Fremtiden i videregående skole

Rett før lektorene tok en velfortjent påskeferie, la regjeringen frem Meld. St. 21 (2020–2021), Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden.

AV | Wenche Bakkebråten Rasen

DETTE BLIR DEN MEST omfattende reformen av videregående opplæring siden Reform 94. Vel å merke dersom Stortinget bevilger det som trengs, gjennom de kommende statsbudsjettene.

Det er stor enighet om at flest mulig bør fullføre videregående opplæring. Uten en yrkes- eller studiekvalifikasjon har en dårlige forutsetninger for å kunne forsørge seg selv. Regjeringens mål er at ni av ti skal fullføre i 2030. For å komme dit foreslås en rekke ulike tiltak, men mange av forslagene handler kun om fremtidige vurderinger som skal tas. Totalinntrykket er at Kunnskapsdepartementet som hovedregel ikke vil, eller tør, ta grep, men «vil vurdere å foreslå» som standard. Eksempelvis følger meldingen ikke opp Liedutvalgets kvalifikasjonsprinsipp, at eleven må ha et tilstrekkelig faglig grunnlag for å nyttiggjøre seg en videre opplæring. Dessverre benytter regjeringen heller ikke muligheten til å varsle skjerpede kompetansekrav for undervisning.

Regjeringens forslag til reform er både kompleks og sammensatt. Det hjalp heller ikke at VG feilaktig skrev at den mest inngripende endringen sett fra lærerperspektiv, nedlegging av fellesfag, skulle skje allerede fra høsten 2022. Da kom diskusjonen skjevt ut fra første dag, og ikke overraskende ble det foreslåtte «fremtidsfaget» skrotet etter to uker med voldsom kritikk.

Flertallet er sikret

Før Lektorbladet gikk i trykken, ble det klart at regjeringspartiene fikk støtte av FrP, og dermed er det sikret et flertall for reformen. Det er enighet om at det ikke skal gjøres «omfattende kutt» i fellesfagene, men det blir en gjennomgang av fag- og timefordeling med sikte på «rom for mer fordypning og mer valgfrihet for elevene».

Til VG uttaler stortingsrepresentant Turid Kristensen (H) at en vil vente med gjennomgangen til skolene er tilbake i mer normal drift og en kan høste erfaringer fra fagfornyelsen. Lektorlaget har gjennom flere år sagt tydelig fra om at reformene må ses i sammenheng og burde kommet i rett rekkefølge. Vi mente at en mer logisk rekkefølge ville være å avklare struktur i form av utdanningsprogrammer og fag- og timefordeling (Fullføringsreformen) før en fornyet innholdet i læreplanene (fagfornyelsen). Men motsatt rekkefølge ble valgt.

10-årshorisont

Enkelte endringer vil skje relativt raskt, blant annet nytt forslag til opplæringslov som kommer denne sommeren. Andre endringer, som en eventuell ny fag- og timefordeling, har en tidshorisont på ti år. Hvilke fellesfag en skal ha, og hvordan fag- og timefordelingen i videregående opplæring skal bli, skal gjennomgås «i samråd med berørte aktører». Her er Lektorlaget en naturlig bidragsyter.

Her vil Lektorlaget fortsette å advare mot en kortsiktig og instrumentell tenkning hvor elevenes nærmeste år i yrkes- eller studieliv totalt overskygger livsløpsperspektivet. Skolen skal ikke bare utdanne elever til yrker eller gjøre dem klare for høyere utdanning. Videregående opplæring har også en viktig allmenndannende funksjon. Denne må bevares, ikke rives ned. Når en skal gjennomgå fag- og timefordeling, må dannelse til et langt liv som samfunnsborger i et moderne demokrati være det viktigste perspektivet.

DETTE MENER NORSK LEKTORLAG:

Om fellesfag, studieforberedthet og dannelse

På Politisk kvarter ved påsketider uttalte statsråd Guri Melby at hun er åpen for å halvere antallet fellesfag for yrkesfag og studiespesialisering. Fellesfagene utgjør i dag 67 prosent på studieforberedende utdanningsprogrammer.

Stortingsmeldingen fastslår at alle elever skal ha minst tre fellesfag, matematikk, norsk og engelsk, men også at disse fagene skal tilpasses utdanningsprogrammet elevene går på. Det vil utstyre elevene med nødvendige ferdigheter og en sentral fagkompetanse for studier og arbeidsliv, argumenterer regjeringen i meldingen.

Det legges stor vekt på at arbeidslivet krever et grunnlag for å kunne lære videre. Det er vel de fleste enige om i 2021, men det er ikke like stor enighet om en bredde av fag er en fordel eller en ulempe. Når regjeringen skriver at «elever på yrkesfag bør ha fellesfag som er relevante for fremtidig yrke1» er det lett å være enig, men også lett å innvende at de ikke utdannes kun til et yrke, men til et liv som samfunnsborger, og at skolen også skal ha en sosial utjevningsfunksjon.

Det legges også til grunn at det er vanskelig å utvikle ferdigheter som kritisk tenkning og akademisk skriving og lesing når skoledagene består av mange små fag, som gir mange vurderingssituasjoner. Til det kan det innvendes at mange små fag også kan lære elevene at kritisk tenkning, akademisk skriving og lesing til dels er fagspesifikt og dels fagovergripende. Kanskje kan en bred vifte av fag gi dem felles referanserammer og innsikt i vår kulturarv som er en forutsetning for studieforberedthet i vid forstand?

Om vurdering

Vurderingstrykket i videregående beskrives som for stort. Allikevel gir meldingen flere spørsmål enn svar når det gjelder hvordan «vurderingsfeltet» i videregående opplæring «skal videreutvikles» i de kommende årene:

«– For å bidra til at underveisvurderingen oppfyller formålet, må vi fortsette arbeidet med å utvikle en læringsfremmende vurderingskultur i VGO. Samtidig må regelverket om underveisvurdering og standpunktvurdering være tydelig nok til at det ikke bidrar til uønsket praksis på skolene, skriver regjeringen».2

«– Dersom det er god sammenheng mellom vurderingsordninger og vurderingskultur i VGO og høyere utdanning, og høyere yrkesfaglig utdanning, vil det bidra til at elevene er beredt på de kravene som stilles på de neste utdanningsnivåene», sier meldingen.3 Hvordan en kan skape en slik sammenheng, går de ikke inn på, men langtidsoppgave presenteres som en «mulig ny vurderingsform som kan brukes til eksamen». Meldingen er ikke tydelig på om denne kan bli et supplement til eller erstatning for eksamen. Hvis en i høyere utdanning har mer mappevurdering og færre tradisjonelle eksamener, må en da også ha det i videregående opplæring? Men kanskje er det noen forskjeller mellom en vg1-elevs forutsetninger for å lykkes med dette (uten hjelp og fusk) og en mastergradskandidat på 25 år?

Om økt fullføring og studieforberedthet

I den muntlige stortingshøringen advarte Lektorlaget mot at ambisjonen om bedre fullføring kan føre til nivåsenkning. Vi hører stadig om faglærere som presses til å sette bestått i fag, og pandemien har nok ikke gjort dette bedre.

Elevgruppen i videregående opplæring er og skal være mangfoldig, men å ta opp elever til et studieprogram de ikke har forutsetninger for å mestre, mener Lektorlaget ikke er til «elevenes beste». Liedutvalgets kvalifikasjonsprinsipp støtter vi fullt ut, men å følge det vil koste både av tid og ressurser. Noen elever trenger ekstra tid i grunnskolen, og Lektorlaget mener vi også må se på hvordan kvaliteten i grunnskolen kan bedres. I meldingen savner vi en mer ærlig redegjørelse for hvordan andelen ufaglærte og

Enkelte endringer vil skje relativt raskt. Andre endringer har en tidshorisont på ti år. Foto: Eva Rose.

andelen lærere som underviser i fag de ikke har fordypning i, trolig er en del av årsaksforklaringen når elever avslutter grunnskolen med store faglige hull. Lektorlaget mener stortingsmeldingen også burde introdusert krav til kompetanse for å undervise i flere grunnskolefag.

Regjeringen sleper bena etter seg på flere områder. Lektorlaget mener plikten til å samarbeide om overgangen mellom ungdomstrinnet og VGO må innføres umiddelbart. Dette er ikke noe «å vurdere». Overgangsordninger for innvandrere som har svake norskferdigheter, må også innføres så raskt som mulig, og om en takker ja til elevplass, mener vi denne opplæringen må være obligatorisk.

For å ivareta ambisjonen om bedre studieforberedthet ønsker Lektorlaget innføring av opptakskrav for studieforberedende løp, slik også Stoltenbergutvalget har foreslått.

Om en både skal få til bedre gjennomføring og heve nivået på studieforberedthet, må det midler og ressurser til. Oppheving av tidsbegrensningen og en plikt på fylkeskommunalt nivå til «systematisk og forebyggende arbeid», som ser ut til å være hovedgrepene regjeringen vil ta i Fullføringsreformen, er langt fra tilstrekkelig. Om denne plikten skal utgjøre noen forskjell, må den følges opp, ikke kun på skoleeiernivå, men først og fremst på skolenivå, og av faglærerne og kontaktlærerne.

Om psykisk helse

Lektorlaget mener reformen for videregående opplæring ikke bør utvide, men konsolidere, faglærerrollen. Derfor møter vi ikke Melbys velmente intensjoner om å gi lærere videreutdanning i psykisk helse med åpne armer. Vi ønsker i stedet at regjeringen sørger for at elever som sliter, har god nok tilgang på psykologer, rådgivere og helsesykepleiere, og en PP-tjeneste som fungerer som en integrert del av hverdagen på skolene. – Lærernes kjerneoppgave er undervisning. Mange årsaker til at elever ikke

Vi ønsker at regjeringen sørger for at elever som sliter har god nok tilgang på psykologer, rådgivere, og helsesykepleiere, og en PP-tjenesten som fungerer som en integrert del av hverdagen på skolene. Foto: Eva Rose.

fullfører, ligger også utenfor skolen. Andre profesjoner enn lærerne må ha ansvar for å forebygge psykisk uhelse, sa Helgesen på stortingshøringen i april.

Om timekutt

Vi savner også at regjeringen tar inn over seg effekten den utbredte timekuttpraksisen har for elevenes læring og for lærernes arbeidsbetingelser. Når en vil bedre gjennomføring og studieforberedthet, kan en starte med å sørge for at fylkeskommunene slutter å spare penger med timekutt, som gir elever og faglærere dårligere tid enn de skulle hatt til faglig jobbing, dybdelæring og fordypning.

En kan også sørge for at programfagslærere må ha mer enn ett års fordypning i undervisningsfaget sitt, slik at de er reelt forberedt på å løfte elevene opp på et høyere nivå, et nivå mer i tråd med forventningene universitets- og høgskolesektoren har til studentenes startkompetanse.

Meldingen adresserer ikke de regionale forskjellene i lærerkompetanse. Under 30 prosent av de ansatte i videregående skoler i Nordland og Finnmark har lektorkompetanse. For de fleste, kanskje for alle andre bransjer, snakkes det nå varmt om å lære hele livet. Men for skolens ansatte ser holdningen ut til å være at det holder med grunnutdanningen som lærer eller lektor – kanskje for mange år siden. Videreutdanning beskrives i meldingen mest som et tiltak for å hindre overtallighet hvis fellesfagene endres. Lektorlaget har bedt Stortinget ta tak nå og sørge for at alle ansatte i videregående opplæring gis en reell mulighet for etter- og videreutdanning. Det ville vært et kraftfullt tiltak for å gjøre elevene mer studieforberedt.

Sluttnoter 1 Meld.St. 21 (2020–2021) punkt. 5.1. 2 Meld.St. 21 (2020–2021) s 92. 3 Meld.St. 21 (2020–2021) s 91.