Hva vil vi med eksamen

eva kosberg

Stipendiat i utdanningsforskning ved OsloMet og lærebokforfatter

Hanne Hovden

Lektor ved Hadeland videregående skole og lærebokforfatter

Hva vil vi med eksamen?

De nye læreplanene har redusert antall læreplanmål, for å gi mer dybdelæring. Spørsmålet er om eksamen er slanket på en måte som ikke legger til rette for dybdelæring.

SIDEN HØSTEN 2020 har skolene i Norge arbeidet etter nye læreplaner, og i mange fag skal også eksamen endres som følge av reformene i skoleverket. De nye læreplanene har et redusert antall læreplanmål for å tilrettelegge for mer dybdelæring. Spørsmålet vi stiller, er om ikke Utdanningsdirektoratet (Udir) også har slanket eksamen på en måte som nettopp ikke legger til rette for dybdelæring i undervisningen.

Som lærebokforfattere har vi fulgt prosessen med nye læreplaner og ny eksamensform ekstra tett, og for noen uker siden var tiden kommet for å begynne arbeidet med å lage tentamensoppgaver for faget politikk og menneskerettigheter (POME), som er et programfag i videregående skole. Tentamen vil vi gjerne lage etter mønster av eksamen, for å legge best mulig til rette for å trene elevene i akkurat den eksamensformen de skal møte til våren.

Var god trening i akademisk skriving

Den skriftlige eksamenen i POME har tradisjonelt blitt gitt som en bred drøftingsoppgave, hvor elevene skriver en fagartikkel. I artikkelen har de stått fritt til å velge sin egen vinkling, til å velge hvilke teorier eller begreper de vil bygge argumentene sine på, og hvilke eksempler de ønsker å bruke og utforske. Dette har vært god trening i akademisk skriving, som for de fleste av elevene er en ferdighet de trenger å mestre etter videregående skole. Samtidig har undervisningen for denne typen eksamen trent studentene til å navigere mellom forskjellige synspunkter, og i å anvende fagstoff på en selvstendig måte.

Reduserer eksamen til det lett målbare

Denne eksamensformen ser det nå ut til at vi skal gå bort fra. I stedet skal eksamen nå få tre deler. I de to første delene, som skal ta omtrent 50 prosent av eksamenstiden, blir elevene utelukkende bedt om å gjøre rede for forskjellige typer fagstoff. I den siste oppgaven, som elevene skal bruke de siste 50 prosentene av tiden på, blir de (igjen) først bedt om å redegjøre. Først helt til slutt kommer et spørsmål om å drøfte, og da skal de både bruke fagspråk, teorier, modeller og kilder, i en drøftingsoppgave som de kanskje har 90 minutter til å løse.

Som en konsekvens av den potensielle endringen skal elevene nå dermed bruke omtrent 65–70 prosent av eksamenstiden til å beskrive og gjengi kunnskap. Udir forsvarer dette med at det nå skal bli lettere å vurdere eksamen. De argumenterer også med at elevene nå vil kunne vise mer bredde i kompetansen sin. Men er det riktig? Vi stiller spørsmål ved om den nye formen heller reduserer eksamen til at oppgavene lages slik at de skal teste det som er enklest å måle, mens andre deler av elevenes kompetanse, som evnen til refleksjon og drøfting, nå reduseres til et minimum.

Eksamen måler evnen til nettsøk

Udir sender sterke signaler inn i skolen om hva som skal vektlegges i de ulike fagene, gjennom hvilken form de velger for eksamen. Og hva skal elevene øve på frem mot en eksamen som er formet

Akademiske skriveferdigheter er et område der studentene opplever å være for dårlig studieforberedt. De nye eksamenene fra Utdanningsdirektoratet legger ikke opp til at disse ferdighetene vil bli bedre i kommende år.

slik som eksemplet som nå foreligger? Jo, da må man trene på å finne frem og reprodusere fakta, og på å skrive så mye som mulig på kortest mulig tid. Fordi elevene også har internett på eksamen, blir det man tester da, egentlig evnen deres til å søke på nettet, og ikke deres forståelse av innholdet eller deres evne til å bruke fakta til å stille spørsmål ved, argumentere for eller mot eller resonnere om et bestemt emne.

Utfyllingsoppgaver og korte svar

Endringen foreslås til tross for gjentatte undersøkelser de siste årene som viser at studenter er for dårlig studieforberedt til høyere utdanning. Akademiske skriveferdigheter trekkes fram i NOKUTs studiebarometer som et spesifikt område der studentene opplever å være for dårlig studieforberedt. De nye eksamenene fra Udir legger ikke opp til at disse ferdighetene vil bli bedre i kommende år. Og ikke vil elevene få mer hjelp i andre fag heller, for historien stopper ikke ved POME. Ulike versjoner av denne nye eksamensformen er også utviklet i fagene matematikk, engelsk, norsk og fremmedspråk, hvor vi finner samme tendens, med utfyllingsoppgaver og korte svar.

Når så er sagt, støtter vi selvsagt Udir i at det er svært viktig at vi arbeider for å få en eksamen som er rettferdig for elevene. Men svaret på hvordan vi kan få det til, ligger ikke i å redusere eksamen til å behandle det som er lettest å måle. Da må vi heller legge opp til mer sensorskolering for dem som vurderer eksamen, legge mer vekt på vurdering i lærerutdanningen, og flere møter mellom lærerne i faget for å sikre at vurderingspraksisen blir mest mulig lik. En hovedintensjon i det nye læreplanverket er å tilrettelegge for mer fordypning. Dette må også reflekteres i eksamen. Vi ber dermed innstendig om at Udir tar denne kritikken med seg, og at de nye eksamensformene revurderes.

Udir sender sterke signaler inn i skolen om hva som skal vektlegges i de ulike fagene, gjennom hvilken form de velger for eksamen. Foto: Eva Rose