Hey Honey produserer mye selv

1.

2.

Hun har kokt kaffe, stekt baguetter, fått på plass ferskt brød og bakverk og er i ferd med å smøre dagens rekeskiver samtidig som hun tar imot betaling fra den faste gjengen som inntar morgenkaffeen ved cafélangbordet innerst i lokalet.

Det er tidlig morgen på Hey Honey på AMFI Ålgård. Julia Haaland har vært på jobb siden åtte, og selv om det meste ble klargjort kvelden før, er det alltid forskjellige ting som må gjøres før hun kan gå i gang med dagens matproduksjon. Hun vasker over benken og salatdisken og sjekker samtidig at salatblader, agurk og tomater står i kjøleskapet under, til påfyll senere på dagen.

REKESKIVE OG SUPPE. – Alt har sin faste plass, så vi vet hvor vi finner det. Logistikken er viktig, sier Marit Kommedal, innehaver av Hey Honey, idet hun kommer inn døra.

Julia danderer friske salatblader over store brødskiver fra Stavanger Conditori produsert på en egen Hey Honey-oppskrift med honning som en av ingrediensene. Med blå hansker fordeler hun rutinert oppdelte egg oppå salatbladene, veier opp rekene og legger dem sirlig ved siden av eggene før hun topper det hele med en sitron- og agurkskive. Med lokk på plasseres fatet med rekeskivene i glasskapet på disken.

Rekeskivene har stått på menyen siden starten i 2014. Det samme gjelder suppa som de lager på eget kjøkken, men ellers har mye av Hey Honeymenyen utviklet seg med tiden og kundene.

KJØKKENET. Selve kjøkkenet er smalt og komprimert og inneholder kun det aller nødvendigste: To kokeplater, en steikeovn, et kjøleskap, et fryseskap, en liten arbeidsbenk, oppvaskmaskin og noen hyller. Plassen er maksimalt utnyttet og alle redskaper og ingredienser har sin faste plass. –Pizzaen, som vi også lager selv, begynner å bli ganske populær, og i sommer begynte vi også med pai, forteller Julia.

Begrenset lagringsplass gjør at de ikke kan operere med for mange

3. Vi lager alle majoneser og salatdressinger selv, steker kyllingen og bruker kraften fra kyllingen til suppa.

Julia Haaland, Hey Honey

forskjellige ingredienser. Kunsten er å utforme en meny hvor de samme råvarene benyttes i ulike retter. Det må også tas høyde for at alle som jobber i cafeen, både voksne og ungdommer, skal kunne servere maten likt og etter samme standard.

TOLV LITER OLJE I UKEN. – Vi lager alle majoneser og salatdressinger selv, steker kyllingen og bruker kraften fra kyllingen til suppa. Dette er noe vi tre voksne har ansvar for og bytter på, og så har vi alle ting vi foretrekker å gjøre. Gunhild er for eksempel best på å lage karamellen til brownien, mens Zina er klart best på suppene, forteller Julia og legger til at de også produserer gulrot- og sjokoladekakene selv. –Julia er cafésjef! fastslår Marit med en pappeske i armene. En ny vareleveranse har nettopp kommet inn og må plasseres. –Det er enormt viktig for meg å vite at ting i cafeen utføres slik vi har blitt enige om. Dette er teamarbeid, og alle må kjenne rutinene og følge opp i henhold til planen. Vi håndterer det meste og har også gode alternativer om vi en dag skulle være utsolgt for noe.

Julia er i gang med dagens første rasjon Club Sandwich, som også er blitt et populært menyvalg for mange Hey Honey-gjester. På samme måte

1. CAFÉSJEF. Julia Haaland trives veldig godt med arbeidet på Hey

Honey på AMFI Ålgård.

2. SALATDISKEN. Friske salater, garnityr og ingredienser til andre småretter – salatdisken er en viktig del av cafédriften.

3. SIDEN DAG ÉN. Rekeskiva har stått på menyen siden åpningsdagen i 2014.

som med rekeskivene, veier hun opp kyllingen. Hvitløksmajonesen fordeles i et jevnt lag over skivene. Hun forteller at det går med rundt 12 liter olivenolje til produksjon av majonesene hver eneste uke – sammen med en mengde egg.

1.

2.

1. STAMKUNDER. De tar gjerne morgenkaffen sammen rundt langbordet på Hey

Honey.

2. MÅ INNOM. Hallgeir

«Klink» Pedersen en av cafeens mange, faste kunder og starter gjerne dagen her.

IMPROVISASJON. I en café vet man aldr hvor mange gjester som kommer når dørene åpnes. Erfaringen tilsier at mandagen er en rolig dag og lørdagen som regel en veldig travel en, men det utelukker ikke at det en mandag kan komme en busslast med gjester som vil ha lunsj. Man må kunne snu seg rundt. –Det er jo noe av utfordringen og noe man rett og slett må vokse med. Vi har alltid en plan for dagen, for hva som skal produseres og hva som kommer inn av varer, og så må vi sørge for at vi alltid har ekstra ingredienser liggende, slik at vi kan produsere opp mer om det skulle bli nødvendig, sier Julia som i løpet av de fire årene hun har jobbet i cafeen har opplevd en jevn økning i antall kunder. –Med flere kunder kommer tilsvarende økt produksjon. Vi må hele tiden justere oss etter markedet, sier hun.

FERSKT OG FRISKT. Alt som serveres skal både være ferskt og friskt: – Derfor produserer vi ikke opp for mye på forhånd. Vi skal jo også passe på at vi ikke har svinn. Mot helga går det for eksempel mye flere boller enn hva det gjør en mandag. Dette må gjenspeiles i bestillingen til bakeriet. Og så skal det jo være økonomi i det vi holder på med også - riktige mengder til riktig kvalitet og pris, påpeker Marit.

En kunde kommer inn for å hente to Club Sandwich og to kakestykker. –Bestillingen kom i går. To ansatte i en butikk her på huset blir spandert lunsj på i dag, smiler Julia. –Det er hyggelig!

TILGJENGELIGHET. Innimellom vareleveranser, vasking, kaffebestillinger og kunder har hun produsert opp seks rekeskiver og tolvfjorten Club Sandwich. Det neste er ti-tolv wraps. –Fordelen med salatbaren er at vi har alt tilgjengelig her – i disken – noe som gjør arbeidet både lettere og mye mer effektivt enn tidligere, da vi produserte alt bak på kjøkkenet. –Hvor mange ganger går oppvaskmaskinen i løpet av dagen? –Bestikket vaskes tre ganger og kopper og glass to, så den går så å si hele dagen.

Hun merker at det er ferietid, sier hun. Selv om mange av stamkundene fortsatt kommer, er det langt flere nye ansikter i cafeen.

EN DEL AV ÅLGÅRD. – Turistene har begynt å komme, både de norske og internasjonale, opplyser hun og vi lurer på om hun av og til må hente fram morsmålet, som er tysk. –Jeg snakker helst engelsk, for da slipper jeg å svare på så mange spørsmål, smiler hun og legger til at caféjobben har betydd mye for henne ikke bare jobbmessig, men også rent personlig. –Jeg er blitt en del av Ålgård nå, sier hun enkelt. –Det har betydd mye.