Horisonter øst / Horizon East

Horisont øst

horizon EAsT

Veien til grensa er kortere i nord. Tromsø internasjonale filmfestival ser østover og henter fram spennende, gode og viktige filmer derfra som ikke ellers finner veien til norske kinolerreter. Programmet Horisont øst er både et resultat av de sterke båndene mellom Tromsø og våre naboland i øst, og uttrykk for et ønske om å styrke disse båndene. Horisont øst bidrar til å stadfeste tiffs særegne profil i festivallandskapet.

tiff har fulgt utviklingen i nabolandene siden festivalstarten i 1991, da vi viste et knippe offisielt produserte sovjetiske filmer. I de over tjue begivenhetsrike årene deretter, fra Sovjetunionens sammenbrudd fram til i dag, har vi hatt filmer fra regionen på programmet. Fra 2002 har Horisont øst vært fast programpost for presentasjon av nye spillefilmer fra Russland, Baltikum og Finland.

In the spirit of the historically close ties between Tromsø and our neighbors in the East, Tromsø International Film Festival aims to promote cultural exchange between our countries by presenting provocative, important, high quality-films that for the most part are invisible in Norwegian cinemas.

tiff has followed the development on the other side of the Eastern borders since the first festival in 1991, when we screened films that were officially produced in the Soviet Union. In the last twenty-two years we have shown a variety of films from the region, from Soviet fall up until the present. Horizon East has been a part of the program since 2002, presenting new feature films from Russia, the Baltic Region and Finland for the tiff audience.

A BiTTEr TAsTE of frEEDoM

SWEDEN / USA 2011

REGISSØREN

Marina Goldovskaja (f. 1941) er en av Russlands ledende dokumentarfilmskapere. Hun har over tretti dokumentarfilmer og over hundre TV-programmer på samvittigheten. For tiden besitter hun også et professorat ved film- og teaterskolen UCLA i Los Angeles.

THE DIRECTOR

Marina Goldovskaja (b. 1941) is one of Russia’s leading documentarists. She has made more than thirty documentary films and more than one hundred programs for Russian, Austrian, French, German and American television. She currently serves as professor at the UCLA School of Theater, Film and Television.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

1972 VALENTINA TERESJKOVA (DOC) 1980 PUSJKIN Y PUSJKHIN / POUSKIN AND POUSHKIN (DOC) 1989 VLAST SOLOVETSKAJA / SOLOVKIJ POWER (DOC) 1993 LA MAISON DE LA RUE ARBAT (DOC) 1998 PETER SELLARS: A PORTRAIT (DOC) 2006 ANATOLIJ RYBAKOV: POSLESLOVJE / ANATOLIJ RYBAKOV: THE RUSSIAN STORY (DOC) Fram til hun ble henrettet i Moskva i 2006, bare 48 år gammel, var Anna Politkovskaja en av Russlands mest fryktede og beundrede journalister. Hun jobbet med kritisk undersøkende journalistikk for den liberale Moskva-avisa Novaja Gazeta. I lange perioder var hun så å si alene om å rette søkelys mot ofrene for daværende president Vladimir Putins styre.

Filmen er et portrett av mennesket Anna Politkovskaja, og bygger på samtaler mellom henne og Marina Goldovskaja, samt på intervjuer med venner og familie. Men den er også en oppfølger til Goldovskajas egen dokumentar a taste of freedom fra 1991, der hun følger Politkovskajas daværende mann, Sasha Politkovsky, en journalist med sine meningers mot. Filmen tok pulsen på optimismen og håpet som rådet rundt Sovjetunionens fall. Kjernen i a bitter taste of freedom er derfor Russlands vei fra perestrojka til et mer totalitært samfunn – en utvikling Anna Politkovskaja selv ble et offer for.

In her fearless quest to uncover the wrongdoings of the Russian State, Anna Politkovskaja inspired awe in some and fear in others. An investigative journalist for the Moscow newspaper Novaja Gazeta, she was often the only spokesperson for victims of former president Putin’s government. She was murdered in Moscow in 2006, 48 years old.

In this documentary portrait of her life, her views and her struggle, Politkovskaja’s desire to help the oppressed becomes her tragic flaw, making her an outcast even among other journalists. But the film is also a sequel to Marina Goldovskajas own 1991 documentary a taste of freedom, which follows Politkovskaja’s husband, a prominent and outspoken tv journalist, during the popular demonstrations that preceded the downfall of the Soviet Union. As such, a bitter taste of freedom also chronicles Russia’s path from perestroika to increased censorship and totalitarian tendencies – a development of which Anna Politkovskaja became a victim.

gEnErATion p

RUSSIA 2011

REGISSØREN

Viktor Ginzburg (f. 1959) utvandret fra Moskva til USA med foreldrene som 14-åring. Han studerte film ved School of Visual Arts i New York, og har laget musikkvideoer for artister som Belinda Carlisle, Jodey Watley og Lou Reed, i tillegg til å jobbe med tv-produksjon i USA og Russland. GENERATION P er hans spillefilmdebut.

THE DIRECTOR

Viktor Ginzburg (b. 1959 in Moscow) immigrated to the US with his parents at 14. He studied film at the School of Visual Arts in New York, has made music videos for many artists (Belinda Carlisle, Jodey Watley, Lou Reed), and has worked on TV productions in the US and Russia. GENERATION P is his feature debut.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

1994 THE RESTLESS GARDEN (DOC) Generasjon P (for Pepsi) betegner russerne som er født mot slutten av sovjettida: De vokste opp med Pepsi-livsstil og kommunistisk framtidstro i skjønn forening. Filmen om dem er basert på Victor Pelevins bestselgende kultroman, og er noe så sjelden som en psykedelisk sosial-politisk satire, lagt til det post-sovjetiske Moskva. Helten har det unike og litt flaue navnet Vavilen (satt sammen av Vasilij Aksijonov og Vladimir Ilitsj Lenin) og er tekstforfatter i et reklamebyrå. Hans oppgave er å forme det nye Russlands identitet ved å lage syke slagord til flommen av vestlige produkter.

Filmen forener en broket samling elementer: tsjetsjensk mafia, en dansende Boris Jeltsin, datagenererte virtuelle politikere, Marshall McLuhan, fleinsopp, syre og uendelige virvler av kokain – for å nevne noe. generation p er historien om et land som gikk fullstendig berserk så fort det fikk smaken på frihet. Den kan ikke oppsummeres – den må bare oppleves.

Born in the final years of the Soviet Union, the members of Generation P (for Pepsi) grew up believing in the promises of communism as well as in the Pepsi lifestyle. Based on the best-selling cult novel by Victor Pelevin, generation p is a hallucinogenic satire set in Moscow after the fall of the Soviet Union. The protagonist has the unusual and rather embarrassing name Vavilen (a mix of Vasilij Aksijonov and Vladimir Ilitsj Lenin). He works as an advertising copywriter, trying to rebrand Russia by creating perverse slogans for the onslaught of Western products.

generation p mixes the Chechen mafia, a dancing Boris Jeltsin, computergenerated virtual politicians, Marshall McLuhan, magic mushrooms, lsd, and vast whorls of cocaine forming a mandala on a Persian rug. This film is the story of a country that got a whiff of freedom and went insane. However, it is impossible to summarize – it has to be experienced.

i lovE you

JA TEBJA lJuBlu

RUSSIA 2011

REGISSØREN

Aleksandr Rastorgujev (f. 1971) har teaterutdanning fra St. Petersburg. Han har jobbet som tv-regissør og skrevet dramatikk. Fra før har han laget to dokumentarfilmer, den siste kalt TENDER’S HEAT. WILD WILD BEACH (ZHAR NEZNUKH. DIKIJ, DIKIJ PLIJAZH). Pavel Kostomarov (f. 1975) er utdannet filmfotograf, men har også regissert tre dokumentarfilmer. I 2010 ble han tildelt Sølvbjørnen for sin innsats som fotograf på Aleksej Popogrebskijs HOW I ENDED THIS SUMMER (TIFF 2011).

THE DIRECTOR

Aleksandr Rastorgujev (b. 1971) graduated from St. Petersburg State Theatre Arts Academy in 1998 and has worked as TV director and theater dramatist. His previous documentary is called TENDER’S HEAT. WILD WILD BEACH (ZHAR NEZHNYKH. DIKIJ, DIKIJ PLIJAZH). Pavel Kostomarov (b. 1975) graduated from VGIK Cinematography Faculty in 2002. In 2010 he was awarded the Silver Bear at the Berlin Film Festival for best cinematography for Aleksej Popogrebskij's HOW I ENDED THIS SUMMER. He has also directed three documentaries. Aleksandr Rastorgujev og Pavel Kostomarov står som regissører for i love you, men filmen er like mye et kollektivt eksperiment. Den er laget av tre unge innbyggere i den russiske byen Rostov, valgt ut fra over 50 potensielle deltakere. De tre fikk utlevert et filmkamera, og beskjed om å filme sine egne liv. Ut fra dette materialet har regissørene laget et slags manuskript, og filmene er deretter satt sammen i en mosaikk inspirert av billedspråket og formen på nettsteder som Youtube.

Deler av materialet er laget av ungdommene på instruks fra regissørene, og hva som er «dokumentar » og «fiksjon» forblir uklart for seerne. Det kanskje mest interessante med filmen er likevel hvor stor variasjon og oppfinnsomhet selve formen og metoden skaper. i love you gir et fascinerende bilde av ungdom i en stor russisk by, og deres jakt på kjærligheten – trass i dystre framtidsutsikter og til dels brutale livsvilkår.

Formally, i love you is directed by Alexandr Rastorgujev and Pavel Kostomarov. It might as well be seen as a collective experiment, in which three young inhabitants of the Russian city Rostov were asked by the directors to film their own lives. From this material the duo have formed a script, weaving the stories into a mosaic inspired by the form and dynamics of social media like Youtube.

Parts of the material are extra scenes made by the participants upon instruction from the directors. Which scenes are fiction and which are real, remains unknown to the viewer. Whatever might be the case, the outcome of this peculiar method is surprisingly varied and imaginative. i love you gives a fascinating glimpse of the lives of young people in a big Russian city and their search for love under harsh circumstances and a gloomy outlook.

innoCEnT sATurDAy

v suBBoTu

GERMANY / RUSSIA / UKRAINE 2011

REGISSØREN

Russisk-georgiske Aleksandr Mindadze (f. 1949) regi-debuterte med filmen SOAR i 2007. Han er utdannet manusforfatter ved den statlige russiske filmskolen VGIK og har vunnet og blitt nominert til en rekke priser for sine manus, blant annet Nika-prisen, Russlands svar på Oscar.

THE DIRECTOR

Russian-Georgian Aleksandr Mindadze (b. 1949) learned scriptwriting at the Russian film academy VGIK. His scripts have won several prizes, among others the Nika (the Russian equivalent of The Academy Awards). SOAR (2007) was his first film as director.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

2007 OTRYV / SOAR Lørdag 26. april 1986 førte en eksplosjon ved atomkraftverket i Tsjernobyl til store utslipp av radioaktivt materiale. Heller enn å vedgå ulykken og begynne evakuering av området prøvde sovjetiske myndigheter å dekke over – med store følger for folk og miljø langt inn i Europa. innocent saturday utspiller seg i døgnet som fulgte, men både tematisk og filmatisk forblir selve ulykkesforløpet i bakgrunnen. Først og fremst følger vi reaksjonene hos deltakerne på en bryllupsfest i nabobyen Prijat, særlig den unge Valerij og kjæresten Vera. Skal de gi opp? Feste videre? Og er det nå så sikkert at det er ulykken de egentlig vil flykte fra?

Tett kameraføring og subjektivt fortellerspråk gjør innocent saturday til et intenst og klaustrofobisk drama om frykt, desperasjon og kjærlighet. Filmen ble nominert til Gullbjørnen under Berlin internasjonale filmfestival i 2011.

Following the explosion in a nuclear power plant in Chernobyl April 26th 1986, large amounts of radioacitivity was omitted. In the immediate aftermath, the responsible Soviet authorities tried to cover up the accident, the result of which proved disastrous for inhabitants and environment alike. innocent saturday picks up on this dramatic event, but concentrates mainly on people’s reactions to it, especially those of young Valery, his girlfriend Vera and other participants at a wedding party in neighbouring Prijat. What are they to do: give up, keep on partying or try to escape? And if so, from what, actually?

Subjective narration and camera close-ups makes innocent saturday an intense and quite claustrophobic drama about fear, love and desperation. It was nominated for the Golden Bear prize at the 2011 Berlin International Film Festival.

My fAThEr is BAryshniKov

Moy pApA BAryshniKov

RUSSIA 2011

REGISSØREN

Dmitrij Povolotskij er selv danser: Han har studert ballet på Juilliard i New York og koreografi i Moskva. Han var danser ved Metropolitan-operaen i New York i sju år før han begynte å studere film ved Columbia University. Den selvbiografiske MY FATHER IS BARYSHNIKOV er hans spillefilmdebut.

THE DIRECTOR

Dmitrij Povolotskij studied ballet at Juilliard in New York, and choreography in Moscow. He danced at The Metropolitan Opera in New York for seven years before he decided to study film at Columbia University. The self-biographical MY FATHER IS BARYSHNIKOV is his feature film debut.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

2008 PAL/SECAM (SHORT) Moskva, 1986. Møt Boris Fishkin, en hengslete prepubertal tenåring. Boris bor sammen med moren Larissa, som gir privattimer hjemme, blant annet i engelsk. Han er en oppfinnsom type med sterk oppdrift og livlig fantasi. Dessuten har han sterk dragning mot ballettdans, men resultatene lar vente på seg, og Boris står i fare for å miste plassen sin på Bolsjojteatrets ballettakademi. En dag gir en av moras «elever» ham en (forbudt) videokassett med filmen white nights, der den sovjetiske avhopperen og ballettvirtuosen Mikhail Baryshnikov spiller hovedrollen. Boris ser filmen og blir besatt av tanken på at Baryshnikov kan og må være faren han aldri har kjent – og som ingen i familien snakker om.

Perestroika, disco, breakdance, dongeribukser på svartebørsen – tidskoloritten gir denne oppveksthistorien en egen dimensjon. Men filmens budskap er universelt: Tanken er fri, og drømmene er selve livet.

Moscow, 1986. Meet Boris Fishkin, a gawky adolescent who loves to dance ballet. He lives with his mother Larissa, who gives private lessons at home, in English – among other things. Boris is industrious, with an active imagination. However, his accomplishments on the dance floor don’t match his dreams, and he is in danger of being dismissed from the ballet academy at the Bolshoi Theater. When one of his mother’s «students» gives him a vhs of the film white nights, starring Soviet defector and virtuous dancer Mikhail Baryshnikov, Boris is fascinated. He becomes obsessed with the idea that this man could, in fact must be, the father he has never known, and who is never mentioned by the family.

Perestroika, disco, break dance, jeans on the black market – the period details provide a specific dimension for this coming-of-age story, but the message is universal: Our thoughts are free, and our dreams are life itself.

prACTiCE in BEAuTy

uprAzJnEniJA v prEKrAsnoM

RUSSIA 2011

REGISSØREN

Viktor Shamirov er en russisk skuespiller, manusforfatter og regissør. PRACTICE IN BEAUTY er hans andre spillefilm.

THE DIRECTOR

Viktor Shamirov is a Russian actor, screenwriter and director. PRACTICE IN BEATY is his second feature film.

FIlMOGRAPHY (UTvAlG/SElECTION)

1976 A SLAVE TO LOVE 1987 SORTE ØYNE / DARK EYES 1991 URGA – KJÆRLIGHETENS TEGN / CLOSE TO EDEN 1994 BRENT AV SOLEN / BURNT BY THE SUN 2007 12 Et lite ensemble skuespillere fra et teater i Moskva drar på turné. Fire menn, én kvinne. De er ikke mange, men hver av dem har sitt privatliv og kunstner-ego med seg i bagasjen. De skal reise med tog og buss, de skal øve og opptre, de skal spise sammen og feste sammen. Kort fortalt: Iblant blir det trangt om plassen. Fenomenet «moskovitter på tur i provinsen» byr i seg selv på en hel del situasjonskomikk som filmen melker til fulle. Som for eksempel når en selvhøytidelig småbyordfører inviterer truppen på en dram etter forestillingen.

Denne lille scenen (som begynner med «Skål!» og slutter med «Give me the gun!») kan muligens kaste lys over filmens litt snodige tittel. Kunsten med stor K – eller det skjønne, om du vil – krever hardt arbeid og mye øving. practice in beauty har både tempo og stil i overmål, og skuespillerne gir alt. En underholdende og til tider bittersøtt titt bak kulissene.

A small ensemble of actors leave their Moscow theatre to go on tour. Four men, one woman, each bringing along their big egos and their personal problems and preferences. They travel by bus and by train together, they practice and perform together, they eat and party together. No wonder they step on each other’s toes from time to time. In itself, «Muscovites visiting the province» provides the movie with comic opportunities in abundance. One example is when the major of a small town visited by the ensemble takes all five of them out for a drink after the show is finished. Beginning with «Cheers!» and ending with «Give me the gun!», this scene may shed some light over the somewhat enigmatic title – the fine arts with a capital A require practice and hard work.

practice in beauty is up-tempo and stylish, and the acting is done with great gusto – an entertaining and at times bittersweet glimpse behind the scenes.