Nei, elever og lærere trenger ikke lærebøker

DET FAGPOLITISKE UTVALGET i Norsk Lektorlag hadde en artikkel i Lektorbladet nummer 5-2021. Artikkelen sauser sammen læremidler og lærebøker, men er vel egentlig et rop om mer penger til lærebøker.

Når det gjelder videregående skole, fins NDLA, som i det store og hele er et svært dårlig alternativ til lærebok. Fylkeskommunene i Norge har brukt minst 1,5 milliarder kroner på å utvikle, bygge om og reutvikle tilbudet. For en som har forska på NDLA siden starten, er det ei utvikling, men innholdet er fremdeles et svært dårlig alternativ til dem som ønsker gode opplegg. Mye er platt og lite utfordrende.

Jeg har vært med å utvikle, produsere og lansere digitale læreverk. Slike verk står alltid i fare for å skape overflatelæring, og ikke dybdelæring. Skal de klare å lage dybdelæring, kreves en kontinuerlig oppdatering.

Artikkelen til det fagpolitiske utvalget antyder at skal du virkelig få til dybdelæring, må det lærebøker til.

Har du hørt sånt sludder!

For den som vil skape dybdelæring, er verken læreboka eller NDLA løsninga, men egne opplegg som tilpasses elevgruppa og progresjonen slik at både de flinke og de svake utfordres.

Jeg tror det er seks–syv år siden jeg slutta med å bruke lærebok – og jeg har ikke angra ett sekund. Ei lærebok er gått ut på dato nesten samtidig som den kommer ut.

Jeg har jobba på alle klassetrinn i grunnskolen, fra første klasse til trettende klasse (VG3) – og jeg ser at for småskolens del er lærebøker viktig – iallfall dem som elevene jobber direkte i. Der får vi til balansen mellom å lese, praktisere og skrive. Computer eller lesebrett har ingen ting i småskolen å gjøre (heller ikke i barnehagen).

Jeg er lektor i norsk, historie og religion, i tillegg har jeg samfunnsfag og kunst og håndverk. Ingen av disse faga har behov for lærebok fra mellomtrinnet og opp – der er det mye mer hensiktsmessig at læreren lager opplegg ut fra klassens progresjon, muligheter og utfordringer med lavt eller høyt presterende elever.

La oss ta et eksempel med norskbøkene, de er hovedsakelig lagd for normaleleven. De forlaga som gir ut bøkene, velger egne forfattere, og slik hindres mangfoldet. I tillegg velger de ut sakprega tekster aktuelle i de korte øyeblikka forut for utgivelsen. Det som kan være matnyttig, er kulturhistoriske sammenhenger – men de kan gis ut av alle forlaga i fellesskap som enkle hefter med forslag til oppgaver til.

Skal vi virkelig få til en levende skole som initierer samarbeid, som tar bærekraft på alvor, som er oppdatert og klarer å vise til realistiske situasjoner i samtida, vel, da er det eneste middelet egne utvikla opplegg som er oppdaterte.

Jeg har i mange år slått til lyd for en database der vi kan laste opp gode opplegg, tekster og tips, nettopp for at vi skal dele. La oss si at du får poeng for å laste opp, som du kan bruke for å laste ned. Ikke bare er det rimelig, det er oppdatert, og det er skapt av lærerne selv – og gjennom å tørre å dele trigger du deg selv til heile tida å utvikle deg. Det er det det handler om – å tørre å gi av deg selv, stole på deg selv – og bruke den kunnskapen du har – og utvikle denne gjennom å forske på deg selv, lese aktuell litteratur, følge med i nyhetsbildet og samle midler som skaper læring!

Arne Jørgen Løvland norsklektor Vågsbygd videregående skole, Kristiansand