Lektorkonferansen 2021

Fullføringsreformen: Fallgruver og forventninger

Fullføringsreformen legger opp til større valgfrihet og mer dybdelæring som skal føre til bedre studieforberedthet. Er det riktig oppskrift? Dette var et av spørsmålene på Lektorkonferansen 2021.

– HVORFOR HAR VI fullføringsreformen som tema? Jo, fordi Norge trenger at hver eneste ungdom blir godt forberedt til videre utdanning, yrkesliv og samfunnsliv, sa leder Rita Helgesen i åpningen av konferansen.

Suksesskriterier

Helgesen pekte på tre viktige suksesskriterier for å nå målene i fullføringsreformen: Elevene må møte kompetente lærere og lektorer i alle fag, elevene må være faglig kvalifisert når de begynner, og før de går ut i lære eller over til høyere utdanning og det må bevilges nok penger til å realisere ambisjonene. – Fylkeskommunene har fått plikt til å jobbe systematisk og forebyggende, og samarbeid mellom ungdomsskole og videregående er avgjørende for å få til gode overganger. Det må følge med midler til å gjøre jobben, og her har det nyvalgte Stortinget muligheten til å gi rammer som gjør fullføring mulig, sa Helgesen.

Hva mangler fra videregående?

Tine Prøitz, professor i pedagogikk, pekte på at universitetene og høgskolene er samstemte i hva mange nye studenter mangler: Evne til fordypning og evne til å konsentrere seg over tid. De må også lære seg å forstå kunnskap, ikke gjengi den.

I 2015 ble det publisert en NIFU-rapport om studieforberedthet. Her ble det påvist at studentene har lite trening i å lese større mengder kompleks tekst, og de mangler fordypning i kritisk tenking. UH-sektoren stiller dessuten krav til en selvstendighet de ferske studentene ofte mangler. – Generell studiekompetanse ble innført i 1991 som et formelt kriterium for opptak til videre løp etter videregående. I 2018 var det 65 utdanninger som hadde egne kravskoder. Vi kan spørre oss hva dette egentlig er et uttrykk for. Er ikke generell studiekompetanse godt nok? spurte Prøitz.

Feilvalg

Førsteamanuensis Per Egil Mjaavatn snakket om overgangen mellom ungdomsskolen og videregående. Han slo klart fast at det er for dårlig veiledning om videregående opplæring i ungdomsskolen, og at dette fører til feilvalg. Bare én av tre elever på ungdomsskolen har fått individuell veiledning. Og hver fjerde av dem var misfornøyd med veiledningen.

Det som har størst betydning for ungdomsskoleelevers valg er foreldre, internett og plan om framtidig yrkesretning. Lærere og rådgivere har ifølge Mjaavatn null betydning.

Får ikke informasjon

Knut Kasbo, lektor ved Engebråten skole, pekte på at det er en systemsvakhet at de som jobber på ungdomsskolen aldri får vite hvilke elever som senere fullfører og består videregående opplæring. Helle Christin Nyhuus, som jobber som lektor i videregående, sa at det samme gjelder her: – Vi vet heller ikke hvordan det går med elevene våre etterpå, sa hun.

Nyhuus fortalte også om hvordan skolen har utviklet seg de siste tiårene. – Drammen videregående skole var tidligere storleverandør av elever til NTNU. Fag var viktig og det samme var turer med faglig innhold. I dag har pendelen gått fra fag til ikke-fag. Nå henger det plakater på vår skole om åtte ulike tilbud hvis du har dårlig mental helse.

JanTore Sanner Sara Berge Økland Rita Helgesen Per Eg il Mjaavatn

Faglig samarbeid mellom lærerne har nesten opphørt, og er erstattet av prosjekter med tema bestemt av skolens ledelse, sa hun.

Hvor går videregående?

Tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner var kritisk til at man ikke skal videreføre kompetansekravene i skolen for alle ansatte.

Tom Lindstrøm, professor i matematikk ved UiO, pekte på at ungdomsskolen nesten ikke er nevnt i fullføringsreformen – Det er litt underlig å pusse opp andre etasje hvis problemene ligger i første etasje. Mange av problemene i videregående må løses med tiltak i ungdomsskolen, mente han.

Forsker ved NIFU, Berit Lødding, stilte spørsmålet om hva som må til for å få til dybdelæring. Må noen fag velges bort? – Vi skal ikke lære for å reprodusere på prøver, men vi må ha faktakunnskaper for å få til dybdelæring og oppøve evnen til å lese en tekst kritisk, sa hun.

Olav Myklebust, lektor ved Volda vgs. og medlem av Liedutvalget pekte på at man savner en identitet på studiespesialiserende ut over russebusstilhørighet. På yrkesfagene har de en mye sterkere felles identitet. – Dette er særlig synlig i vg1 hvor det ikke er noen valg for elevene, sa han. Samtidig advarte han mot at det skal bli altfor fritt i valg av fag. Viktig med lærerkompetanse

Kunnskapsminister Tonje Brenna pekte på en rekke utfordringer til tross

Kunnskapsminsiter Tonje Brenna satt av tid til å svare på spørsmål og diskutere med avtroppende og påtroppende leder av Norsk Lektorlag.

for at det ligger veldig mye bra i fullføringsreformen. – Altfor mange elever er, etter barnehage og ti års skolegang, ikke godt nok kvalifiserte når de begynner i videregående opplæring. At dere som jobber i videregående er forventet ta igjen etterslepet, er en utfordring, mente hun. – I videregående skole har andelen lærere med master og hovedfag gått kraftig tilbake når vi sammenligner med situasjonen for bare tiår siden. Det er et problem, for vi vet jo at det er en klar sammenheng mellom kompetansen til våre medarbeidere og kollegaer i skolen og elevenes mulighet til å utvikle seg og lære det de skal sa hun.

Tonje Brenna åpnet for spørsmål fra salen. Hun ble utfordret på at det er for lite satsing på etter- og videreutdanning – særlig for lektorene som ønsker videreutdanning i fagene sine. Morten Trudeng sa at dersom man skal ha en tillitsreform, må beskjeder fra toppen risle nedover til skoleeiere og rektorer.

Brenna signaliserte ellers at hun er skeptisk til å stille inntakskrav til videregående skole.

Tonje Brenna Helle Christin Nyhuus Olav. S. Myklebust Knut Kasbo