24
juridisk talt lb # 6-21
Hatytringer i krenkelsens tid – Men jeg har da ytringsfrihet? Hva gjør en lærer når en elev i klasserommet slenger skjellsord både til medelevene og læreren, og så påberoper seg «ytringsfrihet» for skitpraten?
#METOO-KAMPANJEN synliggjorde en munnbruk blant elever
Advokat. Leder av juridisk kontor Else Leona McClimans
som aldri ville ha blitt tolerert på en arbeidsplass. Etter dette har jeg fått henvendelser fra medlemmer om hvor grensen går for andre ytringer på skolen – lærernes arbeidsplass. Hvor langt strekker elevenes ytringsfrihet seg? Hvilke grenser for ytringsfriheten finnes? Hva må en lærer tåle å høre av ukvemsord i eget klasserom? Og fremfor alt: Når bør læreren med skoleledelsens støtte gripe inn?
Ytringsfrihet er grunnlovsfestet Ytringsfrihet i det offentlige rom er en grunnlovsfestet rettighet i Norge – også i skolen. Ytringsfrihet er viktig for samfunnsopplysningen og en forutsetning for demokratisk dialog. Grunnloven fastslår at «ytringsfridom skal det vere», og at «Det kan berre setjast slike klårt definerte grenser for denne retten der særleg tungtvegande omsyn gjer det forsvarleg halde opp imot grunngjevingane for ytringsfridommen». Det er altså «særlig tungtveiende hensyn» som er begrensningen. Hatytringer er en absolutt grense for ytringsfriheten. Men når er kjipe ytringer noe som må tåles som del av ytringsfriheten, og når er det straffbart?
Hatefulle ytringer er ulovlige Den straffbare begrensningen i ytringsfriheten er forbudet mot rasisme og hatefulle ytringer. Straffelovens § 185 verner enkeltindivider mot diskriminerende og hatefulle ytringer i det offentlige på grunn av hudfarge eller nasjonal eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatte funksjonsevne. En hatytring er en særlig grov krenkelse av enkeltmennesker eller grupper. Selv om marginen for at smakløse, ufine og idiotiske ytringer kan være vernet av ytringsfriheten, er rommelig, er det strafferettslige vernet mot hatytringer skjerpet. Domstolene har de siste årene behandlet saker som tydeliggjør hvor grensa går. Hvilke(n) av disse eksemplene faller i kategorien «hatefulle» og forbudt etter straffeloven § 185? – Sagt utenfor et gatekjøkken: «kom deg tilbake til Afrika der du kommer fra, jævla utlending.»
– Skrevet på FB: «det er vel bedre at vi fjerner disse avskyelige rottene fra jordens overflate selv tenker jeg.» – Skrevet på FB: «fordømrade svineri denne satans islam kulten.» – Skrevet på FB: «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk.» Høyesterett kom til at alle ytringene var straffbare, unntatt den tredje: Den var ikke rettet mot en enkeltperson, men innebar religionskritikk og var dermed beskyttet av ytringsfriheten selv om den var smakløs. En god tommelfingerregel er dermed at alle ytringer fremsatt i det offentlige rom – inkludert i et klasserom – som er sjikanøse og rasistiske og som inneholder personangrep, er forbudt. Ytringer som omtaler ideer og livssyn, er lovlige så lenge de ikke innebærer en nedvurdering av en gruppes menneskeverd eller håner og fremmer ringeakt overfor en bestemt gruppe. Ytringer som er ulovlige i det offentlige rom, bør heller ikke tolereres i et klasserom. Skolens ordensreglement bør fange opp denne typen ytringer, slik at ytringene slås ned på og får konsekvenser.
Ikke straffbare, men lovstridige Ytringer som ikke er straffbare, kan være krenkende, trakasserende eller diskriminerende og lovstridige. Skolen har en plikt til å «førebyggje brot på retten til eit trygt og godt
