Konkurranseprogram / Competition Program

Konkurranseprogram

CoMpETiTion progrAM

Filmene i dette programmet er blant de beste og mest ettertraktede filmene internasjonalt, og i Tromsø konkurrerer de om Aurora-prisen. Som en del av prisen blir vinnerfilmen distribuert på norske kinoer. Alle filmene i dette programmet har norsk premiere under Tromsø internasjonale filmfestival.

An exclusive selection of feature films from the international arena compete for the Aurora Prize. The prize is awarded to the film considered most deserving of Norwegian distribution by the Aurora Jury. All films in this program have their Norwegian premiere at Tromsø International Film Festival 2012.

FIlMER I KONKURRANSEPROGRAMMET FIlMS IN COMPETITION

11 FLOWERS China

BULLHEAD

ELENA

FAUST

FLOWERS OF EVIL Belgium

Russia

Russia

France

INTO THE ABYSS USA

JEAN GENTIL

ROUGE PAROLE Dominican Republic / Mexico / Germany

Tunisia / Switzerland / Qatar

STOPPED ON TRACK Germany

STORIES THAT ONLY EXIST WHEN REMEMBERED Brazil / Argentina / France

WUTHERING HEIGHTS UK

11 flowErs

wo 11

CHINA 2011

REGISSØREN

Wang Xiaoshuai er født i 1966 og studerte ved Filmakademiet i Beijing. Filmene hans har fått flere priser ved filmfestivalene i Berlin og i Cannes, men har tidvis hatt problemer med kinesisk sensur.

THE DIRECTOR

Wang Xiaoshuai (b. 1966) studied at the Beijing Film Academy. Several of his films have won awards, and have been nominated for the Palme D’Or at Cannes and the Golden Bear in Berlin. He has however experienced trouble with Chinese censorship.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

1993 DONGCHUN DE RIZI / THE DAYS 1995 BIANDAN, GUNIANG / SO CLOSE TO PARADISE 2001 SHIQI SUI DE DAN CHE / BEIJING BICYCLE (TIFF 2001) 2005 QING HONG / SHANGHAI DREAM 2008 ZOU YOU / IN LOVE WE TRUST 2010 RIZHAO CHONGQING / CHONGQING BLUES Året er 1975: 11 år gamle Wang Han bor med foreldrene i et arbeiderkollektiv i en by i Sørvest-Kina, men er som 11-åringer flest – han og kompisene leker «boksen går», bader i elva og krangler om filleting. Wang Hans største bekymring er hvordan han skal få moren til å gi ham en ny skjorte, så han får være leder i gymtimen på skolen. Så en dag får Wang øye på en blodstenkt mann nede ved elva, og han blir etter hvert innviet i en hemmlighet han absolutt ikke burde vite om. Kan han – og bør han – holde munn om det han har sett?

11 flowers er en spennende oppvekstfortelling med uttalt selvbiografiske elementer. Særlig de unge skuespillerne både imponerer og sjarmerer, og framstillingen av Wangs forhold til venner og familie er fortalt med varme, nærhet og humor – tidvis kan filmen minne om 80-tallsklassikeren stand by me. Samtidig gir 11 flowers et bilde av viktige motsetninger i Kina under kulturrevolusjonen.

Wang Han is 11 years old as China’s Cultural Revolution goes into its final phase. He and his friends are like most 11-year-olds, playing kick-the-can, swimming in the river, arguing and sharing secrets. Wang Han’s biggest challenge is how to convince his mother to use the family’s entire year’s supply of cloth ration on a new shirt, so that he can be the school’s gym leader with pride. Then one day by the river, he witnesses a bleeding man. Soon he is sworn in on a secret that he finds very hard to keep.

With elements of director Wang Xiaoshuai’s autobiography, 11 flowers is a nostalgic view of childhood in a time of unrest, told with warmth and humor; it even hints of the coming-of-age classic stand by me. At the same time, it is a subtle portrait of Chinese small-town society during the Cultural Revolution.

BullhEAD

runDsKop

BElGIUM 2011

REGISSØREN

Michaël R. Roskam (f. 1972) er fra SintTruiden i Belgia. Han studerte manus- og filmutvikling ved Binger Filmlab i Amsterdam, hvor han ble uteksaminert i 2005. Han har laget flere kortfilmer og underviser ved filmskolen St. Lucas i Brussel. BULLHEAD er hans første spillefilm.

THE DIRECTOR

Michaël R. Roskam (b. 1972) comes from SintTruiden, Belgium. He studied screenwriting and film development at Binger Filmlab in Amsterdam, and graduated in 2005. He has made several shorts and teaches at St. Lucas Film School in Brussels. BULLHEAD is his feature film debut.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

2004 CARLO (SHORT) 2005 UNE SEULE CHOSE À FAIRE / THE ONE THING TO DO (SHORT) I krim-dramaet bullhead møter vi Jacky Vanmarsenille, belgisk kvegbonde, som med sine svulmende muskler og innesluttede vesen gjør sterkt inntrykk. Han er involvert i et kriminelt nettverk av andre farmere og veterinærer, som driver med smugling av veksthormoner for å øke buskapenes kjøttmengde. Men når noen av bakmennene likviderer en politimann, økes spenningen i miljøet, som er tøft nok fra før. Samtidig vekkes vonde minner fra barndommen til live i Jacky. Snart er han viklet inn i et uoversiktlig spill hvor det er vanskelig å stole på noen, og hvor han også må prøve å nøste opp i tragedien som rammet ham som ung gutt.

Utsøkt foto og sugende sekvenser gjør bullhead til en sanselig og tidvis intens filmopplevelse. Men først og fremst er den et fascinerende karakterportrett av en mann som lever i full overensstemmelse med sin bakgrunn og det livet skjebnen ga ham.

In the crime-drama bullhead, Flemish cattle farmer Jacky Vanmarsenille must struggle with both the police coming onto him, and a troubling past. As part of a criminal network in the beef industry, he benefits from the smuggling and injection of growth hormones into his cattle. This is a world where tough farmers intimidate and bribe for illegal but profitable trade-offs. And it’s a milieu where Jacky can juice up his own muscles with the same drugs used for cattle, without questions being asked. But the assassination of a federal policeman, and an unexpected confrontation with a secret from Jacky’s past, set in motion a chain of events with tragic consequences.

Beautifully shot with several truly haunting sequences, bullhead is a stark tale on corruption in a broad sense. But most of all it’s a fascinating character study of a man who is eventually caught up by his own life.

ElEnA

RUSSIA 2011

REGISSØREN

Andrej Zvjagintsev (f. 1964) er utdannet skuespiller fra Novosibirsk i Russland. Etter å ha spilt ved lokale teatre og i tv-filmer, og deretter regissert for tv, gjorde han stor suksess med regidebuten TILBAKE, som vant Gulløven under Filmfestivalen i Venezia i 2003. ELENA er hans tredje spillefilm.

THE DIRECTOR

Andrej Zvjagintsev (b. 1964) graduated from the Novosibirsk Actors School in 1984 and started to play on stage in provincial theatres, on numerous TV series and in feature films. He then directed for TV, and his first feature, the family drama THE RETURN won the Venice Festival’s Golden Lion in 2003. ELENA is his third feature.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

2003 TILBAKE / THE RETURN (TIFF 2004) 2007 FORVIST / THE BANISHMENT 2009 APOCRYPHA (SHORT) I moden alder har Elena gjort en økonomiske klassereise gjennom ekteskapet med velstående Vladimir. De to har vært gift i flere år når filmen starter, og selv om forholdet er basert like mye på fornuft som på følelser, har begge utbytte av det og trives i hverandres selskap. Men når Elena nok en gang ber Vladimir om økonomisk bistand til sin arbeidsledige sønn og familien hans, er Vladimir motvillig. Og når han gjør sin bortskjemte datter til enearving, forrykkes balansen i ekteskapet. Elena ser sønnens framtidsutsikter smuldre bort. Men hvor langt er hun villig til å gå for å hjelpe ham?

Spenningen som preger filmen, drives framover av hovedpersonens dilemma. Men elena er også en karakterstudie der form er vel så viktig som handling. I nydelige, lange tagninger, ofte uten dialog og sparsomt akkompagnert av Philip Glass’ originalmusikk, tegner regissør Andrej Zvjagintsev og skuespiller Nadezhda Markina et nyansert portrett av en kvinne som verken er helt eller offer.

Elena, a middle aged woman, has moved upwards on the social ladder by marrying the wealthy businessman Vladimir. She’s more of an eager caretaker than a loving wife for her husband, but they seem happy together nonetheless. However, Vladimir turns down Elena's request for money to support her unemployed son from a previous marriage. The negotiated balance of their marriage takes another blow as Vladimir decides to make his spoiled daughter his sole heiress. Elena is worried about her son's future. But how far is she willing to go to help him?

The suspense that characterizes elena rests on the main character’s dilemma. But form is just as important in this character study; in beautiful, often long takes carefully accompanied by Philip Glass’ score, director Andrej Zvjagintsev and actress Nadezdha Markina paint a beautiful portrait of a woman who is neither heroine nor victim.

fAusT

RUSSIA 2011

REGISSØREN

Aleksandr Sokurov (f. 1951) er en russisk dokumentar- og spillefilmregissør. Han er født i Sibir og utdannet ved den prestisjetunge filmskolen VGIK i Moskva. Sokurov har mottatt en rekke priser for arbeidet sitt, blant annet ved filmfestivalene i Cannes og Berlin.

THE DIRECTOR

Aleksandr Sokurov (b. 1951) is a Russian director of feature and documentary films. He is born in Siberia, and gratuated from the prestigious film school VGIK im Moscow. Sokurov has collected a number of awards at the film festivals in Cannes and Berlin.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

1981 ALTOVAJA SONATA. DMITRI SJOSTAKOVITSJ / SONATA: FOR VIOLA DMITRI SJOSTAKOVITSJ (TIFF 2011) 1987 AMPIR / EMPIRE (SHORT) 1989 SPASI I SOKHRANI / MADAME BOVARY 1995 DUKHOVNYJE GOLOSA / SPIRITUAL VOICES (DOC, TIFF 2011) 1997 MAT I SYN / MOTHER AND SON 1999 MOLOCH 2003 OTETS I SYN / FATHER AND SON Retrospektivet av Aleksandr Sokurovs produksjon på tiff 2011 var først og fremst viet den russiske mesterregissørens tidlige dokumentarer. Bare et halvt år etter festivalen vant Sokurov Gulløven i Venezia for spillefilmen faust – en smart og svimlende ambisiøs gjenskaping av legenden som i århundrer har inspirert noen av Europas fremste kunstnere; her er det nok å nevne navn som Goethe og Thomas Mann.

Filmen er altså en gjenfortelling av vitenskapsmannens skjebnesvangre pakt med fristeren i djevleskikkelse. For Sokurovs del kan den også ses som siste del i en løst sammensatt tetralogi – der moloch, taurus og the sun utgjør de tre første, om sterke menn med store svakheter. Ved hjelp av nærmest maleriske bilder hensetter faust oss til en fortid som gjør sterk inntrykk, men filmen har også mange uventede innslag av djevelsk absurd humor.

In 2011, a tiff retrospective showcased the groundbreaking documentaries of veteran Russian maestro Aleksandr Sokurov. Only six months later, Sokurov landed the Golden Lion award at Venice for faust. It’s a ferociously intelligent and challengingly ambitious re-imagining of a legend which has inspired work from Europe’s finest minds for centuries across, all art-forms – from Goethe and Marlowe to, more recently, Thomas Mann, F M Murnau and The Fall’s Mark E Smith. Sokurov, completing (after moloch, taurus and the sun) a loose historical tetralogy focusing on powerful, flawed men, recounts how a medieval anatomist comes to an unusual «arrangement» with a devilish tempter.

The lush, painterly cinematography plunges us into a magnificently extreme vision of the past which is almost overwhelming in its sinister intensity – but also distinguished by an unexpected and welcome strain of wickedly absurdist humour throughout. Sell your soul for a ticket!

flowErs of Evil

flEurs Du MAl

FRANCE 2010

REGISSØREN

David Dusa (f. 1979) vokste opp i Sverige og Sør-Afrika, studerte film i Gøteborg og har blant annet jobbet på fiskefabrikk i Norge. Dusa har laget film siden 2006 og vunnet flere priser for sine kortfilmer. FLOWERS OF EVIL er hans første spillefilm.

THE DIRECTOR

David Dusa (b. 1979) grew up in Sweden and South Africa. He studied film in Gothenburg and has worked in a fish factory in Norway. Since 2006 he has won several awards for his short films. FLOWERS OF EVIL is his first full-length feature.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

2006 MACHINE (SHORT) 2007 AMIN (SHORT) 2008 DISTANCES (SHORT) Den unge iranske kvinnen Anahita reiser til Paris for å slippe unna uroen og volden i hjemlandet etter valget i 2009. Det iranske regimet gjør sitt beste for å hindre mediene i å rapportere fra landet, men fra Paris følger Anahita nøye med gjennom sosiale medier som Twitter, Facebook og Youtube. Så møter hun den unge og tilsynelatende bekymringsløse parkourdanseren Gecko, som tilbyr seg å vise henne Paris. De to forelsker seg i hverandre, men det blir stadig verre for Anahita å sitte trygt i leiligheten sin i Europa mens vennene hennes kjemper med livet som innsats for frihet i Teherans gater.

flowers of evil tar ungdommens filmspråk i bruk: Den er dels laget med mobilkamera og gjør hyppig bruk av Twitter-meldinger og Youtube-videoer. Formen peker samtidig på hvor viktige sosiale medier har vært i folkeopprørene i Midtøsten og Nord-Afrika. Filmen inneholder enkelte sterke scener.

Anahita, a young Iranian woman, travels to safety in Paris from the turmoil following the 2009 elections. The Iranian authorities do what they can to hinder media coverage of the uprising and the increasing violence, but Anahita gets updated through social media such as Twitter, Facebook and Youtube. In Paris, she meets the young and seemingly carefree parkour dancer Gecko, who offers to show her around Paris. As they fall in love, it gets increasingly hard for Anahita to stay in safe Europe while her friends risk their lives in the streets of Teheran.

flowers of evil uses the imagery of the young generation, being shot in part with mobile phone camera, and frequently including Twitter messages and Youtube videos. This also points to the importance of such social media during the recent popular uprisings in the Middle East and North Africa. Note: The film includes a few scenes with disturbing images.

inTo ThE AByss

USA 2011

REGISSØREN

Werner Herzog (f. 1942) ble en nøkkelregissør alt i den tyske filmbølgen på 1970-tallet. Mest kjent er han kanskje for samarbeidet med skuespiller Klaus Kinski (dokumentert i MY BEST FIEND, 1999). På 2000-tallet har Herzog utmerket seg med flere fremragende dokumentarer.

THE DIRECTOR

Werner Herzog (b. 1942) is among modern Germany’s leading directors, all genres considered. He is particularly well known for collaborating with actor Klaus Kinski (documented in MY BEST FIEND, 1999). In the 2000s, Herzog has made several documentaries that have received much acclaim.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

1972 AGUIRRE – GUDS VREDE / AGUIRRE – THE WRATH OF GOD 1979 NOSFERATU – VAMPYRENS HEVN / NOSFERATU THE VAMPYRE 1982 FITZCARRALDO 2005 GRIZZLY MAN (DOC) 2006 RESCUE DAWN (TIFF 2007) 2009 ENCOUNTERS AT THE END OF THE WORLD (DOC, TIFF 2009) Michael Perry og Jason Burkett er medskyldige i samme trippeldrap. Begge sitter fengslet i Texas. Perry er dødsdømt med bare kort tid igjen å leve, mens Burkett slapp unna med livstidsdom etter at faren – også han fengslet – bønnfalt retten om å ta hensyn til sønnens miserable oppvekst. Werner Herzogs dokumentar into the abyss ser nærmere på forbrytelsen og dens konsekvenser. Herzog har intervjuet de to fangene, men også flere som ble rammet av drapene, blant annet ofrenes familier og kvinnen som giftet seg med Burkett over telefon og er gravid med hans barn.

Herzog er en fabelaktig intervjuer som heller enn å undersøke de tekniske detaljene i saken, forsøker å forstå menneskene som er involvert. Gjennom intime samtaler kommer et bredt spekter av det menneskelige til syne: grusomme handlinger, men også anger, tro og håp. Slik er filmen, som tittelen antyder, en granskning av ondskapens problem og et blikk inn i dypet av menneskets sjel.

into the abyss is a documentary about two inmates in us prisons, both convicted of the same triple homicide. One is Michael Perry, on death row, who was executed a few days after filming with him. The other is Jason Burkett, his accomplice, who escaped the death penalty after his father witnessed to his having a terrible upbringing, and received a life sentence instead. We also meet Melyssa Burkett, who married Jason Burkett by telephone, and who claims to be pregnant with his child.

The film shows the prisoners as human beings, but it never glorifies them or their crimes. Rather, it is a gaze into the abyss of the human soul. Nor is death the only side of the film: a parallel storyline is the urgency of Life. How should we live our lives according to the men waiting for execution?

JEAn gEnTil

DOMINICAN REPUBlIC / GERMANY / MEXICO 2010

REGISSØREN

Ekteparet Laura Amelia Guzmán og Israel Cárdenas er begge født i 1980, utdannet ved den internasjonale filmskolen på Cuba og bosatt i Mexico, hvor de har stiftet filmselskapet Aurora Dominicana. Deres første film COCHOCHI, som i likhet med JEAN GENTIL har med amatørskuespillere, ble vist internasjonalt og prisbelønt ved Toronto internasjonale filmfestival i 2007.

THE DIRECTOR

Laura Amelia Guzmán and Israel Cárdenas (both born 1980) are Mexican-based independent filmmakers as well as a married couple. They both hold a diploma from the International Film School in Cuba. Their first feature COCHOCHI (2007) was screened internationally and won the Discovery Award at the Toronto International Film Festival.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

2007 COCHOCHI Med senket hode og papirer under armen trasker den beskjedne og arbeidsløse Jean Remy rundt i Santo Domingos travle storbymiljø. Selv om han har lang utdannelse og gode språkkunnskaper, er det som om landet hans ikke har bruk for ham lenger. Ikke ulikt hovedpersonen i Hamsuns Sult er han ute av stand til ta grep om sitt eget liv, og han forfaller stadig raskere etter som han søker ut på landsbygda for å finne arbeid. Er det stolthet eller fortvilelse som hindrer Jean i å lykkes? Eller har det grusomme jordskjelvet i 2010 frarøvet ham hans tidligere liv og alt han har trodd på?

jean gentil er en avdempet og dvelende film, nærmest uten dialog, og er mer sentrert om indre menneskelig drama enn om ytre, fysiske hendelser. Kamera er nøkternt observerende, og kontrasten blir slående mellom de vakre omgivelsene på den karibiske landsbygda og Jeans kamp mot indre rådløshet, fortvilelse og tvil.

Jean Remy is a modest but highly educated scholar walking around in bustling Santo Domingo, paper under arm and head lowered, looking for work. But it seems his country does not need him anymore. Not unlike the lost character in Knut Hamsun’s Hunger, Jean seems unable to take responsibility for his life. What is it that turns his life into such misery? Is it his pride, is it sheer inability, or is Jean simply a victim of the devastating earthquake of 2010 that ruined the life for so many people in the Dominican Republic? As Jean travels to the countryside, his situation rapidly becomes worse.

jean gentil is downplayed and contemplative, with strikingly beautiful images. Dialogue is almost absent in this existential drama about doubt, confusion and despair.

rougE pArolE

TUNISIA / SWITZERlAND / QATAR 2011

REGISSØREN

Tunisiske Elyes Baccar (f. 1971) er utdannet fra den franske filmskolen CLCF i Paris. Han har regissert flere kortfilmer, skuespill og dokumentarer, jobbet med internasjonale produksjoner som Star Wars, og produsert for TV.

THE DIRECTOR

Elyes Baccar (b. 1971) was educated at the Conservatoire Libre du Cinéma Français in Paris. He has directed several short movies, plays and documentaries, worked with international productions such as Star Wars, in addition to having produced several shows for TV.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

2006 PAKISTAN 7.6 (DOC) 2006 HIA WA HOUA / HE AND SHE 2007 LES PAPILLONS DE DELHI (DOC) 2008 HISSAR (DOC) 2008 LA MUSIQUE DIT / MUSIC SAYS (DOC) 2009 LE MUR DES LAMENTATIONS / WAILING WALL (DOC) Få hadde trodd at ropet om revolusjon og krav om frihet, verdighet og rettferdighet i Midtøsten ville komme nettopp fra det relativt politisk stabile Tunisia, men det var akkurat det som skjedde. 17. desember 2010 satte 26 år gamle Mohamed Bouazizi fyr på seg selv i protest mot urettferdig behandling fra politi og myndigheter – en hendelse som utløste det vi nå alle kjenner som «den arabiske våren». i rouge parole får vi et nært innblikk i uroen i Tunisia etter revolusjonen. Filmen inneholder en rekke klipp fra nyhetssendinger, amatøropptak og stemningsbilder. Stilen er nøkternt observerende, men man får likevel følelsen av å være til stede og kjenne på alvoret under massedemonstrasjoner og gjenoppbygging.

rouge parole er en lærerik og spennende dokumentar om hendelser fra vår egen samtid som utvilsomt vil bli stående.

It all began in Tunisia, December 17th 2010, when 26 year old Mohamed Bouazizi set fire to himself. Few expected Tunisia to be the Arab country to spark revolutions that called for freedom, dignity and justice throughout the entire Arab world, but that is what happened. No doubt we all know about the Arab Spring. rouge parole gives us a close look at the post-revolutionary troubles and upheavals in Tunisia. Through news clips, amateur recordings and mood shots rouge parole follows the tradition of Direct Cinema. This style aims to be observing, but viewers will still get an eerie sense of being a part of the action, and a feel for the seriousness of it all during mass demonstrations and rebuilding of the country.

rouge parole documents Tunisia’s first steps towards democracy, and is an educational and thrilling documentary about events that have contributed to shaping our own time.

sToppED on TrACK

hAlT Auf frEiEr sTrECKE

GERMANY 2011

REGISSØREN

Andreas Dresen (f. 1963) er blant Tysklands aller fremste regissører, og jobber også med tv og teater. TIFF-publikummere vil huske ham for CLOUD 9 som ble nominert både til beste europeiske og beste tyske film i 2009. Han har vunnet priser for sine filmer ved en rekke festivaler, deriblant Cannes, Berlin, Karlovy Vary, San Sebastian og Chicago.

THE DIRECTOR

Working for TV and theater as well as for the screen, Andreas Dresen (b. 1963) is one of Germany’s most renowned directors. His latest features have earned awards at the Cannes, Berlin, Karlovy Vary, San Sebastian and Chicago festivals. His TIFF 2009 favourite CLOUD 9 was nominated for the European Film Award.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

1992 STILLES LAND / SILENT COUNTRY 1998 NACHTGESTALTEN / NIGHT SHAPES 2001 HALBE TREPPE / GRILL POINT 2005 SOMMER WORM BALKON / SUMMER IN BERLIN (TIFF 2006) 2008 WOLKE 9 / CLOUD 9 (TIFF 2009) 2009 WHISKY MIT VODKA / WHISKEY WITH VODKA Andreas Dresen overrasket mange publikummere med sin direkte skildring av seksualitet blant eldre i filmen cloud 9. i stopped on track er temaet døden, men ikke den raske og dramatiske døden vi ofte møter på kinolerretet. Vi møter 40 år gamle Frank, som får påvist en dødelig svulst i hjernen. Legen gir ham høyst noen måneder igjen å leve. Sammen med kona Simone og barna på 8 og 14 må Frank sette ny kurs i livet, og konfrontere et vell av motstridende følelser: samhold og isolasjon, medfølelse og raseri, sorg og livsglede.

Filmen skildrer familiens hverdagsliv gjennom enkle, men svært virkningsfulle grep. Dialogen er improvisert fram, og mange av skuespillerne er amatører som bruker egne liv og erfaringer i rollen. Dette har fått anmeldere til å trekke paralleller til britiske Mike Leighs filmer. i stopped on track er et både varmt og hjerteskjærende drama som de færreste vil forbli uberørt av.

After blaffling critics and audiences with his direct and warm study of elderly sexuality in cloud 9, with stopped on track Andreas Dresen attempts to transcend cinema’s often superficial depiction of death. The film follows 40 year old postman Frank from the point where he is informed that his brain tumor is inoperable, and that he has only months left to live. As the title suggests, he and his wife Simone and their kids have to re-orient their daily lives and confront difficult and conflicting emotions.

stopped on track is shot in a direct and compelling style. Its use of on-set improvised dialogue and an amateur cast acting on the basis of their own life experiences has made several critics draw comparisons to the films of the acknowledged British director Mike Leigh. With warmth and intensity, it asks the simple question of what makes a good life.

sToriEs ThAT only EXisT whEn rEMEMBErED

hisToriAs QuE so EXisTEM QuAnDo lEMBrADAs

ARGENTINA, BRAZIl, FRANCE 2011

REGISSØREN

Julia Murat (f. 1979) studerte grafisk design ved Universitetet i Rio de Janeiro og gikk manusforfatterlinjen ved Darcy Ribeiro Film School. Tidligere har hun laget dokumentaren DIA DOS PAIS (2008). STORIES THAT ONLY EXIST WHEN REMEMBERED (2011) er hennes spillefilmdebut.

THE DIRECTOR

Julia Murat (b. 1979) studied graphic design at Rio de Janeiro University and screenwriting at the Darcy Ribeiro Film School. Her documentary DIA DOS PAIS was released 2008. STORIES THAT ONLY EXIST WHEN REMEMBERED (2011) is her fiction feature debut.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

2008 DIA DOS PAIS (DOC) 2009 PENDULAR (SHORT) I landsbyen Jotuomba kjenner alle innbyggerne sin plass i hverdagens døsige ritualer. Madalena står opp i otta og baker brød som hun frakter til Antonios butikk, og de to småkrangler vennskapelig før de drikker kaffe på benken utenfor. Klokken tolv er det messe, og om kvelden samles alle til felles middag. Madalena skriver brev til sin avdøde ektemann. Hver dag glir rolig over i den neste.

Så kommer den søkende, unge fotografen Rita til Jotuomba, etter å ha fulgt de nedlagte jernbanesporene gjennom jungelen. Rita og fotograferingen hennes setter landsbybeboernes rutiner i bevegelse: Fortrengte minner kommer til overflaten, hemmeligheter avdekkes. Og hvorfor holdes landsbyens kirkegård avstengt?

Med små fakter og velkomponert fotografi er stories that only exist when remembered en fortelling om selv-framstilling, om å finne og avfinne seg med sin plass i livet så vel som i døden.

The elderly citizens of the village Jotuomba seem content with their everyday drowsy rituals. Each morning, Madalena takes her fresh-baked bread to Antonio’s store, where the two quarrel amicably before having coffee together. At noon, the pastor holds his service, and every evening the citizens gather for dinner. Madalena writes to her late husband. Each day turns quietly into the next.

Then the young photographer Rita arrives, after having followed the abandoned railroad tracks through the jungle. Whatever it is Rita is searching, she and her camera seem to set the routines of the villagers in motion, causing long repressed memories to surface. And why is the village’s cemetery gate locked, anyway?

With its frugal storytelling and well-composed images, stories that only exist when remembered is an exploration of topics such as self-narration and belonging, and of coming to terms with and finding one’s place in life as in death.

wuThEring hEighTs

UK 2011

REGISSØREN

Britiske Andrea Arnold (f. 1961) vant Oscarstatuetten for kortfilmen WASP i 2005. Hennes to tidligere spillefilmer RED ROAD (2006) og FISH TANK (2009) ble begge nomimert til Gullpalmen under Filmfestivalen i Cannes – og begge er vist på TIFF.

THE DIRECTOR

Andrea Arnold (b. 1961) won the Academy Award for best short film with WASP in 2005. Her feature films READ ROAD (2006) and FISH TANK (2009) were nominated for the Palme D’Or in Cannes, and both were presented at TIFF.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

1998 MILK (SHORT) 2001 DOG (SHORT) 2003 WASP (SHORT) 2006 RED ROAD (TIFF 2007) 2009 FISH TANK (TIFF 2010) Andrea Arnolds etterlengtede tredje spillefilm er en dristig versjon av Emily Brontës klassiske roman Stormfulle høyder (1847), om uhemmet lidenskap i Yorkshire-traktene. Arnold er kjent for å være uortodoks i sitt valg av skuespillere. Her har hun hentet inn fire ungdommer uten filmerfaring til å spille Heathcliff og Cathy som tenåringer og som unge voksne; i tråd med forfatterens framstilling av sin anti-helt er begge de mannlige hovedrolleinnehaverne svarte. Resultatet er en høyst troverdig og upolert «periodefilm», der brutalitet og skjønnhet går hånd i hånd. Det som virkelig løfter filmen er kameraarbeidet: Her framstår det nordengelske landskapet like intakt og robust som naturbarnet Heathcliff ville ha opplevd det, og utforskningen av flora og fauna er som hos Terrence Malick på sitt beste. Arnold befester med dette sin posisjon som en av Europas mest eventyrlystne og uforutsigbare regissører.

This eagerly-awaited third feature from Andrea Arnold is a daringly radical take on Emily Brontë's classic 1847 novel of unbridled passions on the Yorkshire moors. Always fond of unorthodox casting choices, Arnold recruited four non-professional teenage actors to play the star-crossed lovers Heathcliff and Cathy as pubescents and young adults, with excitingly raw and believable results (James Howson and Solomon Glave are both black, in accordance with Brontë's descriptions of her anti-hero).

The real star of the show is cinematographer Robbie Ryan, whose digital images capture the unspoiled, rugged Northern-England environment as rough-hewn nature-boy Heathcliff would have experienced it – with the intense scrutiny of flora and fauna one associates with Terrence Malick at his best. Brutality and beauty walk hand-in-hand in a British «period» drama that is a world away from the big-screen adaptations we've become used to over the decades. Arnold emphatically confirms her standing among Europe's most adventurous, unpredictable auteurs.