Tariffspalten

Forhandlingssjef

Tonje Leborg

Landmøtet har pekt ut kursen

Norsk Lektorlag har vedtatt et helt nytt tariffpolitisk program. Her er det besluttet hva organisasjonen skal jobbe for innenfor lønn, arbeidstid i skolen og medbestemmelse – for å nevne noe.

VEIEN TIL DET FERDIGE tariffpolitiske programmet har vært lang, og det har vært en grundig forankring i organisasjonen. En programkomite, som var tariffpolitisk utvalg, forsterket med to personer i organisasjonen, har jobbet med utarbeidelsen av selve programmet.

Arbeidet var til tider intenst, og arbeidsprosessen bød på utfordringer da fysiske møter ikke lot seg gjennomføre over en lengre periode. Komiteen drøftet arbeidet jevnlig med sentralstyret, og våren 2021 ble utkastet til programmet sendt ut på høring via Lektorbladet og var gjenstand for diskusjon i de fleste fylkesårsmøter. Etter tilbakemeldinger fra fylkesårsmøtene gikk programmet gjennom en ny revisjonsrunde samt språkvask.

Da tariffpolitisk program skulle til behandling på landsmøte, hadde komiteen et håp om at det ville bli debatt, men at programmet ville være gjenkjennelig etter landsmøtets revisjon. Man kan trygt si at komiteens håp gikk i oppfyllelse. Det var til dels friske debatter på landsmøtet, og spesielt Oslo-benken fikk en heftig oppgave med å forsvare og forklare hvorfor Oslo er i en særstilling i tredje del av programmet som handler om reell medbestemmelse.

Etter noen runder med diskusjoner ble nytt tariffpolitisk program vedtatt, og det er bygget opp i tre hovedmål rundt temaene lønn, arbeidstid og medbestemmelse.

Høy kompetanse skal lønne seg

De som har høy faglig kompetanse og arbeider med undervisning, fortjener en god lønn og en lønnsutvikling på linje med andre akademiske yrker. Lønnssystemet i kommunene, både i KS-området og Oslo kommune, fungerer ikke for undervisningspersonalet. Dette har vi sett over tid. Vi må ha et annet system, nemlig et system som fungerer godt for de andre ansatte med akademisk utdannelse i kommunen: kollektiv lokal lønnsdannelse. Men det er også andre virkemidler enn systemskifte som kan bidra til høyere lønn for høyt kompetente lektorer. En annen måte å øke lønnen på er å øke ressursen til sensorer på sentralt gitt eksamen. Det er også viktig å beholde lektortittelen for å bevare renommeet til yrkesgruppen. Fornuftig og fleksibel arbeidstid

Det må være helt åpenbart at undervisning er kjerneoppgaven i skolen, og lektorens arbeidsoppgaver må knyttes til dette. Lærere og lektorer må ha nok tid til selvstendig arbeid og autonomi til styre større deler av arbeidstiden sin selv. Mye i dagens arbeidstidsavtale fungerer godt, men det finnes en del problemer som vi må rydde opp i. Det gjelder blant annet timekutt, tidstyver og manglende utstyr både på og utenfor skolen.

Reell medbestemmelse

De fleste av våre tillitsvalgte rapporterer om at de opplever reell medbestemmelse på skolen i henhold til hovedavtalen. Noen steder kan man likevel møte på motvillige arbeidsgivere og utfordringer i samarbeidet, men hovedavtalen i KS-området er tydelig på at alle tillitsvalgte har like rettigheter i partssamarbeidet. Det er imidlertid én gruppe tillitsvalgte som trenger ekstra oppmerksomhet, og det er de vi har i Oslo kommune. I Oslo kommune har ikke de tillitsvalgte de samme rettighetene som i resten av landet, og dette er noe Lektorlaget jobber med, og som er et særlig satsningsområde i landsmøteperioden.

Nå som tariffpolitisk program er vedtatt, starter arbeidet med å gjøre dokumentet kjent i organisasjonen. Dokumentet skal kunne brukes av alle tillitsvalgte, medlemmer og ikke minst potensielle medlemmer. Dokumentet skal formidles av Norsk Lektorlag sen-

tralt både gjennom kursarbeid og via andre informasjonskanaler, men også fylkeslagene og lokale tillitsvalgte må gjøre sitt for å spre innholdet. Dokumentet kan leses fra perm til perm for å sette seg inn i Norsk Lektorlags politikk, men det kan også brukes som et oppslagsverk for alle typer medlemmer.

STYRINGSDOKUMENTENE

På landsmøtet 2021 ble tariffpolitisk program vedtatt. Tilbake i 2019 ble det bestemt at alle organisasjonens styringsdokumenter skulle gjennomgås i landsmøteperioden: lønnspolitisk program, utdanningspolitisk program, kulturpolitisk program og idegrunnlaget til Norsk Lektorlag.

Lektorlaget har hatt et lønnspolitisk program som sist ble revidert i 2005 – et langt mer overordnet og kortfattet program enn det nye tariffpolitiske programmet. Det utdanningspolitiske programmet ble revidert i 2019 etter en lang prosess, og gjennomgikk bare minimale endringer på landsmøtet. Kulturpolitisk program ble heller ikke endret, men dette skal gjennomgås i neste landsmøteperiode. Idegrunnlaget ble revidert og går inn i en innledning til både utdanningspolitisk og det nye tariffpolitiske programmet. I tillegg til Norsk Lektorlags prioriteringer de neste to årene, er dette de viktigste dokumentene for Norsk Lektorlags politikk.

Det ble en god debatt og friske diskusjoner om tariffpolitikken til Lektorlaget.

Oslodelegatene klappet for at det skal satses spesielt på å jobbe for at tillitsvalgte i Oslo skal få de samme rettighetene som i resten av landet.