Lektorbladet # 6 2021

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | norsklektorlag.no | # 6-2021, 20. årgang

Ny leder for lektorene Helle Christin Nyhuus er valgt til ny leder i Norsk Lektorlag.

Foto: Thomas Eckhoff

Side 18–19

Individuelt tilrettelagt spesialundervisning Det er foreslått å innføre individuelt tilrettelagt opplæring som ny betegnelse på spesialundervisning.

Side 10–11

Hatytringer i klasserommet Hva gjør en lærer når en elev i klasserommet slenger skjellsord både til medelevene og læreren, og så påberoper seg «ytringsfrihet»?

Side 22–24

2

leder lb # 3-21

6-21

Robuste snøfnugg

Redaktøren har ordet Inger Johanne Rein

NÅ ER VI VERKEN FERDIGE med delta eller omikron, men ifølge forskerne klarer de fleste barn og unge seg bra til tross for pandemien. Ungdata har stilt spørsmål om helse, trivsel, stress og forhold til foreldre og venner gjennom 30 år. Konklusjonen er at ungdom faktisk er ganske robuste. Likevel hører vi til stadighet om snøfnugg-generasjon, og liknende merkelapper, på perfeksjonsjagende, stressede jenter og gutter som faller ut av skolen, og står i fare for å bli samfunnstapere. Skolen er både problemet og løsningen. En kunnskapsoversikt om stress i skolen fra 2017 konkluderte med at det er vanskelig å identifisere stressfaktorer som kan tilskrives skolen alene, likevel peker de fleste barn og unge på skolen som årsak for opplevd stress.

Antakelig handler opplevd stress mer om «summen av alt». For det er ingen tvil om at ungdomstiden er annerledes nå enn for noen tiår siden. Forskerne bak Ungdata mener det har skjedd fire store endringer i tenåringenes liv: De er mer hjemme. De har større grupper av bestevenner, ikke én eller to faste, nære venner som var vanligere før. De er tilgjenge-

lig over nettet 24/7, og overgangen til voksenlivet skjer langsommere.

Det er åpenbart mer press på å prestere på flere arenaer, men 80 prosent av barn og unge oppgir faktisk at de ikke har problemer med å takle stress.

Da er det, som en av forskerne på Ungdata-konferansen sa; ganske voldsomt å sykeliggjøre en hel generasjon.

Men er det er tverrpolitiske enighet om at ungdommer er stressa og har psykiske plager, så er det dit forsk­ ningsmidlene går. Og før man får sukk for seg skal skolen være hovedarenaen for å lære barn og unge å mestre livet – og få pålegg om at skole, læring og vurdering må gjøres så stressfritt som mulig.

Ode til overskuddet De sa at dette skulle bli et mer normalt skoleår. At det nå var tid for å ta igjen både faglig og sosial læring for elevene post pandemi. Og at du selvsagt hadde en viktig rolle i dette. Du følte deg klar.

Var kanskje til og med fullvaksinert ved skolestart, og hadde beholdt ermene oppbrettet for en new deal på jobb.

Du håpet på mindre ekstraarbeid. På lærelystne, friske elever og tålmodige foresatte. På en forutsigbar hverdag der trafikklysmodellens evige blinking var en saga blott. På at Visma InSchool i det minste skulle fremstå litt mer logisk og fleksibelt enn systemets tunge barnesykdommer til nå hadde vitnet om. Men mest av alt håpet du på lektorens til enhver tid ultimate våte drøm: et fullsatt klasserom over tid.

I stedet ble det raskt tommere enn nesten noen gang. En håndfull elever til stede ble mer regel enn unntak. Resten var fraværende av ymse grunner – de fleste pandemirelaterte. Og du måtte igjen nøste opp floker og holde i alle trådene. Dagen etter at fraværsgrensen i videregående falt i høst, var det kritisk få til stede i ditt og i andres klasserom. Det har humpet og gått i alle skoleslag i høst også, og snart er det jul igjen.

Min mistanke er likevel at under all pandemi-frustrasjonen ligger den der fremdeles – den prikkende formidlingsgleden. Ønsket om å se at det går opp et lys for noen. Gleden over et uventet faglig spørsmål som viser interesse og innsikt hos en elev. Felles latter over en god replikk. Draiven til i sene kvelds­

timer å lage en morsom og fagrelatert quiz til siste time før jul – med premier og trøstepremier kjøpt av egen lomme.

Glimtet av overskudd – alt til tross. Det som utgjør den store forskjellen for deg og for elevene dine.

Måtte vår motpart i arbeidstidsforhandlingene med sine matte fingre aldri få fatt på denne klare kilden. Og måtte kilden som nøtta i eventyret «Per, Pål og Espen Askeladd» ligge der og sildre og renne i lange tider og vente på oss.

God jul!

Lektoren

# 5-21

Innhold

2

Leder

5–8 og 18–23

4

Landsmøtetalen til Rita Helgesen

8

Fjerner lærerspesialistordningen

9

Bekymret for pandemislitasje

Landsmøte i Norsk Lektorlag

10 Ny opplæringslov:

Norsk Lektorlags 17. landsmøte gikk for første gang over to hele dager. Møtelederne loset landsmøtet gjennom med fast hånd og humor.

12 Ny opplæringslov:

Ikke spesialundervisning Skeptisk til mer fjernundervisning

13 Politikerne og Visma InSchool 14 Hva vil vi med eksamen

16–17 Lektorkonferansen 17. november Kunnskapsminister Tonje Brenna deltok på Lektorkonferansen, og tok seg tid til både alvorsprat og latter sammen med de to lederne i Norsk Lektorlag.

Hanne Hovden og Eva Kosberg

16 Lektorkonferansen 2021 18 Norsk Lektorlags Landsmøt 2021 24 Juridisk talt

Hatytringer i krenkelsens tid

27 cand.smile 28 Statistikk, lærere og kompetanse 31 Medieplan Lektorbladet 32 Tariffspalten

24 Hatytringer i klasserommet Hvor langt strekker elevenes ytringsfrihet seg? Hva må en lærer tåle å høre av ukvemsord i eget klasserom?

27 Komprimert arbeidsår?

Jobber din ansatte bare en dag i året?

Vi minner om at det er tid for å reforhandle arbeidstidsavtalen.

Kursen er satt

34 Historisk tilbakeblikk 35 Nei, elever og lærere trenger ikke

lærebøker Arne Jørgen Løvland

36 Spørsmål og svar 37 Quiz 38 Kontaktinformasjon

4

landsmøtet 2021 lb # 6-21

Landsmøtetale 2021

Politisk leder har ordet Rita Helgesen

KJÆRE LANDSMØTEDELEGATER, kjære æresmedlemmer, dirigenter, deltakere og sekretariat. Velkommen til Norsk Lektorlags landsmøte i 2021. Dette er min siste landsmøtetale, men jeg har ikke tenkt å mimre. Jeg vil heller forsøke å peke på noe av det vi står midt oppi akkurat nå og i tiden fremover.

Norsk Lektorlag bruker mye tid på å jobbe politisk med tariffspørsmål og utdanningspolitikk, og vi bygger kontinuerlig en organisasjon som skal ivareta medlemmenes viktigste behov via blant annet et godt tillitsvalgtapparat, fylkeslag, fagutvalg og bistand til medlemmer i forhandlinger og når de har problemer i arbeidsforholdet. Tariffpolitikken skal vi bruke mye tid på senere på landsmøtet, så jeg skal ikke gå i dybden på den her. Likevel må jeg løfte frem den svake lønnsutviklingen for lektorene og stadig flere oppgaver som skal løses innenfor den samme arbeidstiden.

Lønn, frontfag og rekruttering For offentlig sektor og utdanningsgruppene kan det se ut som om frontfaget er fasit og diktat i tariffoppgjørene, i stedet for den normen det skulle være over tid. Våren 2020 ble et korona-oppgjør, med magert resultat på grunn av stor økonomisk usikkerhet. Det var jo egentlig lektorenes tur, i og med at de med kortest utdannelse hadde fått et lønnshopp i 2019.

Våre medlemmer i Drammen og Horten streiket i årets mellomoppgjør, og vi fikk gitt en tydelig beskjed om at vi ikke var fornøyd med tilbudet vi fikk og den dårlige lønnsutviklingen over tid. Systemet med sentral lønnsdannelse gagner ikke langtidsutdannede lektorer.

Lønnsutviklingen må også vurderes ut fra behovene vår sektor har. Hvordan skal vi rekruttere og beholde lærere når vi sakker akterut sammenlignet med andre med tilsvarende utdannelse?

Vi vet at for å rekruttere og beholde flere kvalifiserte i skolen må lønna opp, men arbeidsgiver KS og politikere peker på hverandre, fraskriver seg ansvaret og satser på kampanjer vi vet ikke virker. De unge velger heller andre yrker, mens erfarne lærere og lektorer går for AFP så fort de fyller 62 år.

KS kan gjøre noe ved å prøve ut kollektiv lokal lønnsdannelse i videregående skole, og Stortinget kan bevilge mer penger slik at kommuner og fylker kan gi lærere et lønnsløft. Og kunnskapsministeren kan tørre å si at også lærere og lektorer er «vanlige folk», og at det nå er vår tur.

Arbeidstiden strekker ikke til Forventningene til hva skolen og lektorene skal løse og ordne opp i, er store. Verktøyene og tiden vi har til rådighet, står

ikke i forhold til alt skolen skal fikse: Vi skal danne og utdanne, vi skal jevne ut sosiale forskjeller, vi skal skape lærelyst og motivasjon, vi skal legge grunnlaget for folkehelse, livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Og det skal vi ha: Vi prøver, vi strekker oss, og vi opplever heldigvis også at vi lykkes. Kanskje det er motoren vår og det som gjør at vi holder ut? De daglige møtene med barn og unge mennesker, gleden og de gode samtalene der vi kan møte dem med vår faglighet, vårt engasjement og våre erfaringer og kunnskaper. Vi bidrar faktisk til å dempe forskjellene i Norge, men da må vi sørge for at noe fortsatt skal være felles. Vi må ta vare på de faglige tradisjonene, kjernebegrepene og de fagligspesifikke metodene.

Kompetansekrav og ungdomsskolereform Hvilke ambisjoner skal vi ha på norske elevers vegne? Ambisjonene er for lave når regjeringen Støre nå senker kravene til lærernes kompetanse. For Arbeiderpartiet er jobb nummer en å skaffe nok kvalifiserte lærere i skolen, samtidig som de ikke vil ha kompetansekrav og systematisk videreutdanning i engelsk, matematikk og norsk for dem som i mange år har undervist uten å ha et eneste studiepoeng i faget.

AP/SP-regjeringen varsler en ungdomsskolereform. Det er ingen tvil om at en vellykket fullføringsreform vil avhenge av det som skjer i grunnskolen.

Våre fagutvalgsmedlemmer melder om at elevenes grunnleggende ferdigheter ikke er gode nok når de begynner på ungdomsskolen, og videregåendelærerne fortviler over at elever begynner i vanlige og overfylte klasser i videregående uten å ha karakterer i flere av fellesfagene. Å kunne lese, skrive og regne

lb # 6-21 landsmøtet 2021

og ha god progresjon i disse ferdighetene burde være en selvfølge, men er det ikke. Elever flest leser lite på papir, har dårlige lesestrategier og er mest vant til å skrolle. De mister fort konsentrasjonen og motivasjonen. Er mer praktisk læring løsningen?

Autonomi og læremidler Lektorenes frihet til å velge de verktøyene de mener er de beste for elevenes læring, snevres inn. Vi får stadig flere pålegg utenfra som påvirker arbeids­ situasjonen og det didaktiske og faglige handlingsrommet. Når skoleeieren bestemmer at alle elever skal ha iPad eller Cromebook og at alle læremidler skal være digitale, gir det ikke nødvendigvis bedre læring. Men de sparer penger på å lempe mer arbeid over på våre medlemmer.

Vi jobber nå med en høring på forslag til ny opplæringslov, og høringsfristen er rett før jul. KD foreslår der å fjerne bestemmelsene om at fylkeskommunen skal holde elevene med nødvendige trykte og digitale læremidler, og at skolene skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremidler.

Vi er sterkt imot å fjerne disse. Det er dessverre ikke lenger noen selvfølge at elevene får oppdaterte og nødvendige læremidler, gratisprinsippet gjør at vi ikke lenger kan tilby ekskursjoner og kulturopplevelser, og lærerne ender opp med å måtte bruke stadig mer tid

på å bygge opp gode læringsressurser fordi skolene skal spare penger.

Den nåværende arbeidstidsavtalen har som forutsetning at læreren har tilgang til helhetlige læremidler, men vi hører mange historier om at det ikke er tilfelle. Medlemsundersøkelsen for ett år siden dokumenterte at bare rundt halvparten av elevene hadde fått læremidler tilpasset fagfornyelsen. Fagutvalgsmedlemmene våre var svært tydelige da vi diskuterte dette for tre uker siden: De vil at elever og lærere skal ha tilgang på både trykte bøker og digitale læremidler og læringsressurser. Det er spesifikke kunnskapskulturer i de forskjellige fagene, og læremiddeltilgangen må styres av fagenes egne behov. Myndighetene må ta inn over seg at forskningen er tydelig på at skriving og lesing på papir gir best læring.

Det er også temmelig forstemmende å høre om elever i Viken som ikke har råd til PC, og både leser, skriver og finner lærestoff og ressurser på en liten mobil. Da er det kanskje ikke rart at de får hodepine og blir slitne.

Etter- og videreutdanning I forslag til ny opplæringslov legger Kunnskapsdepartementet opp til å fjerne kravet om at kommuner og fylker skal ha et system for kompetanseutvikling. Dersom det skjer, er jeg stygt redd for at det blir enda dårligere

tilbud om etter- og videreutdanning som er i tråd med den enkeltes behov for faglig kompetanseutvikling. Norge er allerede blant landene i OECD som bruker minst tid på EVU, og den desentraliserte etterutdanningsordningen er i stor grad lagt opp slik at det mer er tilpasset skoleeierens behov for pedagogisk utvikling av alle i samlet flokk, fremfor å vektlegge hva faggruppene og enkeltindividene trenger. Tilpasset opplæring skal tydeligvis bare gjelde for elever, ikke for lærere.

Vurdering Læreplanene i fagfornyelsen er klare, men debatten om og rammene for vurdering og eksamen er ikke avsluttet. AP/SP-regjeringen er heldigvis eksplisitte i Hurdals-plattformen på at det skal være eksamen og karakterer i ungdomsskoler og videregående. De skriver at de vil gjennomgå behovet for nye former for vurdering i tråd med nye læreplaner og undervisningsformer. Vi hører fra fagutvalgene og medlemmer om karakterdempet vurdering, økte krav om tverrfaglige opplegg og vurderinger, og vet at flere partier på Stortinget vil skrote eksamen og innføre mappevurdering eller det Udir kaller langtidsoppgave. At elevenes karakterer har vært svært mye bedre de to siste årene, brukes som argument for å kutte ut eksamen, mens våre folk melder om at det faglige nivået ikke står i stil

5

6

landsmøtet 2021 lb # 6-21

Skal elevene lære mer, må vi som har skoene på, få si hva vi mener skal til for at vi som profesjon skal kunne utvikle oss. Foto: Thomas Eckhoff.

med de høye karakterene elevene har med seg fra ungdomsskolen. Vi hører også at UH-sektoren er sjokkert over mang­lende kunnskap hos studentene, for eksempel har NMBU måttet sette i gang forkurs i matematikk og fysikk.

Det er en reell fare for at UH – som mange i videregående – tilpasser og senker nivået for å få best mulig gjennomføringsgrad. Denne utviklingen er ikke samfunnet tjent med.

Tillit, testing og forskning Samtidig som regjeringen vil innføre en tillitsreform, ser det paradoksalt nok ut til at de vil styre metodikken ved at de vil at det skal være mer praktiske læringsmetoder, vurderings- og eksamensformer i alle fag. Norsk Lektorlags grunnleggende holdning er at det er faglærerne som velger de metodene og vurderingsformene som er mest hensiktsmessige for faget, temaene og den aktuelle klassen. Det skal ikke styres ovenfra.

Regjeringen vil styrke etter- og videreutdanningstilbudene innen praktisk

læring. De vil også gjøre lærerutdanningen mer yrkesrettet ved å gi studentene mer praksis. Hva som skal ut av lærerutdanningene, og hva som skal nedprioriteres, sier de ingenting om.

Den nye regjeringen legger opp til at vi skal ha kunnskap i skolen, heldigvis, men man kan lure på om de egentlig vil ha kunnskaper om skolen. Kvalitetsvurderingssystemet, som bidrar til at vi får systematisk informasjon om og forsk­ning på elevenes progresjon og læring, blant annet gjennom nasjonale prøver, kartleggingsprøver, PISA og TIMSS, vil de kanskje ikke videreføre, og progresjonsprøvene er allerede fjernet i forslag til nytt statsbudsjett. For å utvikle oss og skape en god skole for elevene trenger vi kunnskap og forskning, ikke bare ideologisk baserte virkemidler.

Forskningen må også handle om hva det som skjer i klasserommene.

Ekspertgruppen som så på skolebidrag – det vil si hvorfor noen skoler bidrar bedre enn andre for å løfte eleven – spurte bare skoleeiere og skoleledere

om hvordan man kan utvikle kvaliteten i skolen. Hvorfor involverte de ikke dem som underviser? Skal elevene lære mer, må vi som har skoene på, få si hva vi mener skal til for at vi som profesjon skal kunne utvikle oss. Ekspertgruppen burde sett på hva lærerne på skoler som har stabilt høyt skolebidrag, gjør, og ikke minst burde de sett på hvilken betydning variasjoner i formell kompetanse har for skolebidraget.

Lektorlaget i koronaen Norsk Lektorlag har klart seg godt under koronapandemien. Alle i organisasjonen, medlemmer, tillitsvalgte, politisk ledelse og sekretariatet ble satt på en hard prøve med mange nye oppgaver i tillegg til de vanlige, stikkord her kan være digitalisering, ekstraarbeid og frykt for smitte og sykdom. Jeg er skikkelig stolt over hva vi sammen har klart.

Vi klarte overgangen til hjemmekontor og digital undervisning og møter, vi fikk mange ekstraoppgaver knyttet til korona, og slitne medlemmer og tillitsvalgte greide å stille opp for både elev-

lb # 6-21 landsmøtet 2021

ene sine og organisasjonen selv om de allerede hadde altfor mye å gjøre.

Vi har hatt svært høy aktivitet i organisasjonen, og jeg kommer tilbake til en del av dette i rapporten for landsmøteperioden. Men jeg vil spesielt trekke frem at vi har gjennomført digitale kurs og digitale møter for sentralstyret, tillitsvalgte, fagutvalg og studenter, og at fylkesstyremøtene og årsmøtene har blitt gjennomført til tross for koronapandemien. Fylkeslederne har spilt en viktig rolle i forbindelse med tariffoppgjørene, og var i tett dialog med sentralstyret i forkant av avgjørelsen om å gå til streik. Norsk Lektorlag har vist styrke og handlekraft i mange sammenhenger, og våre tillitsvalgte på skolene, i kommuner og fylkeskommuner har gjort en enestående innsats i en periode der det i tillegg til korona var kommune- og fylkessammenslåinger og nye læreplaner i alle fag.

Vi har hatt en bra medlemsvekst i perioden, særlig blant betalende medlemmer. Verdien av å være fagorganisert verdsettes heldigvis fortsatt av mange, og mange av de nye medlemmene har blitt vervet mens de var lektorstudenter – og Lektorlaget må være lektorstudentenes foretrukne fagforening.

Utviklingen fremover Medlemsveksten er størst blant lektorer som jobber i ungdomsskolen, og som organisasjon må vi rigge oss slik at flest mulig av disse har tillitsvalgte som kan ivareta deres interesser lokalt.

Det viser seg at det ikke alltid er så lett å få til. Det er ikke alle som ønsker å stille som tillitsvalgte, og da må vi tenke nytt.

For eksempel er det ingenting i veien for at medlemmer i en kommune velger en felles tillitsvalgt. Å bygge fellesskap og bidra til å utvikle tillitsvalgtapparatet lokalt er en oppgave vi sentralt må løse i tett samarbeid med fylkeslagenes styrer og tillitsvalgte.

Regjeringen Støre har varslet at de vil reversere fylkessammenslåinger, og det vil også få konsekvenser for vår organisasjon. Vi vet at Troms og Finnmark skal skilles, og vi er spent på hva som skjer i Viken og andre sammen-

slåtte fylker. Jeg synes det er frustrerende at mye tid og penger vil gå med til å organisere seg tilbake til de gamle fylkene fremfor å bruke ressursene til å få en bedre skole, for eksempel ved å gi lektorene mer tid til å gjøre arbeidet.

Hvordan skal Norsk Lektorlag utvikle seg fremover? Vi vokser og er en aktør som har tyngde og nyter respekt både i politikken, i Akademiker-fellesskapet, i medbestemmelsesmøter og forhandlinger og på arbeidsplassene.

Landsmøtet skal senere diskutere hvordan vi ønsker å utvikle organisasjonen, og hvilke saker vi ønsker å prioritere i neste periode. Jeg kommer til å følge utviklingen tett selv om jeg gir meg som leder, og håper jeg kan bidra til at den nye lederen får like god støtte som jeg har fått. Takk for at dere har vist meg tillit, og for at jeg har fått muligheten til å lære mye nytt og bidra til å fremme vår politikk.

Takk!

Tusen takk til alle sekretariatet som har gitt meg gode faglige råd, som har stilt opp og jobbet sent og tidlig til beste for alle medlemmene. En særlig takk til Nina Sandborg som har vært min høyre hånd som generalsekretær.

Også en varm takk til alle tillitsvalgte, fylkesledere, styremedlemmer og fagutvalgsmedlemmer som har bidratt til at vi er et kraftfullt lektorlag.

Lektorlaget er klart for fortsatt innsats for å ivareta medlemmenes interesser gjennom arbeid for bedre lønns- og arbeidsvilkår, og vi skal fortsatt bidra til en opplyst og god debatt om hvordan vi mener utdanningssystemet bør være. I tillegg skal vi fortsette å bygge en effektiv organisasjon der veien er kort for å få innflytelse og hjelp. Jeg forventer debatt og engasjement også på dette landsmøtet, og gleder meg til to dager sammen med dere.

7

8

aktuelt lb # 6-21

Fjernar lærarspesialistordninga Lærarspesialistordninga vart sletta med eit pennestrok da regjeringa og SV blei samde om statsbudsjettet for 2022.

– Dei fjernar den eine karrierevegen som ikkje fører ut av klasserommet, utan å ha eit alternativ på plass, seier ein kritisk leiar i Lektorlaget, Rita Helgesen.

REGJERINGA VALDE i slutten av novem-

ber å skrote heile lærerspesialistordninga for å spare inn 75 millionar kroner i budsjettet. Ironisk nok kom sluttevalueringa av ordninga berre eit par dagar seinare. Her kjem det fram at deltakarane er fornøyde med studiet, og at både lærarar og rektorar meiner at utdanninga er relevant for funksjonen.

LÆRARSPESIALISTORDNINGA

Lærarspesialistordninga blei oppretta i 2015. I det første året i 2015 vart det utdanna 205 lærarspesialistar. I haust skulle det ifølge Kunnskapsdepartementet vere om lag 1800 lærarspesialistar på plass, fordelte på skular over heile landet.

Den førre regjeringa foreslo å utvide ordninga i sitt forslag til statsbudsjett for 2022. Støreregjeringa ville reversere ordninga, og i budsjett­forliket mellom regjeringa og SV vart heile lærarspesialistordninga fjerna.

I Hurdalsplattforma lova regjeringa å legge til rette for fleire karrierevegar i skulen, men at dei vil erstatte denne med ei partsfor­ankra ordning.

– Det var varsla av regjeringa at dei ville gjere noko med lærarspesialistordninga, men det er svært underleg at dei fjernar ordninga lenge før ein har ei erstatning på plass eller har snakka med partane, seier Helgesen.

– Det betyr at regjeringa fjernar eit viktig verkemiddel for å utvikle skulen innanfrå, med lærarprofesjonane i førarsetet, legg Helgesen til.

Positive og negative Norsk Lektorlag er den av lærarorganisasjonane som har vore mest positiv til ordninga.

– Vi meiner det må finnast faglege karrierevegar i skulen, ikkje berre administrative. Det er beklageleg og eit dårleg signal at ein nedprioriterer fagleg kompetanseutvikling i skulen, seier ho.

– Alle er samde om at det er viktig å behalde fagleg gode lærarar i klasserommet. Men ein god skule er avhengig av at lektorar og lærarar får utvikle seg som undervisarar gjennom heile yrkeskarrieren, seier Rita Helgesen.

Utdanningsforbundet var i starten kritisk til ordninga, som dei meinte var dårleg forankra og stod utanfor tariffavtalane. Dei har etterlyst større innverknad på ordninga. Dei meiner at fjerninga av ordninga var eit brot med lovnaden i Hurdalsplattforma om at ordninga skulle vidareutviklast og forankrast hos partane.

Skolenes Landsforbund ønskjer å byte ut lærarspesialistordninga med ei mentor-/rettleiarordning.

Evalueringa som kom 2. desember viser at deltakarane i ordninga var mest styrt av indre motivasjon som fagleg utvikling og nye utfordringar.

Vel halvparten av lærerspesialistane seier at ordninga har motivert dei til å halde fram som lærar ved eigen skule.

Rettigheter og bærekraft

Tid til undervisningsrettet arbeid

I SLUTTEN AV NOVEMBER startet forhandlingene om hovedavtalen i kommunene mellom KS og hovedsammenslutningene Akademikerne, LO, YS og Unio. Kompetanseutvikling, klima og tillitsvalgtes rettigheter er viktig for Akademikerne inn i forhandlingene.

– Hovedavtalen er det viktigste vi har for kvalitet i tjenestene, trygge arbeidsplasser og et godt arbeidsmiljø. Det viktigste for oss i årets forhandlinger er økt innflytelse for de tillitsvalgte, at klima og miljø får en større plass i partssamarbeidet og kompetanseutvikling for de ansatte, sier Tonje Leborg, leder for Akademikerne kommune.

Oslo kommunes hovedavtale forhandles for seg.

FORHANDLINGENE OM arbeidstidsavtalen i skolen startet tirs-

dag 23. november, og skal avsluttes 13. desember – etter at Lektorbladet er trykket.

– Det viktigste for Norsk Lektorlag er å få på plass en ny avtale som styrker lektorenes autonomi og fleksibilitet, sier Helle Christin Nyhuus, forhandlingsleder for Norsk Lektorlag.

Medlemmene vil ha en arbeidstidsavtale som både ivaretar det fysiske arbeidsmiljøet og den faglige utviklingen.

– Pandemien har hatt store konsekvenser for undervisningspersonalets arbeidstid og belastning, men erfaringen viser at lærere og lektorer jobber godt hjemmefra, og bør vises større grad av tillit, mener Nyhuus.

lb # 6-21 aktuelt

Bekymret for pandemislitasje – Etter flere uker hvor smitten har spredd seg igjen i skolen, og med rekordhøyt sykefraværet hos elever og lærere, hadde vi ventet strengere tiltak i skolen. Nå er arbeidsforholdene svært krevende, sier Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag.

Høyt sykefravær Statistisk sentralbyrås (SSB) tall avdekker at sykefraværet er på hele 5,5 prosent i skolen i tredje kvartal 2021. – Dette er det høyeste som er målt hittil i pandemien, sier Rita Helgesen, leder av Norsk Lektorlag.

Sykefraværet i undervisning var i samme periode i fjor på 4,7 prosent, viser SSB-statistikken. Det høye sykefraværet gjør at flere skoler sliter med å få undervisningskabelen til å gå opp.

– Dette er et bevis på at Skole-Norge nå for alvor merker slitasjen, sier en bekymret Rita Helgesen. Dette er ikke tiden til å spare på vikarbruk, og ekstraarbeidet må lønnes for å unngå frafall av lærere og lektorer, sier lektorlagslederen.

Må få betalt for ekstraarbeid – Sjansen for å bli smittet eller smitte er stor. Det gir en ekstra belastning i arbeidshverdagen. Mange opplever at de er overarbeidet, smitteutsatt og

underbetalt for ekstraarbeidet de er blitt pålagt i pandemien, sier Helgesen.

I et møte med kunnskapsminister Tonje Brenna onsdag 8. desember ble det lovet kompensasjon for merarbeidet, og at kommunene skal få midler til å lønne vikarer og overtidsarbeid.

Helgesen er positiv til signalene, men skeptisk til om det faktisk når fram til lærere og lektorer som jobber mer enn de skal.

– Dette har vi blitt lovet tidligere også, men våre medlemmer har ikke sett mye til disse ekstra midlene som er overført, sier hun.

Smittesporingen må bli bedre Helgesen er glad for at man nå har skjerpet karantenereglene, og ber om at man også skjerper rutinene for smitte­ sporingen.

– Vi får mange tilbakemeldinger fra medlemmer om at smittesporings­ arbeidet oppleves som mer eller min-

Ukesrapport – uke 48

6–12 år

dre tilfeldig. Det skaper en ekstra usikkerhet i arbeidshverdagen. Det er også viktig med et forståelig test­ regime, sier hun.

Ønsker prioritering for boosterdose Helgesen er bekymret over den totale belastningen skolene har stått i over tid.

– Mens mange kan sitte trygt på hjemmekontor, står lærere og lektorer i klasserommene og tar smitterisikoen.

Det tar på å være overarbeidet, smitteutsatt og underbetalt for pålagt ekstraarbeid over så lang tid. Vi er bekymret for om de tåler nok en vinter i førstelinja uten et system som sørger for at man faktisk får kompensert for mer­ arbeidet, sier Helgesen.

Når det er et mål å holde skolene åpne, må de som jobber tett med barn og unge være friske, minner hun om.

– Derfor må undervisningspersonellet prioriteres for vaksinedose tre. Det burde også være en selvfølge at hurtigtestene ble delt ut gratis til de som jobber i skolen. Slik er det ikke nødvendigvis alle steder, sier Helgesen.

Uavklart om eksamen

13–19 år

Figur 19. Antall meldte covid-19-tilfeller per 100 000 innbyggere, fordelt på aldersgrupper, 13. september – 5. desember 2021. Kilde: MSIS.

Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å ta en risikovurdering av eksamensgjennomføring. Det kommer ytterligere informasjon i et nytt møte mellom kunnskapsministeren og partene i skolesektoren onsdag 15. desember.

Smitten har skutt i været hos de i skolealder.

9

10

ny opplæringslov lb # 6-21

Ikke spesialundervisning Kunnskapsdepartementet foreslår å innføre «individuelt tilrettelagt opplæring» som ny betegnelse på spesialundervisning. – Det viktigste for Norsk Lektorlag er at det stilles kompetansekrav for lærere som skal gi denne undervisningen, sier Rita Helgesen.

AV | Wenche Bakkebråten Rasen

– VI ER POSITIVE TIL å endre lovens

begrepsbruk om spesialundervisning for å unngå det stigmaet som er knyttet til dette begrepet. Dette skrev Norsk Lektorlag i sin uttalelse til NOU 2019:23.

Norsk Lektorlag støttet også i 2019 retten til at personlig assistanse og fysisk tilrettelegging bør skilles ut som egne rettigheter, atskilt fra spesial­ undervisning. Nå foreslår også departementet dette.

Kompetansekrav – Norsk Lektorlag har de siste årene stått på i påvirkningsarbeidet for å sikre at det stilles kompetansekrav til lærere som skal gi spesialundervisning/individuelt tilrettelagt opplæring. Vi er derfor veldig glade over å bli hørt av departementet, sier Rita Helgesen.

Lektorlaget ba allerede i 2019 Kunnskapsdepartementet om å innføre kompetansekrav for spesialundervisning, og å luke bort unntakene.

– Prinsippet om at alle barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging skal møte lærere med relevant og formell pedagogisk kompetanse, er en kritisk faktor for å heve kvaliteten i det spesialpedagogiske tilbudet, slår Helgesen fast. Hun legger til at dersom elevene skal få både god faglig og pedagogisk oppfølging, må lærerne kunne både fag og spesialpedagogikk.

– Minstekravet til kompetanse i fag bør selvsagt gjelde også for spesialundervisning, og i tillegg er spesialpedagogisk kompetanse en ubetinget

fordel. Ideelt sett bør underviseren da ha minst 90 studiepoeng som minimum, slår hun fast.

Norsk Lektorlag mener at en lærer som gir spesialundervisning i videre­ gående opplæring, må ha spesialpedagogisk bakgrunn og minimum 60 studie­poeng i faget det undervises i, også når eleven skal ha individuell opplæringsplan (IOP). Det vil for eksempel være en fordel med tilleggsutdanning i for eksempel norsk for minoritetsspråklige for å kunne undervise elever med dårlige norskferdigheter.

Departementet skriver: Mange høringsinstanser støtter opplæringslovutvalgets forslag om å presisere i loven at de som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring, må oppfylle kravene for å bli ansatt i lærerstilling og kravene til relevant kompetanse i undervisningsfaget …

Departementet støtter at det er behov for en slik presisering, og foreslår å gå videre med utvalgets forslag.

Departementet støtter utvalgets forslag om at det skal kunne gjøres unntak fra kravene til kompetanse for å gi individuelt tilrettelagt opplæring, men bare dersom det vil gi elevene bedre opplæring. Dette gjelder både for kravene til å bli ansatt i lærerstilling og kravet til relevant kompetanse i undervisningsfag. Departementet støtter at slike unntak bare kan gjøres for personer med en universitets- eller høyskoleutdanning som gjør dem særlig egnede til å ivareta elevens behov.

Unntaket åpner for at for eksempel en barnevernspedagog eller spesialpedagog med relevant kompetanse, men uten lærerutdanning, kan ha ansvaret for å planlegge, gjennomføre og følge opp undervisningen når det er faglig og konkret begrunnet.

Norsk Lektorlag støtter også utvalgets forslag om å innføre en bestemmelse om at personer med høy og relevant kompetanse, men som ikke er lærere, på visse vilkår skal kunne gi individuelt tilrettelagt opplæring. Forutsetningen må da være den enkelte elevs beste.

Støtte fra Akademikerne Akademikerne og Lektorlaget vil trolig støtte forslaget om å presisere i loven at det bare er personer som er ansatt i lærerstilling, som kan ha gi individuelt tilrettelagt opplæring (forslag til § 11-9) og at det kun kan gjøres unntak fra kompetansekrava for personer med universitets- og høgskoleutdanning som gjør dem særlig egnet til å ivareta elevens behov.

Akademikerne mener at det bør være kompetansekrav for å undervise i alle fag, også kompetansekrav for spesialundervisningen. De støtter derfor departementets forslag om å innføre en bestemmelse om at personer med høy og relevant kompetanse, men som ikke er lærere, på visse vilkår skal kunne gi individuelt tilrettelagt opplæring.

Forutsetningen for forslaget må være å ivare­ta den enkelte elevs beste.

lb # 6-21 ny opplæringslov

Norsk Lektorlag mener at en lærer som gir spesialundervisning i videregående opplæring, må ha spesialpedagogisk bakgrunn og minimum 60 studiepoeng i faget det undervises i, også når eleven skal ha individuell opplæringsplan (IOP).

Foto: istock

Evnerike får ikke spesifikk rett Elever med stort potensial for læring får med Kunnskapsdepartementets forslag til ny opplæringslov ingen spesifikk rett til spesialundervisning, men departementet understreker i høringsnotatet at «opplæringen også skal tilpasses elever med stort læringspotensial».

Dette forslås formulert slik i lovteksten: § 11-1 Tilfredsstillande utbytte av opplæringa Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at opplæringa er [tilpassa/ universell], det vil seie at elevane skal få eit tilfredsstillande utbytte av opplæringa uavhengig av funksjonsnivå, og at alle skal få utnytta og utvikla evnene sine.

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at lærarane følgjer med på utviklinga til elevane og vurderer om dei har tilfredsstillande utbytte av opplæringa.

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at lærarane melder frå til rektor dersom det er tvil om at ein elev har tilfredsstillande utbytte

av opplæringa. Om det må til, skal skolen setje i verk eigna tiltak.

Skolen skal vurdere om tiltaka er nok til å gi eleven eit tilfredsstillande utbytte av opplæringa, eller om eleven kan trenge individuelt tilrettelagd opplæring.

Individuelt tilrettelagt opplæring vil dermed også i framtida forutsette vedtak og må baseres på en sakkyndig vurdering.

FAKTA Regjeringen skal legge fram forslag til ny opplæringslov og endringer i friskole­ loven for Stortinget våren 2023. Ny lov vil tidligst tre i kraft skoleåret 2023–2024.

Forslaget til ny opplæringslov er ment å erstatte dagens opplæringslov.

I lovforslaget blir mye fra dagens lov videreført, noen regler er tatt ut, og noen nye regler er tatt inn. Departementet har lagt stor vekt på at en ny opplæringslov skal være så lett som mulig for brukerne å lese og orientere seg i.

Kunnskapsdepartementet har i høst sendt forslag til ny lov ut på høring, med frist for å komme med innspill 20. desember. Sentralstyret vil vedta Lektorlagets høringsuttalelse til ny opplæringslov, og Lektorbladet vil omtale opplæringsloven også i kommende utgivelser. Akademikerne kommer også til å avgi hørings­ uttalelse til Kunnskapsdepartementet i saken.

«Kompetansekravene for ansettelse gjelder for all undervisning.»

Departementet foreslår derfor å ta inn i bestemmelsen at den sakkyndige vurderingen skal ta stilling til hvilken kompetanse de ansatte som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring, skal ha, dersom det skal gjøres unntak fra kompetansekravene.

11

12

ny opplæringslov lb # 6-21

Skeptisk til mer fjernundervisning – Fjernundervisning kan gi dårligere forhold for læring og føre til store konsekvenser for lærerens arbeidsbetingelser, sier Rita Helgesen.

AV | Wenche Bakkebråten Rasen

KUNNSKAPSDEPARTEMENTET har fore-

slått en svært utvidet adgang til å tilby opplæring som fjernundervisning.

Dette foreslår de i ny opplæringslov.

I dag brukes fjernundervisning som en løsning for å tilby opplæring i fag med små elevgrupper, eller for å gi tilgang til opplæring når kvalifisert lærer er langt unna eleven. Samisk, finsk og kvensk er typiske fag som i dag gis som fjernundervisning.

Vil ikke utvide retten Norsk Lektorlag sier nei til forslaget fra departementet om å utvide muligheten for skoleeierne til å tilby opplæring som fjernundervisning. Kunnskapsdepartementets forslag innebærer at kommunene/fylkeskommunene kan bruke fjernundervisning om de kan «godtgjere at det er gode grunnar for det, og at opplæringa vil vere trygg og pedagogisk forsvarleg».

I begrepet gode grunner ligger det at fordelene må være større enn ulempene for elevene. Fordelene departementet viser til, er at skoleeierne får større muligheter til å tilby flere fag, og bedre muligheter til å tilpasse undervisningen til elevenes nivå.

Best med fysisk tilstedeværelse – Norsk Lektorlag mener at undervisning der læreren er fysisk til stede sammen med elevene, fortsatt skal og må være lovens normalordning. Den beste kvalitative undervisningen skjer når lærer og elev kan arbeide sammen i

klasserommet. Norsk Lektorlag mener at en lovtekst om fjernundervisning må tydeliggjøre at læreren må ha det faglige og pedagogiske ansvaret for fjernundervisningen. Det er avgjørende at faglæreren bestemmer hvilke undervisningsformer som er best egnet til ulike elevgrupper og fag, og at det settes av nødvendig tid til for- og etterarbeid. Fjernundervisning vil i de fleste tilfeller innebære økt tidsbruk til forog etterarbeid for læreren, sammenlignet med ordinær undervisning i fysiske klasserom, sier Rita Helgesen.

I forslag til lovtekst skriver KD blant annet:

en fullverdig grunnopplæring. Dette uavhengig av om elevens behov for fjern­ undervisning skyldes at eleven er evnerik med behov for forsert opplæring, at eleven ønsker å ta et smalt/lite fag som ikke tilbys fysisk på egen skole, eller at eleven på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse ikke kan være fysisk til stede på skolen i lengre perioder.

– Bruk av fjernundervisning må imidlertid skje innenfor rammer gitt i lov- og avtaleverk, arbeidstidsavtalen og elevers rett til minstetimetall i fag.

Det er en vesentlig svakhet at departementet ikke drøfter dette i høringsforslaget sitt, sier Helgesen.

«At elevane og læraren må kunne kommunisere effektivt, betyr at elevane må ha tilsvarande høve for fagleg hjelp og oppfølging som om læraren var fysisk til stades. Dessutan må læraren ha tilsvarande høve til å gi opplæring, gjere vurderingar og registrere eventuelt fråvær.

Dei tekniske løysingane som blir nytta, må leggje til rette for kommunikasjon i sanntid eller med kort responstid.»

Sparing er ikke god grunn

At læreren og elevene kan kommunisere effektivt med tekniske hjelpemiddel, er en forutsetning, og som et utgangspunkt skal eleven følge fjern­ undervisningen fra egen skole.

Kun når visse vilkår er møtt – Vi ser at fjernundervisning kan være et virkemiddel for å nå målet om å sikre god skolekvalitet i hele landet og gi alle elever

Norsk Lektorlag mener også at det bør presiseres i lovtekst eller forarbeider at budsjettkutt eller sparetiltak aldri vil være en «god grunn» i lovens forstand til at fjernundervisning skal tilbys.

– Vi mener det vil være en stor risiko for at kommunene vektlegger økonomiske hensyn mer enn de faglige/ pedagogiske hensynene. Lektorlaget mener valg av fjernundervisning også må baseres på en faglig-pedagogisk vurdering om hva som vil gi god opplæring til den aktuelle elevgruppen i det aktuelle faget.

Sentralstyret i Norsk Lektorlag skal behandle forslaget fra departementet i desember, og gir deretter sin endelige tilbakemelding på hva Lektorlaget mener om forslaget til ny opplæringslov.

lb # 6-21 aktuelt

Visma InSchool og politikernes ansvarspulverisering Utvikleren Visma har fått mye kritikk for innføringen av et uferdig og tidkrevende skoleadministrativt datasystem. Norsk Lektorlag retter nå kritikk mot politikerne som har bestilt systemet.

VISMA INSCHOOL (VIS) som skulle «for-

enkle skolehverdagen», har utviklet seg til å bli en tidstyv, og frustrasjon for både lærere og skoleledere.

Etterlyser ansvar Nyvalgt leder av Norsk Lektorlag, Helle Christin Nyhuus, etterlyser politikere som tar et tydeligere ansvar.

– Det er utvikleren Visma som har fått mest kritikk for innføringen av et uferdig datasystem i videregående opplæring. Spørsmålet er om ikke mye av kritikken heller burde vært rettet mot fylkespolitikerne og deres interkommunale selskap VIGO IKS som har bestilt systemet, sier hun.

I 2008 besluttet alle fylkeskommunene å utvikle et felles skoleadministrativt system for alle videregående skoler. Ansvaret skulle løftes ut av politisk nivå, og inn i et felles eid inter-

kommunalt selskap. I 2012 så Vigo IKS dagens lys. Samme år vant Visma anbudet om å utvikle datasystemet for landets videregående skoler.

Nyhuus er kritisk til ansvarspulverisering etter politikernes opprettelse av Vigo IKS. Det setter lærere og skolene i sjakk matt, og fylkesting og bystyret slipper unna ansvaret.

– Selv VIGO IKS har kritisert Visma for å ikke ha skjønt kompleksiteten i norsk skole, men hovedspørsmålet er om det er kravspesifikasjonene fra skoleeierne som har vært mangelfulle og gitt et for dårlig grunnlag for anbudet Visma vant med? sier Nyhuus.

Det har stormet rundt VIS siden piloteringen skoleåret 2018/2019 i Akershus. Til tross for tilbakemeldinger om store problemer og mangler, ble datasystemet rullet ut i fylke etter fylke. Nå står bare Trøndelag og Nordland igjen.

– Vi var tidlig ute og kritiserte at verken lærerne eller fagforeningene ble involvert i oppstarten av prosjektet.

Dette til tross for at systemet regulerer forhold som direkte berører avtaleverket mellom partene som blant annet lønn og arbeidstid, sier hun.

– Vi er ikke tjent med datasystemer som overstyrer avtaleverk, arbeidstidsordninger eller det undervisningsfaglige skjønnet. Her må partene og lærere og lektorer ha en hånd på rattet, sier Nyhuus.

Det kommer stadig nye systemer og reformer, men da må brukerne og partene involveres fra starten av. Det må også stilles tydelige krav om opplæring og kommunikasjon.

– Dette må bli langt bedre for å unngå ytterligere misforståelser, og for å gjøre noe med den bunnløse frustrasjon som mange opplever nå, slår hun fast.

Oslo og medbestemmelse i spørretimen ANNA MOLBERG (H) utfordret i novem-

ber arbeids- og inkluderingsministeren Hadia Tajik på om hun mener fagorganiserte bør ha like rettigheter uavhengig av størrelsen på fagforeningen de er medlemmer av. Bakgrunnen er situasjonen i Oslo kommune der en fagforening må organisere minst 17,5 prosent av de ansatte på etatsnivå for å få rett til å forhandle om for eksempel arbeidstid, ansettelser og ferieavvikling. Dette rammer blant

annet Norsk Lektorlag som ikke har full medbestemmelse.

– Mener statsråden det er riktig å gi fagorganiserte like rettigheter uavhengig av størrelsen på fagforeningen de er medlemmer av, eller er hun enig med Oslo Arbeiderparti i denne saken? spurte Moberg Statsråden svarte at det er opp til partene å bestemme innholdet i disse overenskomstene, og at hun som statsråd ikke legger seg opp i dette.

– Det som er utgangspunktet for spørsmålet fra representanten Molberg, er hovedavtalen i Oslo kommune, og det kan virke som at Høyre ikke vil respektere en avtale mellom partene.

Jeg må innrømme at jeg da undrer på om det er slik at Molberg og Høyre ønsker å sette grensen i hovedavtalen et annet sted enn 17,5 prosent, som altså er enigheten mellom partene, uttalte Tajik.

13

14

kronikk lb # 6-21

Eva Kosberg

Stipendiat i utdanningsforskning ved OsloMet og lærebokforfatter

Hanne Hovden

Lektor ved Hadeland videregående skole og lærebokforfatter

Hva vil vi med eksamen?

De nye læreplanene har redusert antall læreplanmål, for å gi mer dybdelæring. Spørsmålet er om eksamen er slanket på en måte som ikke legger til rette for dybdelæring.

SIDEN HØSTEN 2020 har skolene i Norge

arbeidet etter nye læreplaner, og i mange fag skal også eksamen endres som følge av reformene i skoleverket.

De nye læreplanene har et redusert antall læreplanmål for å tilrettelegge for mer dybdelæring. Spørsmålet vi stiller, er om ikke Utdanningsdirektoratet (Udir) også har slanket eksamen på en måte som nettopp ikke legger til rette for dybdelæring i undervisningen.

Som lærebokforfattere har vi fulgt prosessen med nye læreplaner og ny eksamensform ekstra tett, og for noen uker siden var tiden kommet for å begynne arbeidet med å lage tentamensoppgaver for faget politikk og menneskerettigheter (POME), som er et programfag i videregående skole.

Tentamen vil vi gjerne lage etter mønster av eksamen, for å legge best mulig til rette for å trene elevene i akkurat den eksamensformen de skal møte til våren.

Var god trening i akademisk skriving Den skriftlige eksamenen i POME har tradisjonelt blitt gitt som en bred

drøftingsoppgave, hvor elevene skriver en fagartikkel. I artikkelen har de stått fritt til å velge sin egen vinkling, til å velge hvilke teorier eller begreper de vil bygge argumentene sine på, og hvilke eksempler de ønsker å bruke og utforske. Dette har vært god trening i akademisk skriving, som for de fleste av elevene er en ferdighet de trenger å mestre etter videregående skole. Samtidig har undervisningen for denne typen eksamen trent studentene til å navigere mellom forskjellige synspunkter, og i å anvende fagstoff på en selvstendig måte.

Reduserer eksamen til det lett målbare Denne eksamensformen ser det nå ut til at vi skal gå bort fra. I stedet skal eksamen nå få tre deler. I de to første delene, som skal ta omtrent 50 prosent av eksamenstiden, blir elevene utelukkende bedt om å gjøre rede for forskjellige typer fagstoff. I den siste oppgaven, som elevene skal bruke de siste 50 prosentene av tiden på, blir de (igjen) først bedt om å redegjøre. Først

helt til slutt kommer et spørsmål om å drøfte, og da skal de både bruke fagspråk, teorier, modeller og kilder, i en drøftingsoppgave som de kanskje har 90 minutter til å løse.

Som en konsekvens av den potensielle endringen skal elevene nå dermed bruke omtrent 65–70 prosent av eksamenstiden til å beskrive og gjengi kunnskap. Udir forsvarer dette med at det nå skal bli lettere å vurdere eksamen. De argumenterer også med at elevene nå vil kunne vise mer bredde i kompetansen sin. Men er det riktig? Vi stiller spørsmål ved om den nye formen heller reduserer eksamen til at oppgavene lages slik at de skal teste det som er enklest å måle, mens andre deler av elevenes kompetanse, som evnen til refleksjon og drøfting, nå reduseres til et minimum.

Eksamen måler evnen til nettsøk Udir sender sterke signaler inn i skolen om hva som skal vektlegges i de ulike fagene, gjennom hvilken form de velger for eksamen. Og hva skal elevene øve på frem mot en eksamen som er formet

lb # 6-21 kronikk

Akademiske skriveferdigheter er et område der studentene opplever å være for dårlig studieforberedt. De nye eksamenene fra Utdanningsdirektoratet legger ikke opp til at disse ferdighetene vil bli bedre i kommende år.

slik som eksemplet som nå foreligger?

Jo, da må man trene på å finne frem og reprodusere fakta, og på å skrive så mye som mulig på kortest mulig tid. Fordi elevene også har internett på eksamen, blir det man tester da, egentlig evnen deres til å søke på nettet, og ikke deres forståelse av innholdet eller deres evne til å bruke fakta til å stille spørsmål ved, argumentere for eller mot eller resonnere om et bestemt emne.

Utfyllingsoppgaver og korte svar Endringen foreslås til tross for gjentatte undersøkelser de siste årene som viser at studenter er for dårlig studie­forberedt til høyere utdanning.

Akademiske skriveferdigheter trekkes fram i NOKUTs studiebarometer som et spesifikt område der studentene opplever å være for dårlig studieforberedt. De nye eksamenene fra Udir legger ikke opp til at disse ferdighetene vil bli bedre i kommende år. Og ikke vil elevene få mer hjelp i andre fag heller, for historien stopper ikke ved POME. Ulike versjoner av denne nye eksamensformen er også utviklet i fagene matematikk, engelsk, norsk og fremmedspråk, hvor vi finner samme tendens, med utfyllingsoppgaver og korte svar.

Når så er sagt, støtter vi selvsagt Udir i at det er svært viktig at vi arbeider for

å få en eksamen som er rettferdig for elevene. Men svaret på hvordan vi kan få det til, ligger ikke i å redusere eksamen til å behandle det som er l­ ettest å måle. Da må vi heller legge opp til mer sensorskolering for dem som vurderer eksamen, legge mer vekt på vurdering i lærerutdanningen, og flere møter mellom lærerne i faget for å sikre at vurderingspraksisen blir mest mulig lik. En hovedintensjon i det nye læreplanverket er å tilrettelegge for mer fordypning. Dette må også reflekteres i eksamen. Vi ber dermed innstendig om at Udir tar denne kritikken med seg, og at de nye eksamensformene revurderes.

Udir sender sterke signaler inn i skolen om hva som skal vektlegges i de ulike fagene, gjennom hvilken form de velger for eksamen. Foto: Eva Rose

15

lektorkonferansen 2021 lb # 6-21

Fullføringsreformen:

Fallgruver og forventninger Fullføringsreformen legger opp til større valgfrihet og mer dybdelæring som skal føre til bedre studieforberedthet. Er det riktig oppskrift?

Dette var et av spørsmålene på Lektorkonferansen 2021.

Hva mangler fra videregående?

Tine Prøitz, professor i pedagogikk, pekte på at universitetene og høgskolene

ner Sa ra Be

e

n Sa

Feilvalg Førsteamanuensis Per Egil Mjaavatn snakket om overgangen mellom ungdomsskolen og videregående. Han slo klart fast at det er for dårlig veiledning om videregående opplæring i ungdomsskolen, og at dette fører til feilvalg. Bare én av tre elever på

land Øk e rg

s lge

Får ikke informasjon Knut Kasbo, lektor ved Engebråten skole, pekte på at det er en systemsvakhet at de som jobber på ungdomsskolen aldri får vite hvilke elever som senere fullfører og består videregående opplæring. Helle Christin Nyhuus, som jobber som lektor i videregående, sa at det samme gjelder her: – Vi vet heller ikke hvordan det går med elevene våre etterpå, sa hun.

Nyhuus fortalte også om hvordan skolen har utviklet seg de siste tiårene.

– Drammen videregående skole var tidligere storleverandør av elever til NTNU. Fag var viktig og det samme var turer med faglig innhold. I dag har pendelen gått fra fag til ikke-fag. Nå henger det plakater på vår skole om åtte ulike tilbud hvis du har dårlig mental helse.

en

lM

gi

Helgesen pekte på tre viktige suksess­ kriterier for å nå målene i fullføringsreformen: Elevene må møte kompetente lærere og lektorer i alle fag, elevene må være faglig kvalifisert når de begynner, og før de går ut i lære eller over til høyere utdanning og det må bevilges nok penger til å realisere ambisjonene.

– Fylkeskommunene har fått plikt til å jobbe systematisk og forebyggende, og samarbeid mellom ungdomsskole og videregående er avgjørende for å få til gode overganger. Det må følge med midler til å gjøre jobben, og her har det nyvalgte Stortinget muligheten til å gi rammer som gjør fullføring mulig, sa Helgesen.

ungdomsskolen har fått individuell veiledning. Og hver fjerde av dem var misfornøyd med veiledningen.

Det som har størst betydning for ungdomsskoleelevers valg er foreldre, internett og plan om framtidig yrkesretning. Lærere og rådgivere har ifølge Mjaavatn null betydning.

Per E

Suksesskriterier

er samstemte i hva mange nye studenter mangler: Evne til fordypning og evne til å konsentrere seg over tid. De må også lære seg å forstå kunnskap, ikke gjengi den.

I 2015 ble det publisert en NIFU-rapport om studieforberedthet. Her ble det påvist at studentene har lite trening i å lese større mengder kompleks tekst, og de mangler fordypning i kritisk tenking. UH-sektoren stiller dessuten krav til en selvstendighet de ferske studentene ofte mangler.

– Generell studiekompetanse ble innført i 1991 som et formelt kriterium for opptak til videre løp etter videre­ gående. I 2018 var det 65 utdanninger som hadde egne kravskoder. Vi kan spørre oss hva dette egentlig er et uttrykk for. Er ikke generell studiekompetanse godt nok? spurte Prøitz.

He

som tema? Jo, fordi Norge trenger at hver eneste ungdom blir godt forberedt til videre utdanning, yrkesliv og samfunnsliv, sa leder Rita Helgesen i åpningen av konferansen.

Rit a

– HVORFOR HAR VI fullføringsreformen

J an To r

16

ja a

n vat

lb # 6-21 lektorkonferansen 2021

Faglig samarbeid mellom lærerne har nesten opphørt, og er erstattet av prosjekter med tema bestemt av skolens ledelse, sa hun.

Hvor går videregående?

C

a nn re

He ll e

Ton je

B

Kunnskapsminister Tonje Brenna pekte på en rekke utfordringer til tross

in N i st hr

for at det ligger veldig mye bra i full­ føringsreformen.

– Altfor mange elever er, etter barnehage og ti års skolegang, ikke godt nok kvalifiserte når de begynner i videregående opplæring. At dere som jobber i videregående er forventet ta igjen etterslepet, er en utfordring, mente hun.

– I videregående skole har andelen lærere med master og hovedfag gått kraftig tilbake når vi sammenligner med situasjonen for bare tiår siden.

Det er et problem, for vi vet jo at det er en klar sammenheng mellom kom-

yhuus

M

petansen til våre medarbeidere og kollegaer i skolen og elevenes mulighet til å utvikle seg og lære det de skal sa hun.

Tonje Brenna åpnet for spørsmål fra salen. Hun ble utfordret på at det er for lite satsing på etter- og videreutdanning – særlig for lektorene som ønsker videreutdanning i fagene sine.

Morten Trudeng sa at dersom man skal ha en tillitsreform, må beskjeder fra toppen risle nedover til skoleeiere og rektorer.

Brenna signaliserte ellers at hun er skeptisk til å stille inntakskrav til videre­ gående skole.

us t le b yk

Kn ut Ka

Viktig med lærerkompetanse

Kunnskapsminsiter Tonje Brenna satt av tid til å svare på spørsmål og diskutere med avtroppende og påtroppende leder av Norsk Lektorlag.

Ola v. S .

Tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner var kritisk til at man ikke skal videreføre kompetansekravene i skolen for alle ansatte.

Tom Lindstrøm, professor i matematikk ved UiO, pekte på at ungdomsskolen nesten ikke er nevnt i fullføringsreformen – Det er litt underlig å pusse opp andre etasje hvis problemene ligger i første etasje. Mange av problemene i videregående må løses med tiltak i ungdomsskolen, mente han.

Forsker ved NIFU, Berit Lødding, stilte spørsmålet om hva som må til for å få til dybdelæring. Må noen fag velges bort?

– Vi skal ikke lære for å reprodusere på prøver, men vi må ha faktakunnskaper for å få til dybdelæring og oppøve evnen til å lese en tekst kritisk, sa hun.

Olav Myklebust, lektor ved Volda vgs. og medlem av Liedutvalget pekte på at man savner en identitet på studiespesialiserende ut over russebusstilhørighet. På yrkesfagene har de en mye sterkere felles identitet.

– Dette er særlig synlig i vg1 hvor det ikke er noen valg for elevene, sa han.

Samtidig advarte han mot at det skal bli altfor fritt i valg av fag.

o sb

17

18

nytt sentralstyre lb # 6-21

Helle Nyhuus ny lektorleder Etter seks år som leder i Norsk Lektorlag takket Rita Helgesen for seg. Nå er det Helle Christin Nyhuus som overtar den øverste politiske posisjonen i Lektorlaget.

NYHUUS TAKKET for tilliten, og lovet

landsmøtet å bruke tiden godt fram til neste landsmøte med å gjennomføre politikken som nå er vedtatt, og styre organisasjonen på en god måte.

– Aller først må jeg takke Elisabeth og Atle som vervet meg til Norsk Lektorlag. De to satt i fylkesstyret i Buskerud Lektorlag da vi var 35 medlemmer i fylket. Vi må huske at det er slik vi blir større; vi spør andre om de vil være med i Norsk Lektorlag. Helle Christin Nyhuus, lektor ved Drammen videregående skole, takket lands­møtet for tilliten etter at hun ble valgt ved akklamasjon. Hun har to perioder bak seg som første nestleder idet hun går over som fulltids lektorlagsleder fra 1. januar 2022.

Nyhuus sa at hun ser fram til å føre arven videre fra to tidligere ledere i Lektorlaget: Rita Helgesen og Gro Elisabeth Paulsen, to av hennes store heltinner.

– Jeg skal gjøre mitt beste for å bringe arven fra disse to videre, sa hun.

En hjertelig overgang. Påtroppende leder Helle Christin Nyhuus og avtroppende leder, Rita Helgesen. Foto Thomas Eckhoff

Ny første nestleder Lin Cathrin Brunborg Anthun, hovedtillitsvalgt i Vestland og lektor på Os gymnas, ble valgt inn ved akklamasjon som første nestleder. David Maximilian Graatrud hadde sykdomsfrafall

til landsmøtet, men han ble også valgt enstemmig til andre nestleder. Graatrud har sittet i sentralstyret siden 2019, og har vært hovedtillitsvalgt i Buskerud/Viken siden 2016.

Fortsatt nær En rørt Rita Helgesen ble takket av til stående applaus fra landsmøtedel­ takerne.

Jeg vil fortsatt være nær Norsk Lektorlag, for jeg har tenkt å bite meg fast litt til, sa hun. Helgesen blir sittende til 1. januar som politisk leder, og deretter vil hun være tilgjengelig som rådgiver til nyvalgt leder i den perioden hun får etterlønn. Landsmøtet besluttet at sentralstyret kan fastsette etterlønn i inntil fire måneder for å få en god overgang med nye leder.

Ny første nestleder, Lin Cathrin Brunborg Anthun, takker landsmøtet for tilliten.

lb# 6-21 nytt sentralstyre

Nytt sentralstyre 2022–2023 I sentralstyret til Norsk Lektorlag som tiltrår 1. januar, er fem av ni kandidater valgt inn for første gang.

BÅDE RITA HELGESEN , Knut Arild Knut-

sen, Øystein Hageberg, Roar Johnsen og Tone Mauritzsen gir seg etter flere perioder, og da var det plass for mange nye fjes i sentralstyret i Lektorlaget.

Det nye styret tiltrer 1. januar 2022.

Her er et nesten fulltallig sentralstyre med varamedlemmer rett etter valget på landsmøtet.

Fra venstre: Hilde Markussen (styremedlem), 59 år fra Troms og Finnmark. Lektor ved Heggen vgs.

Leif Johannes Omland (andre varamedlem), 39 år fra Rogaland. Lektor ved St. Olavs vgs. og hovedtillitsvalgt i Rogaland fylkeskommune.

Steinar Timenes (første varamedlem – gjenvalg), 29 år fra Viken. Lektor ved Glemmen vgs.

Liv Cathrine Krogh (tredje varamedlem), 50 år fra Vestfold og Telemark. Lektor ved Horten vgs. og leder av fagutvalget for norsk.

Katrine Dalbu Alterhaug (styremedlem), 51 år fra Trøndelag. Universitetslektor ved NTNU og leder av fagutvalget for fremmedspråk.

Ane Kristin Rogstad (styremedlem – gjenvalg), 51 år fra Innlandet. Lektor ved Raufoss vgs.

Helle Christin Nyhuus (leder sentralstyret), 55 år fra Viken. Første nestleder fra 2017. Lektor ved Drammen videregående skole.

Lin Cathrin Brunborg Anthun (første nestleder), 47 år fra Vestland. Lektor ved Os Gymnas og hovedtillitsvalgt i Vestland.

Morten Søyland Kristensen (styremedlem), 44 år fra Rogaland. Lektor på Universitetet i Stavanger og fellestillitsvalgt for Akademikerne.

Karoline Torkildsen (styremedlem), 34 år fra Oslo. Lektor ved Ullern vgs.

Gunnar Nyhammer (styremedlem), 59 år. Lektor ved Holen skole og hovedtillitsvalgt i Bergen kommune.

Ikke til stede: David Maximilian Graatrud (andre nestleder), 34 år fra Viken. Lektor ved Buskerud vgs. og hovedtillitsvalgt i Viken fylkeskommune.

Sju kandidater til seks plasser PÅ SLUTTEN AV landsmøtets andre dag

Benkeforslag

var det valg av ny ledelse og sentralstyre.

Valgkomiteen la frem forslag til ni kandidater til ledervervene og sentralstyremedlemmer samt forslag på tre varakandidater.

– Vi har fulgt retningslinjene fra sentralstyret og prøvd å etterstrebe en balanse mellom fornyelse og kontinuitet, opplyste lederen av valgkomiteen, Henning Wold. Han opplyste også om at arbeidet har vært utfordrende for komiteen på grunn av pandemien.

Valg av de tre lederne gikk gjennom ved akklamasjon, men da det skulle velges medlemmer til sentralstyret, kom det et benkeforslag fra fylkeslaget i Viken om Gunnar Nyhammer, lektor ved Holen skole i Bergen kommune. Det ble dermed votering på sju kandidater til seks plasser i sentralstyret. Da var det Gunnar Nyhammer som tok siste sentralstyreplassen. Helge Kristoffersen, som var foreslått av valgkomiteen, fikk dermed ikke plass i sentralstyret. Begge kandidatene representerer grunnskolen.

Gunnar Nyhammer som jobber på Holen skole i Fyllingsdalen og er hovedtillitsvalgt i Bergen kommune, ble valgt inn i sentralstyret etter at det kom benkeforslag på han fra Viken fylkeslag. Foto: Thomas Eckhoff

19

20

landsmøtet 2021 lb # 6-21

Glimt fra landsmøtet Nesten 80 delegater var hjertelig, engasjert og fysisk til stede på Norsk Lektorlags 17. landsmøte i Oslo.

OSLOBENKEN med fylkesleder David Løvbræk bidro til et engasjert ordskifte i flere av sakene.

LIKE ENGASJERTE som før. Æresmedlemmene Otto Kristiansen og Gro Elisabeth Paulsen fulgte nøye med på landsmøtesakene.

GODT HUMØR i delegasjonen til Vestfold og Telemark.

Henning Wold og Karin Winsnes Gullichsen.

MORTEN TRUDENG og Trine Lise Gressløs, to av delegatene fra det største fylkeslaget, Viken, studerer sakspapirene.

lb # 6-21 landsmøtet 2021

GENERALSEKRETÆR Nina Sandborg holdt administrativ regi på landsmøtet sammen med sentralstyret og politisk leder.

EGIL HEGERBERG sto for selverklært middelmådig underholdning og opplyste at prisnivået på hans «Liten landmøtepakke med Bare Egil Band» dessverre blokkerer muligheten for ytterlig frikjøp i organisasjonen.

FOR FØRSTE GANG var det elektronisk stemmegivning på landsmøtet. Her er det Lektorstudentenes leder, Sara Berge Økland, som avgir sin stemme.

PÅ BAKERST RAD satt studentdelegatene.

Fra venstre Henriette Haugen Hoffmann og Even August Bremnes Stokke.

21

22

landsmøtet 2021 lb # 6-21

Saker på Lektorlagets 17. landsmøte Hvordan skal pengene brukes, hva skal organisasjonen satse spesielt på de neste to årene, og i hvilken retning skal tariffpolitikken gå?

Dette og mye annet ble debattert på landsmøtet.

Frikjøp og honorar På landsmøtet i 2019 fikk sentralstyret i oppdrag å se på prinsipper for honorering av tillitsverv og vurdere mulighet for frikjøp.

Leder Skal det være full åpenhet om lederens lønn? Ja, mener landsmøtet i Norsk Lektorlag. Det ble bestemt at det skal være åpent i regnskapet som legges fram for landsmøtet, hva lederen og første nestlederen har i lønn.

Det var også en debatt om hvor høyt lønns­nivået til politisk leder være, om lederen skal ha etterlønn, og hvem som beslutter dette?

Gjennom flere år har frikjøp av fylkesledere blitt løftet opp til diskusjon.

Landsmøtet valgte å satse på frikjøp av første nestleder. Flere delegater pekte på behovet for frikjøp av fylkesledere, men landsmøtet var delt i synet på om

tiden er moden for frikjøp nå. Signalet var at dette spørsmålet må utredes mer med tanke på oppgaver og forventninger til en fylkesleder ved et frikjøp.

Nestleder Fylkeslaget i Viken ønsket et vedtak om 100 prosent frikjøp av første nest­leder.

Forslaget falt mot elleve stemmer.

Helge Kristoffersen foreslo at sentralstyret utenom leder kunne ha et samlet disponibelt frikjøp på 100 prosent.

Dette forslaget falt mot tolv stemmer.

Dermed ble det besluttet at første nestleder frikjøpes med minst 60 prosent, og at det er opp til sentralstyret med frikjøp ut over dette.

Lokale forhandlere Et forslag om at Norsk Lektorlag skal gjennomføre lokale forhandlinger for alle sine medlemmer, og at sekretariatet skal sørge for at det settes av nok ressurser til dette, falt. Det ble besluttet at det skal arbeides for å få lokale forhandlere med tilknytning til skoler og virksomheter på alle forhandlingssteder der Norsk Lektorlag har medlemmer. Sentralstyret var enig i målsetningen i det innsendte forslaget, men mener at å forplikte hele organisasjonen vil kreve for mye praktisk og økonomisk.

Grunnskole og andre skoleslag MEDLEMMER SOM JOBBER i videregå-

ende skole, utgjør majoriteten av medlemsmassen i Norsk Lektorlag. Flere har ønsket at grunnskolen skal være mer synlig og få mer oppmerksomhet.

Organisasjonsutvalget som ble nedsatt etter forrige landsmøte, har vurdert om dette kan løses gjennom egne utvalg eller nettverk – både for grunnskolen og andre interessegrupper i Lektor­laget.

Det ble besluttet å satse på midlertidige ressursgrupper sentralt eller lokalt

der man trenger innspill fra medlemmer i eksempelvis grunnskolen eller i private skoler. Man holder på at fagtilhørighet er grunnlaget for formaliserte utvalg i Norsk Lektorlag.

Helge Kristoffersen fra Rogaland viste til at en fjerdedel av medlemmene jobber i grunnskolen, og at dette er den raskest voksende medlemsgruppen.

Da er det viktig med god representasjon i de ulike leddene i organisasjonen.

Helge Kristoffersen, delegat fra Rogaland, gikk på talerstolen og talte grunnskolens sak.

lb # 6-21 landsmøtet 2021

Prioriterer Oslo

Flere av delegatene fra Oslo, her representert ved Karoline Torkildsen, ba landsmøtet gi en ekstra prioritet til Oslo kommune i kampen for å få på plass partsrettigheter og medbestemmelse på linje med alle andre kommuner i Norge.

LANDSMØTET SKULLE vedta prioriterte

områder for perioden 2022–2023.

Det ble en diskusjon om hvorvidt Oslo kommune skulle ha en spesiell prioritering i arbeidet med med­ bestemmelse og partsrettigheter. Det ble tatt til orde for at alle kommunene måtte med i prioriteringen, og det ble vist til at flere medlemmer i ungdomsskolen vil kreve en innsats for å få på plass tillitsvalgte også her.

Delegatene i Oslo gikk flere ganger på talerstolen og argumenterte for at Oslo-medlemmene var i en særstilling ved at man ikke har partsrettigheter selv på skoler der man er flere medlemmer enn Utdanningsforbundet.

De fikk landsmøtet med seg på at Oslo skulle ha en særlig prioritet i neste lands­møteperiode mot 4 stemmer som ønsket lik prioritet i alle kommuner.

Lektorbladet inn i Fagpressen Et enstemmig landsmøte besluttet å ta medlemsbladet inn i Fagpressen.

Et medlemskap i Fagpressen vil gjøre bladet mer uavhengig av politisk og administrativ ledelse. Samtidig er det primære målet å ivareta medlemmenes og lektorenes interesser. Dette betyr at generalsekretæren ikke skal være ansvarlig redaktør, men at redaktøren fristilles og styres etter Redaktør­ plakaten og Vær varsom-plakaten.

Nytt styre skal ta stilling til en formåls­ paragraf som vil danne rammene for hvilket rom redaktøren kan arbeide selvstendig innenfor. Nytt sentralstyre skal ta stilling til videre prosess, men landsmøtet har vedtatt at det skal skje i inneværende lands­møteperiode.

Overskudd til konflikt

Fortsatt toårig

Regnskapet til Norsk Lektorlag for 2020 viser et overskudd på 5,9 millioner kroner. Av dette blir fire millioner overført til konfliktfond og en million kroner til juridisk fond.

Ved forrige landsmøte ble det foreslått treårige landsmøteperioder, men landsmøtet har besluttet at toårige landsmøteperioder videreføres.

Styreskifte ved nyttår Nyvalgt sentralstyre skal som regel tiltre fra 1. januar. Dette vil gjøre det enklere ved eventuelle permisjonssøknader, og avtroppende styre får evaluert landsmøtet.

Færre administrativt Landsmøtet mener antall administrativt ansatte i videre­gående skole bør begrenses, og at faglig undervisnings­ ledelse bør styrkes fremfor administrative stillinger.

Om lærebøker Landsmøtet vil synliggjøre lektorenes behov for gode læremidler av ulike slag. Faglærere må kunne velge den blandingen av analoge og digitale læremidler som de finner hensiktsmessig.

Mobbeparagrafen Lektorlaget skal jobbe for å tydeliggjøre rettsikkerheten for lærere og lektorer i saker der de er anklaget for å mobbe en elev. Denne er ikke godt nok ivaretatt i dag.

23

24

juridisk talt lb # 6-21

Hatytringer i krenkelsens tid – Men jeg har da ytringsfrihet? Hva gjør en lærer når en elev i klasserommet slenger skjellsord både til medelevene og læreren, og så påberoper seg «ytringsfrihet» for skitpraten?

#METOO-KAMPANJEN synliggjorde en munnbruk blant elever

Advokat. Leder av juridisk kontor Else Leona McClimans

som aldri ville ha blitt tolerert på en arbeidsplass. Etter dette har jeg fått henvendelser fra medlemmer om hvor grensen går for andre ytringer på skolen – lærernes arbeidsplass. Hvor langt strekker elevenes ytringsfrihet seg? Hvilke grenser for ytringsfriheten finnes? Hva må en lærer tåle å høre av ukvemsord i eget klasserom? Og fremfor alt: Når bør læreren med skoleledelsens støtte gripe inn?

Ytringsfrihet er grunnlovsfestet Ytringsfrihet i det offentlige rom er en grunnlovsfestet rettighet i Norge – også i skolen. Ytringsfrihet er viktig for samfunnsopplysningen og en forutsetning for demokratisk dialog. Grunnloven fastslår at «ytringsfridom skal det vere», og at «Det kan berre setjast slike klårt definerte grenser for denne retten der særleg tungtvegande omsyn gjer det forsvarleg halde opp imot grunngjevingane for ytringsfridommen». Det er altså «særlig tungtveiende hensyn» som er begrensningen.

Hatytringer er en absolutt grense for ytringsfriheten. Men når er kjipe ytringer noe som må tåles som del av ytringsfriheten, og når er det straffbart?

Hatefulle ytringer er ulovlige Den straffbare begrensningen i ytringsfriheten er forbudet mot rasisme og hatefulle ytringer. Straffelovens § 185 verner enkeltindivider mot diskriminerende og hatefulle ytringer i det offentlige på grunn av hudfarge eller nasjonal eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatte funksjonsevne. En hatytring er en særlig grov krenkelse av enkeltmennesker eller grupper. Selv om marginen for at smakløse, ufine og idiotiske ytringer kan være vernet av ytringsfriheten, er rommelig, er det strafferettslige vernet mot hatytringer skjerpet.

Domstolene har de siste årene behandlet saker som tydeliggjør hvor grensa går. Hvilke(n) av disse eksemplene faller i kategorien «hatefulle» og forbudt etter straffeloven § 185?

– Sagt utenfor et gatekjøkken: «kom deg tilbake til Afrika der du kommer fra, jævla utlending.»

– Skrevet på FB: «det er vel bedre at vi fjerner disse avskyelige rottene fra jordens overflate selv tenker jeg.»

– Skrevet på FB: «fordømrade svineri denne satans islam kulten.»

– Skrevet på FB: «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk.»

Høyesterett kom til at alle ytringene var straffbare, unntatt den tredje: Den var ikke rettet mot en enkeltperson, men innebar religionskritikk og var dermed beskyttet av ytringsfriheten selv om den var smakløs.

En god tommelfingerregel er dermed at alle ytringer fremsatt i det offentlige rom – inkludert i et klasserom – som er sjikanøse og rasistiske og som inneholder personangrep, er forbudt. Ytringer som omtaler ideer og livssyn, er lovlige så lenge de ikke innebærer en nedvurdering av en gruppes menneskeverd eller håner og fremmer ringeakt overfor en bestemt gruppe.

Ytringer som er ulovlige i det offentlige rom, bør heller ikke tolereres i et klasserom. Skolens ordensreglement bør fange opp denne typen ytringer, slik at ytringene slås ned på og får konsekvenser.

Ikke straffbare, men lovstridige Ytringer som ikke er straffbare, kan være krenkende, trakasserende eller diskriminerende og lovstridige.

Skolen har en plikt til å «førebyggje brot på retten til eit trygt og godt

lb # 6-21 juridisk talt

skole­miljø ved å arbeide kontinuerleg for å fremje helsa, trivselen og læringa til elevane», og til å sikre lærere et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og sikre dem mot å utsettes for trakassering.

Ytringer som ikke er straffbare, kan være lovstridige etter annen lovgivning: opplæringsloven, arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskriminerings­ loven. Disse lovene innebærer også en begrensning av den enkeltes ytringsfrihet. Skolen – og den enkelte læreren – kan derfor ha rett til å begrense elevenes og lærernes ytringer basert på disse rettsgrunnlagene, uten at ytringene er straffbare.

Hets eller verbal trakassering, seksuelt ladede eller diskriminerende ytringer vil falle inn under det rettslige vernet mot trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven. Verbal trakassering og diskriminering regnes også som en «krenkelse» i opplæringslovens forstand.

Når er en ytring krenkende?

Begrepet «krenkelse» er ikke entydig.

Når en ytring i seg selv etter en objektiv målestokk er en krenkelse, er heller ikke entydig, ettersom det kan være kontekstuelt. Men lovforarbeidene gir noe veiledning.

Djupedalutvalget forsto krenkelser som et «samlebegrep for ord eller handlinger der en persons verdighet eller integritet blir krenket. Dette omfatter alt fra enkeltstående ytringer eller handlinger til gjentatte episoder. (..) Krenkelser kan omfatte direkte ord og handlinger eller baksnakking, utfrysning, ryktespredning eller andre handlinger som har den effekten at en annen elev opplever ubehag. Dette kan for eksempel være enkeltstående negative utsagn om en persons utseende, klær, tro, dialekt osv.»

Opplæringslovutvalget (Nordrumutvalget) som forbereder ny opplæringslov, presiserer at

«Elever kan bli irettesatt av lærere eller oppleve uenighet med lærere eller andre elever uten at dette vil være en krenkelse. Utvalget mener oppramsingen av enkelte typer krenkelser, som mobbing og vold, er egnet til å vise en viss terskel selv om oppramsingen ikke er uttømmende.»

«Krenkelsesbegrepet i kravet om at skolen ikke skal godta krenkelser er objektivt i den forstand at det må bero på en helhetlig vurdering om noe er en krenkelse, ikke bare den enkelte elevs opplevelse.»

Det at en lærer har rett til både å stanse elever som krenker andre elever verbalt, og også irettesette dette, er sikker rett: Plikten til å «gripe inn» er knyttet til krenkende oppførsel som vedkommende selv er vitne til, og som fortsatt pågår. Ofte vil det handle om umiddelbart å stanse negativ oppførsel, for eksempel ved å (…) stanse og irettesette elever som krenker andre elever verbalt.

Skolen har nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering, og skal også forebygge

brudd på retten til et trygt og godt skolemiljø. Skolen har en slik aktivitetsplikt også etter likestillings- og diskrimineringsloven.

Hvilke ytringer er diskriminerende og trakasserende?

Når en ytring er diskriminerende eller trakasserende, må skolen jobbe forebyggende mot dette. Selv om ytringer er kontekstuelt bestemt, og hvem som er sender og mottaker for ytringene kan ha noe å si for lovligheten av ytringer, finnes det tydelige grenser for hva elever kan si. Nedsettende individrettede kommentarer om funksjonsevne, etnisitet, kjønnsidentitet og religion er ugreit både i et skolemiljø og i et arbeidsmiljø.

En sak fra Diskrimineringsnemnda er et godt eksempel på at skolen må ta tak i diskriminerende ytringer: Allerede da eleven gikk i tredje klasse, ble vedkommende kalt en «brun bæsj» og mye annet. Den rasistiske mobbingen eskalerte i sjette klasse. Eleven ble kalt for «apekatt». Hun fikk høre at hun var stygg og svart og skulle tilbake i dyreparken. Samtidig som en gutt sa dette, fant en annen frem en video med dyrelyder og sa at familien til eleven ropte på henne. I Diskrimi-

25

26

juridisk talt lb # 6-21

neringsnemndas vurdering av saken fremkom det at: «Nemnda kan videre ikke se at skolen har gjort en tilstrekkelig grundig undersøkelse av hva som har skjedd. Nemnda finner det påfallende at skolen omtaler det som samspillsproblemer, og at A ofte misforstår de andre, istedenfor å bruke begrepene trakassering på grunn av etnisitet eller rasistisk mobbing, begrepet foreldrene bruker. De trakasserende uttalelsene er etter nemndas vurdering tydelige, og det er uklart hva som skal være mulig å misforstå i uttalelser om at A er «svart», «neger», «brun bæsj», «skal tilbake til jungelen» og at «As familie er aper». Tiltakene som er iverksatt,

syns i hovedsak å ha som formål å bedre As sosiale ferdigheter, og ikke å tydeliggjøre ovenfor de andre elevene at trakasserende handlinger og uttalelser ikke tolereres. Tiltakene er trolig egnet til å bedre As skole­ hverdag generelt, men vil likevel ikke nødvendigvis være egnet til å hindre fortsatt trakassering. Skolen har ikke gjort det man må kunne forvente i en slik alvorlig situasjon for å søke å hindre trakassering.»

Uttalelser som er diskriminerende mot en elev, vil være tilsvarende diskriminerende når den er rettet mot en lærer.

En lærer skal ikke tåle dette, og må få all mulig backing av sin rektor i å få dette til å opphøre.

HØYESTERETT OM HATYTRINGER HR-2020-2133-A: En kvinne hadde i en kø utenfor et gatekjøkken blant annet sagt til en ung gutt av afrikansk opprinnelse: «kom deg tilbake til Afrika der du kommer fra, jævla utlending!» Høyesterett kom til at ytringen var forbudt. Sjikanøse og rasistiske ytringer i form av rene personangrep nyter et helt beskjedent ytringsfrihetsvern. Utsagnene var sterkt nedsettende og forhånende, og innebar en grov nedvurdering av fornærmedes menneskeverd, med referanse til hans hudfarge og etniske opprinnelse.

HR-2020-185-A: En mann hadde skrevet flere ytringer om mørkhudede, muslimer og islam i den lukkede Facebook-gruppen Fedrelandet viktigst. Høyesterett anså at utsagnene «det er vel bedre at vi fjerner disse avskyelige rottene fra jordens overflate selv tenker jeg!!» og «ja de forsvinner den dagen disse steppe bavianene reiser dit de hører hjemme!» var ulovlige.

Ut fra sammenhengen ytringene var fremsatt i, fant Høyesterett det klart at denne knyttet seg til muslimer og ikke til islam. Den ble ansett som en kvalifisert krenkende uttalelse som innebar en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd, og den forhånet og fremmet ringeakt overfor muslimer i Norge. Utsagnet «fordømrade svineri denne satans islam kulten» ble ansett som beskyttet av ytringsfriheten, selv om det

Ordensregler må tydeliggjøres Tydelige grenser for akseptabel ordbruk i klasserommet er en viktig del av skolens dannelsesoppdrag og oppdragerrolle. Stygg språkbruk og elevatferd må slås ned på av den enkelte lærer, og ledelsen må støtte læreren i slik grensesetting enten det handler om ufin oppførsel elever imellom eller det er rettet mot læreren.

Tydeliggjøring av hva hatytringer er, og hva som ikke aksepteres av hatytringer, diskriminerende og trakasserende ytringer rettet mot lærere og medelever, må diskuteres på skolen og tydeliggjøres i skolens ordensregler. Både skolemiljø og arbeidsmiljø må oppleves som trygt. Det kan ikke bli slik at alt som ikke er straffbart, er greit, men god folkeskikk, det driter vi i.

var smakløst, ettersom dette var religionskritikk og ikke rettet mot enkeltmennesker.

HR-2020-184-A 29: En person hadde skrevet følgende om en samfunnsdebattant i et kommentarfelt på en lukket Facebook-gruppe med ca. 20 000 medlemmer: «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk.» Høyesterett kom til at ytringen var ulovlig. I vurderingen av forholdet til Grunnloven § 100 ble det tatt utgangspunkt i sondringen mellom kritiske ytringer om et emne og ytringer som angriper en eller flere personer, og vist til at de siste nyter et beskjedent grunnlovsvern. Ved den konkrete vurderingen anså Høyesterett det klart at ytringen var rettet mot fornærmede som person, og at den alminnelige leseren ville oppfatte den som en svært grov krenkelse, med referanse til hudfarge og derved etnisk opprinnelse.

HR-2012-689-A: En full mann ble nektet adgang på et utested. Han ble sur på dørvakten og ropte «jævla neger» og «jævla svarting» og sa «hvorfor tillates negre å jobbe i Norge». Høyesterett påpekte at dette var skjellsordlignende utfall og sjikanøse spørsmål.

Utsagnene hadde svært negativ ladning og var rettet mot en dørvakt som utførte jobben sin. Dette var straffbare hatytringer grunnet i dørvaktens hudfarge og etniske opprinnelse.

CAND.SMILE.

Så fort som mulig NYHETSBREV FRA Nissentralforbundet, desember 2021, med god jul og tips til alle arbeidsgivere innen julegavelogistikkbransjen.

Har din ansatte komprimert arbeids­ år og ubunden arbeidstid? Prater din ansatte mye om for- og etterarbeid?

Jobber din ansatte bare én dag i året?

Vi minner om at det er tid for å reforhandle arbeidstidsavtalen. Nissentralforbundet jobber for fast arbeidstid og tilstedeværelse fordelt over hele året.

Vi mener at pakker kan leveres mellom 08.00 og 15.30 mandag til fredag, januar til juni og august til desember. Ikke etter klokka 17 julaften, for å spare ulempetillegg og overtid. En slik arbeidstidsordning vil i tillegg gi enorme muligheter til møter for å jobbe med profesjonsfellesskapet sammen med Sankt Nicholas, Sinterklaas, Ded Moroz og Fjøsnissen.

Fleksibilitet i arbeidslivet. Pandemien har vist oss at hvor arbeid gjøres, ikke nødvendigvis er avgjørende, så lenge det utføres mellom 08.00 og 15.30 og med utgangspunkt i kontorplassen. Viktig: Er det noen som har lånt med verktøy for å høvle skjærefjøl på hjemmekontoret, så må dette bringes tilbake så snart gaven er overrakt mor til Jensemann.

Pris på energi. Med prisene som det nå er på drivstoff, elektrisitet og kraftfôr, er det all grunn til å se på effektivisering. Er det egentlig nødvendig å benytte reinsdyr? Vi ser at andre aktører som driver med levering, har stor suksess med bruk av sykkel, særlig løsninger der budet selv står for sykkel og enkeltmannsforetak. Kombinert med levering hele året burde det være en god løsning, selv i mer snørike områder.

Mersalg. Mens den ansatte er ute og leverer, sørg for å ta med flere varer og tjenester. Skal den ansatte likevel forbi pipa, ta med leveranse fra gatekjøkke-

net på hjørnet og bunken med reklame fra Jysk og Jula.

Informasjonsinnhenting. Det kan gjøres mye mer effektivt enn å spørre hver enkelt der ute: Er det noen snille barn her? Den opplysningen kan vi kjøpe av Facebook. Hva ønsker du deg til jul, du da? Det vet Google alt om.

Sekretariatet har i tillegg stor pågang av unge utviklere som foreslår apper der man kan legge inn lister med ønsket størrelse og farge på ullsokkene fra tante Olga, og krysse av hvilke slips

man allerede har fått fra ungene tidligere år. Her formidler vi gjerne kontakt.

Vi minner samtidig om at noen har glemt igjen en sekk med 2 792 519 gaver i garderoben til kursavdelingen. Vi ber om at den hentes så fort som mulig.

Knut mot havet

28

aktuelt lb # 6-21

Hvorfor er det så vanskelig å telle lærere og kompetanse?

Er det 5 eller 24 prosent ukvalifiserte som jobber som lærere i skolen? Ulike statistikker viser ulike tall. Forklaringen på spriket ligger blant annet i om man inkluderer vikarer, privatskoler og hvordan man vurderer noen som «kvalifisert».

AV | Thomas Haug

STATISTIKK SOM BESKRIVER lærerkom-

petansen i skolen, er viktig. Sentrale utdanningspolitiske mål krever god tall for å kunne sette inn riktige tiltak enten det gjelder rekruttering, behov for etter- og videreutdanning, eller å se på effekten av økte kompetansekrav til undervisningspersonalet. Og forskning viser at lærerens kompetansenivå er viktig for elevenes læringsutbytte.

Tre ulike kilder Diskusjonen om omfanget av «lærere uten godkjent kompetanse eller utdanning» bygger på de tre viktigste kildene til lærerstatistikk: tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB), PAI-registeret til KS og Utdanningsdirektoratets GSI-register for grunnskolen.

Hvorfor kommer man til ulikt resultat selv om de forsøker å måle det samme? To rapporter, fra henholdsvis SØF (Senter for økonomisk forskning ved NTNU) og NIFU har sett på dette.

Det ble en del støy da SSB kom til langt høyere tall på ukvalifiserte i skolen, mens tallene KS brukte viste noe helt annet. Derfor ble det svært viktig for partssamarbeidet å komme til en slags enighet om hva som beskriver virkeligheten i skolen best.

Noen av de viktigste årsakene til ulikheter i tallene skyldes ulike definisjoner av og kriterier for å være «kvalifisert», at de i ulik grad teller med vikarer og korttidsansatte, om private skoler regnes med eller ikke, tidspunkt for innsamling av data og ulik grad av selvrapportering.

Forskjeller i definisjonen av «kvalifisert» I diskusjonen benyttes ofte det upresise begrepet «ukvalifiserte lærere». Hva man legger i «godkjent utdanning» og «godkjent kompetanse» blir avgjørende for spørsmålet om læreren er kvalifisert eller ikke. Ulikheten i statistikkildene kommer av ulike definisjoner av krav til formell lærerutdanning og krav til pedagogisk kompetanse.

Det er opplæringsloven med vedlegg som definerer kompetansekrav for personer som skal undervise i skolen, både med hensyn til ansettelse og krav til kompetanse i fag man skal undervise i (opplæringslovens §§ 10-1 og 10-2). Allikevel er noe av statistikkinnsamlingen basert på skjønn.

SSB, PAI og GSI SSB-tallene som danner grunnlaget for statistikken om lærerkompetanse, er registerdata som hentes inn via A-ordningen, der arbeidsgivere rapporterer opplysninger om inntekt og ansatte til NAV, SSB og Skatteetaten.

Denne statistikken har en inndeling av lærere etter kompetansenivåer, der formell lærerutdanning blir avgjørende for definisjonen av hva som regnes som en kvalifisert lærer.

PAI-statistikken bygger på hovedtariffavtalens inndelinger i stillings­koder, mens GSI-tallene er selvrapportering fra skolelederen ved den enkelte skolen. Alle tre statistikkene bygger på kvalifikasjonskravene i opplærings­ loven, men ikke nødvendigvis eksakt.

PAI-tall og GSI-tall legger vekt på pedagogisk kompetanse, mens SSB-tallene bygger på et formelt krav om lærerutdanning. Dette betyr for eksempel at ansatte med spesialpedagogikk ikke nødvendigvis telles som kvalifiserte i SSB-tallene, mens de telles med som kvalifiserte i PAI- og GSI-tallene. I GSItallene ligger det dessuten en grad av skjønn i tallene som rapporteres inn.

Ulikheter i metoder og statistikkgrunnlag Det er forskjeller i grunnlaget (populasjonen) for de ulike statikkene. Det gjelder blant annet forskjell i hvilke typer skoler som inkluderes: PAI-tallene gjelder bare offentlige kommunale og fylkeskommunale skoler og dekker ikke Oslo. SSB og GSI dekker skoler i hele landet. SSB-tallene inkluderer friskoler og private skoler, mens GSI bare dekker offentlige skoler.

Registrering av data gjøres på ulike tidspunkt for de tre statistikkene. Mens PAI-tallene er fra oktober, er SSB- og GSI-tallene fra henholdsvis november og desember. Alle statistikkene gir altså «øyeblikksbilder» av bemanningen på det tidspunktet dataene innrapporteres. Her blir særlig måten vikarer håndteres på, en kilde til forskjell.

Ulik telling av vikarer Både GSI- og SSB-tallene inkluderer all vikarbruk, både kort- og langtids­ vikariater, på sine respektive rapporteringstidspunkt. PAI-tallene er derimot basert på planlagte vikaria-

lb # 6-21 aktuelt

Ulikheter i tallene skyldes blant annet, at de i ulik grad teller med vikarer og korttidsansatte, om det har med private skoler eller ikke, tidspunkt for innsamling av data og ulik grad av selvrapportering.

ter for skoleåret per oktober, noe som medfører at bare planlagte (langtids-) vikariater registreres. Spesielt for SSBstatistikken er at vikarer telles dobbelt i den forstand at både vikaren og den det vikarieres for, registreres. De ulike statistikkene blir påvirket av dette siden personer i korttidsvikariater er i større grad «ukvalifiserte» sammenlignet med de fast ansatte.

Tall for grunnskole og videregående skole Figur 1 illustrerer forskjellen mellom de tre statistikkene når vi ser på andelen «lærere med godkjent kompetanse» målt i prosent av undervisningssansatte for grunnskolen. Vi ser at SSB-tallene er vesentlig høyere enn tallene basert på PAI og GSI, og forskjellen har vært forholdsvis konstant over tid. For 2019 viser SSB-tallene et nivå på 22,3 pro-

sent ukvalifiserte lærere, som andel av undervisningspersonalet totalt. Til sammenligning lå anslaget fra PAI og GSI på henholdsvis 7,8 og 4,7 prosent.

SØF-analysen viser at nesten hele forskjellen, på grunnskole­nivå, kan forklares med ulikhet i definisjonen av «kvalifisert», altså om man ikke har godkjent lærerutdanning eller ikke har formell pedagogisk kompetanse. Dobbeltelling i forbindelse med vikarbruk

29

aktuelt lb # 6-21

30

Figur 1. Offentlige grunnskoler: fordeling av lærerkompetanse etter datakilde og år.

100

5,1

4,8

4,9

4,7

94,9

95,2

95,1

95,3

8,2

8,3

7,8

91,9

91,8

91,7

92,2

100

80

Prosent

60

60

40

20

20

20

0

2016 2017 2018 2019

22,7

22,8

22,3

77,5

77,3

77,2

77,7

60

40

0

22,5

80

40

0

2016 2017 2018 2019

2016 2017 2018 2019

PAI

GSI Lærer med godkjent kompetanse

SSB

Lærer uten godkjent kompetanse

(Kilde: SØF-rapport 2021/4, figur 3.6)

Figur 2. Grunnskole og videregående skole samlet: fordeling av lærerkompetanse etter datakilde og år.

100

7,0

7,8

7,8

8,5

93,0

92,2

92,2

91,5

100

80

60

24,2

24,1

23,6

75,6

75,8

75,9

76,4

60

40

40

20

20

0

24,4

80

Prosent

Prosent

Prosent

80

8,1

Prosent

100

2016 2017 2018 2019 PAI

Lærer med godkjent kompetanse

0

2016 2017 2018 2019 SSB Lærer uten godkjent kompetanse

(Kilder: SSB-tabellene 12697 og 12696, PAI-tall fra årlige TBSK-rapporter)

Kilder SØF-rapport 4/21 «Ulikheter i lærerstatistikk», Senter for økonomisk forskning ved NTNU NIFU Rapport 2016:15 «Kartlegging av lærere uten formelle kvalifikasjoner»

i SSB-tallet er også med på å forklare forskjellen.

Det er korrigert for forskjellen i tallgrunnlaget mellom SSB- og PAI-tallene som følge av skoleutvalg og geografi i figur 1.

For tallene i figur 2 som gjelder både grunn- og videregående skole, er er skole­utvalg og geografi ikke korrigert for. Her representerer SSB-tallene skoler i hele landet, både offentlige, private og friskoler. PAI-tallene inkluderer ikke Oslo-skoler og private skoler / friskoler.

Med det forbeholdet, viser figur 2 at differansen mellom SSB- og PAI-tall, for grunnskolen og videregående skole samlet sett, er svært lik som i figur 1 for grunnskolen alene. SSB-tallene for kategorien «lærere uten godkjent kompetanse» er mer enn det dobbelte av PAI-tallene, og forskjellen har vært stabil over tid.

De forskjellige statistikkene utfyller hverandre Nasjonal statistikk som produseres av SSB, GSI og PAI, er konstruert for å fylle behovet for statistikk innen forvaltning og samfunn. Hva som er den mest hensiktsmessige utformingen av statistikken, kan variere med formålet. Ofte må det særskilte analyser til for å dekke områder der den generelle statistikken kommer til kort. De enkelte statistikkene har alle «styrker og svakheter» som til sammen kan gi et mer nyansert bilde enn fra en enkelt statistikk-kilde.

Så hva er egentlig det riktige tallet på ukvalifiserte lærere? Alle statistikkene gir mye informasjon om lærerkompetansen i norsk skole. Det «reelle» tallet ligger nærmere GSI/PAI om man tenker at lærere med spesialpedagogikk eller tilgrensende pedagogiske utdanninger er kvalifiserte. På den andre siden tar SSB-tallene mer høyde for vikarbruk, og gir dermed viktig informasjon om undervisningskompetansen i skolen.

UDF: KS: Bruk av lærere uten godkjent lærerutdanning (utdanningsforbundet.no) Dagsavisen: Over 1200 lærere i videregående har ikke mer utdanning enn elevene de underviser

lb # 6-21 aktuelt

Medieplan 2022 Lektorbladet 1-2022 Materiellfrist 12. januar Trykk 28. januar Utsendelse 5. februar

Annonsepriser

Annonsemål Helside utf.:

Lektorbladet 2-2022 Materiellfrist 9. mars 25. mars Trykk Utsendelse 2. april

210 x 280 + 3mm

10 000,–

Helside:

171 x 226 mm

10 000,–

Bakside:

210 x 210 mm

12 000,–

Halv side:

171 x 113 mm

6 000,–

82,5 x 226 mm Kvart side:

82,5 x 113 mm

Lektorbladet 3-2022 Materiellfrist 18. mai 3. juni Trykk Utsendelse 11. juni for Tidsskrift

Lektorbladet 4-2022 Materiellfrist 10. august 26. august Trykk Utsendelse 3. september

Lektorstudentene 2022 Materiellfrist 9. juni 24. juni Trykk Utsendelse 18. august

5-20 21, 20.

Lektorstudentene

årg ang

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | norsklektorlag.no | 2021, 7. årgang

takker av En lederkunnskapsministre

Dybwik

ks t Seks år, se nt medlemsveks se og 60 pro

g

rt lærin

Illustrasjo

Lektorbladet 6-2022 Materiellfrist 23. november 9. desember Trykk Utsendelse 17. desember

g.no | #

rsklektorla

ing | no

og utdann

nstrykk: Pål

Lektorbladet 5-2022 Materiellfrist 12. oktober Trykk 28. oktober Utsendelse 5. november

fag, kultur

4 500,–

øte 2021 Landsm på valg,

er atene som ene. med kandid dsmøtesak Bli kjent noen av lan og les om Side 18–25

entre hun Individs lsen skriver abeth Pau realiteter. fra Gro Elis agogiske I en ny bok oner og ped ke ambisj om politis Side 12–13

En normal studiehverdag?

Lektorstudentenes leder Sara Berge Økland håper at førsteårsstudentene har holdt ut.

Side 12–13

Lektorbladet Magasin for fag, kultur og utdanning Norsk Lektorlags medlemsmagasin Seks utgivelser i året • Opplag: 8 700 Redaktør Inger Johanne Rein, post@lektorbladet.no

31

32

tariffspalten lb # 6-21

Landmøtet har pekt ut kursen Norsk Lektorlag har vedtatt et helt nytt tariffpolitisk program. Her er det besluttet hva organisasjonen skal jobbe for innenfor lønn, arbeidstid i skolen og medbestemmelse – for å nevne noe.

Forhandlingssjef Tonje Leborg

VEIEN TIL DET FERDIGE tariffpolitiske programmet har vært

Fornuftig og fleksibel arbeidstid

lang, og det har vært en grundig forankring i organisasjonen.

En programkomite, som var tariffpolitisk utvalg, forsterket med to personer i organisasjonen, har jobbet med utarbeidelsen av selve programmet.

Arbeidet var til tider intenst, og arbeidsprosessen bød på utfordringer da fysiske møter ikke lot seg gjennomføre over en lengre periode. Komiteen drøftet arbeidet jevnlig med sentralstyret, og våren 2021 ble utkastet til programmet sendt ut på høring via Lektorbladet og var gjenstand for diskusjon i de fleste fylkesårsmøter. Etter tilbakemeldinger fra fylkesårsmøtene gikk programmet gjennom en ny revisjonsrunde samt språkvask.

Da tariffpolitisk program skulle til behandling på landsmøte, hadde komiteen et håp om at det ville bli debatt, men at programmet ville være gjenkjennelig etter landsmøtets revisjon. Man kan trygt si at komiteens håp gikk i oppfyllelse. Det var til dels friske debatter på landsmøtet, og spesielt Oslo-benken fikk en heftig oppgave med å forsvare og forklare hvorfor Oslo er i en særstilling i tredje del av programmet som handler om reell medbestemmelse.

Etter noen runder med diskusjoner ble nytt tariffpolitisk program vedtatt, og det er bygget opp i tre hovedmål rundt temaene lønn, arbeidstid og medbestemmelse.

Det må være helt åpenbart at undervisning er kjerneoppgaven i skolen, og lektorens arbeidsoppgaver må knyttes til dette. Lærere og lektorer må ha nok tid til selvstendig arbeid og autonomi til styre større deler av arbeidstiden sin selv. Mye i dagens arbeidstidsavtale fungerer godt, men det finnes en del problemer som vi må rydde opp i.

Det gjelder blant annet timekutt, tidstyver og manglende utstyr både på og utenfor skolen.

Høy kompetanse skal lønne seg De som har høy faglig kompetanse og arbeider med undervisning, fortjener en god lønn og en lønnsutvikling på linje med andre akademiske yrker. Lønnssystemet i kommunene, både i KS-området og Oslo kommune, fungerer ikke for undervisningspersonalet. Dette har vi sett over tid. Vi må ha et annet system, nemlig et system som fungerer godt for de andre ansatte med akademisk utdannelse i kommunen: kollektiv lokal lønnsdannelse. Men det er også andre virkemidler enn systemskifte som kan bidra til høyere lønn for høyt kompetente lektorer. En annen måte å øke lønnen på er å øke ressursen til sensorer på sentralt gitt eksamen. Det er også viktig å beholde lektortittelen for å bevare renommeet til yrkesgruppen.

Reell medbestemmelse De fleste av våre tillitsvalgte rapporterer om at de opplever reell medbestemmelse på skolen i henhold til hovedavtalen. Noen steder kan man likevel møte på motvillige arbeidsgivere og utfordringer i samarbeidet, men hovedavtalen i KS-området er tydelig på at alle tillitsvalgte har like rettigheter i partssamarbeidet. Det er imidlertid én gruppe tillitsvalgte som trenger ekstra oppmerksomhet, og det er de vi har i Oslo kommune. I Oslo kommune har ikke de tillitsvalgte de samme rettighetene som i resten av landet, og dette er noe Lektorlaget jobber med, og som er et særlig satsningsområde i landsmøteperioden.

Nå som tariffpolitisk program er vedtatt, starter arbeidet med å gjøre dokumentet kjent i organisasjonen.

Dokumentet skal kunne brukes av alle tillitsvalgte, medlemmer og ikke minst potensielle medlemmer. Dokumentet skal formidles av Norsk Lektorlag sen-

lb # 6-21 tariffspalten

tralt både gjennom kursarbeid og via andre informasjonskanaler, men også fylkeslagene og lokale tillitsvalgte må gjøre sitt for å spre innholdet. Dokumentet kan leses fra perm til perm for å sette seg inn i Norsk Lektorlags politikk, men det kan også brukes som et oppslagsverk for alle typer medlemmer.

STYRINGSDOKUMENTENE På landsmøtet 2021 ble tariffpolitisk program vedtatt.

Tilbake i 2019 ble det bestemt at alle organisasjonens styringsdokumenter skulle gjennomgås i landsmøteperioden: lønnspolitisk program, utdanningspolitisk program, kulturpolitisk program og idegrunnlaget til Norsk Lektorlag.

Lektorlaget har hatt et lønnspolitisk program som sist ble revidert i 2005 – et langt mer overordnet og kortfattet program enn det nye tariffpolitiske programmet. Det utdanningspolitiske programmet ble revidert i 2019 etter en lang prosess, og gjennomgikk bare minimale endringer på landsmøtet. Kulturpolitisk program ble heller ikke endret, men dette skal gjennomgås i neste landsmøteperiode. Idegrunnlaget ble revidert og går inn i en innledning til både utdanningspolitisk og det nye tariffpolitiske programmet.

I tillegg til Norsk Lektorlags prioriteringer de neste to årene, er dette de viktigste dokumentene for Norsk Lektorlags politikk.

Det ble en god debatt og friske diskusjoner om tariffpolitikken til Lektorlaget.

Oslodelegatene klappet for at det skal satses spesielt på å jobbe for at tillitsvalgte i Oslo skal få de samme rettighetene som i resten av landet.

33

34

fra arkivet lb # 6-21

!

Historisk tilbakeblikk 5 år siden

Den høiere Skole / Den Høgre Skolen (1899–1975) var medlemsbladet til det gamle Norsk Lektorlag.

Lektorbladet (2001–) er medlemsbladet til nye Norsk Lektorlag.

50 år siden

Årene som ble borte Avgangselever i fysikk har gått fra topprestasjoner i 1995 til å prestere omtrent på gjennomsnittet i 2015. Fra 1998 til 2015 har norske avgangselever i matematikk (R2) mistet ett år med faglig modning. I fysikk (FY2) har de mistet to år. Dette er basert på forskning som viser at 40 poeng tilsvarer omtrent ett års undervisning og modning i faget.

Om TIMSS Advanced 2015, Lektorbladet 6-2016

10 år siden Nesten på limpinnen De nye grunnskolelærerutdanningene omtales nå som GLU 1 og GLU 2. Personlig synes jeg ikke det er noen genistrek. Her er man bekymret for status og rekruttering, og så bruker man i utstrakt grad benevnelser som gir assosiasjoner til å gå i klisteret. Vi frykter at departementet vil finne på å kalle lektorstudiet for GLU 3 – som om det skulle være å gå på limpinnen av en høyere orden.

Vil man slippe å betale for faglig kompetente lærere, utvid undervisningsbegrepet til å bety opphold i skolebygg. Vil man slippe krav om faglig kvalitet, snakk det bort i ambisjoner om tverrfaglighet. Og: mener man det beste ville være om skolen ikke fantes, diskreditér undervisningsbegrepet og snakk ustoppelig om læring. Kampen om skolen er en kamp om ordenes innhold.

Fra Gro Elisabeth Paulsens tale til Landsmøtet 2011

Praktisk læring – også i 1971 En rekke forsøk kan demonstrere at arbeid kan gi temperaturstigning. Felles for de fleste av disse er imidlertid at det dreier seg om relativt små energimengder slik at temperaturstigningen bare kan registreres ved termometre. Det er nylig laget et apparat som ikke har denne mangel, og hvor sammenhengen kommer fram på en helt konkret måte. Vi sikter til et armtreningsapparat for langrennsløpere. Elever som selv har brukt et slikt apparat vil neppe glemme at arbeid gir temperaturøkning Den Høgre Skolen, desember 1971

100 år siden

Reservasjonsløs teknooptimisme

Som kollega så man ham aldri ergerlig uten når han uttalte sig om de senere års reformiver og opgivelse av det gode gamle. Således voldte våre mange varierende rettskrivninger ham megen sorg.

I høst var en representant for et tysk firma i Norge og talte varmt for bruken av datamaskiner i undervisningen. Slik han ble referert til i avisene, måtte det nærmest være er tidsspørsmål når all undervisning ble sentrert om datamaskiner.

Grunnen til at utviklingen gikk noe tregt, var først og fremst lærerens konservatisme. At en som skal selge, fremhever sin vares fortreffelighet, skal vi ikke kritisere. Det er nå engang hans jobb. Derimot finner vi det underlig at enkelte som ikke er økonomisk interesserte, tilsynelatende reservasjonsløst går inn for undervisningsformer som gir privat industri kontroll over undervisningens innhold.

Den høiere Skole, desember 1921

Den Høgre Skolen, desember 1971

Nekrologen før 9 A Han kunde være steil, og ta hårdt i når det knep, selv korporlig refselse fant han på sin plass; men da gjaldt det også skurkestreker som burde straffes strengt.

Nekrologen og rettskrivingen

lb # 6-21 leserinnlegg

Nei, elever og lærere trenger ikke lærebøker DET FAGPOLITISKE UTVALGET i Norsk

Lektorlag hadde en artikkel i Lektorbladet nummer 5-2021. Artikkelen sauser sammen læremidler og lærebøker, men er vel egentlig et rop om mer penger til lærebøker.

Når det gjelder videregående skole, fins NDLA, som i det store og hele er et svært dårlig alternativ til lærebok.

Fylkeskommunene i Norge har brukt minst 1,5 milliarder kroner på å utvikle, bygge om og reutvikle tilbudet. For en som har forska på NDLA siden starten, er det ei utvikling, men innholdet er fremdeles et svært dårlig alternativ til dem som ønsker gode opplegg. Mye er platt og lite utfordrende.

Jeg har vært med å utvikle, produsere og lansere digitale læreverk. Slike verk står alltid i fare for å skape overflatelæring, og ikke dybdelæring. Skal de klare å lage dybdelæring, kreves en kontinuerlig oppdatering.

Artikkelen til det fagpolitiske utvalget antyder at skal du virkelig få til dybdelæring, må det lærebøker til.

Har du hørt sånt sludder!

For den som vil skape dybdelæring, er verken læreboka eller NDLA løsninga, men egne opplegg som tilpasses elevgruppa og progresjonen slik at både de flinke og de svake utfordres.

Jeg tror det er seks–syv år siden jeg slutta med å bruke lærebok – og jeg har ikke angra ett sekund. Ei lærebok er gått ut på dato nesten samtidig som den kommer ut.

Jeg har jobba på alle klassetrinn i grunnskolen, fra første klasse til trettende klasse (VG3) – og jeg ser at for småskolens del er lærebøker viktig – iallfall dem som elevene jobber direkte i. Der får vi til balansen mellom å lese, praktisere og skrive. Computer eller lesebrett har ingen ting i småskolen å gjøre (heller ikke i barnehagen).

Jeg er lektor i norsk, historie og religion, i tillegg har jeg samfunnsfag og kunst og håndverk. Ingen av disse faga har behov for lærebok fra mellomtrinnet og opp – der er det mye mer hensiktsmessig at læreren lager opplegg ut fra klassens progresjon, muligheter og utfordringer med lavt eller høyt presterende elever.

La oss ta et eksempel med norskbøkene, de er hovedsakelig lagd for normaleleven. De forlaga som gir ut bøkene, velger egne forfattere, og slik hindres mangfoldet. I tillegg velger de ut sakprega tekster aktuelle i de korte øyeblikka forut for utgivelsen. Det som kan være matnyttig, er kulturhistoriske sammenhenger – men de kan gis ut av

alle forlaga i fellesskap som enkle hefter med forslag til oppgaver til.

Skal vi virkelig få til en levende skole som initierer samarbeid, som tar bærekraft på alvor, som er oppdatert og klarer å vise til realistiske situasjoner i samtida, vel, da er det eneste middelet egne utvikla opplegg som er oppdaterte.

Jeg har i mange år slått til lyd for en database der vi kan laste opp gode opplegg, tekster og tips, nettopp for at vi skal dele. La oss si at du får poeng for å laste opp, som du kan bruke for å laste ned. Ikke bare er det rimelig, det er oppdatert, og det er skapt av lærerne selv – og gjennom å tørre å dele trigger du deg selv til heile tida å utvikle deg. Det er det det handler om – å tørre å gi av deg selv, stole på deg selv – og bruke den kunnskapen du har – og utvikle denne gjennom å forske på deg selv, lese aktuell litteratur, følge med i nyhetsbildet og samle midler som skaper læring!

Arne Jørgen Løvland norsklektor Vågsbygd videregående skole, Kristiansand

35

36

spørsmål og svar lb # 6-21

Advokatfullmektig: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no Advokat: Else Leona McClimans, emc@norsklektorlag.no Juridisk rådgiver: Simen Kjelseth, sk@norsklektorlag.no

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag?

Sekretariatets rådgivere svarer deg

Vikarlønn Hvordan beregnes timelønn for vikartimer?

SVAR: Dette beregnes etter en fast formel, én for KS-området og én for Oslo kommune, som gjelder både fast og midlertidige ansatte på en skole.

I kommuner og fylker utenom Oslo (KS-området) beregnes timelønn for vikartimer slik: Årslønn x 1400 x 100 / årsramme x 1687,5 x 112 = timelønn I Oslo kommune beregnes timelønn for undervisning slik: Årslønn x 1500 / Årsramme x 1687,5 = timelønn Årsrammene er de samme for Oslo og KS, og de angir antall timer man skal undervise i et fag for at det skal utgjøre en 100 prosent stilling. Årsrammene står i et vedlegg til arbeidstidsavtalen til KS eller på side 75 i Oslo kommunes Dokument 25. Du finner dem også på Norsk Lektorlags nettsider.

Else Leona

Master i utlandet Jeg går integrert lektorutdanning og vurderer å ta masterdelen av studiet i utlandet. Vil det la seg gjøre?

SVAR: Det er først og fremst det enkelte

studiestedet som må svare på dette, men vår erfaring er at det ikke lar seg gjøre å ta selve masteren i utlandet når man går på 5-årig lektorprogram.

Det er imidlertid mulig med et utvekslingsår på integrert lektorutdanning. I forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8 til 13 står det at institusjonene skal legge til rette for at studentene kan ta deler av utdanningen i utlandet, og skal fastsette vilkår for at studentene kan få godkjent oppholdet som del av fagstudiet og av praksisopplæringen. Vi kjenner imidlertid til gjennom kontakt med studentmedlemmer at dette kan være krevende å få på plass i praksis. Ta derfor kontakt med lærestedet ditt i Norge i svært god tid for å planlegge et slikt opphold, og forsikre deg om at du vil få utenlandsstudiet godkjent.

Dagne

Fagforeningsfradraget økes Hva betyr det for meg at den nye regjeringen vil øke fagforeningsfradraget?

Må jeg gjøre noe selv for at dette skal trekkes fra skatten min?

SVAR: Du skal i utgangspunktet ikke trenge å fylle ut dette selv. Hver januar melder Norsk Lektorlag inn til skatteetaten alle som har betalt inn kontingent foregående år. For ordens skyld er det greit å sjekke at posten er riktig utfylt, på samme måte som det er anbefalt å dobbeltsjekke alt som er forhåndsutfylt på skattemeldingen.

Tone

Deltid og ansiennitet Må tidligere jobber ha vært fulltid for at det skal gi uttelling i ansienniteten?

SVAR: Nei, det er ikke et krav hverken

i KS eller i Oslo kommune. Både heltids- og deltidsstillinger kan gi uttelling, og skal vurderes på samme måte.

Tidligere hadde Oslo kommune et krav om at deltidsstillingene måtte være av en viss størrelse for å gi uttelling, men dette ble fjernet fra og med 1. januar 2021. Regelendringen får ikke betydning for dem som ble ansatt før dette tidspunktet.

Husk at du selv er ansvarlig for å levere inn dokumentasjon for tidligere jobber ved ansettelse. Har du glemt noe i første omgang, kan du også leverer inn dokumentasjon senere og få endret ansiennitetsberegningen, men da gjøres endringen gjeldende fra tidspunktet du sendte inn de nye opplysningene.

Reglene om ansiennitet finnes i § 12 i hovedtariffavtalen (KS) og i § 12 i Dokument 25 (Oslo). Se også mer informasjon på nettsidene våre.

Simen

Lurer du på noe?

Send inn ditt spørsmål til en av oss.

Se også norsklektorlag.no/oss/

lb # 6-21 organisasjonsnytt • quiz

Lektorquiz QUIZMASTER | Tonje Leborg

4.

Hva heter forfatteren som har skrevet «Solsøsteren», den suverent mest solgte romanen i Norge i 2021?

Svar

Hva regnes som de tre hoved­ 3. sjangrene i litteraturen?

12. Fyrstikkarbeidere 13. Siv Jensen 14. Vålerenga 15. Marit Bjørgen 16. Linnea Myhre 17. Årsrammer 18. Kimchi 19. Kim Jong-Un 20. Kim Friele – menneskeretts­ aktivisten og homoforkjemperen som døde tidligere i år.

2.

Hva er den dominerende religionen i Nepal?

1. Helle C. Nyhuus 2. Buddhisme 3. Epikk, lyrikk og drama 4. Lucinda Riley 5. Flateinnholdet av en sirkel 6. Thorium 7. Newcastle 8. «Over bekken etter vann» 9. Weihnachtsmann 10. Pêre Nöel 11. Papá Noel

1.

Hva heter Lektorlagets nyvalgte leder?

5.

Hva viser formelen A = πr2?

Hva heter det omdiskuterte 6. grunnstoffet med atomnummer 90 og kjemisk symbol Th? Fortsett uttrykket «Carrying 7. coals to …».

Hva er det norske uttrykket som 8. tilsvarer uttrykket i spørsmål 7?

Hva heter julenissen på tysk?

9.

10. Og fransk?

11. Og spansk?

12. Hvilken yrkesgruppe streiket ved sine fabrikker langs Alnaelva i 1889 – en streik som regnes som Norges første?

13. I 2004 ga Mulla Krekar ut en memoarbok som het «Med egne ord». Hvilken norsk samfunnsaktør har gitt ut en memoarbok med samme navn i 2021?

14. Hvem vant cupfinalen for kvinner i fotball 2021?

15. Hvem er den mestvinnende vinterolympieren?

16. Hva heter den tidligere bloggeren, forfatteren og komikeren som er aktuell med podkasten «Da vi styrte internett»?

17. Hva kalles det systemet som angir hvor mye man skal undervise i et spesielt fag i en 100 prosent stilling?

18. Hva heter den koreanske nasjonalretten som består av fermenterte grønnsaker og eventuelt reker og annen sjømat?

19. Hva heter Nord-Koreas stats­ overhode?

20. Hvem er dette? →

Den første norske kvinnen som sto offentlig frem som lesbisk. Hennes arbeid var sterkt medvirkende til at straffeloven som kriminaliserte homoseksuelle handlinger, ble opphevet i 1972, og at «homofili» ble strøket som en psykiatrisk diagnose i 1978. Foto: NTB

37

38

organisasjonsnytt lb # 6-21

Norsk Lektorlags sentralstyre 2019–2021 Steinar Timenes (1. vara), Ane Kristin Rogstad, Knut Arild Knutsen, Anne Solbakken (3. vara), David Graatrud, Rita Helgesen (leder), Roar Johnsen, Sigrun Eggereide (2. vara), Øystein Hageberg (2. nestleder) og Helle Christin Nyhuus.

Ikke til stede: Morten Kristensen og Tone Mauritzsen.

Studentobservatør Lyanne Skar-Lentze.

38

Politisk leder

1. nestleder

2. nestleder

Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 hcn@norsklektorlag.no

Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Ny ledelse og nytt sentralstyre ble valgt på landsmøtet, men de tiltrår ikke før 1. januar 2022.

Ansatte i sekretariatet Generalsekretær Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 Mobil: 408 53 800 ns@norsklektorlag.no

Økonomi- og ­administrasjonsansvarlig

Advokat og leder av juridisk kontor Else Leona McClimans Tlf.: 24 15 50 15 Mobil: 934 87 199 emc@norsklektorlag.no

Forhandlingssjef Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 Mobil: 907 45 612 tl@norsklektorlag.no

Advokatfullmektig

Fagsjef utdanning

Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 Mobil: 918 34 335 mlp@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 Mobil: 980 03 535 wbr@norsklektorlag.no

Administrasjonskonsulent

Juridisk rådgiver

Kommunikasjonssjef

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 Mobil: 467 63 530 ta@norsklektorlag.no

Simen Kjelseth Tlf.: 24 15 50 11 Mobil: 993 82 690 sk@norsklektorlag.no

Siri Stang Mobil: 995 94 951 ss@norsklektorlag.no

Organisasjonsrådgiver

Seniorrådgiver

Nettredaktør og kommunikasjonsrådgiver

Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14 Mobil: 994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Roger Johnsen Tlf.: 24 15 50 08 Mobil: 416 75 224 rj@norsklektorlag.no

Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 Mobil: 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Samfunnsøkonomisk rådgiver

Rådgiver

Redaktør Lektorbladet

Thomas Haug Tlf.: 24 14 50 13 Mobil: 934 27 206 th@norsklektorlag.no

Ane Cathinka Bruusgaard Mobil: 940 17 641 acb@norsklektorlag.no

Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 Mobil: 995 15 222 ijr@norsklektorlag.no

Hilde Tørhaug Tlf.: 24 15 50 02 Mobil: 969 48 652 ht@norsklektorlag.no

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00

Lektorstudentene nasjonalt Leder Sara Berge Økland Tlf.: 991 07 516 sara.berge.okland@ gmail.com

ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS

Ledere av lokale studentlag Universitetet i Tromsø

Universitetet i Oslo (UiO)

Anne Marie Brunborg AnneMarieBrunborg@gmail.com

Henriette Haugen Hoffmann henrietteh00@live.no

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU)

MF vitenskapelig høyskole

Roger Johnsen (kontaktperson) rj@norsklektorlag.no

Thanh Tan Tran thanh.tran3888@gmail.com

Universitetet i Bergen (UiB)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU)

Sara Berge Økland sara.berge.okland@gmail.com

Even Bremnes Stokke evenstokke@hotmail.com

Universitetet i Stavanger (UiS)

E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg Redaksjonsråd: Nina Sandborg, Rita Helgesen, Hilde Tørhaug Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no

39

Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsidebilde: Thomas Eckhoff Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 9. desember 2021.

Neste utgivelse: Lektorbladet 1/2022 kommer ut 5. februar.

Materiellfrist er 12. januar.

Lise Landøy (fung-leder) lise.landoy@hotmail.com

Fylkesledere i Norsk Lektorlag Agder

Innlandet

Troms og Finnmark

Kristel Jensen Tlf.: 913 99 481 kristel.jensen@kkg.vgs.no

Thomas Sanger-Elnæs Tlf.: 908 05 630 thomas.elnaes@gmail.com

Asgeir Stanghelle Tlf.: 979 58 870 asgeir.stanghelle@tffk.no

Vestland

Oslo

Vestfold og Telemark

Willem von Erpecom Tlf.: 901 25 281 Willem.Erpecom@hfk.no

David Løvbræk Tlf.: 924 48 491 dlovbraek@gmail.com

Jan Fredrik Vogt Tlf.: 402 22 286 janfredrikv@vfk.no

Møre og Romsdal

Rogaland

Viken

Pål Aarsæther Tlf.: 413 95 623 pal.aarsether@mrfylke.no

Helena Eracleous Hallgren Tlf.: 918 49 198 helena.eracleous@gmail.com

Morten Trudeng Tlf.: 934 50 205 morten.trudeng@gmail.com

Nordland

Trøndelag

Ingvill Kalvik Tlf.: 454 91 750 ingvill.kalvik@nfk.no

Ingrid Selvig Brøske Tlf.: 476 34 279 ingbro@trondelagfylke.no

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

Returadresse: Norsk Lektorlag, MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo

Foto: Eva Rose

Stadig flere lektorer velger Norsk Lektorlag!

Har du en kollega som hører hjemme hos oss? verv.lektor.no