Skal vi gi karakter til nynorskroboten?

Geir olav kinn

Leder i Fagutvalget for norsk

Skal vi gi karakter til nynorskroboten?

Utgangspunktet

Digitale hjelpemidler på eksamen og prøver er et hett tema i flere fag. Matematikk er et aktuelt eksempel, fremmedspråk også. Fagutvalget for norsk har startet en diskusjon om oversettelsesprogrammet Apertium og nynorsk i noen medier i vår. Programmet oversetter tekster fra bokmål til nynorsk på sekunder, og ligger åpent tilgjengelig på nettet. Stadig flere elever blir klar over dette, og fristelsen kan bli stor til å bruke det, selv om det ikke er tillatt på eksamen eller f.eks. ved innlevering av lengre tekster på skolen.

Programmet er ikke feilfritt, men blir stadig bedre. NTB / Nynorsk pressekontor bruker og videreutvikler programmet. I 2020 oversatte de 34 000 saker fra bokmål ved hjelp av nynorskroboten, 13 500 flere enn året før (H. Østrem, webinar Nynorsksenteret 19.2.21). Det er sannsynlig at programmet vil bli brukt stadig mer også i offentlig forvaltning. Slik kan nynorsk bli mer synlig i samfunnet.

Når elever bruker programmet ureglementert, vil en våken norsklærer kunne avsløre dette ved at det gjør «rare» feil. «Lønna var dårlig» blir f.eks. til «Lønte var dårleg»– her har programmet oppfattet bokmål «lønna» som verb i preteritum. Men programmet blir stadig bedre og gjør færre av den typen feil. Lenge kunne man gjenkjenne slike oversettelser ved at alle infinitiver fikk -a, noe som er unaturlig for elever i størsteparten av landet. Nå er det bare å stille inn på e-infinitiv. Jeg brukte Apertium til å oversette fra bokmål til nynorsk i et av innlegga i Aftenposten i vår, for å demonstrere hvor godt programmet var. Bortsett fra et par litt tungvinte formuleringer, ble nynorsken prikkfri. Og helt sikkert bedre enn det 95 prosent av elevene kunne prestert på egen hånd.

Til eksamen er oversettelsesprogram forbudt. Det er usikkert hvor effektivt man kan hindre juks av dette slaget. Det er nok teknisk mulig, men det spørs hvor mye innsats skolemyndighetene legger inn. Programmet kan også lastes ned på egen PC, og da hjelper det ikke å sperre nettstedet. Problemet er dessuten enda mer påtrengende gjennom skoleåret. Ulik praksis her, både blant elever og lærere, vil gi store urettferdigheter. En 4-er er ikke det samme med og uten Apertium.

Tre karakterer

Som kjent har norskfaget tre karakterer på avsluttende trinn både i ungdomsskolen og på studiespesialiserende retning i videregående. Den ene er skriftlig sidemålskarakter, for ca. 94 prosent av elevene nynorsk. De tre karakterene skiller norskfaget fra alle andre fag. To skriftligkarakterer måler begge evnen til å strukturere en tekst, setningsbygning, faglig innhold ut fra læreplanmåla, leseforståelse, evne til refleksjon, kreativitet osv. Det som skiller de to karakterene, er at det er forskjell på formverk/grammatikk og ordtilfang. Hvis eleven da bruker Apertium, betyr det at nynorskkarakteren, som det i praksis dreier seg om, måler den brede språkkompetansen, som også er målt i bokmålskarakteren, en gang til. Formverk og ordtilfang tar dataprogrammet seg av. Da blir det meningsløst å gi egen nynorskkarakter.

Debatten

Etter det første innlegget fra Norskutvalget i Aftenposten 11. april, «Hvor mye juks skal skolen tåle?», har Utdanningsdirektoratet, Mållaget og Språkrådet gitt sine kommentarer i samme avis. Norskutvalget har også hatt to svarinnlegg. Utdanningsdirektoratet har dessuten svart på brev fra Norskutvalget om samme tema. Og jeg var på Dagsnytt 18 den 16. april, for den som vil se! Sammen med en avdelingsdirektør i Udir og leder i Mållaget. (Anbefales – særlig morsomt at programlederen avbrøt avdelingsdirektøren fordi hun ikke forstod hva han prøvde å si med sine byråkratiske vendinger!) I tillegg har flere av innlegga våre fra Aftenposten figurert på facebookgrupper for norsklærere og blitt mye kommentert. Mange støtter våre synspunkt.

Hvis vi ikke kan stanse bruken av Apertium, må vi gå over til én skriftligkarakter i norsk.

Hva sier de?

Verken Udir, Språkrådet eller Mållaget vil inn på kjernen i problemet: det meningsløse i å gi karakter til et dataprogram. Apertium kan være nyttig i opplæringa, sier de, f.eks. for å demonstrere hvilke feil programmet gjør. Udir viser til Nynorsksenteret, som arrangerte webseminar om oversettelsesteknologi i vinter, og mener det var tips å hente der. De fleste i Norskutvalget deltok. Bare én foredragsholder problematiserte bruken.

Man skal ha varierte vurderingsformer i opplæringa. Her trakk avdelingsdirektøren på Dagsnytt 18 fram papir og blyant som et godt hjelpemiddel, etter å ha framholdt at vi lever i en teknologisk tidsalder (!). I brevet fra Udir understreker de også at lærerne skal ha frihet til å bruke vurderingsformer som er hensiktsmessige. Alt ansvar skyves tilbake på den enkelte lærer.

I brevet fra Udir peker de på at problemet med oversettelsesteknologi gjelder andre språkfag også. Det er jo sant, men vårt poeng er at norskfaget er i en særstilling. Det er ingen andre fag som har to skriftligkarakterer som begge vurderer den samme språkkompetansen, bortsett fra formverk og ordtilfang, som er forskjellig. Og der den ene karakteren blir satt kun på det som oversettelsesprogrammet presterer, hvis eleven jukser. På grunn av dette kan man heller ikke sammenlikne Apertium med Excel i økonomifag, slik direktøren i Språkrådet gjør, eller kalkulator i matematikk, slik lederen i Mållaget gjør, i sine innlegg i Aftenposten.

Kan noe gjøres?

En forsøksordning med én skriftligkarakter i norsk i 8. og 9. klasse og på vg1 og vg2 ble evaluert i 2018. Evalueringa var entydig positiv, lærerne meldte at de fikk bedre tid til opplæring når de kunne kutte ned på antall formelle vurderingssituasjoner. Standpunktkarakterene til 197 000 elever på vg3 ble sammenliknet, og det viste seg at det ikke var forskjell på elevene som deltok i forsøket, og de som ikke gjorde det (NIFU-rapport 2018:9). Med andre ord: De som ikke hadde hatt egen sidemålskarakter før vg3, gjorde det ikke dårligere enn de som hadde hatt det. Det tyder på at nynorskundervisninga ikke lider av at det ikke er separat karakter. Og det motsier både Språkrådet og Mållaget, som hevder at nynorskundervisninga er avhengig av egen karakter.

Det er vanskelig å se noen egentlig løsning på Apertium-problemet så lenge myndighetene ikke vil styre teknologien. Men i sitt brev til Fagutvalget uttrykker Udir ønske om et samarbeid med bl.a. organisasjoner og lærere for å finne løsninger, og de nevner mulighet for andre oppgavetyper til eksamen. Erfaringene med ny matematikkeksamen tyder ikke på noen vilje til å lytte, men man kan jo håpe.

I læreplanen for norsk etter fagfornyelsen står det om standpunktvurdering at «læreren skal ta hensyn til at elevene har hatt lengre tid med formell opplæring i hovedmål enn i sidemål». Med andre ord stilles det lavere krav til sidemålskarakteren enn til hovedmålskarakteren. Det må kunne bety at man kan gi andre typer oppgaver i sidemålet, for de aller fleste nynorsk. Både til eksamen og i løpet av skoleåret. Det kan være oppgaver som ikke lar seg løse med oversettelsesprogram. Slike oppgaver kunne man legge inn som en del av en vanlig femtimers eksamen, som til sammen ga én skriftlig eksamenskarakter. Man må kanskje endre en annen formulering i avsnittet om standpunktvurdering, «kompetansen eleven har vist i et bredt utvalg tekster», til noe enklere for sidemålet.

Kort sagt: Hvis vi ikke kan stanse bruken av Apertium, må vi gå over til én skriftligkarakter i norsk.