Historie skaper fellesforståelse

Fellesfag som historie og geografi er med på å skape et fellesskap i skolen. Anne Grønlie, lektor ved Drammen videregående skole, er redd det samfunnet vi kjenner i dag, kan raseres om de fjernes.

AV |Lisbet Jære

– HAR REGJERINGEN tenkt nøye over hvilke konsekvenser det kan ha for samfunnet på lang sikt å ta bort fellesfag som samfunnsfag, historie og geografi? Disse fagene er viktige for fellesforståelsen av hvem vi er. Dersom elevene selv får velge hvilke fag de vil ha, kommer de bare til å eksponeres for dem som er lik dem selv, og det kan forsterke polariseringen og tendensen til ekkokammer i samfunnet, sier Anne Grønlie.

Lektoren, som er utdannet statsviter, har jobbet som lektor siden 1994 – da Reform 94 ble innført. Siden har hun fått mange reformer i fanget, sist ute er Fullføringsreformen, som Stortinget skal ta stilling til før sommeren.

Som en del av Fullføringsreformen har regjeringen foreslått å kutte i antall fellesfag i videregående skole. Norsk, matematikk og engelsk er fortsatt obligatorisk, mens naturfag, samfunnsfag, kroppsøving, geografi og historie kan skrotes.

Opprør mot individualisering

Grønlie var av dem som pustet lettet ut da fremtidsfaget ble lagt på is. Men hva blir det neste? Hun har elever som sier de opplever det som om de er med i et forskningsprosjekt, og at alle endringene i skolen skaper utrygghet både for lærere og elever.

«Til alle ungdommer: Å ha skikkelig dårlige dager er helt normalt, og slett ingen sykdom», er tittelen på en kronikk Grønlie skrev i Drammens Tidende i fjor. Kronikken er et slags opprør mot individualiseringen i skolen. Tilpasset opplæring kan fungere mot sin hensikt og øke presset på elevene. I et slikt system forventer både foreldre, elever og lærere at elevene hele tiden skal bli bedre. Derfor vil ikke en elev kunne slå seg til ro med en 3-er i karakter, kanskje heller ikke 4. – Jeg synes det er symptomatisk for vår tid at vi nå har 120 elever som har valgt psykologi ved skolen. Det er en refleks av vårt individorienterte samfunn, der folk skal finne løsninger i seg selv, og skylder på seg selv når det ikke går bra. Jeg anbefaler dem heller å studere sosiologi, da mye av forklaringene ligger i samfunnet vi lever i.

Elevene liker historie

Grønlie mener ideen om å fjerne fellesfagene er lite gjennomtenkt. Hun poengterer at det ikke er fagene som vurderes kuttet, som fører til frafall. Rundt 90 prosent av dem som tar studiespesialiserende, fullfører på normert tid. De som ikke fullfører, tar dem som regel opp igjen. Det er i yrkesfag, hvor det uansett er lite av disse fagene, frafallet er høyt. – Min erfaring er at elevene stort sett liker disse fagene, særlig er nyere historie populært.

At humanistiske fag kanskje ikke helt får den plassen de fortjener, kan også komme av at det lenge er blitt satset på å løfte realfagene. Det smitter over på elevene som heller vil dra på studietur til NTNU og sivilingeniørutdanningen enn til HF-fakultetet ved UiO.

Humaniora må gjøre seg aktuell

I artikkelen «Skolen og humaniora: noen begrunnelser for gjenopprettelse av et ødelagt forhold», skrev professor Kjell Lars Berge at humanioras krise for en stor del er skapt av humanistene selv. En viktig årsak er at humanistene ved de humanistiske fakultetene helt siden 1970-tallet ikke har brydd seg om den dannelsesoppgaven som skolen forvalter. – Er humaniora flink nok til å vise den relevansen de har for samfunnet? – Jeg kommer fra en akademikerfamilie og har opplevd hvordan professorer kan slakte hverandre, og at akademia kan være et litt lukket samfunn for seg selv. Kanskje akademia selv har litt skyld i at de humanistiske fagene ikke har fått den plassen de fortjener. Jeg tenker det er deres oppgave å skape forbindelse til resten av samfunnet, en kan ikke forvente at andre skal strekke ut hånda. Jeg er optimistisk med tanke på Det humanistiske fakultet ved UiO nå har begynt å ta det på alvor, sier student ved lektorprogrammet, Kristin Tormodsdatter Hylland.