14
kronikk lb # 6-21
Eva Kosberg
Stipendiat i utdanningsforskning ved OsloMet og lærebokforfatter
Hanne Hovden
Lektor ved Hadeland videregående skole og lærebokforfatter
Hva vil vi med eksamen? De nye læreplanene har redusert antall læreplanmål, for å gi mer dybdelæring. Spørsmålet er om eksamen er slanket på en måte som ikke legger til rette for dybdelæring. SIDEN HØSTEN 2020 har skolene i Norge
arbeidet etter nye læreplaner, og i mange fag skal også eksamen endres som følge av reformene i skoleverket. De nye læreplanene har et redusert antall læreplanmål for å tilrettelegge for mer dybdelæring. Spørsmålet vi stiller, er om ikke Utdanningsdirektoratet (Udir) også har slanket eksamen på en måte som nettopp ikke legger til rette for dybdelæring i undervisningen. Som lærebokforfattere har vi fulgt prosessen med nye læreplaner og ny eksamensform ekstra tett, og for noen uker siden var tiden kommet for å begynne arbeidet med å lage tentamensoppgaver for faget politikk og menneskerettigheter (POME), som er et programfag i videregående skole. Tentamen vil vi gjerne lage etter mønster av eksamen, for å legge best mulig til rette for å trene elevene i akkurat den eksamensformen de skal møte til våren.
Var god trening i akademisk skriving Den skriftlige eksamenen i POME har tradisjonelt blitt gitt som en bred
drøftingsoppgave, hvor elevene skriver en fagartikkel. I artikkelen har de stått fritt til å velge sin egen vinkling, til å velge hvilke teorier eller begreper de vil bygge argumentene sine på, og hvilke eksempler de ønsker å bruke og utforske. Dette har vært god trening i akademisk skriving, som for de fleste av elevene er en ferdighet de trenger å mestre etter videregående skole. Samtidig har undervisningen for denne typen eksamen trent studentene til å navigere mellom forskjellige synspunkter, og i å anvende fagstoff på en selvstendig måte.
Reduserer eksamen til det lett målbare Denne eksamensformen ser det nå ut til at vi skal gå bort fra. I stedet skal eksamen nå få tre deler. I de to første delene, som skal ta omtrent 50 prosent av eksamenstiden, blir elevene utelukkende bedt om å gjøre rede for forskjellige typer fagstoff. I den siste oppgaven, som elevene skal bruke de siste 50 prosentene av tiden på, blir de (igjen) først bedt om å redegjøre. Først
helt til slutt kommer et spørsmål om å drøfte, og da skal de både bruke fagspråk, teorier, modeller og kilder, i en drøftingsoppgave som de kanskje har 90 minutter til å løse. Som en konsekvens av den potensielle endringen skal elevene nå dermed bruke omtrent 65–70 prosent av eksamenstiden til å beskrive og gjengi kunnskap. Udir forsvarer dette med at det nå skal bli lettere å vurdere eksamen. De argumenterer også med at elevene nå vil kunne vise mer bredde i kompetansen sin. Men er det riktig? Vi stiller spørsmål ved om den nye formen heller reduserer eksamen til at oppgavene lages slik at de skal teste det som er enklest å måle, mens andre deler av elevenes kompetanse, som evnen til refleksjon og drøfting, nå reduseres til et minimum.
Eksamen måler evnen til nettsøk Udir sender sterke signaler inn i skolen om hva som skal vektlegges i de ulike fagene, gjennom hvilken form de velger for eksamen. Og hva skal elevene øve på frem mot en eksamen som er formet
