I spenn: Europa / Present Tense: Europe

I spenn: Europa

prEsEnT TEnsE: EuropE

I de fleste land i Europa har følgene av innvandring vært et brennhett tema i flere tiår. En klar tendens i debatten på 2000-tallet er at kulturell og religiøs forskjell har satt sosiale spørsmål i skyggen; en annen er at ekstreme og aggressive holdninger er blitt mer utbredt. Internett flommer nå over av konspirasjonsteorier om at «fremmedkulturelle» tar over Europa.

Samtidig har tilhengerne av innvandringen måttet innrømme at den skaper reelle problemer. For eksempel står mange med innvandrerbakgrunn utenfor skole, arbeidsliv og sosiale fellesskap. I mange byer har manglende integrering ført til gettofisering og større klasseskiller, og på det verste til parallelle samfunn av «oss» og «dem».

Programmet I spenn: Europa tar opp spørsmålet om integrering i dagens Europa med fem sterke filmer – to nye og tre klassikere fra de siste tiårene. I hatet (1995) viser regissør Matthieu Kassovitz frem håpløsheten og sinnet som allerede på 90-tallet ulmet i Paris’ forsteder, mens belgiske the promise (1996) ser på utnyttelsen av illegale, afrikanske immigranter som billig arbeidskraft.

I skjult (2005) tar mesterregissør Michael Haneke opp Europas mistenksomhet mot sine nye borgere og fortrengningen av vår nære fortid. Her er det den velbeslåtte hvite middelklassen som utfordres. Mens i play (2011) har Ruben Östlund laget en like provoserende film med motsatt fortegn: om en innvandrergjeng som manipulerer og raner svenske ungdommer. Til slutt har Thomas Østby med imagining emanuel (2011) begått en film som burde vært satt opp på alle norske kinoer. Her stilles det sentrale spørsmålet: Hva er egentlig identitet? Perspektivet blir annerledes når man går fra en generell debatt til å bli kjent med konkrete karakterer og deres dilemmaer. Marginalisering, utnyttelse, fiendebilder, naivitet og identitetsspørsmål – dette er fem filmer som angår oss alle i det moderne Europa, og som utfordrer vårt blikk på samfunnet rundt oss.

European societies have debated the consequences of immigration for years. The last decade has seen religion and culture replace social issues at the forefront of the debate. Extreme opinions have become more widespread, and claims that Europe is threatened by cultural warfare are surprisingly frequent.

At the same time, a consensus seems to have been formed in many countries that immigration is inextricably linked to pressing problems. Social exclusion of citizens from immigrant backgrounds has contributed to increased class division, ghettoization – and in some cases even to parallel societies of «us» and «them».

As the title Present Tense: Europe suggests, the five films of this sidebar relate to such problems. Mathieu Kassovitz’ hate (1995) shows the anger and despair in the Parisian suburbs, felt by its inhabitants already in the 1990s. the promise (1996) tells a moral tale on the exploitation of illegal, African immigrants as cheap labour. Michael Haneke’s 2005 masterpiece hidden focuses on the prejudice of Europe towards its new citizens.

Like Haneke, Ruben Östlund challenges the white, upper middle class, but from a very different angle: In his film play (2011), three boys are manipulated and robbed by a group of immigrant youngsters. The other 2011 premiere, imagining emanuel by Thomas Østbye, raises a fundamental question: What defines our identity?

By portraying individual characters in actual dilemmas, these films may invite a change of perspective. Dealing precisely with marginalization, exploitation, animosity, naivity and identity, they should speak directly to anyone living in modern Europe.

hATET

hATE lA hAinE

FRANCE 1995

REGISSØREN

Mathieu Kassovitz (f. 1967) er sønn av en regissør og har jobbet med film siden han var ung, først som skuespiller og etter hvert som regissør. HATET er hans mest kjente film – den vant pris ved Cannes-festivalen samme år for beste regi.

THE DIRECTOR

The son of a director, Mathieu Kassovitz (b. 1967) worked in the film business from early on, first as an actor, eventually as director. He was awarded best director at the Cannes Film Festival for HATE, his most well-known film.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

1993 MÉTISSE / CAFÉ AU LAIT 1997 ASSASIN(S) 2000 DE RØDE ELVENE / THE CRIMSON RIVERS 2003 GOTHIKA 2008 BABYLON AD 2011 L’ORDRE ET LA MORALE / REBELLION En pistol på avveie. Skinheads. Politivold. hatet er en brutal og drivende godt fortalt 90-talls-klassiker om marginalisert ungdom fra Paris’ forsteder, med imponerende skuespill. Sett i lys av de sosiale konfliktene som seinere franske forstadsopptøyer har avdekket, framstår filmen som enda mer realistisk i dag enn da den gikk på norske kinoer i 1995.

Vinz, Said og Hubert driver rundt i en forstad til Paris. De har ulike innvandrerbakgrunner og ulike lynner, men også et sterkt vennskap. En venn av de tre har blitt hardt skadet av politiet. De tre deltar selv i gateslagsmål med ordensmakten, og en av politimennene mister pistolen sin. Den finner Vinz. Nå er de ikke bare tre unge menn uten en plan – de er tre unge menn med et våpen. Det forandrer maktbalansen i møtet med politi og skinheads. Men det forandrer også livene deres. NB! Tekstet til norsk.

A lost gun. Gangs of skinheads. Violent police. Add to these ingredients an impressive piece of acting and a story that is guaranteed to keep you on the edge of your seat – and you get hate, a 1990s classic that still seems disturbingly upto-date. The many riots that have erupted in France over the last decade, and the social conflicts that have caused them, are proof that the film has stood the test of time.

The protagonists Vinz, Said and Hubert all come from different immigrant backgrounds and live in a suburb to Paris. Previously, one of their friends has been badly injured by the police. Then the trio is caught up in a street fight with the police themselves. In the commotion that follows, one of the policemen loses his gun, and Vinz finds it. Suddenly, they have the means to strike back, if only briefly, against the forces that have penned them into their unpromising life. Note: Norwegian subtitles

iMAgining EMAnuEl

EMAnuEl – urETurnErBAr

NORWAY 2011

REGISSØREN

Thomas Østbye (f. 1979) er kunstner og filmskaper og driver filmselskapet Plymserafin. Han er utdannet ved Filmskolen på Lillehammer. Filmene hans har vunnet priser både i Norge og i utlandet.

THE DIRECTOR

Thomas Østbye (b. 1979) is an artist and filmmaker. He gratuated from the Norwegian Film School in Lillehammer in 2004. He has received several nominations and awards for his films.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

2004 DEN SKAL TIDLIG KRØKES / SHAPING UP (SHORT) 2005 DRØMME KAN DU GJØRE SENERE / IN YOUR DREAMS (SHORT) 2007 SLØR / VEIL (SHORT) 2007 6 FORESTILLINGER OM FRIHET / 6 CONCEPTIONS OF FREEDOM (DOC) 2009 HUMAN (DOC) Hvordan bestemmes vår identitet? Hvem bestitter sannheten om hvem vi er? Det er de grunnleggende spørsmålene regissør Thomas Østbye stiller i dokumentaren om Emanuel, en ung mann med ukjent identitet som har oppholdt seg ulovlig i Norge siden 2003. Selv sier Emanuel han kommer fra Liberia, og har prøvd å få reise tilbake dit uten hell. Norske myndigheter hevder derimot at han er fra Ghana, og har tvangssendt ham dit to ganger. Hver gang har Ghana sendt ham tilbake til Norge, med beskjed om at han ikke er ghaneser. Emanuel er dermed dømt til et liv i limbo: Han har ingen rettigheter, og kan verken oppholde seg i Norge eller reise herifra.

Filmen gransker tilfellet Emanuel gjennom ulike dokumentariske virkemidler. De ulike avbildninger gir oss forskjellige inntrykk av den samme mannen – og retter søkelys mot vår egen posisjon som tilskuere.

This 2011 documentary explores the case of Emanuel, a young man with unknown identity who has stayed illegaly in Norway since 2003. Emanuel says he is from Liberia, and that he has fled the country because of the sivil war, but the Norwegian authorities do not believe him. They claim he is from Ghana. However, their attempts to send him «back» have proved unsuccessful. Emanuel is kept in limbo: He has no residence permit in Norway, and therefore no rights; nor can he leave the country and go somewhere else.

Through several different documentary genres, imagining emanuel attempts to present a man who calls himself Emanuel. At the same time, the film exposes the process of observation.

plAy

SWEDEN 2011

REGISSØREN

Ruben Östlund (f. 1974) er utdannet ved Gøteborg filmhøyskole. Han har bemerket seg med en nyrealistiske stil inspirert blant annet av YouTube og regissører som østerrikske Ulrich Seidl. Östlund vant Gullbjørnen for kortfilmen HÄNDELSE VID BANK ved Filmfestivalen Berlin i 2010. PLAY er hans tredje langfilm.

THE DIRECTOR

After graduating from the School of Film Directing in Gothenburg, Ruben Östlund (b. 1974) has received much acclaim for his «new realism» style of filmmaking, inspired by YouTube as well as by the Austrian director Ulrich Seidl. His INCIDENT BY A BANK won the Golden Bear for best short at Berlin International Film Festival in 2010.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

2002 FAMILJ IGEN (DOC) 2004 GITARRMONGOT / THE GUITAR MONGOLOID (TIFF 2005) 2006 NATTBAD (SHORT) 2008 DE OFRIVILLIGA / INVOLUNTARY (TIFF 2009) 2009 HÄNDELSE VID BANK / INCIDENT BY A BANK (SHORT, TIFF 2011) play bygger på en serie ran utført mellom 2006 og 2008 av unge gutter i Gøteborg med innvandrerbakgrunn. I et psykologisk spill der ranerne framstår som truende, manipulerte de ofrene til å følge dem gjennom byen, for til slutt å ta fra dem mobiltelefoner og verdisaker. I filmen utsettes tre svenske gutter for et slikt spill av fem gutter av nordafrikansk opprinnelse. Vi følger ungdommene tett gjennom en hel dag hvor ydmykelse, angst og absurde opptrinn veksler i en kattens lek med musen.

Ruben Östlund er kjent for å utforske gruppedynamikk i sine filmer. Så også i play, hvor lange tagninger skaper en særegen og ofte ubønnhørlig stemning. Gjennom hovedfortellingen om guttene, og to sidehistorier, tar filmen for seg forholdet mellom «oss» og «dem». Samtidig reiser den spørsmålet om hvordan fordommer oppstår, og hvordan vi kan forholde oss til dem uten å ende opp som rasister eller naivister.

play is based on a series of robberies carried out in Gothenburg between 2006 and 2008 by young immigrant boys. The robbers applied a psychological game where they appeared threatening and manipulated their victims to follow them around town, before taking their cell phones and valuables. In play, five boys of North-African origin target three Swedish boys with such a game. We follow all eight closely through humiliation, agony and absurd episodes.

In play, as in his previous films, Ruben Östlund explores group dynamics. The many long takes create a distinctive and often cruel atmosphere. Through the main story about the boys, and two side stories, play deals with the relationship between «us» and«them». At the same time, it raises the question of how prejudice arises, and of how we can relate to it without ending up as racists or naïfs.

DIRECTOR: Ruben Östlund SCREENPlAY: Ruben Östlund, Erik Hemmendorff CINEMATOGRAPHY: Marius Dybwad Brandrud CAST: Anas Abdirahman, Sebastian Blyckert, Yannick Diakité, Sebastian Hegmar, Abdiaziz Hilowle, Nana Manu, John Ortiz, Kevin Vaz RUNNING TIME: 1h 58m SOURCE: Arthaus

ThE proMisE

lØfTET lA proMEssE

BElGIUM / FRANCE / lUXEMBOURG 1996

REGISSØREN

Brødrene Jean-Pierre og Luc Dardenne er født henholdsvis i 1951 og 1954. De har laget en lang rekke filmer sammen, og vunnet utallige priser, inkludert to gullpalmer i Cannes.

THE DIRECTOR

Brothers Jean-Pierre and Luc Dardenne (b. 1951 and 1954) have co-directed a number of successful films, preferably in the genre of social realism. They have won several prestigious awards, including two Palm d’Ors from Cannes.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

1999 ROSETTA 2002 SØNNEN / THE SON 2005 BARNET / THE CHILD 2008 LORNAS STILLHET / LORNA'S SILENCE 2011 GUTTEN MED SYKKELEN / THE KID WITH A BIKE 15 år gamle Igor og hans skruppelløse far Roger tjener penger på å utnytte desperate ulovlige innvandrere i Belgia. De krever ågerpris for innsmugling, falske papirer og trasige hybelhus, og bruker innvandrerne som ulovlig og dårlig betalt arbeidskraft. Igor er sin fars sønn og har selv droppet ut av skolen for å hjelpe til med forretningene. Men da afrikaneren Amidou faller ned fra en stige mens han er på jobb for Roger, og pådrar seg livstruende skader, blir det avdekket store forskjeller på far og sønn. Igor avgir et løfte til Amidou som bringer ham på skjebnesvanger kollisjonskurs med sin far.

Med ulovlige innvandreres ofte fortvilte situasjon som bakteppe skildrer løftet et far-sønn-forhold i en runddans av vold, kjærlighet og gjensidig avhengighet. Men til sjuende og sist handler filmen om hvordan det er mulig å bli voksen gjennom å gjøre egne, moralske valg.

15-year-old Igor and his ruthless father Roger make money by taking advantage of desperate illegal immigrants in Belgium. They demand exorbitant fees for transportation, fake papers and horrible housing conditions. In return, they also expect the immigrants to work for no pay. Igor is his father’s son, and has dropped out of school to work with him. Events take an unexpected turn when Amidou, an African immigrant working for them, falls off a ladder and is seriously hurt. Igor and Roger disagree on how to handle the situation, revealing how different the two of them actually are. Igor makes a promise to Amidou that brings him on an inevitable collision course with his father.

Exploitation of illegal immigrants is the backdrop for this story about a fatherand-son relationship caught in a vicious circle of violence, love and mutual dependency, but ultimately, the promise is a coming-of-age story about the development of moral conscience.

sKJulT

hiDDEn CAChÉ

FRANCE 2005

REGISSØREN

Østerrikske Michael Haneke (f. 1942) har bakgrunn fra teater og tv, og har utviklet seg til å bli en av Europas ledende og mest prisbelønte filmskapere. Filmene hans tar opp temaer som brutalitet og undertrykkelse, og er på samme tid estetisk gjennomtenkte, vakre og provoserende. SKJULT ble nominert til Gullpalmen i Cannes i 2005.

THE DIRECTOR

Michael Haneke, born in Austria in 1942, has become one of Europe’s most celebrated directors. Often centered on topics such as brutality and repression, his films tend to stir up controversy while also being acclaimed for their beauty and aesthetic integrity. Haneke has received numerous prices for his films; HIDDEN was nominated for the Palme d’Or at Cannes in 2005.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

1989 DET SJUENDE KONTINENT / THE SEVENTH CONTINENT 1992 BENNYS VIDEO / BENNY'S VIDEO (TIFF 1998) 1997 FUNNY GAMES 2001 PIANOLÆRERINNEN / THE PIANO TEACHER 2009 DET HVITE BÅNDET / THE WHITE RIBBON Filmen åpner med en lang tagning av en husfasade i Paris. Så spoles sekvensen tilbake, og vi forstår at vi ser på et opptak ekteparet Anne og Georges har fått i posten. Opptaket er av deres eget hus. Men hvorfor blir de overvåket? Og av hvem? De to mottar snart flere forsendelser – alle peker mot hendelser i Georges’ barndom som også henger sammen med Frankrikes brutale framferd i kolonien Algerie. Når Georges prøver å legge lokk over fortida, får det dramatiske følger for ham selv og andre.

skjult (som også ble vist på tiff i 2006), er en intens thriller som stiller et meget viktig spørsmål: Hva skjer når vi som samfunn og enkeltmennesker stenger andre ute fra våre liv? Michael Haneke behandler temaet gjennom uhyre bevisst bruk av alt fra kameraføring og dialog til lyd og lys. Fra første til siste scene utfordrer han publikums blikk på det som skjer på lerretet.

The opening take of hidden, a frontal portrait of a Parisian residence, soon turns out to be a shot from a video mailed to its owners, the couple Anne and Georges. Someone is watching them, but who, and for what purpose? Soon, they receive more videos, postcards and messages, connecting episodes from Georges’ childhood with the French brutality towards Algeria in the 1960s. Georges’ refusal to acknowledge this connection has dramatic consequences, both for himself and for others.

hidden is an intense thriller, but also an investigation into the consequences of denial and repression on societal and individual levels. Michael Haneke integrates camera angles, dialogue, sound and lighting with impressive care to challenge the viewers’ perspective.