Norsk Lektorlags Landsmøt 2021

Helle Nyhuus ny lektorleder

Etter seks år som leder i Norsk Lektorlag takket Rita Helgesen for seg. Nå er det Helle Christin Nyhuus som overtar den øverste politiske posisjonen i Lektorlaget.

NYHUUS TAKKET for tilliten, og lovet landsmøtet å bruke tiden godt fram til neste landsmøte med å gjennomføre politikken som nå er vedtatt, og styre organisasjonen på en god måte. – Aller først må jeg takke Elisabeth og Atle som vervet meg til Norsk Lektorlag. De to satt i fylkesstyret i Buskerud Lektorlag da vi var 35 medlemmer i fylket. Vi må huske at det er slik vi blir større; vi spør andre om de vil være med i Norsk Lektorlag. Helle Christin Nyhuus, lektor ved Drammen videregående skole, takket landsmøtet for tilliten etter at hun ble valgt ved akklamasjon. Hun har to perioder bak seg som første nestleder idet hun går over som fulltids lektorlagsleder fra 1. januar 2022.

Nyhuus sa at hun ser fram til å føre arven videre fra to tidligere ledere i Lektorlaget: Rita Helgesen og Gro Elisabeth Paulsen, to av hennes store heltinner. – Jeg skal gjøre mitt beste for å bringe arven fra disse to videre, sa hun.

Fortsatt nær

En rørt Rita Helgesen ble takket av til stående applaus fra landsmøtedeltakerne.

Jeg vil fortsatt være nær Norsk Lektorlag, for jeg har tenkt å bite meg fast litt til, sa hun. Helgesen blir sittende til 1. januar som politisk leder, og deretter vil hun være tilgjengelig som rådgiver til nyvalgt leder i den perioden hun får etterlønn. Landsmøtet besluttet at sentralstyret kan fastsette etterlønn i inntil fire måneder for å få en god overgang med nye leder.

En hjertelig overgang. Påtroppende leder Helle Christin Nyhuus og avtroppende leder, Rita Helgesen. Foto Thomas Eckhoff

Ny første nestleder, Lin Cathrin Brunborg Anthun, takker landsmøtet for tilliten.

Ny første nestleder

Lin Cathrin Brunborg Anthun, hovedtillitsvalgt i Vestland og lektor på Os gymnas, ble valgt inn ved akklamasjon som første nestleder. David Maximilian Graatrud hadde sykdomsfrafall til landsmøtet, men han ble også valgt enstemmig til andre nestleder. Graatrud har sittet i sentralstyret siden 2019, og har vært hovedtillitsvalgt i Buskerud/Viken siden 2016.

Nytt sentralstyre 2022–2023

I sentralstyret til Norsk Lektorlag som tiltrår 1. januar, er fem av ni kandidater valgt inn for første gang.

BÅDE RITA HELGESEN, Knut Arild Knutsen, Øystein Hageberg, Roar Johnsen og Tone Mauritzsen gir seg etter flere perioder, og da var det plass for mange nye fjes i sentralstyret i Lektorlaget. Det nye styret tiltrer 1. januar 2022.

Her er et nesten fulltallig sentralstyre med varamedlemmer rett etter valget på landsmøtet.

Fra venstre: Hilde Markussen (styremedlem), 59 år fra Troms og Finnmark. Lektor ved Heggen vgs. Leif Johannes Omland (andre varamedlem), 39 år fra Rogaland. Lektor ved St. Olavs vgs. og hovedtillitsvalgt i Rogaland fylkeskommune. Steinar Timenes (første varamedlem – gjenvalg), 29 år fra Viken. Lektor ved Glemmen vgs. Liv Cathrine Krogh (tredje varamedlem), 50 år fra Vestfold og Telemark. Lektor ved Horten vgs. og leder av fagutvalget for norsk. Katrine Dalbu Alterhaug (styremedlem), 51 år fra Trøndelag. Universitetslektor ved NTNU og leder av fagutvalget for fremmedspråk. Ane Kristin Rogstad (styremedlem – gjenvalg), 51 år fra Innlandet. Lektor ved Raufoss vgs. Helle Christin Nyhuus (leder sentralstyret), 55 år fra Viken. Første nestleder fra 2017. Lektor ved Drammen videregående skole. Lin Cathrin Brunborg Anthun (første nestleder), 47 år fra Vestland. Lektor ved Os Gymnas og hovedtillitsvalgt i Vestland. Morten Søyland Kristensen (styremedlem), 44 år fra Rogaland. Lektor på Universitetet i Stavanger og fellestillitsvalgt for Akademikerne. Karoline Torkildsen (styremedlem), 34 år fra Oslo. Lektor ved Ullern vgs. Gunnar Nyhammer (styremedlem), 59 år. Lektor ved Holen skole og hovedtillitsvalgt i Bergen kommune. Ikke til stede: David Maximilian Graatrud (andre nestleder), 34 år fra Viken. Lektor ved Buskerud vgs. og hovedtillitsvalgt i Viken fylkeskommune.

Sju kandidater til seks plasser

PÅ SLUTTEN AV landsmøtets andre dag var det valg av ny ledelse og sentralstyre.

Valgkomiteen la frem forslag til ni kandidater til ledervervene og sentralstyremedlemmer samt forslag på tre varakandidater. – Vi har fulgt retningslinjene fra sentralstyret og prøvd å etterstrebe en balanse mellom fornyelse og kontinuitet, opplyste lederen av valgkomiteen, Henning Wold. Han opplyste også om at arbeidet har vært utfordrende for komiteen på grunn av pandemien. Benkeforslag

Valg av de tre lederne gikk gjennom ved akklamasjon, men da det skulle velges medlemmer til sentralstyret, kom det et benkeforslag fra fylkeslaget i Viken om Gunnar Nyhammer, lektor ved Holen skole i Bergen kommune. Det ble dermed votering på sju kandidater til seks plasser i sentralstyret. Da var det Gunnar Nyhammer som tok siste sentralstyreplassen. Helge Kristoffersen, som var foreslått av valgkomiteen, fikk dermed ikke plass i sentralstyret. Begge kandidatene representerer grunnskolen.

Gunnar Nyhammer som jobber på Holen skole i Fyllingsdalen og er hovedtillitsvalgt i Bergen kommune, ble valgt inn i sentralstyret etter at det kom benkeforslag på han fra Viken fylkeslag. Foto: Thomas Eckhoff

Glimt fra landsmøtet

Nesten 80 delegater var hjertelig, engasjert og fysisk til stede på Norsk Lektorlags 17. landsmøte i Oslo.

LIKE ENGASJERTE som før. Æresmedlemmene Otto Kristiansen og Gro Elisabeth Paulsen fulgte nøye med på landsmøtesakene. OSLOBENKEN med fylkesleder David Løvbræk bidro til et engasjert ordskifte i flere av sakene.

GODT HUMØR i delegasjonen til Vestfold og Telemark. Henning Wold og Karin Winsnes Gullichsen.

MORTEN TRUDENG og Trine Lise Gressløs, to av delegatene fra det største fylkeslaget, Viken, studerer sakspapirene.

GENERALSEKRETÆR Nina Sandborg holdt administrativ regi på landsmøtet sammen med sentralstyret og politisk leder.

EGIL HEGERBERG sto for selverklært middelmådig underholdning og opplyste at prisnivået på hans «Liten landmøtepakke med Bare Egil Band» dessverre blokkerer muligheten for ytterlig frikjøp i organisasjonen.

FOR FØRSTE GANG var det elektronisk stemmegivning på landsmøtet. Her er det Lektorstudentenes leder, Sara Berge Økland, som avgir sin stemme.

PÅ BAKERST RAD satt studentdelegatene. Fra venstre Henriette Haugen Hoffmann og Even August Bremnes Stokke.

Saker på Lektorlagets 17. landsmøte

Hvordan skal pengene brukes, hva skal organisasjonen satse spesielt på de neste to årene, og i hvilken retning skal tariffpolitikken gå? Dette og mye annet ble debattert på landsmøtet.

Frikjøp og honorar

På landsmøtet i 2019 fikk sentralstyret i oppdrag å se på prinsipper for honorering av tillitsverv og vurdere mulighet for frikjøp.

Leder

Skal det være full åpenhet om lederens lønn? Ja, mener landsmøtet i Norsk Lektorlag. Det ble bestemt at det skal være åpent i regnskapet som legges fram for landsmøtet, hva lederen og første nestlederen har i lønn. Det var også en debatt om hvor høyt lønnsnivået til politisk leder være, om lederen skal ha etterlønn, og hvem som beslutter dette?

Gjennom flere år har frikjøp av fylkesledere blitt løftet opp til diskusjon. Landsmøtet valgte å satse på frikjøp av første nestleder. Flere delegater pekte på behovet for frikjøp av fylkesledere, men landsmøtet var delt i synet på om tiden er moden for frikjøp nå. Signalet var at dette spørsmålet må utredes mer med tanke på oppgaver og forventninger til en fylkesleder ved et frikjøp.

Nestleder

Fylkeslaget i Viken ønsket et vedtak om 100 prosent frikjøp av første nestleder. Forslaget falt mot elleve stemmer. Helge Kristoffersen foreslo at sentralstyret utenom leder kunne ha et samlet disponibelt frikjøp på 100 prosent. Dette forslaget falt mot tolv stemmer. Dermed ble det besluttet at første nestleder frikjøpes med minst 60 prosent, og at det er opp til sentralstyret med frikjøp ut over dette. Lokale forhandlere

Et forslag om at Norsk Lektorlag skal gjennomføre lokale forhandlinger for alle sine medlemmer, og at sekretariatet skal sørge for at det settes av nok ressurser til dette, falt. Det ble besluttet at det skal arbeides for å få lokale forhandlere med tilknytning til skoler og virksomheter på alle forhandlingssteder der Norsk Lektorlag har medlemmer. Sentralstyret var enig i målsetningen i det innsendte forslaget, men mener at å forplikte hele organisasjonen vil kreve for mye praktisk og økonomisk.

Grunnskole og andre skoleslag

MEDLEMMER SOM JOBBER i videregående skole, utgjør majoriteten av medlemsmassen i Norsk Lektorlag. Flere har ønsket at grunnskolen skal være mer synlig og få mer oppmerksomhet. Organisasjonsutvalget som ble nedsatt etter forrige landsmøte, har vurdert om dette kan løses gjennom egne utvalg eller nettverk – både for grunnskolen og andre interessegrupper i Lektorlaget.

Det ble besluttet å satse på midlertidige ressursgrupper sentralt eller lokalt der man trenger innspill fra medlemmer i eksempelvis grunnskolen eller i private skoler. Man holder på at fagtilhørighet er grunnlaget for formaliserte utvalg i Norsk Lektorlag.

Helge Kristoffersen fra Rogaland viste til at en fjerdedel av medlemmene jobber i grunnskolen, og at dette er den raskest voksende medlemsgruppen. Da er det viktig med god representasjon i de ulike leddene i organisasjonen.

Helge Kristoffersen, delegat fra Rogaland, gikk på talerstolen og talte grunnskolens sak.

Prioriterer Oslo

LANDSMØTET SKULLE vedta prioriterte områder for perioden 2022–2023.

Det ble en diskusjon om hvorvidt Oslo kommune skulle ha en spesiell prioritering i arbeidet med medbestemmelse og partsrettigheter. Det ble tatt til orde for at alle kommunene måtte med i prioriteringen, og det ble vist til at flere medlemmer i ungdomsskolen vil kreve en innsats for å få på plass tillitsvalgte også her.

Delegatene i Oslo gikk flere ganger på talerstolen og argumenterte for at Oslo-medlemmene var i en særstilling ved at man ikke har partsrettigheter selv på skoler der man er flere medlemmer enn Utdanningsforbundet. De fikk landsmøtet med seg på at Oslo skulle ha en særlig prioritet i neste landsmøteperiode mot 4 stemmer som ønsket lik prioritet i alle kommuner.

Flere av delegatene fra Oslo, her representert ved Karoline Torkildsen, ba landsmøtet gi en ekstra prioritet til Oslo kommune i kampen for å få på plass partsrettigheter og medbestemmelse på linje med alle andre kommuner i Norge.

Lektorbladet inn i Fagpressen

Et enstemmig landsmøte besluttet å ta medlemsbladet inn i Fagpressen. Et medlemskap i Fagpressen vil gjøre bladet mer uavhengig av politisk og administrativ ledelse. Samtidig er det primære målet å ivareta medlemmenes og lektorenes interesser. Dette betyr at generalsekretæren ikke skal være ansvarlig redaktør, men at redaktøren fristilles og styres etter Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten. Nytt styre skal ta stilling til en formålsparagraf som vil danne rammene for hvilket rom redaktøren kan arbeide selvstendig innenfor. Nytt sentralstyre skal ta stilling til videre prosess, men landsmøtet har vedtatt at det skal skje i inneværende landsmøteperiode.

Overskudd til konflikt

Regnskapet til Norsk Lektorlag for 2020 viser et overskudd på 5,9 millioner kroner. Av dette blir fire millioner overført til konfliktfond og en million kroner til juridisk fond.

Styreskifte ved nyttår

Nyvalgt sentralstyre skal som regel tiltre fra 1. januar. Dette vil gjøre det enklere ved eventuelle permisjonssøknader, og avtroppende styre får evaluert landsmøtet.

Fortsatt toårig

Ved forrige landsmøte ble det foreslått treårige landsmøteperioder, men landsmøtet har besluttet at toårige landsmøteperioder videreføres.

Om lærebøker

Landsmøtet vil synliggjøre lektorenes behov for gode læremidler av ulike slag. Faglærere må kunne velge den blandingen av analoge og digitale læremidler som de finner hensiktsmessig.

Færre administrativt

Landsmøtet mener antall administrativt ansatte i videregående skole bør begrenses, og at faglig undervisningsledelse bør styrkes fremfor administrative stillinger.

Mobbeparagrafen

Lektorlaget skal jobbe for å tydeliggjøre rettsikkerheten for lærere og lektorer i saker der de er anklaget for å mobbe en elev. Denne er ikke godt nok ivaretatt i dag.