Satser på lektorene

1. mai fikk Det humanistiske fakultet (HF) ved UiO sin egen skolesatsingsleder. Bedre kontakt med skolen og tilbud om videreutdanning på lektorprogrammet er noe av det skolesatsingsleder Tone Hagerup vil jobbe med.

AV | Lisbeth Jære

BEDRE KONTAKT mellom skolen og humaniora har vært etterlyst i lang tid, senest i humaniorameldingen, som kom for fire år siden. Det har også vært kritisert at viktigheten av kontakt mellom universitet og skole ofte er blitt glemt i diskusjonene om viktigheten av humaniora. Men 1. mai i år fikk Det humanistiske fakultet (HF) sin egen skolesatsingsleder. – Oppnevnelsen av stillingen er et uttrykk for at vi vil styrke forbindelsen til skoleverket og få løftet opp HFs rolle som lektor-utdanner. Dette blir et viktig arbeid framover som vi vil legge ressurser inn i, sier Frode Helland, dekan ved HF. 30 prosent av studentene som er utdannet ved Det humanistiske fakultet, jobber i skolen, viser UiOs kandidatundersøkelse fra 2018.

Med en fot i begge verdener

– Dette blir gøy, det er mye engasjement på fakultetet for å få til dette. Jeg tror humaniora er inne i et slags generasjonsskifte der vi går bort fra tendensen til at vi bare er interessert i egne fag, til at vi vil vise fagenes relevans for verden der ute, sier Tone Hagerup.

Hagerup har nettopp vært og inspisert kontoret sitt, og smiler fornøyd når hun forteller om den flotte utsikten fra 10. etasje i HF-bygningen. Hun ser fram til den nye tilværelsen ved Universitet i Oslo, men kommer samtidig til å savne kolleger på lærerværelset på Ås videregående skole. Der har hun undervist i religion og spansk i 13 år. I tillegg har hun undervist i religionsdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) og hatt noen praksiskurs for lektorprogrammet. Sånn sett har hun ett bein i begge de to verdenene – universitet og skolen – som det nettopp er et ønske skal komme nærmere hverandre med den nyopprettede stillingen. – Tenker du erfaringen fra skolen kommer godt med i stillingen? – Den har alt å si. Målet er blant annet at skolen skal få tilgang til den nyeste forskningen som er relevant for dem, mens universitetet, ved å få mer kunnskap om hva som rører seg på grasrota, kan rette forskningen mot noe som er relevant for dem i praksisfeltet.

Hun har også hatt et bein i to kulturer og har bodd i Buenos Aires i tre år under den økonomiske krisen på begynnelsen av 2000-tallet. Hun skrev hovedfagsoppgaven i religionshistorie om den katolske kirken i Argentina, og jobbet i en periode som praktikant ved ambassaden.

Nå kommer det videreutdanning

Hagerup skal bruke den første tiden til å gjøre seg kjent og opprette et lektorsatsingsteam. Utarbeidelse av etter- og videreutdanningstilbud for lektorer står høyt på prioriteringslista, kanskje blir det etter hvert et eget senter.

Fra 1. mai i år fikk Humanistisk Fakultet (HF) fått sin egen skolesatsingsleder, Tone Hagerup. Foto: Lisbet Jære

– Arbeidslivsmeldingen om livslang læring åpner opp for å lage flere etter- og videreutdanningskurs av kortere karakter som lettere lar seg kombinere med full jobb. Etter noen år i skolen er det mange lektorer som trenger faglig påfyll og ønsker om å ta kortere kurs på masternivå.

Hun håper at det å få på plass et videreutdanningstilbud skal bidra til rekruttering og til interessen for å fortsette i yrket.

Flere skolelektorer

Hagerup har tro på flere skolelektorer, eller det som kalles 2-ere, lektorer som jobber i skolen og samtidig underviser ved universitetet. Det var en slik stilling hun selv hadde ved ILS. – De har akkurat ansatt fem skolelektorer her ved HF-fakultetet. Det er vinn-vinn for begge parter, de bringer masse nyttig kunnskap inn til HF, og mye nyttig kunnskap ut til skolen.

Det er ILS ved Det utdanningsvitenskapelige fakultetet som eier lektorprogrammet og har ansvar for praksis og pedagogikk. Samtidig tas to av tre studiepoeng ved HF, og fakultetet ønsker å få bedre eierskap til lektorprogrammet. – Humanistiske fag oppfordrer til selvrefleksjon. Det å kunne se seg selv i verden og kunne se verden fra ulike ståsted, det er utrolig viktig i vår tid. Jeg vil si at evnen til selvrefleksjon er noe av det viktigste en lærer i lektorprogrammet, sier Hagerup.

Følte ikke hun gikk på lektorprogrammet

Når Kristin Tormodsdatter Hylland skal fortelle om erfaringene som student ved lektorprogrammet som hun startet på i 2018, har hun to helt forskjellige historier å fortelle.

Det første året tok hun 60 studiepoeng i nordisk, men hadde ikke følelsen av at hun gikk på lektorprogrammet, og trivdes dårlig. – Det var et tøft år da jeg tok norsk, først og fremst fordi jeg ikke var tilknyttet et spesielt miljø. Det var ikke noe opplegg for dem som gikk lektorprogrammet.

Det andre året studerte hun historie, det var lagt opp til egne grupper for lektorstudenter, og opplevelsen var positiv. Hun bekrefter viktigheten av at Hagerup vil satse på flere skolelektorer. – Opplegget med at det var lektorer fra videregående skoler som underviste ved seminarer fungerte veldig godt. Da fikk vi både mer samhandling med medstudenter og et miljø rundt det, og mer innblikk i hva som skjer på skolen.

Nå håper hun at dette også vil skje med nordisk, det kan være et viktig bidrag for å få ned frafallet i lektorprogrammet. Hun har snakket med flere studenter som, slik som hun selv, opplevde det som vanskelig og demotiverende å ikke være en del av et miljø. Positiv til skolesatsingsleder

– Hva tenker du om at HF har fått en skolesatsingsleder? – Det tror jeg er en veldig bra ting. Jeg håper det betyr at vi vil løfte blikket litt vekk fra fag og akademia, og se hvordan fag kan brukes i praksis.

Hun er veldig positivt innstilt til muligheten for videreutdanning, og ser for seg at det er noe hun selv kan være interessert i etter noen år i skolen. – Selv om en er ferdig med utdannelsen, er en ikke ferdig utlært. Når en har praksis, kan en prøve og feile, men når en begynner å jobbe, kan det være enkelt å stivne i gamle mønstre og måter å gjøre ting på. Da er muligheten for å få ny input veldig viktig, sier Hylland, som også tror det er viktig for rekrutteringen.

Midt i målgruppen for skolesatsingen til HF er lektorstudent ved UiO Kristin Tormodsdatter Hylland.