16
aktuelt lb # 3-21
bli gjort kjent på skolen. Tanken er at ikke bare nyutdannede, men alle kolleger kan komme til en veilednings spesialist for refleksjonssamtaler. Hun har ansvar for å gjennomføre veiledningssamlinger for de nyansatte, både i grupper og veiledning én til én. Dette skoleåret har de hatt ti fellessamlinger med de nytilsatte. På hver samling tar hun opp ett eller flere tema, for eksempel vurdering, og de jobber med konkrete caser som de diskuterer hvordan de skal løse. Ti prosent av stillingen hennes går med for å være veiledningsspesialist i Viken fylkeskommune. Paus Brovold har bidratt i boka Nye lærer- og lederroller i skolen. Hun kontaktet fem ulike skoler og kartla hvilke arbeidsoppgaver lærere med veilederkompetanse hadde. Her fant hun at den kompetansen de skaffer seg, brukes til ulike formål. Mange får ansvar utover det å veilede nytilsatte, de er f.eks. aktive i skoleutviklingsprosjekter, slik hun selv har vært.
Tetter gap mellom leder- og lærernivå Ordningen er omdiskutert, men Paus Brovolds erfaringer er så gode at hun håper den kan fortsette.
– Noen gode argumenter for å beholde ordningen til en ny regjering – om den eventuelt blir rødgrønn – er at lærerspesialistene er med på å tette gapet mellom leder- og lærernivå. De er med på å fjerne den hierarkiske oppbyggingen, og det er viktig! Å ha de samme fagene i mange år kan bli litt rutinemessig, og avveksling trengs. – På universitetene har de sabbatsår hvert 7. år, det hadde sikkert vært bra for skolen også. Vel, den muligheten har vi ikke. Men med disse ordningene finnes det muligheter for den som er klar for å utvide arbeidsoppgavene sine. I en evalueringsrapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) kom det fram at flere hadde hatt problem med å bli godtatt av kolleger i rollen som spesialist. Det har ikke Paus Brovold opplevd, men hun tror det har vært enklere fordi lærerspesialist i veiledning er en helt ny funksjon med en annen kompetanse. Hun kjenner imidlertid til at noen lærerspesialister i norsk og matematikk har hatt det vanskeligere med å finne rollen sin siden de underviser i samme fag som kollegene.
Bindeledd mellom skole og universitet Det er naturlig at skolen blant annet gjennom spesialisten samarbeider med universitet- og høgskolesektoren om relevant forsknings- og utviklingsarbeid, og at spesialisten slik bidrar til at utvikling av undervisningspraksis blir forskningsbasert, står det i NIFUrapporten. Det er en av de tingene Paus Brovold ser på som en stor fordel. Når en jobber fulltid som lærer, har en ikke alltid kapasitet til å følge med på forsk ning. – Gjennom rollen min blir det knyttet et tettere bånd mellom skole og universitet, og det gagner begge parter. Brovold er ikke bare lektor og lærerspesialist, men også ressurslærer i en enhet på Blindern som heter FIKS (forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen). Enheten bidrar til kompetanseheving og utvikling i skolen gjennom partnerskap med skole eiere, noe som skal gagne skolelederne, lærerne og elevene.
Siv Paus Brovold (foran til venstre) sammen med lærerkollegaer i realfag. Thomas Grimstad (foran til høyre) er nytilsatt nyutdannet av året, og Paus Brovold veileder ham. Glenn Brennodden (bak til høyre) tar for tiden spesialistutdanningen i matematikk gjennom kompetanse for kvalitetsordningen. Anne Brooks (bak til venstre) underviser i naturfag, biologi og matte.
