4
politisk leder lb # 3-21
Nå er det lektorenes tur!
Søkningen til lærerutdanningene går ned, og politikerne forstår ikke hvorfor. Det korte svaret er lønn, det litt lengre svaret ligger i en lang historisk utvikling.
Lektoren usynliggjort Politisk leder har ordet Rita Helgesen
Politikerne er i stortingsmeldinger og festtaler opptatt av å peke på at læreren betyr mest for elevenes læring, men i redsel for å støte noen fra seg og i jantelovens ånd snakker de sjelden om lektorene. Universitetsutdannede lektorer og seminarutdannede lærere var opprinnelig to adskilte kulturer og profesjoner, og det var lektorene som underviste i gymnaset. Lektoren var akademiker med vekt på faglige og humanistiske tradisjoner og verdier, og med et bankende hjerte for både dannelse og utdannelse. Her ligger fortsatt kjernen i lektoridentiteten. I 1974 fikk vi videregående skole, og gymnaset ble innordnet i et helhetlig utdanningssystem. Stadig flere adjunkter og faglærere ble tilsatt, og lektorandelen har sunket fra rundt 70 prosent i 1970-årene til omtrent 40 prosent i dag. Dette fremkommer i Menon-rapporten Lektorkompetanse og lønn i videregående skole fra 2019. Med Reform 94 fikk alle elever rett til videregående skole, elevene skulle ta ansvar for egen læring, og lektoren ble forsøkt redusert til veileder. Og fra 2006 tok Kunnskapsløftet felles grep om grunn skolen og videregående skole og minsket forskjellene mellom dem, ifølge rapporten Om lærerrollen, 2016: Grunnskolen er blitt mer kunnskaps- og læringsorientert, mens den videregående skolen i realiteten har blitt en forlengelse av den obligatoriske skolen der alle har rett til studieplass, og der frafall av umotiverte elever oppfattes som en form for systemsvikt.
Lærerutdanningene er spesialiserte, og lektoren har avansert kunnskap Da lektor- og lærerprofesjonene var tydelig adskilt, hadde lektorene i gymnaset med sin elleve–tolv års utdanning etter folkeskolen nesten tre ganger så lang utdannelse som folkeskolelærerne. I dag er forskjellene mellom lange universitetsutdanninger og kortere, yrkesrettede høyskole utdanninger brutt ned. Etter Kunnskapsløftet ble det lagt mer vekt på fagkompetanse, og i dag er alle lærerutdanningene femårige masterprogrammer. Grunnskolelærer-
utdanningen (GLU) 1–7 spesialiserer for undervisning i barneskolen, GLU 5–10 retter seg mot mellomtrinnet og ungdomsskolen, mens de integrerte lektorprogrammene og PPU utdanner lektorer til ungdomsskole og videregående. Mens grunnskolelærerutdanningene utdanner i skolefagene, studerer lektorene disiplinfagene. På GLU-utdanningene er fagdidaktikk dessuten integrert i profesjonsfaget, og det betyr færre studiepoeng i det rene undervisningsfaget. De som tar PPU, har ikke pedagogikk eller didaktikk underveis, men en femårig disiplinfaglig utdanning pluss ett år på PPU. De integrerte lektorutdanningene er en slags hybrid, der pedagogikk og didaktikk går parallelt med disiplinfag. Konsekvensen av dette er at de uteksaminerte lektorene og grunnskolelærerne har ulikt antall undervisningsfag med ulik faglig dybde. Lektorutdanningene har to undervisningsfag, GLU 5–10 har tre, mens GLU 1–7 har tre eller fire undervisningsfag. Rammeplanen for Lektorutdanning 8–13 stiller store krav til lektorens kunnskap, kompetanse og bidrag i fagkollegiet (mine uthevinger): Har avansert kunnskap innenfor valgte fag og spesialisert innsikt i et profesjonsrelevant fagområde. Har inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, forsk ningsteorier og -metoder i faglige, pedagogiske og fagdidaktiske spørs-
