Fullvaksinert før høsten

33,6-timer uke?

Det var ikke så rent få lærere og lektorer som satte kaffen i halsen da de leste i A-magasinet at undervisningsansatte bare jobber 33,6 timer i uka.

I EN ARTIKKEL I A-MAGASINET 7. mai om hjemmekontor og arbeidstid ble det vist frem statistikk over timeverk per uke for ulike næringer. Her var Undervisning satt opp med 33,6 timeverk per uke per ansatt. – Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra medlemmer som reagerer på artikkelen i A-magasinet og hvordan den viser timeverk i undervisning, sier Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag. – Man møter dessverre på misoppfatningen at lektorer og lærere jobber lite og har ferie hele tiden. En fulltidsstilling for en lærer har like mange arbeidstimer som andre fulltidsstillinger. Vi jobber imidlertid flere timer i uken når elevene er på skolen, naturlig nok, legger hun til.

Lærernes arbeidstidsavtale regulerer undervisningspersonalets totale årsverk til like mange timer arbeid som er vanlig i en fulltidsstilling med arbeidsuke på 37,5 timer. Siden lærere underviser elever, følger lærernes arbeidsår elevenes skoleår. Derfor har lærerne et komprimert arbeidsår. Lektorer og lærere jobber altså færre uker, men flere timer per uke.

– Det er leit at de faktiske arbeidstidsforholdene for lektorer og lærere blir så ufullstendig framstilt. Vi er bekymret for at det bidrar til misoppfatningen om profesjonen. Det fortjener lektorer og lærere virkelig ikke, særlig ikke i år, sier Nina Sandborg, generalsekretær i Norsk Lektorlag.

Det kommer ikke frem i artikkelen at kategorien Undervisning i statistikken inkluderer all undervisning, blant annet førskoleundervisning, trafikkskoleundervisning, undervisning i høyere utdanning og kulturskoleundervising.

Ingen eksamener denne våren

Kunnskapsminister Guri Melby avlyste 27. mai de muntlige eksamenene. Norsk Lektorlag er enig, og mener det er en fornuftig avgjørelse.

– NORSK LEKTORLAG mener eksamensinstituttet har en svært viktig funksjon i den norske skolen. Og vi vil berømme statsråden for at hun ikke har tatt lett på å avlyse eksamen, sier fungerende leder i Norsk Lektorlag, Helle Christin Nyhuus.

Kunnskapsminister Guri Melby har siden februar stått fast på at muntlig eksamen skal gjennomføres til tross for økende motstand og kritikk. Argumentene mot eksamen har vært at det er for ulikt nivå på opplæringen rundt om i landet, og at smittesituasjonen ikke gjør det tilrådelig å gjennomføre.

Presset på å avlyse eksamen toppet seg i slutten av mai da samtlige fylkesordførere ba kunnskapsministeren om å avlyse muntlig eksamen. Spørsmålet ble også tatt opp i spørretimen på Stortinget 26. mai. – Vi kan ikke være sikker på at vi klarer å gjennomføre en trygg og rettferdig eksamen for alle elevene, sa Melby på en pressekonferanse om muntlig eksamen 27. mai. Hun opplyste at etter kontakt med KS, fylkeskommunene og skoleetaten ble det klart at flere tusen elever befant seg i karantene.

Lektorlaget mente i utgangspunktet at muntlig eksamen burde gjennomføres i år. Men med flere muterte virusvarianter og statistikker som viste at smitten økte mest blant unge, ble motstanden mot eksamen stadig sterkere også blant Lektorlagets medlemmer. – Det er en riktig avgjørelse, selv om det helt sikkert er skoler man kunne gjennomført muntlig eksamen uten problemer – både fordi noen områder har og har hatt lite smitte. I Oslo og Viken har situasjonen vært en annen, og ikke overraskende har motstanden mot muntlig eksamen vært størst her, sier Nyhuus.

Medlemmene i Norsk Lektorlag har vært delt i dette spørsmålet, og organisasjonen har fått mange henvendelser om eksamen. Motstanden har særlig vært sterk i områder som har hatt mye smitte og en skolehverdag med stengte skolebygg og mye fjernundervisning.