4 minute read
Red Westerns
from TIFF 2012
Av filmsjangrer er western nok den eldste, og uten tvil den mest populære. Ingenting er mer erkeamerikansk enn en western. Og omvendt: Det finnes knapt noe mer kontra-revolusjonært og dekadent enn en western, i hvert fall sett fra bak jernteppet (selv før jernteppet fantes). Men ved en skjebnens ironi ble det slik at også Sovjetunionen fikk sine westerns. Sjangeren er jo så uimotståelig, med good guys og bad guys og happy endings – for ikke å snakke om action og hester og mektige landskap – at den nye statens ideologer tok den i bruk og fylte malen med eget innhold. Slik skulle folket få underholdning ispedd en dose ideologi.
Der den klassiske amerikanske western handlet om å erobre Vesten, dreide den sovjetiske seg om å skape Det nye landet. Det er som regel denne sovjetiske varianten begrepet «Red Westerns» viser til, men det snakkes også om såkalte «Easterns», altså western-filmer laget i østblokkland. Mens westerns laget i Tyskland gjerne omtales som «Sauerkraut Westerns». I anledning tiff 2012 er alle røde. Den tidligste er en film fra stumfilmens epoke (men her ledsaget av heidundrandes levende musikk), the extraordinary adventures of mr. west in the land of the bolsheviks. En komedie, altså. Så er det
the seventh bullet fra Uzbekistan, Det ville Østen kan man vel si, og her blir det store landskapet utnyttet til fulle. Filmen ble i sin tid sett av over 22 millioner mennesker, noe som bare kunne skjedd med en western. Nok en godbit er at home among strangers, a stranger at home – Nikita Mikhalkovs
debutfilm fra 1974. Handlingen er lagt til tidlig tjuetall, revolusjonen er over, men det slenger en del tsar-vennlige outlaws her og der som må utryddes av en håndfull kommunist-helter. the sons of great bear er en ekte SauerkrautWestern skutt i Jugoslavia, med øst-tyske penger, tsjekkisk regissør, og den tidligere idrettstjernen Gojko Mitic i hovedrollen. Dette er den første i en serie på tolv uhyre populære filmer som ble spilt inn mellom 1966 og 1982. lemonade joe er en kostelig parodi som koser seg verre med westernklisjeene. Joe er alene om å drikke Kolaloka (derav tilnavnet), og han er besatt av å fordrive alle whisky-drikkerne fra byen. Et meget kapitalistisk prosjekt. Visstnok skal Henry Fonda ha vært veldig glad i denne filmen – og det er ikke rart! Den er en sann glede fra begynnelse til slutt.
Både Stalin og Tito var glad i westerns, for ikke å snakke om Eisenhower. Og hvorfor ikke? Dette er et knippe fantastiske filmer som bare må oppleves – og her har du en enestående sjanse. Men legg fra deg pil og bue ved inngangen.
The Western is undoubtedly the most popular film genre ever, and possibly also the oldest. Despite the fact that the most despicable and decadent American values are part and parcel of the genre, Soviet filmmakers and audiences embraced it, thus the name «Red Western». The audience for the pure enjoyment, the filmmakers perhaps because the genre constraints could be used to stimulate their creativity, and because playing along with ideologues gave them the possibility to work. Don’t miss these incredible film experiences.
AT hoME AMong sTrAngErs, A sTrAngEr AT hoME
svoJ srEDi TsJuzJiKh, TsJuzJoJ srEDi svoiKh
SOvIET UNION 1974
REGISSØREN
Nikita Mikhalkov (f. 1945) begynte karrieren som skuespiller, blant annet i broren Andrej Kontsjalovskijs filmer. Mikhalkov studerte regi ved den statlige filmskolen VGIK i Moskva, og er kanskje mest kjent for BRENT AV SOLEN (1994), som vant Grand Prix i Cannes og Oscar for beste fremmedspråklige film.
THE DIRECTOR
Nikita Mikhalkov (b. 1945) began his career in front of the camera, but went on to study directing at the VGIK film school in Moscow. His big break came with BURNT BY THE SUN (1994), which won both the Cannes Grand Prix and the Academy Award for Best Foreign Language Feature.
FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)
1976 A SLAVE TO LOVE 1987 SORTE ØYNE / DARK EYES 1991 URGA – KJÆRLIGHETENS TEGN / CLOSE TO EDEN 1994 BRENT AV SOLEN / BURNT BY THE SUN 2007 12 Sovjet i årene etter borgerkrigen preges av en urolig fred. De Røde soldatenes glede over å vende hjem blir kortvarig når lovløse bander av Hvite truer den nyfødte Sovjetrepublikken. Et tog med verdifull last blir sendt til Folkeforbundet; gull skal betale for korn og brød til et sultende folk. Toget blir angrepet og rundstjålet. Kun en av vaktene, veteranen Shilov, overlever, og blir mistenkt for å ha stått bak tyveriet og massakren. Desperat etter å bevise sin uskyld og få tilbake gullet har Shilov ikke noe annet valg enn å infiltrere bandittgjengen.
og mangesidig portrett av menneskeskjebner i kjølvannet av en av de viktigste konfliktene i verdenshistorien, ispedd neglebitende actionscener og overrumplende humor. Paralleller kan trekkes både til Sergio Leones spagettiwesterns og til Mikhalkovs samtidige i Hollywood.
Post-Civil War Soviet Union. The joy of returning home is short-lived for the Red soldiers, with famine at the door, gangs of bandits and ex-White soldiers making the infant Soviet Republic unsafe. A heavily guarded train carrying gold is dispatched to the League of Nations, to pay for grain and bread. The train is attacked by bandits, and suspicion for the massacre and robbery falls on the only surviving guard, Shilov. The Red veteran, desperate to prove his innocence and retrieve the money, agrees to infiltrate the gang responsible.
In addition to featuring some of the most cherished visuals and action sequences in Russian film, at home amongst strangers, a stranger at home
is also a multifaceted portrait of human nature at war and after war. Not out of place in the company of contemporaries like Leone’s spaghetti westerns or butch cassidy and the sundance kid.
