Red Westerns Av filmsjangrer er western nok den eldste, og uten tvil den mest populære. Ingenting er mer erkeamerikansk enn en western. Og omvendt: Det finnes knapt noe mer kontra-revolusjonært og dekadent enn en western, i hvert fall sett fra bak jernteppet (selv før jernteppet fantes). Men ved en skjebnens ironi ble det slik at også Sovjetunionen fikk sine westerns. Sjangeren er jo så uimotståelig, med good guys og bad guys og happy endings – for ikke å snakke om action og hester og mektige landskap – at den nye statens ideologer tok den i bruk og fylte malen med eget innhold. Slik skulle folket få underholdning ispedd en dose ideologi. Der den klassiske amerikanske western handlet om å erobre Vesten, dreide den sovjetiske seg om å skape Det nye landet. Det er som regel denne sovjetiske varianten begrepet «Red Westerns» viser til, men det snakkes også om såkalte «Easterns», altså western-filmer laget i østblokkland. Mens westerns laget i Tyskland gjerne omtales som «Sauerkraut Westerns». I anledning tiff 2012 er alle røde. Den tidligste er en film fra stumfilmens epoke (men her ledsaget av heidundrandes levende musikk), the extraordinary adventures of mr. west in the land of the bolsheviks. En komedie, altså. Så er det the seventh bullet fra Uzbekistan, Det ville Østen kan man vel si, og her blir det store landskapet utnyttet til fulle. Filmen ble i sin tid sett av over 22 millioner mennesker, noe som bare kunne skjedd med en western. Nok en godbit er at home among strangers, a stranger at home – Nikita Mikhalkovs debutfilm fra 1974. Handlingen er lagt til tidlig tjuetall, revolusjonen er over, men det slenger en del tsar-vennlige outlaws her og der som må utryddes av en håndfull kommunist-helter. the sons of great bear er en ekte SauerkrautWestern skutt i Jugoslavia, med øst-tyske penger, tsjekkisk regissør, og den tidligere idrettstjernen Gojko Mitic i hovedrollen. Dette er den første i en serie på tolv uhyre populære filmer som ble spilt inn mellom 1966 og 1982. lemo nade joe er en kostelig parodi som koser seg verre med westernklisjeene. Joe er alene om å drikke Kolaloka (derav tilnavnet), og han er besatt av å fordrive alle whisky-drikkerne fra byen. Et meget kapitalistisk prosjekt. Visstnok skal Henry Fonda ha vært veldig glad i denne filmen – og det er ikke rart! Den er en sann glede fra begynnelse til slutt. Både Stalin og Tito var glad i westerns, for ikke å snakke om Eisenhower. Og hvorfor ikke? Dette er et knippe fantastiske filmer som bare må oppleves – og her har du en enestående sjanse. Men legg fra deg pil og bue ved inngangen. The Western is undoubtedly the most popular film genre ever, and possibly also the oldest. Despite the fact that the most despicable and decadent American values are part and parcel of the genre, Soviet filmmakers and audiences embraced it, thus the name «Red Western». The audience for the pure enjoyment, the filmmakers perhaps because the genre constraints could be used to stimulate their creativity, and because playing along with ideologues gave them the possibility to work. Don’t miss these incredible film experiences.
97
