Å dyrke mat i egen hage

1.

Dyrker mat i egen hage

Tomat, agurk, grønn og rød chili, paprika og salater fyller drivhuset, mens forskjellige typer løk, rosenkål, sukkererter, flerårige urter, mais og gulrøtter står i pallekarmer flere steder i hagen og poteter og bær vokser i et hjørnebed nederst mot hekken rundt eiendommen på Gilja.

1. JOFRID. –Det er utrolig tilfredsstillende å dyrke sin egen mat. Det gir rett og slett lykkefølelse, sier Jofrid K. Gilje på

Gilja.

2. DRIVHUS. Drivhuset er hun utrolig godt fornøyd med – både til dyrking og til hagestue.

3. ROSENKÅL har hun ikke dyrket tidligere. Det er derfor ekstra spennende. Neste år kommer hun trolig også til å så i poteter i skråningen ned mot naboen, på baksiden av hekken de har plantet for å ramme inn tomta. Det er tydelig at Jofrid K. Gilje, i Monabekkveien på Gilja, ikke bare har grønne fingre, men også estetisk sans. Krukker og pallekarmer med spiselige planter og planter til pryd, er gruppert på måter som gjør at de skaper små miljø i hagen med åsside og fjell som bakteppe. Huset ligger blant de øverste i det karakteristiske byggefeltet i skråningen langs veien opp mot Giljastølen.

TILFREDSSTILLENDE. – De fleste salater er enkle å få fram og kan plantes i det aller meste. Jofrid viser oss små spirer av ruccola i en halvstor sinkbalje og flere små og store balkongkasser med grønn salat på et bord ved siden av drivhuset. Familien på fem har allerede spist seg gjennom første agurkinnhøsting.

2.

2. 3.

–Selvforsynt er vi ikke, og jeg tror ikke vi noen gang blir det heller. Men det er utrolig tilfredsstillende å dyrke egen mat. Det gir rett og slett lykkefølelse, smiler hun.

Rådet er å dyrke vekster som man liker og bruker i matlagingen. –Det fins mange både spennende og fine vekster, men om de ikke blir spist, gir det liten mening.

FORSKJELLIGE LØLPLANTER.

Poteter plantet hun for første gang i fjor. Det falt i så god jord at hun har sådd i også i år. En annen type og litt mer denne gangen. Løk har hun også godt av. –Løk trenger vi alltid. Her har jeg pallekarmer eller bed i hagen eller i drivhuset, alt etter hvilke vekster det er snakk om. –Salatene er hardføre og trenger ikke å stå i drivhus, oppgir hun. –Men tomatene, agurken og chiliene, funker best i hus.

KJØPER OGSÅ. Selv om hun stort sett starter med frøene, hender det at hun også kjøper ferdige planter, som rosenkålplantene i en av pallene nederst i hagen. –Det er ikke fy-fy å handle planter, men det gir en helt egen følelse og en enorm glede å se frøene spire.

Til daglig underviser Jofrid K. Gilje ved Dirdal skole, der hun blant annet har mat og helse som fag. –Den nye læreplanen har et økt fokus på bærekraftig matproduksjon og ivaretakelse av landbruket nå, og det synes jeg er utrolig spennende!

GOD MANN. Mye er skjedd i hagen siden hun og ektemannen, Tor Steinar, flyttet inn i Monabekkveien i 2007. –Vi begynte med en plen, en stor stein og et tre, ler hun og lag blikket gli

både rødløk, gul løk, salatløk, purreløk og sjalottløk, viser hun. Vi står mellom fire fine pallekasser på hvit singel, innrammet av et gjerde der eplehekken de plantet for et par år siden begynner å dekke både i høyden og bredden. –Jeg liker å lage ulike soner i hagen, sier hun.

Ideene vokser fram etter hvert. Som regel planlegger hun ikke så mye, men det ene tar det andre, litt som det gjorde da hun først begynte å dyrke spiselige vekster. –Jeg husker faktisk ikke når jeg begynte, men plutselig var jeg i gang med frø og små potter på kjøkkenbenken, og så har det bare fortsatt.

STARTER TIDLIG. For fem år siden kom drivhuset opp, noe som økte produksjonen ytterligere. Som regel sår hun i de første frøene i mars – tomat, agurk, chili, urter og salater. Men i år begynte hun allerede i januar. –Jeg kjøpte meg plantelys, derfor kunne jeg starte allerede i begynnelsen av året, forteller hun fornøyd.

Det er viktig at frø og spirer får mest mulig lys. Fra mars av funker dagslyset. Hun har som regel alltid små potter stående i vinduskarmer og på golvet langs vinduene fra golv til tak.

Etter hvert som frøene spirer og begynner å vokse, planter hun dem om og til slutt ut, enten i krukker,

over den innholdsrike hagen. –Dette hadde aldri blitt noe av uten Tor Steinar. Han er en viktig del av det hele. Jeg er bortskjemt med ham, for han blir som regel med på det jeg kommer på. Ikke på sekundet, men i sitt tempo, og så finner vi ut hvordan vi skal gjøre det – sammen, forteller hun.

Det er kun i perioden oktobernovember til januar at Jofrid tar pause fra hagearbeidet. Da blir drivhuset vasket ned, stauder og knoller satt til overvintring, og resten får ligge i dvale. Når januar kommer, kjenner hun på kriblingen og begynner å bla i kataloger for å finne hvilke frø hun skal bestille og hva hun skal satse på. Hun skriver ofte hagedagbok for å ta med seg erfaringer fra fjorårets sesong og lager enkle skisser over hva som skal bli sådd hvor til kommende sesong.

HØNER OG DRIVHUS. – Og så har vi høner. Akkurat nå har vi fått nye, så vi må gi dem litt tid før de kommer skikkelig i gang med eggleggingen. Men som regel er vi selvforsynt med egg, smiler hun og presenterer oss for de hvite hønene som har god boltreplass innenfor nettingen på baksiden av huset, ut mot landskapet og kyrne som beiter tilforlatelig i skråningen der, hvor akkurat nå gule sommerblomster fyller store deler av enga.

Vi går tilbake til drivhuset igjen, som store deler av året også fungerer ypperlig som hagestue. Når sola står på tidlig om våren, blir det fort tjue grader der inne, noe som gjør at Jofrid og mannen gjerne nyter ettermidagskaffeen i drivhuset. –Jeg har fortsatt god plass til dyrking selv om vi både har bord, stoler, en benk og noen hyller her inne, sier hun.

DET ALLER BESTE. Den beste tiden på døgnet – og for så vidt også i året - er sommerkveldene, når hun kan gå rundt i hagen og se på plantene og alt som vokser fram, knipe av noen visne blader eller blomster, klippe en snegle eller to, spise en rødmoden tomat, vanne litt, og bare nyte det hele. –Det gjør godt både i tanke og sinn – og så er det noe helt eget å spise det du selv har dyrket fram. Det anbefales!

1.

1. STELLER. Jofrid tar seg alltid en runde og to i hagen hver eneste dag.

2. SALATER. Salater er noe av det enkleste, begynn gjerne med det, råder Jofrid.

3. HØNER. Bak huset har hun også høner så hun får egne egg.

Økonomi kan være vanskelig

Våre økonomiske rådgivere hjelper deg mer enn gjerne med det du måtte lure på.

Det koster ingenting, og vil garantert lønne seg.

nav.gjesdal.okonomi@nav.no 90 70 01 74