6
aktuelt lb # 3-21
Nei til kommunene Norsk Lektorlag sa natt til 27. mai nei i meklingen i kommuneoppgjøret. Nå skal sentralstyret innen 4. juni ta stilling til om Norsk Lektorlag går ut i streik uten Akademikerne.
ETTER SEKS TIMERS MEKLING på overtid
ble det et klart nei fra Norsk Lektorlag til et lønnsoppgjør for kommuneansatte med en ramme på 2,82 prosent. LO, YS og Akademikerne sa ja til forslaget, og dermed var Unio den eneste av de fire hovedsammenslutningene som sa nei til Riksmeklers forslag. En hovedsammenslutning som går i konflikt, kan ta ut streikende umiddelbart etter et nei i meklingen. Derfor gikk Utdanningsforbundets medlemmer ut i konflikt allerede torsdag 27. mai.
Dersom et enkeltforbund er alene om å si nei i sin hovedsammenslutning, gjelder egne frister for streik og varsel om plassoppsigelser. Dette betyr at Norsk Lektorlags sentralstyre må ta stilling til Riksmeklers forslag innen fristen 4. juni. Første mulighet for å ta ut medlemmer i streik er 7. juni. Else Leona McClimans som er forhandlingsansvarlig i KS for Lektorlaget valgte å si nei fordi forslaget ikke kunne garantere reallønnsvekst for alle lektorgruppene.
Norsk Lektorlags leder Rita Helgesen er sykmeldt på grunn av en brukket skulder. Derfor uttaler 1. nestleder Helle Christin Nyhuus seg nå under lønnsoppgjøret. Foto: Thomas Eckhoff
– Rammen på 2,82 prosent er over frontfaget og så vidt over prisvekst, men meklingsløsningen slo ulikt ut for lektorgruppene. Det var et brukbart resultat for lektor med tillegg på 10- og 16-års ansiennitet, men for dem med 6 og 8 års ansiennitet lå det an til en årslønnsvekst på 2,8 prosent dersom høstens lokale pott blir fordelt likt på alle, forteller hun. Fungerende leder Helle Christin Nyhuus tar nå saken videre til sentralstyret, som også skal rådføre seg med alle fylkeslederne. – Nå skal vi sette oss ned med tallene, og innen fristen til Riksmekler ta stilling til om vi går i konflikt, sier hun. Nyhuus er skuffet over at arbeidsgiveren i kommuner og fylkeskommuner var så lite villig til å strekke seg for å sikre lektorene et klart reallønnsløft. Også i fjor ble offentlig ansatte møtt med moderasjonskrav og beskjed om at å holde seg til frontfagets rammer. Senere viste det seg at frontfaget fikk over 2 prosent i lønnsvekst i 2020, mens lærerstanden bare fikk 1.7 prosent vekst. – Selv om en ramme på 2,82 ser ut til å være godt over frontfaget, kan vi – med fjorårets friskt i minne – faktisk ikke være sikker på at ikke frontfagets ramme øker når industrifunksjonærene forhandler til høsten. Forhandlingene i fjor og i tidligere år har ført til et stor lønnsetterslep for lektorene som arbeidsgiver snart må vise vilje til å gjøre noe med, sier Nyhuus. – Vi konstaterer også at sentrale lønnsoppgjør ikke makter å løfte lektorgruppene. Norsk Lektorlag står fast på at vi trenger et systemskifte for våre grupper, og at vi får forhandle lønn i kapittel 5 sammen med resten av Akademikerne, uttaler hun.
