Horisonter / Horizons

Horisonter

horizons

Horisonter byr på et utvalg prisbelønte filmer fra norske og utenlandske festivaler, og premierer på kvalitetsfilm på vei inn i norsk kinodistribusjon. I dette programmet kan det også dukke opp perler av litt eldre årgang som ikke bør å gå i glemmeboken – det eneste kravet er kvalitet. Utvid din horisont!

Horizons features top quality films, regardless of genre. You will find awardwinning films from both Norwegian and foreign festivals, as well as sneak previews of films on their way into Norwegian distribution. Some older but not-tobe-forgotten films also find their way into this sidebar. Broaden your horizons!

AlMs of ThE BlinD horsE

AnhEy ghorhEy DA DAAn

INDIA 2011

REGISSØREN

Gurvinder Singh (f. 1974) studerte film ved det indiske film og tv-instituttet og ble uteksaminert i 2001. Han har blant annet dokumentert på Punjabs folkemusikk og laget dokumentarer om kunst og musikk. ALMS OF THE BLIND HORSE er hans første spillefilm.

THE DIRECTOR

Gurvinder Singh (b. 1974) studied film making at the Film and Television Institute of India, and graduated in 2001. His previous work includes documenting Punjabi folk music and documentaries on art and music. ALMS OF THE BLIND HORSE is his first feature film.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

2003 A WINTER TALE (DOC) 2004 PASSAGE (SHORT) 2007 LEGS ABOVE MY FEET (DOC) 2008 AN UNTITLED FILM (DOC) Det er en tåkete vintermorgen i en landsby i Punjab, India: I løpet av natten har et hus blitt revet, og en familie står uten hjem. En aldrende familiefar blir med byens eldre på en stille protest mot landeieren, og samme dag blir den rickshawkjørende sønnen hans, Melu, skadet i en fagforeningsstreik i byen. Hendelsene påvirker familien: Faren er vitne til konas hissige, fornærmede utfall mot landeierne, mens Melu drikker med vennene sine om kvelden og vandrer gatelangs. Idet det går mot natt, høres skudd i landsbyen.

I sentrum for filmen står Punjabs landløse og deres resignasjon, sorg og sinne etter lang tid som underordnede i samfunnet. Rolig tempo, behersket skuespill og mange vakre billedkomposisjoner gir et ettertenksomt og melankolsk preg, og et troverdig bilde av livet for de eiendomsløse i dagens India. alms of the blind horse er basert en roman av Gurdial Singh.

One foggy winter’s morning in a village in Punjab, India, villagers wake up to find one of its houses being demolished. An aging father joins the town’s silent protest against the landlords, while his son Melu, a rickshaw driver, is injured in a union strike in the city. At home, his mother feels humiliated and lashes out at the landlords. As the evening approaches, Melu joins his friends and they go out to drink. He ends up wandering the dark streets. As midnight approaches, gunshots are heard in the village.

alms of the blind horse centers on Punjab’s struggling classes, and their resignation, sorrow and anger after years of subordination and hardships. Slow pace, calm and withheld acting, and beautifully composed frames lends this film a thoughtful and melancholic expression. Based on a novel by Gurdial Singh, alms of the blind horse is a striking account of modern life for India’s perhaps most disadvantaged.

ThE ArTisT

BElGIUM / FRANCE 2011

REGISSØREN

Franske Michel Hazanavicius (f. 1967) begynte sin filmkarriere i tv-mediet som regissør for Canal+ i 1988. Han regisserte også en rekke reklamefilmer før han langfilmdebuterte med LA CLASSE AMÉRICAINE i 1993. THE ARTIST er hans femte film.

THE DIRECTOR

Michel Hazanavicius (b. 1967) worked in television where he started as a director in 1988. He then moved on to direct commercials before he made his first feature film, LA CLASSE AMÉRICAINE in 1993. THE ARTIST is his fifth feature.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

1993 LA CLASSE AMÉRICAINE (TV) 1997 ECHEC AU CAPITAL (SHORT) 2003 MES AMIS 2006 OSS 117: LE CAIRE, NID D’ESPIONS / OSS 117: CAIRO, NEST OF SPIES 2009 OSS 117: RIO NE RÉPOND PLUS / OSS 117: LOST IN RIO Er dette franske kjærlighetsbrevet til 20-tallets Hollywood en av årets mest sjarmerende filmer? Franske the artist har i alle fall begeistret publikum over hele verden siden premieren i Cannes i fjor. Året er 1927, og vi møter stumfilmstjernen George Valentin: Han er på toppen av sin karriere, og hele filmverdenens yndling. Ved en tilfeldighet møter han Peppy Miller, en ukjent, men sulten skuespillerinne. De får selvsagt et godt øye til hverandre, men med lydfilmens ankomst blir deres status snudd totalt på hodet.

Slutten av 20-tallet var tida da lydfilmen slo gjennom for fullt. Hollywoodstjernene var like store da som nå, og siden de tydeligvis ikke har forandret seg så mye, trenger man ikke være særlig bevandret i sjangeren for å kjenne igjen typene. the artist er kunst som etterligner kunst, og innholder alt en god film fra epoken skal ha: drama, komikk, kjærlighet, sjarmerende stjerner, stepping og skjønnhetsflekker.

A French tribute to Hollywood of the 20s, the artist is one of last year’s most charming films. Set in 1927, George Valentin is Hollywood’s darling and a superstar of the silent film era. He is high above the up-and-coming actress Peppy Miller on the Hollywood ladder; still, they seem to get it off with each other when they meet at a photo call, and then later again on a film set. But with the arrival of talking pictures, fortunes are about to be turned in Hollywood.

The late 20s was the time silent film was made obsolete. Stardom was already a central trait of Hollywood, and the likes of George Valentin are easily recognized, even with only the faintest idea of the period. the artist is art imitating art, offering everything a proper film from the period should: drama, romance, elegant dancing numbers, a cute dog and beauty spots.

BArzAKh

lITHUANIA 2011

REGISSØREN

Mantas Kvedaravicius (f. 1976) har studert antropologi ved universitetene i Oxford og Cambridge, og var leder for et forskingsprosjekt om tortur og deportasjoner i Nord-Kaukasus i 2006. BARZAKH er hans første film.

THE DIRECTOR

Mantas Kvedaravicius (b. 1976) has studied cultural anthropology at Oxford and Cambridge. In 2006, he headed a research project on torture and deportation in the Northern Caucasus. BARZAKH is his first film.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

2011 BARZAKH (DOC) Tema for denne kreative og meditative dokumentarfilmen er det tapte Tsjetsjenia. Utgangspunktet er en forsvinning: Den unge gutten Hamdan Mustajev blir borte etter å ha vært i kontakt med politiet, men myndighetene nekter å etterforske saken når familien melder fra om den. Hamdan er imidlertid bare en av mange tusen mennesker som har forsvunnet under president Ramzan Kadyrovs styre. Alle kjenner noen som er berørt, og i denne filmen er det de etterlatte som står i sentrum av fortellingen.

I sin søken etter de forsvunne, og etter svar, kommer de i kontakt med et virkelighetsnivå mellom de levende og døde, der myter og hemmeligheter har vel så stor forklaringsverdi som politiske erklæringer. barzakh formidler denne søkenen i et dvelende og meditativt filmspråk.

The topic of barzakh is the Chechnya that has been lost in years of war. It starts out with the case of Hamdan Mustajev, a young boy who disappears shortly after having been in contact with the police. But even though his family reports him missing, the authorities refuse to investigate matters. Hamdan is only one of many thousand people who have disappeared in Chechnya under president Ramzan Kadyrov’s rule. Many families are affected, and in this contemplative and creative documentary we follow their search for their loved ones, as well as for answers.

Soon, they are drawn into a world between the living and the dead, in which secrets and myths are as reliable as political declarations.

DrEilEBEn – BEATs BEing DEAD

DrEilEBEn – ETwAs BEssErEs Als DEn ToD

GERMANY 2011

REGISSØREN

Christian Petzold (f. 1960) har sin filmutdannelse fra det tyske film- og tv-akademiet (DFFB) i Berlin. Han anses som del av Berlin-skolen, en løst sammensatt gruppe uavhengige filmskapere. Flere av filmene hans er blitt nominert til Gullbjørnen under Berlin internasjonale filmfestival.

THE DIRECTOR

Christian Petzold (b. 1960) received his education from the German Film and TV Academy DFFB in Berlin. He is considered a member of the Berlin School of independent directors, and several of his films have been nominated for the Golden Bear award during the Berlin International Film Festival.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

2000 DIE INNERE SICHERHEIT / THE STATE I AM IN 2001 TOTER MANN 2003 WOLFSBURG 2005 GESPENSTER / GHOSTS 2007 YELLA 2008 JERICHOW beats being dead er del én i samarbeidsprosjektet Dreileben («Tre liv»). Tre tyske regissører har laget tre forskjellige filmer som kan – men ikke må – ses i sammenheng, alle skrevet ut fra samme fiktive hendelse: Den dømte seksualforbryteren Frank Molesch rømmer fra et sykehus i småbyen Dreileben i Thuringia og utløser storstilt politijakt i skogene rundt. Første film skyver selve kriminalhistorien i bakgrunnen, og konsentrerer seg om romansen mellom Johannes, som jobber på sykehuset Molesch rømmer fra, og bosniske Ana. Han er naivt og hodestups forelsket, hun krever betingelsesløs lojalitet. Gradvis vikles de inn i hverandres begjær og avhengighet.

Manus, bildekomposisjon og musikk gjør beats being dead til et realistisk fortalt kjærlighetsdrama, men med klare mytologiske overtoner: Johannes og Ana synes å bli innhentet av skjebnen like mye som av sosiale mekanismer og dramatikken rundt dem. Og er det en skjebne bedre enn døden?

beats being dead is part one of the cooperation Dreileben («Three lives»), consisting of three separate but inter-connected feature films. All are based on one fictional event: the escape of convicted murderer Frank Molesch from a hospital in the small town Dreileben, leading to a massive police-search in the surrounding woods. In this first movie, the murder case forms the backdrop of the love story of Johannes and Ana: He works at the hospital from which the murderer escaped, she is a Bosnian refugee. He falls in love with her, she demands unconditional loyalty from him. Gradually, they are caught in a web of desire and dependency.

Script, photo and soundtrack makes beats being dead a modern drama with mythological overtones. Johannes and Ana seem to be victims not only of social expectations and present-time events, but also of fate. Does it beat being dead?

DrEilEBEn – Don'T follow ME ArounD

DrEilEBEn – KoMM Mir niChT nACh

GERMANY 2011

REGISSØREN

Dominik Graf (f. 1952) står bak en rekke prisbelønte filmer og serier for TV. Han var nominert til Gullbjørnen i Berlin for kinofilmen A MAP OF THE HEART.

THE DIRECTOR

Dominik Graf (b. 1952) directs for cinema and TV. His films and series have received many awards in Germany, and his feature A MAP OF THE HEART was nominated for the Golden Bear Award in Berlin in 2002.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

1988 DIE KATZE / THE CAT 1994 DER SIEGER / THE INVINCIBLES 2002 DER FELSEN / A MAP OF THE HEART 2002 DIE FREUNDE DER FREUNDE (TV) 2008 HOTTE IM PARADIES (TV) 2010 IM ANGESICHT DER VERBRECHENS (TV-SERIES) I del to av den løst sammensatte trilogien Dreileben følger vi politipsykologen Jo, som drar til småbyen for å hjelpe det lokale politiet med å etterforske seksualforbryteren Moleschs forsvinning. Hun får bo hos venninnen Vera og hennes mann Bruno, som bor like ved. Jo går i gang med å forhøre en kvinne med uklar forbindelse til forsvinningen, og etter hvert kommer det fram at Jo og Vera har hatt et forhold til samme mann i studietida. Oppdagelsen påvirker forholdet mellom de tre. Kanskje er ikke Jo helt den hun gir seg ut for å være, eller den hun selv tror hun er?

don’t follow me around tematiserer ubehaget i å bli gått nærmere etter i sømmene. Den er drevet av effektiv person- og miljøskildring og trekker veksler på elementer fra 70- og 80-tallets politifilm.

Part two of the Dreileben project follows police psychologist Jo in her attempt to assist the local small town police investigate the escape of convicted murderer Frank Molesch. In Dreileben, she stays with her friend Vera and her husband Bruno. Soon, Jo starts interviewing a woman whose relation to the escape seems unclear, and when it dawns on Jo and Vera that the two of them have «shared» a boyfriend during their student days in Munich, their relation is strained. Perhaps Jo is hiding something from her surroundings, and from herself?

don’t follow me around deals with the discomfort of being scrutinized and judged by your surroundings, in a cinematic language drawing on elements from 70s and 80s police movies.

DrEilEBEn – onE MinuTE of DArKnEss

DrEilEBEn – EinE MinuTE DunKEl

GERMANY 2011

REGISSØREN

Christoph Hochhäusler (f. 1972) er en tysk regissør, manusforfatter og filmskribent. Han har sin utdannelse fra film- og tv-akademiet (HFF) i Munchen. Flere av filmene hans har blitt vist i Un Certain Regard-programmet på filmfestivalen i Cannes.

THE DIRECTOR

Christoph Hochhäusler (b. 1972) is a German director, screenwriter and film journalist. He graduated from the Academy of Television and Film in Munich (HFF) in 2004. Several of his films have been included in the Cannes Festival sidebar Un Certain Regard.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

1998 FIEBER (SHORT) 2003 MILCHWALD / THIS VERY MOMENT 2005 FALSCHER BEKENNER / I AM GUILTY 2010 UNDER DIR DIE STADT / THE CITY BELOW Den siste av filmene i det tyske samarbeidsprosjektet Dreileben gir et nyansert og til dels rørende portrett av den rømte seksualforbryteren Frank Molesch. Den følger også Marcus Kreil, en sær og sta politietterforsker som prøver å få tatt Molesch og komme til bunns i drapet han har begått, og forsvinningen. Dialogen i filmen er sparsom, men særlig scenene der vi følger Molesch i skogen rundt småbyen gjør bruk av et billedspråk som gir rikt rom for publikums egne tolkninger.

Tittelen one minute of darkness henspiller på video-opptaket som knytter Frank Molesch til drapet han er dømt for: Opptaket mangler nemlig sekvensen med selve det fellende beviset. Når nettet snører seg sammen rundt Molesch i de pirrende sluttscenene, tvinges vi til å spørre oss selv nettopp om han er en farlig kriminell, eller en forsømt og forstyrret einstøing.

This third and last part in the Dreileben project provides a subtle and at times moving portrait of the escaped murderer Frank Molesch. It also portrays Marcus Kreil, the lone and stubborn police detective who sets forth to catch Molesch and unearth the truth about the escape and the closed murder case. The dialogue is scarce, and the often beautiful imagery leaves much open for interpretation, as we follow Molesch around the woods surrounding Dreileben.

Frank Molesch might be innocent of the murder of which he has been convicted, as the video recording linking him to the murder of a young girl misses a crucial sequence, hence the title one minute of darkness. So is Frank Molesch a dangerous criminal or a confused loner, victim of false accusations? The question becomes pressing towards the end of the trilogy.

guilTy

prÉsuMÉ CoupABlE

FRANCE 2011

REGISSØREN

Vincent Garenq ble født i 1966. Han studerte regi ved den statlige filmskolen La Fémis i Paris, og har senere regissert flere dokumentarer for tv. Han har også regissert enkelte kortfilmer og tv-serier, og har nylig begynt å lage helaftens spillefilmer.

THE DIRECTOR

Vincent Garenq (b. 1966) studied directing at the state film school La Fémis in Paris. His main body of work is a large number of TV documentaries. He has also directed some short films and TV series, and more recently, feature films.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

1992 UNE VIE À DEUX (SHORT) 1994 VITA SEXUALIS (SHORT) 1999 LA MAISON (TV DOC) 2003 LOCOMOTION (TV DOC) 2001 SOUS LE SOLEIL / ST. TROPEZ (TV) 2008 COMME LES AUTRES / BABY LOVE En kveld banker politiet på døren hos Alain Marécaux: Han og kona er arrestert, mistenkt for å ha vært med på å voldta barn i en naboby. Anklagene er framsatt av personer som selv er siktet for å ha prostituert sine egne barn. Det eneste beviset som knytter Alain til saken er de hovedmistenktes sprikende vitneutsagn. Men Alain bedyrer sin uskyld til ingen nytte: Den ambisiøse unge dommeren som har saken, griper etter det kan han finne for å sikre domfellelse.

Basert på en sann historie hvor 17 franskmenn i 2001 ble feilaktig anklaget for barnemishandling, holder guilty seg Alains perspektiv og gir en detaljert gjengivelse av hans Kafka'ske opplevelse. Rettsskandalen har her fått en kunstnerisk forløsning: Kameraarbeidet og det subjektive perspektivet gir filmen et klaustrofobisk preg, og Philippe Torreton leverer det som i usa ville blitt kalt en Oscar-prestasjon i sin rolletolking som Alain.

One night, Alain Marécaux is brutally awoken by the police: They have come to arrest him and his wife. The children are taken away to foster homes, while the imprisoned couple faces grave accusations of participation in child molesting. Or as the title suggests: Alain is already assumed guilty, first and foremost by an ambitious young judge who is convinced that this is the case of his lifetime, and who seems determined to have Alain convicted. As we follow Alain through endless interrogations and the beginning trial, he seems more and more consumed by his own despair.

guilty is based on a real-life French criminal case in 2001 where 17 people were wrongly accused of child rape. It is a slow-paced and bleak account of how witchhunt-like dynamics can set legal standards aside, with grave consequences for the individual. Philippe Torreton’s performance as Alain is a real tour-de-force.

hi-so

THAIlAND 2010

REGISSØREN

Aditya Assarat (f. 1972) har utdannelse i filmproduksjon fra USA og hører til blant Thailands uavhengige filmskapere. Han driver tv-produksjonsselskapet Pop Pictures og har laget ren rekke kortfilmer i tillegg til to helaftens spillefilmer.

THE DIRECTOR

Aditya Assarat (b. 1972) studied at the University of Southern California’s School of Cinematic Arts and is one of Thailand’s independent film-makers. He runs a TV production company, Pop Pictures, and has made a number of short films, as well as two feature-length films.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

2000 MOTORCYCLE (SHORT) 2003 WAITING (SHORT) 2005 MA-MEE (DOC) 2007 WONDERFUL TOWN (TIFF 2011) 2009 PHUKET (SHORT) 2011 PLENG CHAT THAI (SHORT) Ananda vender hjem til Thailand etter å ha studert i usa. Her tilbys han en rolle i en film, som ung mann med hukommelsestap på et hotell der tsunamien i 2004 har gjort store skader. Anandas amerikanske kjæreste Zoe kommer på besøk, men han klarer ikke å inkludere henne på filmsettet, og hun føler seg ensom og oversett. I filmens andre halvdel bor Ananda i Bangkok med sin nye thaikjæreste May. Men historien gjentar seg: Når han tar henne med på besøk til venneflokken i USA, finner heller ikke hun seg til rette. Ananda beveger seg fritt mellom to kulturer og språk, men mangler tilhørighet både til hjemlandet og sitt amerikanske miljø.

I hi-so har regissør Aditya Assarat beholdt den langsomme, dempede stilen fra debutfilmen wonderful town (tiff 2011), også den preget av tsunamiens etterdønninger. HI-SO er blitt en florlett og melankolsk film og eksiltilværelsens mange paradokser.

After studies in the us, Ananda heads home to Thailand. There, he is offered a role in a film, portraying a young man trying to regain his lost memory while staying at a hotel greatly damaged by the 2004 tsunami. Ananda’s American girlfriend Zoe comes to visit, but he isn’t able to make room for her on the film-set and she feels ignored. In the second half of the film Ananda is living in Bangkok with his new Thai girlfriend. But history repeats itself when he takes her with him to visit his friends in the us – she feels ill at ease and left out. Ananda may be free to move between the two cultures and languages, but what can he call home?

Director Aditya Assarat has maintained the slow, laid-back style from his debut wonderful town (tiff 2011). hi-so is a melancholy film about the many paradoxes of living in exile.

inn i MØrKET

NORWAY 2012

REGISSØREN

Thomas Wangsmo (f. 1980) er fra Asker. Han har sin filmutdannelse fra Bournemouth i England og Montreal i Canada. INN I MØRKET er hans første spillefilm.

THE DIRECTOR

Thomas Wangsmo (b. 1980) from Asker outside Oslo, Norway, has studied film production in Bournemouth, England and Montreal, Canada. He graduated in 2010, and INTO THE DARKNESS is his first feature film.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

2007 PÅ HVELVET / ON THE BOTTOM (SHORT) 2009 AMOR (SHORT) 2009 GJENMØTE / REUNION (SHORT) 2009 HEMMELIGHETEN / THE SECRET (SHORT) 2011 SKOGENS DYP (SHORT) En ung gutt på sykkel en mørk vinterkveld. Lys som nærmer seg fra høyre. Sykkelhjul som spinner i løse lufta. inn i mørket handler om tida etter en stygg trafikkulykke, der en ung gutt blir påkjørt av en mann i nabolaget som selv har en sønn. To familier rammes av den samme hendelsen på vidt forskjellige måter, og de to fedrene står i sentrum av handlingen. Den ene plages av dårlig samvittighet for ulykken og for å ha holdt tilbake sannheten. Den andre drives av frustrasjon, sorg og sinne. Begge må leve med sine følelser og med omgivelsene.

Tempoet i inn i mørket er sakte, og handlingen drives framover av indre konflikt mer enn ytre dramatikk. Den særegne kameraføringen og musikken bidrar til å skildre personer i ubalanse. Thomas Wangsmos debut som spillefilmregissør er et drama om hvordan menneskers liv kan snus på hodet på grunn av to sekunders uoppmerksomhet. nb! Norsk tale, utekstet.

While out biking one dark autumn evening, young Nicolai is run over by Jan, a neighbor, and hospitalized with serious injuries. Jan claims that the boy appeared too suddenly for him to stop, but Nicolai’s father Svein is not convinced. Although his wife wants him to focus on helping Nicolai, he confronts Jan, trying to find out what really happened. Meanwhile Jan presents a normal façade to the world, while trying to console his son who was in the car with him at the time of the accident.

The suspense in this film is caused by internal rather than external conflicts. The characters try to act normal, but they are quiet and subdued, and the camera, often off-center, lends a sense of their inner imbalance to the scenes. The music also accentuates the moods of several scenes. into the darkness is a slow-paced drama about guilt, anger and reconciliation. Note: No English subtitles.

iTAly: lovE iT, or lEAvE iT

GERMANY / ITAlY 2010

REGISSØREN

Gustav Hofer (f. 1976) er frilansjournalist og filmskaper, og har studert kommunikasjon ved Middlesex University. Luca Ragazzi (f. 1971) er journalist, fotograf og filmkritiker, og har studert litteratur og filosofi ved La Sapienza i Roma. Paret gjestet TIFF i 2009 med sin felles regidebut.

THE DIRECTOR

Gustav Hofer (b. 1976) is a freelance journalist and director with a background in communication science from Middlesex University. Luca Ragazzi (b.1971) is a journalist, photographer and film critic and has studied literature and philosophy at La Sapienza in Rome. The couple presented their first codirected feature film at TIFF 2009.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

2008 IMPROVVISAMENTE, L’INVERNO SCORSO / SUDDENLY, LAST WINTER (DOC, TIFF 2009) For mange utenforstående er Italia et yndet ferieland med stolte tradisjoner innen kunst og kultur. Men for italienere flest har idyllen en bakside. Landet er preget av politisk kaos og kriminalitet. Kvinner vurderes ut fra hvordan de tar seg ut i bikini, og arbeidere får stadig innskrenket sine rettigheter.

Når Luca og Gustav må flytte ut av leiligheten sin i Roma, ser Gustav på det som den perfekte sjanse til å dra fra Italia for godt, slik mange av vennene deres har gjort. Men Luca, som er født og oppvokst i den evige stad, er motvillig. Hvordan skal han kunne forlate det Italia han elsker?

Kompromisset blir en rundtur i Italia før avgjørelsen tas: inneklemt i en Fiat 500, på leting etter landets sjel og fremtid. I selskap med paret fra suddenly, last winter (tiff 2009) får vi igjen et personlig og humørfylt innblikk i italienske samfunnsproblemer.

To most of us, Italy stands out as a beautiful country with proud traditions in art, food and culture, perfect for a picturesque holiday. For its citizens, everyday life is a bit different, marred by corruption, political chaos and organized crime. Womens’ worth is judged by the way they look in a bikini, and workers’ rights are cut down day by day.

When Luca and Gustav receive an eviction notice for their Rome apartment, Gustav sees the perfect opportunity to leave Italy for good, as so many of their friends have done already. Luca, born and raised in the eternal city, is reluctant. How can he leave his beloved home country?

As a compromise, they go for a roadtrip around the country before making their decision, to search for Italy’s soul and future. This playful documentary offers a personal and entertaining tale of modern Italy, from the charismatic couple behind suddenly, last winter (tiff 2009).

Jiro DrEAMs of sushi

USA 2011

REGISSØREN

David Gelb (f. 1983) er født i New York, men bor i Los Angeles. Han har regissert en kortfilm med Robert Downey Jr på rollelista, og en tv-dokumentar om filmatiseringen av nobelprisvinner José Saramagos roman En beretning om blindhet.

THE DIRECTOR

A native New Yorker living in Los Angeles, David Gelb (b. 1983) made his directorial debut with LETHARGY, featuring Robert Downey Jr. He also directed a TV documentary about the creation of the feature film BLINDNESS, an adaptation of Nobel Laureate José Saramago’s novel.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

2002 LETHARGY (SHORT) 2006 THE KING OF CENTRAL PARK (SHORT) 2008 A VISION OF BLINDNESS (TV DOC) Jiro Ono er en japansk sushimester som har jobbet med mat siden han var 9 år gammel. Nå er han 85, men jobber fortsatt fulltid og er den eldste kokken i verden med tre stjerner i Michelin-guiden. I Jiros lille restaurant sitter gjestene ved en bardisk mens kokken selv setter sammen bitene med sushi og serverer dem én etter én.

I denne dokumentaren møter vi Jiro og de to sønnene hans, og lærlingene – både de som jobber på kjøkkenet og de som har startet egne restauranter etter ti års trening. Dette gjør jiro dreams of sushi til en historie om å gjøre noe man virkelig elsker, og om hva man må ofre for å blir virkelig dyktig – eller leve opp til en berømt far eller læremester. Men til sjuende og sist handler dette om sushi: Vi får være med på hele prosessen fra fisken kjøpes på markedet til sushien serveres. Det hele er så lekkert og detaljert fotografert at det garantert vil få tennene til å løpe i vann!

Jiro Ono was nine years old when he started working in a restaurant. Now he is eighty-five, and still working full-time in his little sushi place. His regular customers sit at the counter watching Jiro make one piece of sushi at a time – and the food always seems to meet their expectations.

This documentary takes us behind the scenes in Jiro’s restaurant, where Jiro’s older son and the apprentices prepare fish and rice for the chef. We also meet his younger son and his former apprentices, who have opened their own restaurants. jiro dreams of sushi is a story about having complete dedication to one’s craft, about following your dreams and your talents, and about trying to live up to a famous father or tutor. But in the end, this film is all about making sushi, from the fish market to the eating. The many close-up shots of meticulously prepared dishes are guaranteed to make your stomach growl!

lAs ACACiAs

ARGENTINA, SPAIN 2011

REGISSØREN

Pablo Giorgelli er født i Buenos Aires i 1967, hvor han studerte filmregi ved Universidad del Cine. LAS ACACIAS, som vant Caméra d’Or på filmfestivalen i Cannes, er hans debutfilm.

THE DIRECTOR

Pablo Giorgelli was born in Buenos Aires in 1967, where he studied film direction at the Universidad del Cine. LAS ACACIAS won the Caméra d’Or at the Cannes Film Festival and is his first feature film.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

1993 EL ÚLTIMO SUEÑO (SHORT, DOC) Ruben, en fåmælt langtransportsjåfør, får beskjed av sjefen å ta med en kvinne, Jacinta, på turen fra Paraguay til Buenos Aires. Han er skeptisk til oppdraget, og motviljen blir ikke mindre når reisefølget viser seg å inkludere en fem måneder gammel baby. Turen er lang, vi følger de tre mens de kjører. Stopper for å spise. Reiser videre. Først blir Ruben irritert når menneskene de møter, tar dem for å være en familie. Så blir de tre langsomt kjent med hverandre. Kanskje er ikke tanken på familie så fjern for Ruben likevel?

las acacias er del av fenomenet «slow cinema», der et stillestående kamera ofte dveler ved karakterenes ansikter. Dialogen er knapp, handlingen sparsom. Filmen bæres av spenningen i samspillet mellom de tre, og av sterke skuespillerprestasjoner – også fra babyen, som viser seg som et purungt talent. En rørende film om familie og ensomhet.

Ruben, a stoic truck driver, is instructed by his boss to take Jacinta as a passenger on a trip from Paraguay to Buenos Aires. Clearly annoyed, Ruben stops to pick her up, only to realize that Jacinta is also bringing her five month old baby girl along. Not much is said during the long journey: They drive, stop to eat, then drive some more. At first, Ruben is irritated when a stranger mistakes them for a family, but as the three of them grow closer, perhaps the idea is not too unappealing after all.

A «slow cinema» phenomenon, las acacias has scarce dialogue and unhurried editing, and the soundtrack is limited to the noise from the engine. A largely still camera dwells on the characters’ faces, mainly from inside the truck cab. The tension is convincingly conveyed by the actors, resulting in a beautiful film about family and loneliness.

olD CATs

gATos viEJos

CHIlE / USA 2011

REGISSØREN

Pedro Peirano (f. 1971) og Sebastián Silva (f. 1979) har samarbeidet om manus til tre spillefilmer. I tillegg til OLD CATS dreier det seg om LA VIDA ME MATA (2007) og LA NANA / THE MAID (2009); sistnevnte vant storjuryens pris under Sundance-festivalen og ble nominert til Golden Globe for beste utenlandske film. Peirano har også laget to dokumentarfilmer og skrevet for TV.

THE DIRECTOR

Pedro Peirano (b. 1971) and Sebastián Silva (b. 1979) have co-written the script for three full-length features including OLD CATS. The previous one, LA NANA / THE MAID (2009), was awarded the Grand Jury Prize at the Sundance Film Festival, and was nominated for best foreign movie in the Golden Globe Awards. Peirano has directed two documentaries.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

2011 GATOS VIEJOS / OLD CATS Er alle mødre begeistret for å få sin datter på besøk? Kammerspillet old cats handler om et besøk av det mindre hyggelige slaget. For Isadora er det en kilde til uro når datteren Rosario melder sin ankomst: 80 år gammel har hun begynt å føle alderdommen på kroppen og i sin egen oppførsel. Samboeren Enrique frykter hva Rosario vil forlange av moren denne gang, og med god grunn. Datteren og hennes lesbiske kjæreste stormer inn, og prøver å overbevise moren om å finansiere nok en av deres vidløftige foretningsideer. Isadora lytter resignert til Rosarios opphissede monolog, kun avbrutt av datterens små «dobesøk» som gjør henne stadig mer manisk.

old cats viser forholdet mellom en egoistisk datter og en eldre mor som føler seg stadig mer maktesløs i møte med datterens krav og sitt eget mentale forfall. Portrettene er nyanserte, og det hele forløses med en uventet vending der karakterenes sårbarhet blir blottlagt.

Every mother would be happy to have her daughter around. Or wouldn’t she? In old cats, 80 year Isadora is visited by her daughter Rosario, but as age is becoming more and more of a burden for Isadora both physically and mentally, she is rather stressed out by the visit. Enrique, Isadora’s partner, thinks Rosario is too demanding towards her mother, and he is probably right: When Rosario arrives with her girlfriend, she immediately tries to talk her mother into financing another of the couple’s over-ambitious business ideas. Isadora listens halfheartedly as her daughter gets more and more worked up.

old cats tells the story of a mother in the process of losing her mental capacity, while failing to meet her daughter’s tough demands. The character portraits are subtle and well-played, and a twist towards the end leaves open the question of who is the most vulnerable part.

soMEwhErE ElsE

nÅgon AnnAnsTAns i svErigE

SWEDEN 2012

REGISSØREN

Kjell-Åke Andersson (f. 1949) er regissør, manusforfatter og filmfotograf. Han slo igjennom med MIN STORE TJOCKE FAR i 1992. Andersson er også mannen bak den første filmatiseringen av Henning Mankells bøker om politimannen Kurt Wallander, med filmen INNAN FROSTEN.

THE DIRECTOR

Kjell-Åke Andersson (b. 1949) got his big break as a director in 1992 with MY BIG FAT FATHER. He also directed the first film version of Henning Mankell’s books about the police detective Kurt Wallander, BEFORE THE FROST.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

1988 FRIENDS 1992 MIN STORE TJOCKE FAR / MY BIG FAT FATHER 2001 FAMILJEHEMLIGHETER / FAMILY SECRETS 2005 INNAN FROSTEN / BEFORE THE FROST (TV) 2007 PIRRET Denne filmen tar oss med til bygda Borunda, men som antydet i tittelen kunne den utspilt seg hvor som helst i Sverige, eller i Norge for den saks skyld. Vi møter helt vanlige mennesker som lever sine vanlige hverdagsliv: De må hanskes med alkoholisme, vold og utroskap, men opplever også kjærlighet, håp og varme. Men så en kveld blir alle disse tilværelsene ført sammen i en rekke uventede hendelser, deriblant et dødsfall og et innbrudd som ikke går helt som planlagt. Borunda blir åsted for oppgjør på liv og død, og ingen kommer upåvirket fra det hele.

någon annanstans i sverige er basert på en roman av Hans Gunnarsson og bygget opp som episodedrama à la Robert Altmans short cuts. På rollelista står kjente navn som Helena Bergström og Mikael Persbrandt. Filmen er krim, komedie og drama i ett, og et usminket bilde av et samfunn like mye som av menneskene som befolker det.

This film takes us to the small village Borunda, whose inhabitants lead their often dreary everyday lives, facing alcoholism, violence and adultery as well as experiencing love, hope and affection. As the title suggests, what happens here could take place in any Swedish village. Yet on one seemingly normal evening, all these lives are brought together in an unforeseen chain of events, including the finding of a dead person in a kitchen by two unexpecting burglars.

somewhere else has an episodic form reminiscent of Robert Altman’s short cuts. Both a portrait of a society and of a set of individuals, it combines elements from the crime, comedy and drama genres, and features actors like Helena Bergström and Mikael Persbrandt.

ToMBoy

FRANCE 2011

REGISSØREN

Céline Sciamma (f. 1980) er utdannet ved den statlige franske filmskolen La Fémis. Hun har regissert to internasjonalt anerkjente langfilmer som begge har mottatt en rekke priser. TOMBOY ble utpekt som beste film med såkalt LGBT-tematikk under Berlin internasjonale filmfestival i 2011.

THE DIRECTOR

Céline Sciamma (b.1980) was educated at the French national film school La Fémis. She has directed two internationally acclaimed films that have each received a number of awards. TOMBOY was selected as the best film with a LGBT-theme (lesbian, gay, bi, transgender) during the Berlin International Film Festival in 2011.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

2007 NAISSANCE DES PIEURES / WATER LILIES (TIFF 2008) 2009 PAULINE (SHORT) Da ti år gamle Laure en sommer flytter til nytt nabolag sammen med familien, er det ikke del av planen at hun skal bli tatt for å være gutt. Når det likevel skjer, går hun inn i rollen med innbitt entusiasme, sjansespillet til tross: Absolutt ingen, verken foreldre eller de nye vennene må jo få vite om hemmeligheten.

Laures utforskning av seg selv og sine omgivelser framstilles i et sobert og lavmælt filmspråk. Filmen formidler hennes sanseinntrykk og sanselighet på en nærmest lyrisk måte, etter hvert som hun tar flere steg inn i gutterollen. Karaktertegning og rolleprestasjoner er bemerkelsesverdige og bidrar til nerven og tilstedeværelsen som preger filmen. tomboy er en både morsom og sår oppvekstfilm, men også en nervepirrende skildring av et ungt menneskes utvikling av egen identitet. Og at kjønnsroller gjør seg gjeldende overalt i samfunnet, demonstrerer filmen nådeløst.

When ten year old Laure moves with her family to a new place, the other kids in the neighborhood thinks she is a boy. Although surprised at first, she plays along with their expectations with persistent enthusiasm, in spite of the risk involved: Of course no one, neither her parents nor her new friends, must know who she really is.

Step by step, Laure takes on the part of a boy. tomboy is a sober account of Laure’s exploration of herself and others, almost lyrical in its depiction of her perception and sensibility. Character portraits and acting is remarkable and contribute to the nerve and presence so characteristic of this film. Both funny and downcast, and at times nerve-wrecking, tomboy is a tale of a young person’s search for identity, and a merciless reminder that gender roles are woven into the very fabric of our societies.