Smaken av Dirdal

1.

Alt oksekjøtt som serveres på Byrkjedalstunet kommer fra egen besetning. Nær 180 dyr av rasen Hereford/Angus og Limousin avles opp for å gi gjestene kvalitetskjøtt med Dirdal-smak, noe de vet å verdsette.

I2021 spiste gjestene på Byrkjedalstunet til sammen 31.000 kjøttkaker, eller for å være helt eksakt, 30.851 stykk, tilsvarende 10.284 porsjoner, alle produsert for hånd på kjøkkenet på Byrkjedalstunet fra dyr som har gått på beite på tjelvene på

Dirdal og i fjellsidene ved Nødland.

KJØTTKAKER PÅ TOPP. Til og med 7. juli i år hadde gjestene på Byrkjedalstunet spist totalt 17.615 kjøttkaker, eller 5.872 porsjoner kjøttkaker, noe som tyder på at dette året kan bli enda bedre enn fjoråret når det gjelder antall solgte kjøttkakemiddager. –Kjøttkaker i brun saus er den desidert mest populære middagsretten hos oss, smiler Randi Øvstebø som eier og driver Byrkjedalstunet sammen med ektefellen Daniel Øvstebø. Hun poengterer at sausen blir laget fra bunnen av på samme måte som kjøttkakene er hjemmelaget.

FRED- OG TILLITSFULLE DYR.

I Gjesdal møter henne først ved Strikkeriet der en god del dyr beiter på tjelva like nedenfor. Idet hun går ut av bilen plukker hun med seg en pose med godsaker og lokker til seg dyrene med brød- og lapperester fra Byrkjedalstunet, samtidig som hun lager en liflig plystrelyd som hun slipper ut støtvis.

Det tar ikke lang tid før de flotte dyrene beveger seg i vår retning, både mordyr og kalver. De kommer rolig mot oss, uten en lyd - virker både nysgjerrige og fornøyde på samme tid, og snart står det første dyret tett oppi Randi og spiser fra hånden hennes. –De er vant med folk, smiler hun i vinden som kommer i kast. Sola sørger imidlertid for en følelse av sommer der den fra tid til annen gir fra seg varme stråler gjennom skylaget. –Vi er opptatt av at dyra skal ha det godt og setter dyrevelferden høyt, legger hun til. LOKAL KVALITETSMAT. Randi og Daniel Øvstebø har drevet Byrkjedalstunet i over 30 år nå og var allerede fra starten av opptatt av at så mye som mulig av det de serverte skulle komme fra egne dyr. Dyreflokken har da også vokst i antall med utviklingen av den etter hvert så populære møteplassen i krysset mellom veien til Maudal, Gloppedalsura og Hunnedalen, som tiltrekker seg både

1. SMAKEN AV DIRDAL.

Nær 180 dyr av rasen

Hereford/Angus og

Limousin avles opp for å gi kvalitetskjøtt med

Dirdal-smak.

2. BIFF. Byrkjedalstunets bifftallerken er det mange som setter pris på.

FINE DYR. Randi Øvstebø, som driver Byrkjedalstunet sammen med ektemannen, lokker til seg kyrne som beiter ved «Strikkeriet» på Dirdal.

cruiseturister, søndagsmiddagsgjester, ferierende fra inn- og utland, folk på gjennomreise, bryllupsfolk og -gjester, jubilanter og andre feirende, kurs- og konferansedeltakere og enda flere. –Spesielt om sommeren har vi veldig mange besøkende, og om søndagene, sier hun.

«TOTALT KORTREIST». Vi sitter på et bord ganske langt inne i lokalet på Byrkjedalstunet. Hun er ikke så mye der selv lengre, forteller hun. Etter korona har det blitt til at hun jobber en god del hjemmefra. –Jeg tror ikke folk er klar over at det ikke bare er biffen vi serverer som kommer fra egne dyr, men alt – både den populære Hereford-gryta, karbonadene, hamburgerne, entrecoten, biffene, steikene og kjøttkakene. Fra jord til bord - totalt kortreist, smiler hun. –Har vi lukka selskap som har bestilt Randalstølen på Byrkjedalstunet, tilbereder kokken biffen på vedfyrt ovn. Det kan ikke beskrives, men må oppleves, fortsetter hun idet en ung, mannlig servitør kommer med en mugge isvann til bordet, hilser og setter den ifra seg. Randi Øvstebø forteller at Dirdal Gård, som ektemannen Daniel driver, jevnlig leverer dyr til slakteriet. Det meste går til egen matproduksjon på Byrkjedalstunet, men noe selges også i disken hos Dirdalstraen Gardsutsalg, som Bente og Tore Hommeland driver.

«DU ER GAL!» Da hun og mannen bestemte seg for å bygge opp det de kalte Byrkjedalstunet, manglet det ikke på skeptikere. «Du er gal. Det kommer aldri til å gå.», var en ikke uvanlig kommentar. Men Randi og Daniel hadde tro på prosjektet, der kvalitet var en viktig bærebjelke. –Man må aldri fire på kvaliteten. Begynner den å forvitre, går det fort galne veien, sier hun idet middagen serveres. Biff-tallerken til journalisten og stekt aure til Randi. –Auren er i likhet med kjøttkakene en bestselger og står også på menyen hver eneste dag, smiler hun.

HELE ÅRET. Byrkjedalstunet holder åpent hver eneste dag bortsett fra tre dager i juleferien. Januar, februar og mars er dårlige måneder med begrenset åpningstid, men ellers, er det som regel full fart på Byrkjedalstunet.

Biffen på tallerkenen er mør, svært mør og svært god. –Vi har ikke vett til å gi oss, sier hun mellom middagsmunnfullene. –Når det gjelder dyra og gården, tenker vi at den kan forpaktes bort. Mulighetene for å utvikle den videre ligger også godt til rette. Mange driver for eksempel med ost i dag – det hadde ikke vært dumt, sier hun og tar en slurk av isvannet i stettglasset.

EGET VANN. –Smaker det ikke godt? Det er fra vår egen vannkilde, du kjenner det på smaken, ikke sant? Vi kunne faktisk solgt dette vannet... Hun ler. –Det slutter aldri å spinne rundt oppi her. Det er bare sånn det er.

Og det er kanskje nettopp derfor også Byrkjedalstunet er som det er.

Mens dyra som gir mat til gjestene på Byrkjedalstunet akkurat nå gresser tilforlatelig på beiteområdene på Dirdal, går det i et atskillig høyere tempo inne på kjøkkenet på Byrkjedalstunet: –Fra jord til bord, avslutter Randi.