I spenn: Den arabiske verden / Present Tense: The Arab World

I spenn: Den arabiske verden

prEsEnT TEnsE: ThE ArAB worlD

De enorme politiske og sosiale omveltningene vi har vært vitne til i den arabiske verden i året som har gått, har knapt sitt sidestykke i historien. Øyeblikksbilder og filmsnutter fanget opp i skjul og sendt til mottakere i den fri(er)e verden via mobilnett og internett, uformidlet og uredigert, har ikke bare dokumentert revolusjonen – de har også gitt den næring. «Den arabiske våren» er betegnelsen på et kraftig jordskjelv som fortsatt rumler. Det vil ta tid før de historiske linjene avdekkes; enn så lenge har vi behov for mer enn korte rapporter, vi søker forståelse, vi trenger mer enn 140 tegn.

Vårt program I spenn: Den arabiske verden består av et utvalg filmer som vi håper vil gi bakgrunn og innsikt på ulike måter. Egypt er sterkest representert, med tre filmer: 678 skildrer tre kvinners opplevelse av å bo i et ekstremt kvinnefiendtlig samfunn. Dokumentaren tahrir 2011: the good, the bad and the po-

litician forteller om det egyptiske opprøret sett fra innsiden. microphone viser oss unge, hippe mennesker i Alexandria som kanaliserer sin frustrasjon over sensur og trangsyn gjennom filmprosjekter, gatekunst, hip-hop og rock. Vi byr på to sterkt politisk ladete filmer fra Tunisia: Dramaet the long night, om politiske fanger som slipper ut til en helt ny verden etter tjue års fengsel, og den ferske dokumentaren rouge parole – som vi viser i vårt konkurranseprogram – om Tunisias første skritt mot demokrati etter revolusjonen.

Fra Marokko får vi on the edge, en rastløs og intens samtidshistorie fra Tanger, om unge jenter som jobber med å pille reker mens de prøver å komme seg vekk og ut. Dessverre er ikke solidaritet en del av deres overlevelsesstrategi i det beintøffe miljøet. I irakiske son of babylon drar en gutt sammen med sin bestemor på reise gjennom Nord-Irak for å finne faren, som forsvant da han kjempet som soldat i Golfkrigen i 1991. Om krigens pris i et generasjonsperspektiv. Alle har en bestemor, alle kjenner savn, og den lune dokumentarfilmen grandma – a thousand times fra Libanon tar tak i dette fra et humoristisk ståsted. Filmskaperen besøker sin åtti år gamle «teta» (bestemor): Hun lever i en blanding av nærvær og fravær; minnene av hennes mann som har vært død i over 20 år dominerer fortsatt hverdagen hennes. Filmen viser oss at de lange linjene – livets gang gjennom generasjoner – betyr noe for mennesker, og i beste fall kan peke framover og gi håp.

The cell phone was a game-changer. The revolution was photographed and filmed with cell phones, while satellites and the Internet provided open channels for direct, unedited, unmediated bits and pieces of information on Facebook, Youtube, Twitter. The world waited eagerly for the pictures, which not only documented but also fed the revolution. The earthquake known as the Arab Spring has not stopped rumbling, but as the dust settles, we have questions. Simple ones, like: Where did it come from? What is it about? Who is it about? We need more than 140 characters. This sidebar, Present Tense: The Arab World, includes six films that touch on these questions. One film on the same theme can be found in the competition program (rouge parole), as well as one in the Critic’s Week: grandma – a thousand times.

678 KAiro

678

EGYPT 2010

REGISSØREN

Mohamed Diab har lenge vært omtalt som en av Egypts mest talentfulle manusforfattere. Han ble uteksaminert fra New York Film Academy i 2005, og har skrevet manus til fire spillefilmer, deriblant kioskvelteren EL GEZIRA (Øya) i 2007. 678 KAIRO er hans debut som regissør.

THE DIRECTOR

Mohamed Diab is one of the most prominent young screenwriters in Egypt. He attended the New York Film Academy in 2005, and wrote the script to the 2007 Egyptian blockbuster EL GEZIRA (THE ISLAND). 678 is his first film as a director.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION):

2010 678 KAIRO / 678 Bare måneder før den arabiske våren tok av på Tahrir-plassen i Kairo, kom regissør Mohamed Diab med denne svært kritiske filmen om kvinnesyn og seksuell trakassering i Egypt. 678 kairo følger tre kvinner i Kairo med ulik sosial og religiøs bakgrunn som blir utsatt for overgrep og trakassering i sin hverdag. Med et nært og bevegelig kamera skildres et miljø der kjønnsdiskrimineringen er så nærværende at det knapt er til å tro. De tre kvinnenes ulike opplevelser, og deres ønske om å slå tilbake, knytter dem sammen i et skjebnefellesskap som etter hvert får alvorlige konsekvenser.

678 kairo inneholder en rekke sterke scener med relevans langt ut over Egypt. For sin tolkning av arbeiderklassekvinnen Faiza fikk skuespilleren Bushra pris for beste hovedrolle under Den internasjonale filmfestivalen i Dubai i 2010.

678, Mohamed Diab’s critical film about women and sexual harassment in Egypt, was released only months before the Tahrir Square uprisings in Cairo turned up the heat of the Arab spring. It follows three women from different social and religious backgrounds, who in their daily lives face both harassment and abuse. Impressive acting and frequent use of close-up camera makes 678 an intense movie portraying a culture ridden with sexism beyond imagination. Although their experiences differ, the three women gradually come to share a destiny and face its grave consequences.

678 offers some very strong scenes with relevance far beyond Egyptian society. For her performance as working class girl Faiza, Bushra was awarded Best Actor at the 2010 Dubai International Film Festival.

ThE long nighT

TAwEEl

SYRIA 2009

REGISSØREN

Hatem Ali (f. 1962) har jobbet i teater, fjernsyn og film som skuespiller, manusforfatter og regissør. Siden 1986 har han også undervist på teaterhøyskolen i Damaskus.

THE DIRECTOR

Hatem Ali (b. 1962) has worked in theater, television and film as actor, screenwriter and director. He has written short stories and stage play. Since 1986 he has been teaching at the Higher Institute for Dramatic Arts in Damascus.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

2004 AL OSHAK / THE LOVERS (SHORT 2007 SHAGHAF / PASSION (SHORT) 2009 SILINA Fire menn i en muggen fengselscelle. Fire senger klemt inn på noen få kvadratmeter. Flere liv satt på vent i over tjue år. Stedet er Syria, handlinga er lagt til nitti-tallet. Militærregimet vet å uskadeliggjøre borgere med avvikende meninger. Men nå har press fra omverdenen gjort slutt på «den lange natta» de politiske fangene har vært gjennom – i alle fall enn så lenge. Karim og to av hans cellekamerater har fått beskjed om at de skal løslates neste dag. Hva slags liv venter på dem på utsiden av murene? Hvordan vil de bli mottatt av sine familier, som også har måtte betale dyrt for deres politiske frittalenhet?

Regissør Hatem Ali og manusforfatter Haitham Hakki insisterer på at filmens agenda er humanistisk, ikke politisk. Likevel er den kontroversiell i Syria, hvor den ikke er tillatt vist. the long night er et modig, personlig drama med ubehagelig sterk aktualitet.

Four men in a moldy prison cell, four beds crammed into just a few square meters, several lives put on hold for more than 20 years. Military regimes know how to neutralize political dissidents, also in Syria, but occasionally they accede to pressure from the outside world, as they did in Damascus in the late nineteennineties – if only briefly. Karim and two of his cell mates learn that they will be released the next day. What kind of life awaits them outside the prison walls? How will they be received by their families, who have also paid a price for their fathers’ political standpoints?

Director Hatem Ali and scriptwriter Haitham Hakki emphasize the humanistic dimension, rather than the explicit political. Still, the film is controversial in Syria, and has not been screened there due to censorship by government authorities. the long night is a brave, personal drama that is uncomfortably topical.

MiCrophonE

EGYPT 2010

REGISSØREN

Ahmad Abdalla (f. 1978) studerte klassisk musikk og spilte bratsj før han begynte med tv-produksjon på 1990-tallet. I 2002 begynte han å jobbe med spillefilm, først som filmklipper, etter hvert som manusforfatter og regissør. Nå er han i gang med å etablere et uavhengig produksjonsselskap sammen med andre unge filmskapere.

THE DIRECTOR

Ahmad Abdalla (b. 1978) graduated from Egypt’s Faculty of Music Education (FME) and began a career in commercial television production in the 1990s. In 2002, he started working on feature-length films as an editor. He is currently focusing on establishing a new independent film production company in Egypt with other young filmmakers.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

2006 ONLY TO PLEASE YOU (SHORT) 2009 MASR EL GEDIDA / HELIOPOLIS Etter mange år i USA vender egyptiske Khaled hjem til Alexandria, og lar seg overraske og begeistre av byens undergrunnscene, med hip-hopere, skatere, filmskapere og graffitikunstnere. Deres uttrykksformer blir sett på som for obskøne eller for samfunnskritiske til å få støtte av myndighetene, og ingen musikkscener vil ha artistene. Khaled føler seg kallet til å arrangere en stor konsert, og det blir filmens rammefortelling.

microphone er spilt inn lenge før fjorårets dramatiske begivenheter i Egypt, men tar pulsen på de opprørske elementene som førte til revolusjonen. De unge menneskene i filmen har fått nok, og frustrasjonen gir næring til kunsten deres. Filmen har samme tittel som Khaleds konsertprosjekt, og er en ganske gjennomsiktig metafor for folks uttrykksbehov i dagens Egypt. Det visuelle uttrykket er befriende originalt i forhold til arabisk film generelt, men først og fremst er microphone en musikkfilm – med trykk på musikk.

Khaled returns to his native Alexandria after a long stay in the us and is surprised to find a thriving underground arts scene, bursting with hip-hop-ers, filmmakers, skateboarders and graffiti artists. The authorities find the music either too obscene or too critical to support, and it is unwanted in traditional venues. This inspires Khaled to organize a large alternative music concert, providing his life with meaning – and the film with a story.

microphone was made well before the remarkable events that ultimately ousted president Mubarak in 2011, but the elements of revolution are all here. These young people are fed up, and the frustration feeds their art. The film’s underlying metaphor – the difficulty of finding one’s voice in contemporary Egypt – is more than clear. With its street-savvy camerawork and use of amateur actors, the film is radically independent in the context of contemporary Arabic cinema, but most importantly: microphone is a high-octane music film!

on ThE EDgE

sur lA plAnChE

FRANCE / GERMANY / MOROCCO / UNITED ARAB EMIRATES 2010

REGISSØREN

Leila Kilani (f. 1970) fra Marokko har bakgrunn som journalist og har laget to dokumentarer før spillefilmdebuten med ON THE EDGE.

THE DIRECTOR

Leila Kilani (b. 1970) is from Morocco. She has worked extensively as a journalist, and has directed two documentaries before her feature film debut ON THE EDGE.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

2003 TANGER, LE RÊVE DES BRÛLEURS / TANGIER, THE BURNERS' DREAM (DOC) 2009 NOS LIEUX INTERDITS / OUR FORBIDDEN PLACES (DOC) Badia og Imane skreller reker på en fabrikk i den fattige delen av havnebyen Tanger nord i Marokko. Om natta driver de gatelangs, og lokker til seg menn som de stjeler penger, klær og verdisaker fra. En kveld treffer de Asma og Nawal: De jobber i byens økonomiske «frisone», et Europa på marokkansk jord der utenlandske bedrifter tilbyr bedre lønn og arbeidsvilkår – for den som har arbeidstillatelse. Badia ser på frisonen som en mulighet til et bedre liv, og i jaget etter å komme seg innenfor blir hun etter hvert utsatt for store farer og fristelser.

on the edge er en intens film noir om overlevelse, håp og desperasjon. Vekslingen mellom nærbilder fra jentenes nattlige tokt og av hvitkledde arbeidere i grelt fabrikklys er mesterlig gjort, og understreker de mange konstrastene i livet i en av den moderne kapitalismens gråsoner.

Badia and Imane, the main characters of Leila Kilani’s feature film debut, are not children of the industrial revolution, but simply slaves of it. In daytime, they work in a shrimp-processing factory in Tangier’s poorest neighborhood. At night, they try to make cash on the side by stealing clothes and valuables from men. One evening they encounter two other girls who work in the so-called «Free Zone», which Badia sees as a springboard into a more material world. But this window of opportunity also brings her closer to danger from other opportunists and gangsters.

Balancing plenty of dark close-ups – when the women are out at night – with starkly bright scenes of them at work, the film offers a pacy and often decidedly unnerving glimpse into modern life in Tangier. It is a cleverly made film, with a beautifully shot dramatic climax that fits perfectly with moodiness and edginess of the oddly bleak but fascinating story.

son of BABylon

UK / UNITED ARAB EMIRATES 2009

REGISSØREN

Mohamed al-Daradji (f. 1978) er en irakisknederlansk filmfotograf og regissør. Han er utdannet ved The Northern Film School i Leeds og driver produksjonsselskapet Human Film. Bransjebladet Variety kåret al-Daradji til årets filmskaper fra Midtøsten i 2010.

THE DIRECTOR

Mohamed al-Daradji (b. 1978) is a Dutch-Iraqi cinematographer and director. He received his education at The Northern Film School in Leeds, and runs his own production company, Human Film. In 2010, he was named Middle East Filmmaker of the Year by Variety.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION):

2006 AHLAAM / DREAMS 2008 WAR, LOVE, GOD & MADNESS (DOC) Tre uker etter Saddam Husseins fall i 2003 legger Ahmed, en energisk 12 år gammel kurdisk gutt, ut på reise sammen med bestemoren. De leter etter Ahmeds far Ibrahim, som forsvant da han kjempet som soldat i Golfkrigen i 1991. Ferden går langs solstekte, avsidesliggende ørkenveier i Nord-Irak, sørover mot Bagdad og Nasiryyah, hvor de håper å finne livstegn etter faren. På veien dit blir sporene etter Saddam-styrets mange grusomheter stadig mer påtrengende. Hver dag blir flere massegraver avdekket rundt dem. Den gamle kvinnen sjekker hver av dem for å se om Ibrahim er blant likene.

son of babylon er en opprivende roadmovie, fortalt med effektive grep, og i sterke, klare bilder. Den rører ved åpne sår i Iraks nyere historie, men er samtidig en fortelling om håp, tilgivelse og rå menneskelig kraft.

Three weeks after the downfall of Saddam Hussein in 2003, Ahmed, a twelveyear-old Kurdish boy sets out on a journey with his grandmother. They are heading south, towards Baghdad and Nasiriyah, seeking Ahmed’s father Ibrahim, who disappeared during the Gulf War of 1991. Along the hot and dusty desert roads of Northern Iraq, mass graves and other signs of the horrendous cruelties committed during the Saddam era become more and more frequent. The possibility that they might find Ibrahim dead, not alive, dawns upon the old woman and the young boy.

son of babylon is a heart-shattering road movie with strong and lucid cinematography. Although its focus lies with the many deep traumas of recent Iraqi history, it is also a story of hope, forgiveness and empowerment.

TAhrir 2011: ThE gooD, ThE BAD, AnD ThE poliTiCiAn

Al-TAhrir

EGYPT, UNITED ARAB EMIRATES 2011

REGISSØREN

De tre egyptiske regissørene Tamer Ezzat (AL-TAREEK AL-DA'ERY), Ayten Amin (RABIE 89) og Amr Salama (THE ADVERTISEMENT, ASMAA) har regissert hver sin del av denne dokumentaren.

THE DIRECTOR

The three Egyptian directors Tamer Ezzat (AL-TAREEK AL-DA'ERY), Ayten Amin (RABIE 89) and Amr Salama (THE ADVERTISEMENT, ASMAA) have directed one part each of this documentary. Millioner av mennesker verden over fulgte tv-bildene da egypterne samlet seg på Tahrir-plassen våren 2011 for å kreve Hosni Mubaraks avgang. I denne dokumentaren får vi se opprøret fra tre vinkler som ikke ble vist på tv.

Regissør Tamer Ezzat ser hendelsene fra demonstrantenes synsvinkel, og forteller om enkeltskjebner og samhold i et folk som har fått nok av diktatoren. I del to tar Ayten Amin for seg «slemmingene» i det egyptiske politiet og volden de brukte mot demonstrantene. I den tredje delen gir Amr Salama et skrått og tidvis satirisk blikk på Mubaraks karriere og maktutøvelse gjennom 30 år. Han presenterer diktatorers «ti gyldne regler» og gir mange eksempler på pompøsiteten til den nå avsatte statslederen.

tahrir 2011 er det egyptiske opprøret sett fra innsiden, med rørende øyeblikk, sjokkerende sannheter og glimt av humor.

Millions of people followed the news reports as the Egyptian people gathered in Tahrir Square demanding the resignation of Hosni Mubarak in 2011. This documentary in three parts, from three different direcots, offers other angles on the uprising than those shown on tv.

Tamer Ezzat shows the events from protesters’ point of view, and tells of the fates of individuals and the unity of a people fed up with their dictator. In the second part, Ayen Amin deals with the titular baddies; the Egyptian police and the violence they used towards the protesters. The third part by Amr Salama provides a partly satirical take on Mubarak’s rise to infamy and how he managed to stay in power for over 30 years.

tahrir 2011 is a touching, shocking and at times humorous inside account from Egypt’s weeks of destiny during the Arab spring.