedre odelsberettigede kan da kreve å kjøpe eiendommen innen seks måneder etter tinglysingen. Fristen avbrytes ved å sende stevning til domstolen. Hvis man ikke gjør det, mister man odelsretten.

Domstolen avgjør om saksøkeren har rett til å overta eiendommen og fastsetter prisen ved odelstakst.

Odelstaksten skal være den samme som markedspris. Saksøker må betale alle omkostningene ved odelstaksten.

Når man har overtatt en landbrukseiendom, pålegges man driveplikt ifølge jordloven og boplikt ifølge konsesjonsloven.

Boplikten oppfylles ved å flytte til

eiendommen innen ett år og bo der i minst fem år. Driveplikten oppfylles ved å dyrke jorden selv eller leie den ut som tilleggsjord.

Dersom vilkårene ikke etterkommes, kan andre odelsberettigede kreve å overta eiendommen, selv om det ikke foreligger en ny eiendomsoverdragelse. Dette gjelder også forrige eier uten odelsrett, hvis vedkommende ble fratatt eiendommen i løsningssak.

Fristen for kravet er fem år fra tinglysingen.

I odelsretten er det også spesielle regler for etteroppgjør. Disse reglene sier at hvis noen som har overtatt eiendom på dødsboskifte, innen ti år selger eiendommen med gevinst, skal det skje en deling med de andre arvingene. Det samme gjelder for saksøkte i løsningssaken.

Fristen for å kreve etteroppgjør er seks måneder etter at overdragelsen ble tinglyst. Hvis man ikke gjør det, taper man kravet.

Du finner det hos oss: Hårprodukter, makeup og klær.

Velkommen innom!

SøSS HÅr

KLÆr

di

frisør

iNTEriør

MAKE-UP

tlf. 51 31 66 00

48

MAT

Lapskaus Lapskaus er en vinner om høsten, når lam og rotgrønnsaker er på sitt beste.

Denne versjonen med pastinakk og hodekål, er nydelig. Gode råvarer gjør det enkelt å lage god mat, da trenger du ikke mer krydder enn salt og pepper.

FOTO: ELISABETH TØNNESEN

Glad av mat

DETTE GJØR DU:

«Glad av mat» tilbyr kokebøker, matkurs og foredrag.

Kokebokforfatter og gründer av konseptet er Gunhild Lovise Bjelland (bildet) fra Bjelland i Gjesdal kommune, der hun også holder matkursene sine. Hun sier: «Glad av mat står for mat som er laget av rene råvarer. Det er enkle oppskrifter på mat som fungerer i hverdagen. På mine matkurs deltar du ikke i matlagingen. Her er det bare å komme, nyte, lære og bli inspirert.»

Mer på www.gladavmat.no

Ha kraftbein og kjøtt i en stor gryte og hell på vann slik at alt dekkes. Skrell løken, del den i biter og legg den i gryta. Kok opp og fjern skum som dannes på toppen. La bein, kjøtt og løk koke i et par timer til det blir god kjøttkraft. Ta beinene og kjøttet ut av gryten og del kjøttet i terninger.

INGREDIENSER 5 PERSONER:

• 2 – 3 kraftbein • 1 kg lammekjøtt av bog (storfekjøtt funker også) • 2 løk • ½ hodekål • 3 store gulrøtter • ½ kålrabi • 1 pastinakk • 6 – 8 poteter • 1 purre • 50 g smør eller mer • salt og pepper

Strimle hodekål og gi det et raskt oppkok, hell av vannet og tilsett hodekålstrimlene i gryten med kraft (denne prosessen gjør kål lettere å fordøye).

Del potetene i biter og ha dem i gryten. Kok til kålen og potetene er møre, cirka en halv til én time.

Del gulrøtter, kålrabi, pastinakk og purre i små biter og la dem koke med de siste ti minuttene.

Tilsett terningene av kjøtt helt til slutt og smak til med smør, salt og pepper.

FOTO: ELISABETH TØNNESEN

49

NYE VIRKSOMHETER I GJESDAL

Nye virksomheter i Gjesdal AISPIDERSOLUTION TONY KRANNICH

Organisasjonsnummer: 931 834 428 Forretningsadresse: Øvre Ustigbakken 16, 4333 OLTEDAL Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Institusjonell sektorkode: Personlig næringsdrivende Innehaver: Tony Krannich (f. 1983)

AMALIL HOLDING AS

JADAS AS

Organisasjonsnummer: 931 832 476 Forretningsadresse: Bygdaveien 159F, 4333 OLTEDAL Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode: Detaljhandel med biler og lette motorvogner, unntatt motorsykler Stiftelsesdato: 27.06.2023 Styrets leder: Adrian Drozdowski (f. 1989) Styremedlem: Adam Jacek Jonski (f. 1980)

Organisasjonsnummer: 931 825 399 Forretningsadresse: Tydebærveien 7, 4331 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Aksjeselskap Stiftelsesdato: 09.07.2023 Styrets leder: William Løkling Nilsen (f. 1987)

KROGH CREATIONS

BJORLAND HOLDING AS

Organisasjonsnummer: 931 698 745 Forretningsadresse: Skurvebakkane 68, 4331 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode: Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers Stiftelsesdato: 31.05.2023 Daglig leder: Tore Høyland (f. 1982) Styrets leder: Sveinar Skårland (f. 1989) Styremedlem: Tore Høyland (f. 1982)

Organisasjonsnummer: 931 747 665 Forretningsadresse: Navrabakken 6, 4331 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Aksjeselskap Stiftelsesdato: 22.06.2023 Daglig leder: Thomas Bjorland (f. 1988) Styrets leder: Thomas Bjorland (f. 1988)

EFFEKTIV ANNONSERING ESPELAND GRØNVOLD

Organisasjonsnummer: 931 847 600 Forretningsadresse: c/o Janne Espeland, Småberget 23, 4331 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Innehaver: Kristian Espeland Grønvold (f. 2005)

GYRI LEADER

Organisasjonsnummer: 931 838 938 Forretningsadresse: c/o David Lee Leader, Bysteinveien 11, 4331 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode: Oversettelses- og tolkevirksomhet Innehaver: Gyri Rachelle Leader (f. 1995)

HELLAND EIENDOMMER AS

Organisasjonsnummer: 931 758 683 Forretningsadresse: Hellandsvegen 289, 4334 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Aksjeselskap Stiftelsesdato: 28.06.2023 Daglig leder: Ingvar Ståle Helland (f. 1958) Styrets leder: Ingvar Ståle Helland (f. 1958)

50

Organisasjonsnummer: 931 856 278 Forretningsadresse: Kuhagen 26, 4330 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Innehaver: Karoline Krogh (f. 2000)

LANGGATA 62 AS

LOKLING INVEST AS

Organisasjonsnummer: 931 815 547 Forretningsadresse: Kyrkjeberget 5, 4330 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Aksjeselskap Stiftelsesdato: 14.06.2023 Kontaktperson: Sebastian Løkling Nilsen (f. 1989) Styrets leder: Sebastian Løkling Nilsen (f. 1989)

LONESTARKLEPP AS

Organisasjonsnummer: 931 844 741 Forretningsadresse: Bjørkeveien 11, 4331 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode: Drift av restauranter og kafeer Stiftelsesdato: 09.07.2023 Daglig leder: Nicolae Dumitru (f. 1986) Styrets leder: Nicolae Dumitru (f. 1986), representant for A-aksjonærene

LUCA FLÅTEN

Organisasjonsnummer: 931 589 784 Forretningsadresse: Nordveien 16, 4331 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode: Produksjon av film, video og fjernsynsprogrammer Innehaver: Luca Ryan Flåten (f. 1997)

MARIUS SELE

Organisasjonsnummer:931 716 735 Forretningsadresse: Giljamoen 8, 4335 DIRDAL Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode: Melkeproduksjon på storfe Innehaver: Marius Sele (f. 1998)

PIGRO AS

Organisasjonsnummer: 931 730 614 Forretningsadresse: Industriveien 12, 4331 ÅLGÅRD Postadresse: Postboks 134, 4339 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode: Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers Stiftelsesdato: 27.06.2023 Daglig leder: Pietro Pierfelice (f. 1946) Styrets leder: Pietro Pierfelice (f. 1946)

SIS EIENDOM AS

Organisasjonsnummer: 931 758 861 Forretningsadresse: Hellandsvegen 289, 4334 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode: Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers Stiftelsesdato: 19.06.2023 Kontaktperson: Ingvar Ståle Helland (f. 1958) Styrets leder: Ingvar Ståle Helland (f. 1958)

TRELL PEDERSEN

Organisasjonsnummer: 931 710 702 Forretningsadresse: Tolleiv Bjerkreims vei 5, 4330 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode: Grunnarbeid Innehaver: Anders Pedersen (f. 1987)

TWITCH SIGGIOI GRUDE

Organisasjonsnummer: 831 785 942 Forretningsadresse: c/o Sigmund Undheim Grude, Ole Nielsens vei 3, 4330 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode: Selvstendig kunstnerisk virksomhet ikke nevnt annet sted Innehaver: Sigmund Undheim Grude (f. 1996)

WILD BEZEL - SIMEN RAVNLIE FOTO

Organisasjonsnummer: 931 589 652 Forretningsadresse: Bruraleite 2, 4331 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode: Fotografvirksomhet Innehaver: Simen Robert Stokholm Ravnlie (f. 1991)

NYE VIRKSOMHETER I GJESDAL

TORGET

ØYSTEIN NYBØE

Organisasjonsnummer: 931 588 494 Forretningsadresse: Kuhagen 25, 4330 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode: Produksjon og utgivelse av musikk- og lydopptak Innehaver: Øystein Nybøe (f. 1969)

Man-fre: 10.00-16.00 Tors: 10.00-18.00 Lør: 10.00-13.00

VELG KVALITET, TRYKK LOKALT Et miljøbevisst trykkeri med stor fleksibilitet.

ADR Industriveien 13 Ålgård TLF 51 61 22 90 / 944 89 686

www.a-o.no

• Arbeidsrett

• Kontrakter og næringsliv

• Arv og dødsboskifte

• Odel og landbruksrett

• Barnesaker og barnevern

• Separasjon og skilsmisse

• Erstatning og forsikring

• Trygderett - NAV-saker

• Fast eiendom og entreprise

• Tvisteløsning og prosedyre

Prosjektering, programmering, automasjon, elektroinstallasjon, ekominstallasjon Lars Maudal +47 404 54 793 lm@mautec.no

Martin Ravndal Lima +47 405 10 088 martin@mautec.no

Din blomsterforhandler på AMFI Ålgård

Foto: Ingeborg Skrudland

Garantert matglede siden 1896 WWW.JAEDER.NO

Tlf 51 77 76 20 Advokat Tom Erik Vestrheim

Advokat Liss Byrkjedal

Advokat Olav Hetland

- din lokale advokat for private og næringsdrivende Hetlandsgata 5, 4344 Bryne

www.jaeradvokatene.no

AMFI ÅLGÅRD Man-fre: 8-22 Lørdag: 8-20 Tlf: 51 61 20 00

51

Apriil procontra Ill: Daniel Brokstad

Nytt kontor og enda en rådgiver!

Det nærmer seg flytting og utvidelse av Gjesdal-satsingen vår.

I oktober, eller senest november, slår vi opp dørene til nye kontorer i Kanalhuset i Ålgård sentrum. Vi får mer plass, kan tilby tre privatrådgivere (velkommen på laget, Anne Christine), landbruksrådgiver og eiendomsmegler.

Etableringen for drøye halvannet år siden har vist seg å være en strålende idé. I Jæren Sparebank gleder vi oss til fortsettelsen.

Bli kunde du også, da vel!

Du finner oss foreløpig i Ålgård Amfi, inngang fra p-plassen i 2. etasje.

Skann QR-koden og bestill tid.

Eller ring rådgiver direkte. jaerensparebank.no

Anne Christine Hjertvik Privatøkonomisk rådgiver 97 18 28 47 | ach@jaerensparebank.no

Marita Helland Holen Privatøkonomisk rådgiver 48 25 45 77 | mhh@jaerensparebank.no

Jan Birger Nevland Privatøkonomisk rådgiver 91 81 91 41 | jbn@jaerensparebank.no

Randi Kleiveland Landbruksrådgiver 91 74 22 49 | rk@jaerensparebank.no

Kjetil Pedersen Eiendomsmegler MNEF 90 58 30 00 | kjetil.pedersen@aktiv.no