Kritikeruka / Critic’s Choice

Kritikeruka

CriTiC's ChoiCE

I samarbeid med Norsk Filmkritikerlag har tiff gleden av å presentere en serie filmer valgt og introdusert av uavhengige filmkritikere. Filmene i denne kategorien har ikke vært vist på norske kinoer, men er ellers valgt utelukkende ut fra kritikerens personlige preferanse. God fornøyelse!

In cooperation with the Norwegian Film Critics’ Association, tiff is honoured to present films chosen by independent film critics. None of these films have previously been available to Norwegian cinema audiences, and the selection is entirely based on critics’ personal preference. Please note that introductions by the Norwegian critics will be held in Norwegian.

Ulrik Eriksen

3 BACKYARDS

Anne Hoff

DECLARATION OF WAR

Tord Olander Pedersen

CAVE OF FORGOTTEN DREAMS

Einar Guldvog Staalesen

AVÉ

Jay Weissberg

GRANDMA, A THOUSAND TIMES Filmjournalist og anmelder i Morgenbladet. Film journalist, film critic for the Norwegian weekly Morgenbladet.

Kultur- og filmjournalist i NRK Culture and film journalist, NRK (Norwegian Broadcasting)

Filmkritiker i Nordlys Film critic for the Tromsø daily Nordlys

Journalist og kritiker i NRK Journalist and film critic for NRK

Filmkritiker i bransjetidsskriftet Variety Film critic in Variety

3 BACKyArDs

USA 2010

REGISSØREN

Eric Mendelsohn vant regiprisen under Sundance-festivalen i 1999 for sin debutfilm JUDY BERLIN, som i likhet med 3 BACKYARDS har handlingen lagt til Mendelsohns hjemsted Long Island. Siden debuten har Mendehlson skrevet flere filmmanus som har krevd for store ressurser til å kunne realiseres.

THE DIRECTOR

Eric Mendelsohn won the director’s award at the Sundance Film Festival in 1999 for his first film, JUDY BERLIN, which, like 3 BACKYARDS, takes place on Long Island, where Mendelsohn grew up. Since his debut as a director Mendelsohn has written a number of screenplays that have required great amounts of resources and have not been turned into films.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

1993 THROUGH AN OPEN WINDOW (SHORT) 1999 JUDY BERLIN Det er varm sensommermorgen i en forstad på Long Island, New York. Husmoren Peggy er akkurat blitt spurt om å kjøre sin nye filmstjernenabo til fergen. Flyavgangen til forretningsmannen John er kansellert, men det frister ham ikke å dra hjem igjen fra flyplassen. Samtidig mister unge Christina et tyvlånt armbånd på vei til skolen.

Eric Mendelsohns flettverksfilm 3 backyards minner mest av alt om en stemningsmettet og mystisk film av den italienske regissøren Michelangelo Antonioni. Filmer med sammenvevde historier fremstår ofte som overdrevent melodramatiske og parodisk tilfeldighetsstyrte, men Mendelsohn stoler på sin evne til å skape intense atmosfærer og elektriske øyeblikk utelukkende ved hjelp av treffende observasjoner. Dette lille mesterverket vant regiprisen under Sundance-festivalen i 2010.

It’s a hot late-summer day in suburban Long Island, New York. Housewife Peggy has just been asked to drive her new film-star neighbor to the ferry. Businessman John’s flight has just been cancelled, but he is for some reason not tempted to head back home. And young Christina loses a stolen bracelet on her way to school.

Eric Mendelsohn braids these stories together, but manages to steer clear of the excessive melodrama and over-the-top coincidences often found in woven plot movies. If anything, 3 backyards has a touch of Italian director Michelangelo Antonioni’s style, with its intense atmospheres and moments of magic. This little masterpiece proves Mendelsohn’s skill in the art of observation, and won him the director’s award at the Sundance Film Festival in 2010.

AvÉ

BUlGARIA 2011

REGISSØREN

Bulgarske Konstantin Bojanov (f. 1968) regner seg som en nomade selv. Han bor i New York, men føler seg lite i slekt med amerikansk film. Han vender alltid hjem til Bulgaria for å skape film. Det er den hjemlige kulturen og sosiale virkeligheten som stikker dypest, og som kan gi noen lag ekstra til de historiene han har lyst til å fortelle.

THE DIRECTOR

Konstantin Bojanov considers himself a nomad: He lives in New York, but takes no particular liking to American film; he always returns to his native Bulgaria to make films. Bulgarian culture and the social conditions of his home country seem to enrich his storytelling.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

2001 LEMON IS LEMON (SHORT) 2005 INVISIBLE (DOC) avé er en gutt-møter-pike-historie, og den er en antropologisk langs-veien-film.

Møtestedet er originalt. To haikere havner på samme sted, så i samme bil og blir deretter satt av på et nytt sted, sammen. Hver for seg har de sitt formål med turen. Piken skal besøke sin døende bestemor, sier hun, gutten forsøker å komme seg til begravelsen av sin beste barndomsvenn.

Filmen handler om turen frem. Den studerer mennesker i biler og mennesker langs veien og på bensinstasjoner og andre tilfeldige steder, samtidig som den gir innsikt i ulike tanker og anliggender hos de to som reiser. Piken, Avé, er god til å lyve, eller til å finne på ulike virkeligheter. Det kan hjelpe både henne selv og andre. Løgn kan være en god ting.

avé is a love story, and at the same time an anthropological road movie.

This film has an original point of departure: Two hitch-hikers get a lift with the same driver, and are eventually let off at the same place, together. But their goals differ: The girl is going to see her dying grandmother, or at least that’s what she says. The boy is trying to make it to the funeral of his best friend from childhood.

The film follows their journey, as well as other people travelling by car or hanging around in gas stations and other locations along the way. At the same time, it gives insight into the two travellers’ thoughts and whereabouts. Avé, the girl, knows how to lie – or is she just inventing new realities? In any case, her skill could prove helpful to herself and others. Lying is not always a bad thing.

CAvE of forgoTTEn DrEAMs (3D)

USA 2011

REGISSØREN

Werner Herzog (f. 1942) ble en nøkkelregissør alt i den tyske filmbølgen på 1970-tallet. Mest kjent er han kanskje for samarbeidet med skuespiller Klaus Kinski (dokumentert i MY BEST FIEND, 1999). På 2000-tallet har Herzog utmerket seg med flere fremragende dokumentarer.

THE DIRECTOR

Werner Herzog (b. 1942) is among modern Germany’s leading directors, all genres considered. He is particularly well known for collaborating with actor Klaus Kinski (documented in MY BEST FIEND, 1999). In the 2000s, Herzog has made several documentaries that have received much acclaim.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

1972 AGUIRRE – GUDS VREDE / AGUIRRE – THE WRATH OF GOD 1979 NOSFERATU – VAMPYRENS HEVN / NOSFERATU THE VAMPYRE 1982 FITZCARRALDO 2005 GRIZZLY MAN (DOC) 2006 RESCUE DAWN (TIFF 2007) 2009 ENCOUNTERS AT THE END OF THE WORLD (DOC, TIFF 2009) I 1994 oppdaget forskere Chauvet-hulen i Sør-Frankrike, som da hadde vært fullstendig skjult bak nedraste steiner i over 20.000 år. Inne i hulen var hundrevis av urørte bilder, fantastiske kunstverk fra opptil 30.000 år tilbake, da Europa var bebodd av neandertalere, hulebjørner, mammuter og store løver. Innholdet i hulen hadde vært ukjent for alle andre enn et fåtall mennesker da dokumentarfimskaper Werner Herzog fikk adgang til hulen.

cave of forgotten dreams er laget i 3D og forsøker å fange stedets overveldende skjønnhet. I sine kommentarer tar Herzog for seg hulen og dets opprinnelige beboere, de som omgir den i dag og opprinnelsen til fenomenet kunst – i filmskaperens kjente, uforlignelige stil.

For over 20,000 years, the large Chauvet Cave has been completely sealed off by a fallen rock face. In 1994, scientists discovered the caverns, and found hundreds of pristine paintings within, spectacular artwork dating back over 30,000 years to a time when Neanderthals still roamed the earth and cave bears, mammoths, and ice age lions were the dominant populations of Europe. Since then, only a few people have been allowed access into Chauvet Cave until Werner Herzog managed to gain access.

Filmed in 3D, cave of forgotten dreams captures the wonder and beauty of one of the most awe-inspiring sites on earth. The director comments in his inimitable fashion about its original inhabitants, the birth of art, and the curious people surrounding the caves today.

DEClArATion of wAr

lA guErrE EsT DÉClArÉE

FRANCE 2011

REGISSØREN

Valérie Donzelli (f. 1973) er en fransk skuespiller, manusforfatter og regissør. Hun debuterte som spillefilmregissør med THE QUEEN OF HEARTS i 2010. DECLARATION OF WAR, som bygger på regissørens egne erfaringer, er hennes andre spillefilm.

THE DIRECTOR

Valérie Donzelli (b. 1973) is a French actor, screenwriter and director. Her first directed feature film was THE QUEEN OF HEARTS (2010). DECLARATION OF WAR draws on her personal experiences.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

2008 IL FAIT BEAU DANS LA PLUS BELLE VILLE DU MONDE (SHORT) 2009 LA REINE DES POMMES / THE QUEEN OF HEARTS 2010 MADELEINE ET LE FACTEUR (SHORT) Morsomt, rørende og hjerteskjærende på én gang: Det er resultatet av denne blandingen av energisk kjærlighetshistorie og alvorlig tematikk. Romeo og Juliette er to unge, livsglade og attraktive mennesker som møtes på en fest og faller for hverandre. Kjærligheten deres settes ubønnhørlig på prøve når barnet de etter hvert får sammen, blir diagnostisert med en alvorlig sykdom. Ved hjelp av venner og familie, og ikke minst hverandre, erklærer de krig mot sykdommen.

Tematikken kaller altså på alvoret, men filmen er langt fra noe rett-fram-drama. Fransk til margen i sensualitet og atmosfære slekter den vel så mye på nybølgefilm som på melodrama. Overraskende virkemidler og stilgrep tas i bruk – her er til og med sangnumre – og gjør filmen både vital og rik på opplevelser. Når den attpåtil klarer å formidle sårheten og den hjelpeløse kjærligheten hos mennesker som blir foreldre – hvem kan vel da stå imot?

A story of love, but also of dealing with traumatic incidents, declaration of war is both hilarious and heartbreaking. Enter Romeo and Juliette, two attractive young people with a lot going for them, who meet at a party and fall for each other. Juliette gets pregnant, and all seems joy and bliss, but when it turns out that their child is born with a serious disease, the two lovers are put to the test. With the help of friends and family, they declare war on the disease.

In spite of the acuteness of this situation for the main characters, declaration of war is no serious, straight-forward drama. Distinctly French in its sensuality and atmosphere, it has a lot in common with new wave art cinema. It has a varied expression and some quite surprising stylistic features – even the odd musical performance. On top of that, the tenderness and vulnerability of the parents’ love for their child is so beautifully conveyed it makes this film simply irresistible.

grAnDMA, A ThousAnD TiMEs

TETA, Alf MArrA

lEBANON / QATAR / UNITED ARAB EMIRATES 2010

REGISSØREN

Mahmoud Kaabour er født i 1979 i Beirut, Lebanon. Han har studert film i Montreal i Canada, og blant annet jobbet med nyhetsformidling i kanadisk kringkasting. Han flyttet til Dubai i 2005, hvor han har etablert produksjonsselskapet Veritas films.

THE DIRECTOR

Mahmoud Kaabour (b. 1979) comes from Beirut, Lebanon. After studying at the Mel Oppenheim School of Cinema in Montreal, he went on to the National Film Board of Canada and the Evening News at the Canadian Broadcasting Corporation. He moved to Dubai in 2005, where he founded and is now director of Veritas Films.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

2004 BEING OSAMA (SHORT, DOC)

DIRECTOR: Mahmoud Kaabour SCREENPlAY: Mahmoud Kaabour CINEMATOTeta Fatima (Teta er arabisk slang for «bestemor») er 83 år og ubestridt overhode både i Kaboour-familien og i det engang så travle nabolaget i Beirut der hun holder til. grandma, a thousand times er en nær og leken dokumentar om Fatimas forsøk på å gjenleve minnene om fortida og forestille seg det som venter i det hinsidige. En nøkkelfigur i filmen er hennes elskede fiolinist-mann. Han har vært død i over 20 år, men er fortsatt høyst nærværende for henne: Sønnesønnen – som også er filmens regissør – likner ham jo på en prikk, og tonene fra hans fiolinimprovisasjoner strømmer fortsatt gjennom livet hennes, slik de også strømmer gjennom filmen.

grandma, a thousand times er en rørende og svært personlig film om sterke bånd mellom generasjoner, og om å holde døden – både den som alt har rammet og den som venter – på avstand.

Teta Fatima (Teta is Arabic slang for «grandma») is the 83-year old matriarch of the Kaabour family and the sharp-witted queen bee of an old Beiruti quarter. With great intimacy, this playful documentary documents her larger-than-life character as she combats the silence of her once-buzzing house as well as her imaginings of what awaits her beyond death. Meanwhile, her beloved violinist husband (deceased 20 years) is both an essential absence and presence, his face manifesting itself through the face of their filmmaker grandson and his previously unpublished violin improvisations weaving through her world and that of the film.

grandma, a thousand times brings together grandfather, grandmother and grandson in a touching, personal film that aims to defy a past death and a future one.