26
juridisk talt lb # 3-21
Hvor «ekstern» er ekstern sensor? Det ble ikke eksamener i år, men uansett har våren vist at det er store uklarheter knyttet til både jus og praksis når det gjelder sensoroppdraget.
Advokat. Leder av juridisk kontor Else Leona McClimans
SPØRSMÅLET OM EKSAMEN eller ikke eksamen har vært et
Sensoravtalen fra statens tid
hett tema helt frem til statsråden avlyste muntlig eksamen 27. mai. De politiske signalene frem til denne datoen var tydelige på at muntlig eksamen skulle gjennomføres, men det så ut til at noen skoleeiere likevel har trodd at eksamen ikke ville gjennomføres, og derfor tok tak i sensoroppdraget altfor sent. Det gjør at noen skoleeiere på tampen av året påberopte seg styringsretten og påla lektorer å stille som ekstern sensor ved skolene i fylket. De definerer dette oppdraget som en del av undervisningspersonalets vanlige arbeid som lektorene ikke skal ha ekstra betalt for. Dette er en feillesning av hva som ligger innenfor og utenfor arbeidsgiverens styringsrett til å pålegge lektorer ekstra arbeid basert på opplæringslovforskriften, sensoravtalen og arbeidstidsavtalen. Det er når arbeidsplanen for den enkelte lærer skal fastsettes, i samsvar med arbeidstidsavtalen SFS2213, at skjæringspunktet mellom de ulike regelverkene og avtalene blir utydelig og uklart. Og da er det lett å trå feil.
Godtgjøringen for sensorarbeid er fastlagt i tariffavtale. Avtalen (rundskriv F-4073) er den eneste tariffavtalen som fortsatt ligger i staten for tilsatte i skolen etter at kommunene overtok forhandlingsansvaret i 2004. Utdanningsdirektoratet har forvaltet avtalen på departementets vegne siden den gangen. Det skilles ikke i avtalen mellom muntlig og skriftlig sensur.
Opplæringslovforskriften gir lovpålagt plikt til ekstern sensurering Opplæringslovforskriften gir tydelige ansvarslinjer om sensur: Skoleeieren er ansvarlig for sensur av lokalt gitt eksamen, og faglæreren er ansvarlig for å utarbeide forslag til oppgaver. Det at skoleeieren er ansvarlig for sensuren, innebærer at de må fremskaffe nok sensorer og betale noen for å påta seg sensoroppdraget. Videre sier forskriften at minst én sensor skal være «ekstern». Den eksterne sensoren er ifølge Utdanningsdirektoratet (Udir) en person som ikke arbeider ved den skolen som eksamenen gjennomføres ved. Det er ikke et krav at den eksterne sensoren arbeider hos en annen skoleeier. Faglæreren skal være sensor om skoleeieren ønsker det. Det at faglæreren er ansvarlig for å utarbeide oppgaver og er sensor for egne elever, er en del av lærerens vanlige arbeid. Faglæreren har både plikt til å utforme forslag til oppgaver til lokalt gitt eksamen og til å diskutere eksamensoppgaven og plan for gjennomføringen av eksamen med den eksterne sensoren i forkant av eksamen.
Lærerens arbeidsplan gjelder arbeid ved skolen Det er bare arbeid som intern sensor ved egen skole som ligger i undervisningspersonalets årsverk som angitt i arbeidstidsavtalen SFS2213. Dette er dermed et arbeid som rektor uten problem kan pålegge den enkelte arbeidstaker, innføre i arbeidstakerens arbeidsplan som en del av arbeids takerens vanlige jobb.
Oppdrag som ekstern sensor Å være ekstern sensor er et oppdrag som ikke er en del av en lærers vanlige årsverk. Dette følger av opplæringslovforskriften, arbeidstidsavtalen, sensoravtalen og praksis i de ulike fylkeskommunene. Arbeid som ekstern sensor er nettopp eksternt og utenfor lærerens normale arbeidsplan. Arbeid som ekstern sensor er et eget oppdrag. For skriftlig sensur er oppdraget gitt av statsforvalteren, mens det er fylkeskommunen som gir oppdraget ved lokalgitt muntlig sensur. Det har
