12
ny opplæringslov lb # 6-21
Skeptisk til mer fjernundervisning – Fjernundervisning kan gi dårligere forhold for læring og føre til store konsekvenser for lærerens arbeidsbetingelser, sier Rita Helgesen. AV | Wenche Bakkebråten Rasen
KUNNSKAPSDEPARTEMENTET har fore-
slått en svært utvidet adgang til å tilby opplæring som fjernundervisning. Dette foreslår de i ny opplæringslov. I dag brukes fjernundervisning som en løsning for å tilby opplæring i fag med små elevgrupper, eller for å gi tilgang til opplæring når kvalifisert lærer er langt unna eleven. Samisk, finsk og kvensk er typiske fag som i dag gis som fjernundervisning.
Vil ikke utvide retten Norsk Lektorlag sier nei til forslaget fra departementet om å utvide muligheten for skoleeierne til å tilby opplæring som fjernundervisning. Kunnskapsdepartementets forslag innebærer at kommunene/fylkeskommunene kan bruke fjernundervisning om de kan «godtgjere at det er gode grunnar for det, og at opplæringa vil vere trygg og pedagogisk forsvarleg». I begrepet gode grunner ligger det at fordelene må være større enn ulempene for elevene. Fordelene departementet viser til, er at skoleeierne får større muligheter til å tilby flere fag, og bedre muligheter til å tilpasse undervisningen til elevenes nivå.
Best med fysisk tilstedeværelse – Norsk Lektorlag mener at undervisning der læreren er fysisk til stede sammen med elevene, fortsatt skal og må være lovens normalordning. Den beste kvalitative undervisningen skjer når lærer og elev kan arbeide sammen i
klasserommet. Norsk Lektorlag mener at en lovtekst om fjernundervisning må tydeliggjøre at læreren må ha det faglige og pedagogiske ansvaret for fjernundervisningen. Det er avgjørende at faglæreren bestemmer hvilke undervisningsformer som er best egnet til ulike elevgrupper og fag, og at det settes av nødvendig tid til for- og etterarbeid. Fjernundervisning vil i de fleste tilfeller innebære økt tidsbruk til forog etterarbeid for læreren, sammenlignet med ordinær undervisning i fysiske klasserom, sier Rita Helgesen. I forslag til lovtekst skriver KD blant annet:
en fullverdig grunnopplæring. Dette uavhengig av om elevens behov for fjern undervisning skyldes at eleven er evnerik med behov for forsert opplæring, at eleven ønsker å ta et smalt/lite fag som ikke tilbys fysisk på egen skole, eller at eleven på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse ikke kan være fysisk til stede på skolen i lengre perioder. – Bruk av fjernundervisning må imidlertid skje innenfor rammer gitt i lov- og avtaleverk, arbeidstidsavtalen og elevers rett til minstetimetall i fag. Det er en vesentlig svakhet at departementet ikke drøfter dette i høringsforslaget sitt, sier Helgesen.
«At elevane og læraren må kunne kommunisere effektivt, betyr at elevane må ha tilsvarande høve for fagleg hjelp og oppfølging som om læraren var fysisk til stades. Dessutan må læraren ha tilsvarande høve til å gi opplæring, gjere vurderingar og registrere eventuelt fråvær. Dei tekniske løysingane som blir nytta, må leggje til rette for kommunikasjon i sanntid eller med kort responstid.»
Sparing er ikke god grunn
At læreren og elevene kan kommunisere effektivt med tekniske hjelpemiddel, er en forutsetning, og som et utgangspunkt skal eleven følge fjern undervisningen fra egen skole.
Kun når visse vilkår er møtt – Vi ser at fjernundervisning kan være et virkemiddel for å nå målet om å sikre god skolekvalitet i hele landet og gi alle elever
Norsk Lektorlag mener også at det bør presiseres i lovtekst eller forarbeider at budsjettkutt eller sparetiltak aldri vil være en «god grunn» i lovens forstand til at fjernundervisning skal tilbys. – Vi mener det vil være en stor risiko for at kommunene vektlegger økonomiske hensyn mer enn de faglige/ pedagogiske hensynene. Lektorlaget mener valg av fjernundervisning også må baseres på en faglig-pedagogisk vurdering om hva som vil gi god opplæring til den aktuelle elevgruppen i det aktuelle faget. Sentralstyret i Norsk Lektorlag skal behandle forslaget fra departementet i desember, og gir deretter sin endelige tilbakemelding på hva Lektorlaget mener om forslaget til ny opplæringslov.
