5 minute read
Utviklingsarbeid i koronaåret
ludviG kristoffersen
Avdelingsleder ved Roald Amundsen videregående skole
elisabeth eddinG
Rektor ved Roald Amundsen videregående skole
Utviklingsarbeid i koronaåret 20/21
HØSTEN 2020 ga oss både nye læreplaner og nye vurderingsforskrifter, midt i en tid med smittevern, kohorter, avstand og hjemmeskole. Roald Amundsen videregående har likevel drevet med utviklingsarbeid for å imøtekomme forventningene i de nye læreplanene om tverrfaglighet, dybdelæring og elevaktivisering, men også motivasjon, opplevelse av relevans og ny og bedre vurderingspraksis. Vi har gjennom det arbeidet kunnet gi elevene våre et unikt og variert skoleår helt utenom det vanlige. Vi mener to viktige faktorer har vært avgjørende: god organisering og fenomenale lærere.
Organisering
Utviklingsarbeidet har involvert fem fellesfag på vg1: norsk, naturfag, samfunnskunnskap, engelsk og geografi. Ikke i én klasse, men i alle fire klassene på vg1, ca. 120 elever. Involverte lærere, i alt åtte, har hatt en stor del av stillingen sin på dette trinnet og et fast møtetidspunkt i uka hvor vi organiserer, planlegger og diskuterer undervisning. Skoleåret har vi delt inn i seks ulike temaperioder med utgangspunkt i de tverrfaglige temaene i læreplanen. På den måten er ikke tverrfaglighet et mål vi forsøker å nå i løpet av et lite prosjekt eller to i løpet av et år, vi har temabasert og tverrfaglig undervisning hele året.
Variert og relevant undervisning
En slik temaperiode innledes med et kick-off hvor vi har invitert eksterne foredragsholdere og bidragsytere fra media, forskningsfronten og næringslivet. Slik kobler vi det vi driver med på skolen, til verden utenfor. Hver temaperiode skal også inneholde en opplevelse og en ekskursjon, for som kjent peker forskning på sammenhengen mellom læring og følelsesregisteret. Elevene må berøres og engasjeres!
Vi har måttet tenke kreativt under de forutsetningene koronaen har satt, men vi kan vise til både vår egen filmfestival, skolevalgvake, bærekraftig TV-kjøkken, konkurranser og prisutdelinger, enten i halvdigital eller heldigital utgave. Og i stedet for å dra på besøk til spennende steder har vi invitert spennende folk til oss digitalt. Det er ikke helt det samme, men det har gitt oss inspirasjon og nye perspektiv.
Tverrfaglighet og dybdelæring
Den nye læreplanen definerer dybdelæring som mer enn faglig fordypning, elevene skal også se sammenhengen mellom fag. Vi tror derfor at en viktig forutsetning for dybdelæring er tverrfaglighet. Ikke nå og da og innimellom – det må gjennomsyre undervisningen. Hver temaperiode på seks uker dreier seg i de fire første ukene om ett bestemt tema, for eksempel arv og miljø, nettvett, demokrati, bærekraft eller folkehelse og livsmestring. De to siste ukene av hver periode er satt av utelukkende til at elevene skal skape noe nytt, bruke det de har lært i alle de fem fagene, til å skape et produkt – og alle fellesfagstimene settes av til det. Elevene har laget film, podkast, brettspill, hjemmesider, holdningskampanjer, nettavis, TikTok-kontoer, vitenskapelige tidsskrift og livsstilsblogg, for å nevne noe. Underveis får de hjelp av lærerne sine, men også av eksterne aktører og eksperter vi har invitert til skolen, eller som elevene har funnet selv. Til slutt er det ikke bare produktet som blir en del av vurderingen, men alt det elevene gjør og presterer underveis.
Trolljeger og Brille, eksempler på tverrfaglig dybdelæring
Behovet for tverrfaglighet tydeliggjøres i skoleforskning og løftes fram som sentralt i fagfornyelsen, men vi trenger ikke se så langt ut av klasseromsvinduet før behovet for tverrfaglig kompetanse dukker opp. Hva har vel ikke koronasituasjonen lært oss om samarbeidet mellom medisin, politikk, økonomi, psykologi, språk og kommunikasjon? Det siste året har tydeliggjort behovet for å sette demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling på agendaen. 2020 har lært oss at det ikke bare er en faglig fordypning som er viktig, men også evnen til å se sammenheng og det å tenke helhetlig.
To av flere tverrfaglige temaperioder vi har lagt bak oss på Roald Amundsen, er «Trolljeger» og «Brille». «Trolljeger» handlet om folkehelse og livsmestring og om hvordan elevenes liv blir levd i sosiale medier. Vi hadde søkelys på
Fra en workshop i august 2020 hvor faglærer Camilla Hartsang tar imot innspill fra elevene til en av temaperiodene.
Lærerne på vg1 ved Roald Amundsen videregående skole som har jobbet sammen i et spennende utviklingsarbeid. Fra venstre: Cathrine Christiansen, Erik André Johansen, Camilla Hartsang, Ludvig Kristoffersen, Øyvind Eithun, Jostein Vae, Eivind Sælid og Hanne Eide Gabrielsen. Ikke til stede på bildet: Linda Grefsgåd og Christian Roaas.
netthets og digital dannelse, men også datalagring og personvern. Elevene forsket i denne perioden på egne og andres digitale liv, og så raskt koblingene til tema vi hadde hatt før: For ikke bare er netthets et folkehelseproblem, det er også et demokratisk problem.
I temaperioden «Brille» brukte vi brillemetaforen til å forske på ulike problemstillinger med utgangspunkt i ulike briller, både fagspesifikke og kulturelle briller. Konklusjonen var å passe på å ta av brillene med jevne mellomrom og kanskje finne andre briller å bruke. Og aller best blir løsningene om man samarbeider med noen med litt andre styrkeglass enn ens egne. Den røde tråden i Brille-perioden var kunnskap om og holdninger til atomkraft. Og mens man før drev med bergarter i geologi i november, stråling i naturfag i desember og internasjonale forhold i samfunnsfag i januar, fikk vi nå lagt disse temaene samtidig. I tillegg bidro norsk og engelsk med tekster, både saktekster og skjønnlitteratur, og dessuten til å utvide elevenes begrepsapparat. Elevproduktet denne gangen ble et populærvitenskapelig tidsskrift.
Elevaktivisering
Fagfornyelsen stiller nye forventninger til både elevrollen og lærerrollen. Skal elevene utvikle varig kunnskap og kompetanse de kan anvende senere i livet, må de få prøve og feile i kjente og ukjente situasjoner. Derfor er lærerne veiledere og støttespillere, ikke tradisjonelle kunnskapsformidlere. Det gjør at elevene lærer å ta mer ansvar for egen utvikling og læringsprosess – og de kommer opp med løsninger vi ikke engang har tenkt på. Oppgavene og utfordringene elevene har «blitt utsatt for», har vært svært åpne, slik at valgfriheten har vært stor. Det har vist seg å være en kilde til motivasjon. I Elevundersøkelsen skårer vi i år høyere enn tidligere på spørsmål om «variasjon», «læringskultur», «motivasjon», «praktisk opplæring» og «støtte fra lærer».
Unike lærere
Og dette siste punktet fra Elevundersøkelsen er også den viktigste og avgjørende faktoren for å lykkes med utviklingsarbeid som gir elevene en mer variert og spennende skolehverdag, nemlig lærerne. Lærere som tenker nytt, skaper glede og engasjement, og som gir av seg selv for at elevene skal trives og lære, se sammenhenger og utvikle kompetanse for framtiden: Camilla Hartsang, Erik André Johansen, Øyvind Eithun, Eivind Sælid, Cathrine Christiansen, Linda Grefsgård, Christian Roaas, Hanne Eide Gabrielsen og Jostein Vae.
Vil du høre mer om hvordan Roald Amundsen jobber med de nye læreplanene? Sjekk ut SELLpodden til Høgskolen i Innlandet, hvor lærerne i to episoder snakker med Kjersti Ødegaard, som vi har hatt et tett samarbeid med i år.
Elevene i 1. klasse på Roald Amundsen har hatt et unikt og variert skoleår med blant annet fjorårets filmfestival.
