lektorkonferansen 2021 lb # 6-21
Fullføringsreformen:
Fallgruver og forventninger Fullføringsreformen legger opp til større valgfrihet og mer dybdelæring som skal føre til bedre studieforberedthet. Er det riktig oppskrift? Dette var et av spørsmålene på Lektorkonferansen 2021.
Hva mangler fra videregående? Tine Prøitz, professor i pedagogikk, pekte på at universitetene og høgskolene
ner Sa ra Be
e
n Sa
Feilvalg Førsteamanuensis Per Egil Mjaavatn snakket om overgangen mellom ungdomsskolen og videregående. Han slo klart fast at det er for dårlig veiledning om videregående opplæring i ungdomsskolen, og at dette fører til feilvalg. Bare én av tre elever på
land Øk e rg
s lge
Får ikke informasjon Knut Kasbo, lektor ved Engebråten skole, pekte på at det er en systemsvakhet at de som jobber på ungdomsskolen aldri får vite hvilke elever som senere fullfører og består videregående opplæring. Helle Christin Nyhuus, som jobber som lektor i videregående, sa at det samme gjelder her: – Vi vet heller ikke hvordan det går med elevene våre etterpå, sa hun. Nyhuus fortalte også om hvordan skolen har utviklet seg de siste tiårene. – Drammen videregående skole var tidligere storleverandør av elever til NTNU. Fag var viktig og det samme var turer med faglig innhold. I dag har pendelen gått fra fag til ikke-fag. Nå henger det plakater på vår skole om åtte ulike tilbud hvis du har dårlig mental helse.
en
lM
gi
Helgesen pekte på tre viktige suksess kriterier for å nå målene i fullføringsreformen: Elevene må møte kompetente lærere og lektorer i alle fag, elevene må være faglig kvalifisert når de begynner, og før de går ut i lære eller over til høyere utdanning og det må bevilges nok penger til å realisere ambisjonene. – Fylkeskommunene har fått plikt til å jobbe systematisk og forebyggende, og samarbeid mellom ungdomsskole og videregående er avgjørende for å få til gode overganger. Det må følge med midler til å gjøre jobben, og her har det nyvalgte Stortinget muligheten til å gi rammer som gjør fullføring mulig, sa Helgesen.
ungdomsskolen har fått individuell veiledning. Og hver fjerde av dem var misfornøyd med veiledningen. Det som har størst betydning for ungdomsskoleelevers valg er foreldre, internett og plan om framtidig yrkesretning. Lærere og rådgivere har ifølge Mjaavatn null betydning.
Per E
Suksesskriterier
er samstemte i hva mange nye studenter mangler: Evne til fordypning og evne til å konsentrere seg over tid. De må også lære seg å forstå kunnskap, ikke gjengi den. I 2015 ble det publisert en NIFU-rapport om studieforberedthet. Her ble det påvist at studentene har lite trening i å lese større mengder kompleks tekst, og de mangler fordypning i kritisk tenking. UH-sektoren stiller dessuten krav til en selvstendighet de ferske studentene ofte mangler. – Generell studiekompetanse ble innført i 1991 som et formelt kriterium for opptak til videre løp etter videre gående. I 2018 var det 65 utdanninger som hadde egne kravskoder. Vi kan spørre oss hva dette egentlig er et uttrykk for. Er ikke generell studiekompetanse godt nok? spurte Prøitz.
He
som tema? Jo, fordi Norge trenger at hver eneste ungdom blir godt forberedt til videre utdanning, yrkesliv og samfunnsliv, sa leder Rita Helgesen i åpningen av konferansen.
Rit a
– HVORFOR HAR VI fullføringsreformen
J an To r
16
ja a
n vat
