Ny opplæringslov

Ikke spesialundervisning

Kunnskapsdepartementet foreslår å innføre «individuelt tilrettelagt opplæring» som ny betegnelse på spesialundervisning. – Det viktigste for Norsk Lektorlag er at det stilles kompetansekrav for lærere som skal gi denne undervisningen, sier Rita Helgesen.

AV | Wenche Bakkebråten Rasen

– VI ER POSITIVE TIL å endre lovens begrepsbruk om spesialundervisning for å unngå det stigmaet som er knyttet til dette begrepet. Dette skrev Norsk Lektorlag i sin uttalelse til NOU 2019:23.

Norsk Lektorlag støttet også i 2019 retten til at personlig assistanse og fysisk tilrettelegging bør skilles ut som egne rettigheter, atskilt fra spesialundervisning. Nå foreslår også departementet dette.

Kompetansekrav

– Norsk Lektorlag har de siste årene stått på i påvirkningsarbeidet for å sikre at det stilles kompetansekrav til lærere som skal gi spesialundervisning/individuelt tilrettelagt opplæring. Vi er derfor veldig glade over å bli hørt av departementet, sier Rita Helgesen. Lektorlaget ba allerede i 2019 Kunnskapsdepartementet om å innføre kompetansekrav for spesialundervisning, og å luke bort unntakene. – Prinsippet om at alle barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging skal møte lærere med relevant og formell pedagogisk kompetanse, er en kritisk faktor for å heve kvaliteten i det spesialpedagogiske tilbudet, slår Helgesen fast. Hun legger til at dersom elevene skal få både god faglig og pedagogisk oppfølging, må lærerne kunne både fag og spesialpedagogikk. – Minstekravet til kompetanse i fag bør selvsagt gjelde også for spesialundervisning, og i tillegg er spesialpedagogisk kompetanse en ubetinget fordel. Ideelt sett bør underviseren da ha minst 90 studiepoeng som minimum, slår hun fast.

Norsk Lektorlag mener at en lærer som gir spesialundervisning i videregående opplæring, må ha spesialpedagogisk bakgrunn og minimum 60 studiepoeng i faget det undervises i, også når eleven skal ha individuell opplæringsplan (IOP). Det vil for eksempel være en fordel med tilleggsutdanning i for eksempel norsk for minoritetsspråklige for å kunne undervise elever med dårlige norskferdigheter.

Departementet skriver:

Mange høringsinstanser støtter opplæringslovutvalgets forslag om å presisere i loven at de som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring, må oppfylle kravene for å bli ansatt i lærerstilling og kravene til relevant kompetanse i undervisningsfaget … Departementet støtter at det er behov for en slik presisering, og foreslår å gå videre med utvalgets forslag. Departementet støtter utvalgets forslag om at det skal kunne gjøres unntak fra kravene til kompetanse for å gi individuelt tilrettelagt opplæring, men bare dersom det vil gi elevene bedre opplæring. Dette gjelder både for kravene til å bli ansatt i lærerstilling og kravet til relevant kompetanse i undervisningsfag. Departementet støtter at slike unntak bare kan gjøres for personer med en universitets- eller høyskoleutdanning som gjør dem særlig egnede til å ivareta elevens behov. Unntaket åpner for at for eksempel en barnevernspedagog eller spesialpedagog med relevant kompetanse, men uten lærerutdanning, kan ha ansvaret for å planlegge, gjennomføre og følge opp undervisningen når det er faglig og konkret begrunnet.

Norsk Lektorlag støtter også utvalgets forslag om å innføre en bestemmelse om at personer med høy og relevant kompetanse, men som ikke er lærere, på visse vilkår skal kunne gi individuelt tilrettelagt opplæring. Forutsetningen må da være den enkelte elevs beste.

Støtte fra Akademikerne

Akademikerne og Lektorlaget vil trolig støtte forslaget om å presisere i loven at det bare er personer som er ansatt i lærerstilling, som kan ha gi individuelt tilrettelagt opplæring (forslag til § 11-9) og at det kun kan gjøres unntak fra kompetansekrava for personer med universitets- og høgskoleutdanning som gjør dem særlig egnet til å ivareta elevens behov.

Akademikerne mener at det bør være kompetansekrav for å undervise i alle fag, også kompetansekrav for spesialundervisningen. De støtter derfor departementets forslag om å innføre en bestemmelse om at personer med høy og relevant kompetanse, men som ikke er lærere, på visse vilkår skal kunne gi individuelt tilrettelagt opplæring. Forutsetningen for forslaget må være å ivareta den enkelte elevs beste.

Norsk Lektorlag mener at en lærer som gir spesialundervisning i videregående opplæring, må ha spesialpedagogisk bakgrunn og minimum 60 studiepoeng i faget det undervises i, også når eleven skal ha individuell opplæringsplan (IOP). Foto: istock

Evnerike får ikke spesifikk rett

Elever med stort potensial for læring får med Kunnskapsdepartementets forslag til ny opplæringslov ingen spesifikk rett til spesialundervisning, men departementet understreker i høringsnotatet at «opplæringen også skal tilpasses elever med stort læringspotensial». Dette forslås formulert slik i lovteksten:

§ 11-1 Tilfredsstillande utbytte av opplæringa Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at opplæringa er [tilpassa/ universell], det vil seie at elevane skal få eit tilfredsstillande utbytte av opplæringa uavhengig av funksjonsnivå, og at alle skal få utnytta og utvikla evnene sine.

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at lærarane følgjer med på utviklinga til elevane og vurderer om dei har tilfredsstillande utbytte av opplæringa.

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at lærarane melder frå til rektor dersom det er tvil om at ein elev har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Om det må til, skal skolen setje i verk eigna tiltak.

Skolen skal vurdere om tiltaka er nok til å gi eleven eit tilfredsstillande utbytte av opplæringa, eller om eleven kan trenge individuelt tilrettelagd opplæring. Individuelt tilrettelagt opplæring vil dermed også i framtida forutsette vedtak og må baseres på en sakkyndig vurdering.

FAKTA

Regjeringen skal legge fram forslag til ny opplæringslov og endringer i friskoleloven for Stortinget våren 2023. Ny lov vil tidligst tre i kraft skoleåret 2023–2024.

Forslaget til ny opplæringslov er ment å erstatte dagens opplæringslov. I lovforslaget blir mye fra dagens lov videreført, noen regler er tatt ut, og noen nye regler er tatt inn. Departementet har lagt stor vekt på at en ny opplæringslov skal være så lett som mulig for brukerne å lese og orientere seg i.

Kunnskapsdepartementet har i høst sendt forslag til ny lov ut på høring, med frist for å komme med innspill 20. desember. Sentralstyret vil vedta Lektorlagets høringsuttalelse til ny opplæringslov, og Lektorbladet vil omtale opplæringsloven også i kommende utgivelser. Akademikerne kommer også til å avgi høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementet i saken.

«Kompetansekravene for ansettelse gjelder for all undervisning.»

Departementet foreslår derfor å ta inn i bestemmelsen at den sakkyndige vurderingen skal ta stilling til hvilken kompetanse de ansatte som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring, skal ha, dersom det skal gjøres unntak fra kompetansekravene.