17
Fremtiden i videregående skole Rett før lektorene tok en velfortjent påskeferie, la regjeringen frem Meld. St. 21 (2020–2021), Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden. AV | Wenche Bakkebråten Rasen
DETTE BLIR DEN MEST omfattende refor-
men av videregående opplæring siden Reform 94. Vel å merke dersom Stortinget bevilger det som trengs, gjennom de kommende statsbudsjettene. Det er stor enighet om at flest mulig bør fullføre videregående opplæring. Uten en yrkes- eller studiekvalifikasjon har en dårlige forutsetninger for å kunne forsørge seg selv. Regjeringens mål er at ni av ti skal fullføre i 2030. For å komme dit foreslås en rekke ulike tiltak, men mange av forslagene handler kun om fremtidige vurderinger som skal tas. Totalinntrykket er at Kunnskapsdepartementet som hovedregel ikke vil, eller tør, ta grep, men «vil vurdere å foreslå» som standard. Eksempelvis følger meldingen ikke opp Liedutvalgets kvalifikasjonsprinsipp, at eleven må ha et tilstrekkelig faglig grunnlag for å nyttiggjøre seg en videre opplæring. Dessverre benytter regjeringen heller ikke muligheten til å varsle skjerpede kompetansekrav for undervisning. Regjeringens forslag til reform er både kompleks og sammensatt. Det hjalp heller ikke at VG feilaktig skrev at den mest inngripende endringen
sett fra lærerperspektiv, nedlegging av fellesfag, skulle skje allerede fra høsten 2022. Da kom diskusjonen skjevt ut fra første dag, og ikke overraskende ble det foreslåtte «fremtidsfaget» skrotet etter to uker med voldsom kritikk.
Flertallet er sikret Før Lektorbladet gikk i trykken, ble det klart at regjeringspartiene fikk støtte av FrP, og dermed er det sikret et flertall for reformen. Det er enighet om at det ikke skal gjøres «omfattende kutt» i fellesfagene, men det blir en gjennomgang av fag- og timefordeling med sikte på «rom for mer fordypning og mer valgfrihet for elevene». Til VG uttaler stortingsrepresentant Turid Kristensen (H) at en vil vente med gjennomgangen til skolene er tilbake i mer normal drift og en kan høste erfaringer fra fagfornyelsen. Lektorlaget har gjennom flere år sagt tydelig fra om at reformene må ses i sammenheng og burde kommet i rett rekkefølge. Vi mente at en mer logisk rekkefølge ville være å avklare struktur i form av utdanningsprogrammer og fag- og timefordeling (Fullføringsreformen) før en fornyet
innholdet i læreplanene (fagfornyelsen). Men motsatt rekkefølge ble valgt.
10-årshorisont Enkelte endringer vil skje relativt raskt, blant annet nytt forslag til opplæringslov som kommer denne sommeren. Andre endringer, som en eventuell ny fag- og timefordeling, har en tidshorisont på ti år. Hvilke fellesfag en skal ha, og hvordan fag- og timefordelingen i videregående opplæring skal bli, skal gjennomgås «i samråd med berørte aktører». Her er Lektorlaget en naturlig bidragsyter. Her vil Lektorlaget fortsette å advare mot en kortsiktig og instrumentell tenkning hvor elevenes nærmeste år i yrkes- eller studieliv totalt overskygger livsløpsperspektivet. Skolen skal ikke bare utdanne elever til yrker eller gjøre dem klare for høyere utdanning. Videregående opplæring har også en viktig allmenndannende funksjon. Denne må bevares, ikke rives ned. Når en skal gjennomgå fag- og timefordeling, må dannelse til et langt liv som samfunnsborger i et moderne demokrati være det viktigste perspektivet.
