2 minute read
Politikerne og Visma InSchool
Utvikleren Visma har fått mye kritikk for innføringen av et uferdig og tidkrevende skoleadministrativt datasystem. Norsk Lektorlag retter nå kritikk mot politikerne som har bestilt systemet.
VISMA INSCHOOL (VIS) som skulle «forenkle skolehverdagen», har utviklet seg til å bli en tidstyv, og frustrasjon for både lærere og skoleledere.
Etterlyser ansvar
Nyvalgt leder av Norsk Lektorlag, Helle Christin Nyhuus, etterlyser politikere som tar et tydeligere ansvar. – Det er utvikleren Visma som har fått mest kritikk for innføringen av et uferdig datasystem i videregående opplæring. Spørsmålet er om ikke mye av kritikken heller burde vært rettet mot fylkespolitikerne og deres interkommunale selskap VIGO IKS som har bestilt systemet, sier hun.
I 2008 besluttet alle fylkeskommunene å utvikle et felles skoleadministrativt system for alle videregående skoler. Ansvaret skulle løftes ut av politisk nivå, og inn i et felles eid interkommunalt selskap. I 2012 så Vigo IKS dagens lys. Samme år vant Visma anbudet om å utvikle datasystemet for landets videregående skoler.
Nyhuus er kritisk til ansvarspulverisering etter politikernes opprettelse av Vigo IKS. Det setter lærere og skolene i sjakk matt, og fylkesting og bystyret slipper unna ansvaret. – Selv VIGO IKS har kritisert Visma for å ikke ha skjønt kompleksiteten i norsk skole, men hovedspørsmålet er om det er kravspesifikasjonene fra skoleeierne som har vært mangelfulle og gitt et for dårlig grunnlag for anbudet Visma vant med? sier Nyhuus.
Det har stormet rundt VIS siden piloteringen skoleåret 2018/2019 i Akershus. Til tross for tilbakemeldinger om store problemer og mangler, ble datasystemet rullet ut i fylke etter fylke. Nå står bare Trøndelag og Nordland igjen.
– Vi var tidlig ute og kritiserte at verken lærerne eller fagforeningene ble involvert i oppstarten av prosjektet. Dette til tross for at systemet regulerer forhold som direkte berører avtaleverket mellom partene som blant annet lønn og arbeidstid, sier hun. – Vi er ikke tjent med datasystemer som overstyrer avtaleverk, arbeidstidsordninger eller det undervisningsfaglige skjønnet. Her må partene og lærere og lektorer ha en hånd på rattet, sier Nyhuus.
Det kommer stadig nye systemer og reformer, men da må brukerne og partene involveres fra starten av. Det må også stilles tydelige krav om opplæring og kommunikasjon. – Dette må bli langt bedre for å unngå ytterligere misforståelser, og for å gjøre noe med den bunnløse frustrasjon som mange opplever nå, slår hun fast.
Oslo og medbestemmelse i spørretimen
ANNA MOLBERG (H) utfordret i november arbeids- og inkluderingsministeren Hadia Tajik på om hun mener fagorganiserte bør ha like rettigheter uavhengig av størrelsen på fagforeningen de er medlemmer av. Bakgrunnen er situasjonen i Oslo kommune der en fagforening må organisere minst 17,5 prosent av de ansatte på etatsnivå for å få rett til å forhandle om for eksempel arbeidstid, ansettelser og ferieavvikling. Dette rammer blant annet Norsk Lektorlag som ikke har full medbestemmelse. – Mener statsråden det er riktig å gi fagorganiserte like rettigheter uavhengig av størrelsen på fagforeningen de er medlemmer av, eller er hun enig med Oslo Arbeiderparti i denne saken? spurte Moberg
Statsråden svarte at det er opp til partene å bestemme innholdet i disse overenskomstene, og at hun som statsråd ikke legger seg opp i dette.
– Det som er utgangspunktet for spørsmålet fra representanten Molberg, er hovedavtalen i Oslo kommune, og det kan virke som at Høyre ikke vil respektere en avtale mellom partene. Jeg må innrømme at jeg da undrer på om det er slik at Molberg og Høyre ønsker å sette grensen i hovedavtalen et annet sted enn 17,5 prosent, som altså er enigheten mellom partene, uttalte Tajik.
