Tidsskrift for fag og utdanning | norsklektorlag.no
Nr. 2/2023 | 22. årgang
Det går mot et nytt krevende lønnsoppgjør for lektorstanden som har blitt nedprioritert i flere år på rad.
SIDE 4
Skolen lider under et politisk verdikompromiss.
SIDE 32–33
Studenter jobber mer
Studentene jobber mer enn noen gang ved siden av studiene.
SIDE 12–14
Leder i Norsk Lektorlag, Helle Christin NyhuusDet er ikke småtteri som står på tapetet for lektorstanden de nærmeste månedene. Vi har lønnsoppgjøret, selvsagt. Sinnet etter fjoråret og skuffelsen over Rikslønnsnemnda rakk knapt å legge seg før det sparkes i gang nye lønnsforhandlinger. Utfordringene er de samme som i fjor; årevis med lønnsetterslep, trange økonomiske tider og en prisvekst som trolig jafser opp av det som måtte tilbys fra stat og kommuner av lønnstillegg. Og vi må ikke glemme frontfaget, som atter en gang gikk langt over den økonomiske rammen som offentlig ansatte måtte holde seg under.
Er det noen som husker Holden I, Holden II og Holden III? Dette utvalget som med jevne mellomrom sjekker om frontfagsmodellen er en bra modell? Nå kommer Holden IV – og som i andre føljetonger, går det mye i det samme. Har du for eksempel sett The fast and the furious 1, kan du regne med at det er omtrent samme oppskrift enten det er nummer fem eller ti i rekken: Det kappkjøres, og helten vinner. Vi kan nok forvente at frontfaget fortsatt er helten i Holden IV, og at denne lønnsforhandlingsmodellen raser først over målstreken – med NHO og LO som heiagjeng i baksetet.
Samtidig forberedes det til en gjennomgang av fag- og timefordeling i videregående skole. Det høres i utgangspunktet tilforlatelig ut, men kan skape store bølger når
man åpner for å vurdere om noen fag skal utgå eller slås sammen. Det er en stund siden fremtidsfaget ble lansert og kassert, men på den korte tiden forslaget var oppe, skapte det en enorm mobilisering til forsvar for både historie, samfunnsfag og religion. Det er også spennende om man kutter i antall obligatoriske fag, og om noen av fellesfagene blir valgfag. Sidemålet kan også bli satt i spill i en slik gjennomgang.
Ny opplæringslov blir lagt frem 24. mars, og denne vil få enorm betydning både for lærere og elever. Regjeringen vil at fraværsgrensen skal bli mer rettferdig, så får vi se hva som ligger i dette. Og hva skjer med eksamen, som er under kraftig og repetitivt press fra eksamensmotstandere som heller ha mappevurdering. Tillitsreformen glimrer foreløpig med sitt fravær, men det blir sikkert noen fine ord utpå høsten. For hvis du er helt, helt stille, blir det enda mer åpenbart at du under lønnsoppgjøret ikke hører et pip fra sentrale skolepoli tikere om hvor viktig gode lærere er for kvaliteten i skolen. De sparer stemmen til valgkampen.
Tidsskrift for fag og utdanning
Adresse: MBE 326, Postboks 1
Youngstorget, 0028 Oslo
Besøksadresse: Torggt. 2
Telefon: 24 15 50 00
ISSN: 1503 – 027X
Trykk: Aksell AS
Design og sats: Mediamania
E-post: post@lektorbladet.no
Nettside: www.norsklektorlag.no
Ansvarlig utgiver: Norsk
Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg
Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no
Årsabonnement: kr 350,–
Annonser: post@lektorbladet.no
Korrektur: NTB Arkitekst
Forsidebilde: Thomas Eckhoff
Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 23. mars 2023.
Neste utgivelse: Lektorbladet 3/2023 kommer ut 12. juni.
Materiellfrist er 18. mai.
MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo
Besøksadresse: Torggt. 2
Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no
Inger Johanne Rein REDAKTØR
«Ny opplæringslov blir lagt frem 24. mars, og denne vil få enorm betydning både for lærere og elever. »
2 Leder
LØNNSOPPGJØRET 2023
4 Forventer økt kjøpekraft
5 TBU og tallenes tale
6 Skuffet over Rikslønnsnemnda
7 Ny generalsekretær
8 Fulle klasserom
Frist 1
Natt til 1. mai er det frist for å komme til enighet i årets lønnsforhandlinger.
Frist 2
24. mai er siste frist for å komme til enighet i en eventuell mekling.
MENINGER
og maktesløse lærere.»
GRO ELISABETH PAULSEN PÅ SIDE 32
Reisetid er arbeidstid
SGS 1010 er en dårlig avtale for lærere. Den gjør det mulig for arbeidsgiveren å pålegge en lærer å bruke sin egen fritid på å reise til en arbeidsplass utenom det vanlige, uten lønn.
SIDE 24
MENINGER – I møte med KI er det avgjerande at lærebøkene er fakta- og kunnskapsbaserte, utan ideologisk slagside.»
ANITA SÆVIK PÅ SIDE 16
12 Studenter jobber mer
15 Misfornøyde lektorstudenter
16 Lærebok og chatbot i fagfornyinga
Anita Sævik
19 Plakat fra Norsk Lektorlag
23 Lektorbehovet i fremtiden
24 Reisetid er arbeidstid
Hans Kristian Drangsland
28 Jussen er kommet for å bli
31 cand.smile
32 Den skolepolitiske dobbeltkommunikasjonen
Gro Elisabeth Paulsen
INFORMASJON FRA
NORSK LEKTORLAG
34 Vi er klare!
Helle Christin Nyhuus
35 Vant sak om fortrinnsrett
36 Etterslep og velkommen etter
Tonje Leborg
37 Akademikerne vokser mest
38 Medlemsundersøkelsen 2023
39 Lektorquiz
9,5 timer per uke
Så mange timer jobber lektorstudentene ved siden av studiene
SIDE 12
«Noen hevder at skolen er for streng, for slitsom, for krevende, og at vi derfor må avskaffe eksamen, fraværsgrenser, faste kunnskapskrav og sanksjoner ved brudd på ordensregler. Fra motsatt hold hevdes det at skolen er blitt en varmestue der lefling med ungsomkulturen fører til svak og tilfeldig kunnskapskultur, urolige arbeidsforhold
Etter flere dårlige lønnsoppgjør, og etter fjorårets tvangsavsluttede streik, er det store forventninger til årets lønnsoppgjør.
Norsk Lektorlags leder er klar i sine krav til arbeidsgiversiden.
- Vi må ha økt kjøpekraft. Etter flere år med mindrelønnsutvikling og streik, er våre medlemmers tillit til KS tynnslitt. KS bør bruke lønnsoppgjøret til å bygge opp igjen denne tilliten, sier Helle Christin Nyhuus.
Rett over påske starter lønnsforhandlingene i stat og kommuner, og frist for å komme til enighet er natt til 1. mai. I de siste års lønnsoppgjør har ikke partene klart å komme til enighet i forhandlingene, men har havnet hos Riksmekleren. Det er derfor verd å merke seg datoen 24. mai. Dette er fristen for å komme til enighet hos mekleren, dersom det ikke skal bli konflikt.
Bakteppet for det som «bare» er et mellomoppgjør, gjør at det kan bli krevende forhandlinger. Med en prisvekst på 5,8 prosent i 2022, gav undervisningsansattes lønnsvekst på 3,3 prosent en solid reallønnsnedgang. Og aller dårligst ut kom lektorene med lengst ansiennitet.
– Nå må lektorene prioriteres. Det økonomiske etterslepet gjennom flere år må tas igjen, og vi ønsker en langsiktig plan for å bedre lønnsutviklingen til lektorstillingene i skolen, sier hun.
Nyhuus presiserer at høy lektortetthet på en skole har avgjørende betydning for elevenes faglige prestasjoner, og at både Oslo kommune og KS må bruke lønn som virkemiddel for å tiltrekke seg og beholde lektorer i skolene.
Flere enn Lektorlaget har nå begynt å snakke om systemendring. Gir det håp om å få forhandle all lønn lokalt?
– Det skjer neppe så mye i år siden det er et mellomoppgjør, men jeg konstaterer at flere har begynt å snakke åpent om at de sentrale lønnsforhandlingene ikke fungerer for høyt utdanne-
Det er aldri vårt mål å gå til streik. Vårt mål er å få bedre lønn og bedre arbeidsforhold for lektorene.
de, sier Nyhuus. Hun ønsker i årets mellomoppgjør så stor lokal pott som mulig.
– Det er partene lokalt som kjenner de lokale behovene og utfordringene best. Med midler lokalt, er det mulig å bruke lønn mer treffsikkert for å rekruttere og beholde de beste i skolen. På sikt ønsker Lektorlaget et lønnssystem med kollektive lokale forhandlinger uten sentrale føringer, for å nå våre ambisjoner.
– Jeg vil minne arbeidsgiversiden på at frontfaget skal være er en norm over tid. En mangel på fleksibilitet her vil bare hemme kommunesektorens mulighet å møte rekrutteringsutfordringene i skolen og sørge for faglig sterke lektorer i skoler over hele landet, sier hun.
ALDRI ET MÅL
– Går det mot streik i år igjen?
– Det er aldri vårt mål å gå til streik. Vårt mål er å få bedre lønn og bedre arbeidsforhold for lektorene, sier hun. Hun presiserer likevel at det etter mange år med en svak lønnsutvikling, er store forventninger til årets lønnsoppgjør i Lektorlagets medlemsmasse.
3,5 % 5 %
Ibåde 2020 og 2021 endte undervisningsansatte med betydelig lavere lønnsvekst enn de andre gruppene, og det bildet gjentar seg for 2022. Mens lærerne fikk en lønnsvekst på 3,3 prosent, fikk de øvrige ansatte i kommunesektoren en lønnsvekst på 3,9 prosent.
Disse tallene kommer frem i rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU). Her kommer fasiten på lønnsutviklingen i 2022, og tallene skal legge grunnlaget for årets lønnsoppgjør.
KUNNE VÆRT 0,8 PROSENT HØYERE
Den svake lønnsveksten til lærerne skyldes i stor grad av at lærerne først fikk lønnstilleggene sine fra streikens slutt i september. Dermed mistet lærerne flere måneder med lønnstillegg, ettersom man vanligvis får disse fra mai.
– Hvis lærerne hadde fått lønnstillegget samtidig med de andre i kommunene, ville årslønnsveksten til lærergruppene vært 0,8 prosent høyere, sa leder i TBU og SSB-direktør Geir Axelsen på Akademikernes tariffpolitiske konferanse.
Lønnsveksten for 2022 endte på 4,1 prosent for de største tariffområdene samlet. Statsansatte fikk 4,4 prosent, kommuneansatte samlet fikk 3,7 prosent. For industrien samlet ble årslønnsveksten 4 prosent, altså godt over frontfaganslaget på 3,7 prosent. Industriarbeiderne hadde en lønnsvekst på 3,5 prosent, mens funksjonærene som forhandler lokalt på høsten fikk en lønnsvekst på 5 prosent.
– Bonuser er en stor del av forklaringen på den høye lønnsveksten til industrifunksjonærene. Av en lønnsvekst på 5 prosent, kan ca. 1,5 prosent forklares med bonuser, sa Axelsen.
ENORM PRISVEKST
Prisveksten i 2022 var på 5,8 prosent – den høyeste siden 1980-årene. Anslaget på prisvekst i 2023 er på 4,9 prosent.
– Dette er et anslag. Det er usikkerhet knyt-
totalt 4 %
I lønnsforhandlingene våren 2022 ble lektorene og andre offentlig ansatte møtt med en ramme på 3,7 prosent – dette mente de ville bli frontfaget. Det vil si at konkurranseutsatt industri ville ha en lønnsvekst på 3,7 prosent.
For industrien samlet ble årslønnsveksten 4 prosent. altså godt over frontfaganslaget på 3,7 prosent.
Industriarbeiderne hadde en lønnsvekst på 3,5 prosent, mens funksjonærene som forhandler lokalt på høsten fikk en lønnsvekst på 5 prosent.
tet til valutakurser og strømprisene, presiserte Axelsen.
TBU-lederen sa at det forventes både økt ledighet og lavere økonomisk vekst fremover, men han spådde at vi ikke er så langt unna toppen med tanke på renta.
I 2022 ble det reallønnsnedgang for majoriteten av arbeidstakere – men lektorene tapte mest av alle.FRONTFAGET 2022:
Det er mye godbiter i TBU, altså. 250 sider med snadder.
Etter rikslønnsnemndas beslutning i februar, ble det klart at Norsk Lektorlags medlemmer får samme garantilønnstabell som de andre organisasjonene sa ja til våren 2022.
Garantilønn fra 27. september 2022
Lærerorganisasjonene må godta tariffavtalen de streiket mot etter Rikslønnsnemndas kjennelse i februar.
Leder i Norsk Lektorlag, Helle Christin Nyhuus, er svært skuffet, men ikke overrasket. Resultatet fra nemndsbehandlingen er at KS fikk medhold i sine påstander.
– KS tror kanskje de vant dette slaget, men det er en kortsiktig gevinst dersom KS fortsetter å nedprioritere lærerne og lektorene, sier Nyhuus.
– KS ønsker å opprettholde unntaket i opplæringsloven, som gir dem mulighet til å ansette ufaglærte i undervisningsstillinger. Dette begrunner de med at det er vanskelig å få tak i kvalifiserte lærere og lektorer, sier Nyhuus. Hun mener derfor det er oppsiktsvekkende at KS samtidig avviser at det er en kvalifikasjonskrise i skolen, og bruker dette som begrunnelse for at de ikke trenger å prioritere lønn til undervisningspersonalet.
DÅRLIG UTGANGSPUNKT
Norsk Lektorlag streiket sammen med Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund i over 100 dager høsten 2022 mot det dårlige lønnstilbudet fra KS. Streiken ble stoppet av regjeringen
i tvungen lønnsnemnd, og fem måneder senere ble saken behandlet i Rikslønnsnemnda.
Norsk Lektorlags medlem i nemnda, David Maximilian Graatrud, tok dissens på kjennelsen både når det gjelder lønnsfastsettelsen og virkningstidspunktet. KS tilbød et tidligere virkningstidspunkt under streiken, men i nemndbehandlingen gikk de inn for datoen for streikeslutt. Konsekvensen av dette er at lærerne og lektorene mister nesten fem måneder med lønnsveksten de andre kommuneansatte har fått.
– Dette fører til en ytterligere forsterkning av mindrelønnsutviklingen for lektorene med lengst utdanning og ansiennitet, sier Graatrud, som også er 2. nestleder i Norsk Lektorlag.
Både Graatrud og Nyhuus er nå bekymret over medlemmenes tillit til KS.
– Dette resultatet er et dårlig utgangspunkt for vårens mellomoppgjør, slår de fast.
Fem måneder uten lønnsøkning, ti måneder uten utbetaling
Organisasjonene som sa ja til tilbudet fra KS våren 2022 fikk lønnsøkning fra 1. mai. Medlemmene i de tre streikende lærerorganisasjonene får sine lønnstillegg fra datoen da streiken ble avsluttet, 27. september. I påvente av avgjørelsen i Rikslønnsnemnda ble ikke utbetalingen av tillegget gjort før etter
Monica Tjelmeland (45) kommer fra stillingen som samfunnspolitisk direktør i Tekna. Hun har solid politisk bakgrunn fra partiet Venstre, og har erfaring fra en rekke stillinger som jurist og advokat.
Monica Tjelmeland kommer fra Ryfylke. Hun er 45 år og bor i Oslo. For tiden er hun samfunnspolitisk direktør i Tekna, hvor hun har ansvar for politikkutforming og politisk påvirkningsarbeid. Hun er utdannet jurist fra Universitetet i Bergen.
– Monica Tjelmeland har en svært spennende bakgrunn med lang erfaring både fra organisasjonsliv, politikk og samfunnsliv. Hun tar med seg blant annet kompetanse om hvordan man som en mindre organisasjon kan bli mer synlig i samfunnsdebatten. Dette vil komme Norsk Lektorlag til gode, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag i en pressemelding.
– Jeg har i hele min utdannelse og yrkesliv vært samfunnspolitisk engasjert. Jeg ser frem til å bidra til at faglig dyktige og engasjerte lærere og lektorer – som er avgjørende for at barn og unge lykkes i framtiden – får bedre vilkår, sier Tjelmeland.
Forut for jobben i Tekna, jobbet Tjelmeland i fem år i Venstres stortingsgruppe, tre år i Skattedirektoratet og flere år som advokat i Osloadvokatene og Advokatfirmaet Thommessen.
Monica Tjelmeland overtar jobben til Nina Sandborg, og Tjelmeland vil starte opp 1. juli 2023.
– Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgavene i samarbeid med leder av Norsk Lektorlag, styret, tillitsvalgte og ikke minst mine nye kollegaer i sekretariatet, sier Tjelmeland.
• Hva som er en pedagogisk forsvarlig og trygg gruppestørrelse må defineres.
• Vi støtter ikke utvidet adgang til fjernundervisning.
trygg.» Dette er en ment som en sikring, men fungerer ikke i praksis. Det må sterkere lut til. I videregående opplæring har vi ikke innført en norm for lærertetthet. Skoleeiere mener langt større elevgrupper er «pedagogisk forsvarlig» og «trygt», enn lektorene som står i klasserommet. Økonomi styrer i stor grad. Hva som er pedagogisk forsvarlig, må defineres bedre i loven, sier Nyhuus.
– Politikerne har et stort ansvar og kan gjennom ny opplæringslov sikre en god fellesskole i hele landet, sier Helle Christin Nyhuus, leder av Norsk Lektorlag.
Samme dag som Lektorbladet går i trykken, 24 mars, presenterer kunnskapsminister Tonje Brenna forslag til ny opplæringslov. Norsk Lektorlag har spilt inn seks krav som de særlig mener må være på plass:
• Det må stilles forsvarlighetskrav i loven for å sikre både faglig og pedagogisk kvalitet i opplæringen.
• Hva som er lovlig inngripen for en lærer, for å avverge skade, må defineres tydeligere.
• Vi støtter forslaget om kompetansekrav for spesialundervisning.
• Lærerens rettssikkerhet i klagesaker må trygges.
– Når forslaget skal presenteres, er vi spente på om de gjør noe med gruppestørrelsen ut over å videreføre at den skal være «pedagogisk forsvarlig og
Lektorlaget mener lærernes rettsikkerhet må ivaretas bedre i saker hvor det varsles at lærer krenker eller mobber en elev. – Ved beskyldninger mot en lektor eller lærer, må saksinnsyn, kontradiksjon og saksgang gjennomføres uten ugrunnet opphold. Lovteksten bør gi en bedre veiledning om hva en krenkelse er, for eksempel også gjennom å presisere hvilke situasjoner som ikke innebærer en krenkelse, sier Nyhuus.
Opplæringsloven skal vedtas i Stortinget denne våren.
Når klasse 3H på Foss videregående skole er fulltallig, er det 33 elever. Sentrumsskolene i Oslo får stadig flere elever, men det meldes om økte gruppestørrelser over hele landet.
Iklasse 3H på Foss videregående skole er det Tarjei Vesaas som står for tur i norskundervisningen til Grete Nordbø. Hun er kontaktlærer for en klasse som teller 33 elever, en gruppestørrelse som de siste årene blir mer og mer normen i mange skoler.
– Det er klart det er mer tidkrevende med store klasser, ikke minst i norskfaget med mange og store skriftlige innleveringer. Men det er særlig jobben i som kontaktlærer jeg opplever merbelastning når det er såpass store klasser, sier Grete Nordbø.
Nordbø får støtte av kollegaen sin Pia Skøien.
– Da jeg begynte som lektor ved Foss videregående skole i 1999 var det 24 elever per klasse. Nå starter vi årlig med over godt over 30 elever i klassene, forteller hun. Noe av årsaken er at svært mange elever søker seg inn til sentrumsskolene i Oslo, og at man prøver å imøtekomme dette. Det tas dessuten inn ekstra mange elever fordi man regner med at noen flytter på seg i starten av skoleåret. Ofte blir imidlertid elevene værende, og det kan dessuten komme flere elever inn i klassene i løpet av skoleåret.
SPRENGTE LOKALER
Skøien forteller at man ved skolen både har
Det er særlig jobben som kontaktlærer jeg opplever som mest belastende når det er såpass store klasser, sier Grete Nordbø.
brukt fysikk- og biologirommene som vanlige klasserom for å få plass til alle. Nå har Oslo kommune leid ekstra lokaler på Vulkan 700 meter unna for 15 år, og plassert ti klasser i lokalene. Neste skoleåret skal det økes på med nok en klasse ved skolen.
FRA KLASSE TIL MASSE
Foss videregående har høye karakterkrav, så det er skolesterke elever som går her. Skøien tror det er en av hovedårsakene til at det tross alt går bra med så store elevgrupper.
Pia Skøien er lektor ved Foss videregående skole. Her er hun på farta for å treffe PPU-studenter som er i et lokale ti minutters gange unna.
– Det er likevel uheldig både for lærer og elev når klassene er så store at man ikke rekker å snakke med alle i løpet av en økt. Hun mener det er vanskelig å si hvor grensa går for når det blir for mange elever i en klasse.
– Men på et punkt slutter klassen å være enkeltelever, og blir en masse, sier Skøien.
Det er uheldig både for lærer og elev når klassene er så store at man ikke rekker å snakke med alle elevene i løpet av en økt.
Det er innført minstenorm for bemanning i barnehage, og en minstenorm for lærertetthet i grunnskolen. På videregående skole skal det bare være «pedagogisk og tryggleikmessig forsvarleg».
disponerer tilleggsarealer i nærhet til klasserommet, bør arealet være opp mot
2,5 m 2 pr. elev.
Helsedirektoratet
Hvor store kan klassene være før det går ut over kvaliteten, arbeidsmiljøet og god nok oppfølging av elevene? Norsk Lektorlag skal diskutere gruppestørrelser i videregående skole
Arbeid for mindre grupper i skolen har ikke vært like høyt prioritert i Lektorlaget som hos vår hovedkonkurrent, sier Helle Christin Nyhuus. – Vi hører stadig oftere om klasser med over 35 elever, og registrerer en økende frustrasjon over hva dette medfører. Store klasser øker byrden på vurderingsarbeidet sett opp mot hva man får betalt for. Det vanskeliggjør tilpasset opplæring og overholdelse av HMS-bestemmelser, og gir generelt dårligere fysiske arbeidsforhold, sier hun. Nå oppfordrer lektorlagslederen til en bred diskusjon om temaet på fylkesårsmøter og i lokale klubber.
FORSLAG FRA INNLANDET
Dette danner bakteppe for en mer systematisk og helhetlig tilnærming til problemstillingen fram mot Landsmøtet 2023. Det var Innlandet Lektorlag som spilte inn et forslag om tak på gruppestørrelser til landsmøtet i 2021. Utgangspunktet var tak på gruppestørrelse på yrkesfag, med begrunnelsen at undervisning i praktiske fag med opp mot 30 elever ikke er mulig å gjennomføre på en god måte.
TIDLIGERE MAKSTALL
Tidligere klassedelingsnorm, maksantall elever før klasser skulle deles, gjaldt fram til 2003. Da var det maksimum 28 elever per klasse i barneskolen, 30 elever per klasse i ungdomsskolen og 15 elever per klasse for praktisk opplæring i videregående skole.
Dagens opplæringslov har ingen tilsvarende norm, men sier at klassene og gruppene ikke må være større enn det som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig.
Det nærmeste man finner en slags norm er at det skal være pr elev på 2–2,5 kvadratmeter per elev i rommet.
SKAL VI SNAKKE OM ÅRSRAMMENE?
– Mange opplever at klassene planlegges med at det vil bli frafall, men at svært få elever i realiteten faller fra slik at den store gruppen blir permanent, sier Nyhuus.
Spørsmålet er om man ønsker seg et øvre tak på gruppestørrelsene, slik at elever ut over dette utløse lavere årsrammer.
– Det er allerede en ordning både i Oslo og KS om at små elevgrupper gir økte årsrammer for lærerne, sier Nyhuus. Det burde dermed ligge til rette for at justeringer også kan gå andre veien. Flere er imidlertid skeptiske til å åpne for en diskusjon om årsrammene med arbeidsgiversiden.
– I dag fungerer årsrammene som en minimumssikring av arbeidsmengde, og flere frykter hva som kan skje dersom årsrammene skulle forsvinne og man mister den reguleringen de faktisk gir, sier hun.
Fagutvalgene i Norsk Lektorlag diskuterte utfordringene knyttet til gruppestørrelse, og de fremhevet særlig mengden for- og etterarbeid som store grupper genererer. Utvalgene pekte på at det er spesielt utfordrende med store undervisningsgrupper der det er praktiske øvelser, som i lab-arbeid og språktrening. Utvalgene rapporterte også om en utstrakt praksis med å slå sammen yrkesfaglige grupper i fellesfag på permanent basis, noe som gir en vesentlig større arbeidsbyrde enn for lærere som har gruppene enkeltvis.
– I november skal denne saken opp på Landsmøtet vårt, og innen den tid håper jeg at så mange lektorer som mulig diskuterer saken, enten det er på fylkesårsmøtene eller i lokale klubber, avslutter Nyhuus.
betalt arbeid og tid brukt på studiet for lektorstudenter
Studentene jobber mer enn noen gang ved siden av studiene. – Alternativet er å leve under fattigdomsgrensen, sier studentleder.
Anne Marie Brunborg, som er leder i Lektorstudentene nasjonalt, studerer 5. året på lektorstudiet ved Universitetet i Tromsø. Hun er ikke overrasket over tallene.
– Studenter som bare klarer seg på stipend og lån, lever faktisk under EUs fattigdomsgrense. Da er det ikke rart at norske studenter ligger i europatoppen, sett på antall timer betalt jobb ved siden av studiene, sier hun.
STOR ØKNING
De siste årene har studentene brukt mer tid på jobbing ved siden at studiene, og dette har økt ytterligere. Mens gjennomssnittstudenten på heltidsprogrammer brukte 8 timer i uken på betalt arbeid i årene 2017 til 2020, så er antallet timer nå økt til 9,4. Økningen kommer både av at flere studenter er i arbeid, og at studentene i arbeid jobber flere timer enn tidligere. To mulige årsaker til økningen er den lave arbeidsledigheten og høye inflasjonen som har preget høsten 2022.
Lektorstudentene bruker 9,5 timer per uke til betalt arbeid, mens grunnskolelærerstudentene er helt oppe i 11 timer per uke.
MÅ ØKE STØTTEN
Statsråd Ola Borten Moe mener regjeringen sammen med SV har bidratt med økt støtte til studentene. Dette skal utgjøre 9000 kroner ekstra fra høsten 2023, i tillegg til ekstra strømstøtte. Brunborg mener dette ikke er tilstrekkelig.
– Det som kommer av økning i studiestøtte, spises opp umiddelbart ved at studentsamskipnadene skrur opp husleien tilsvarende. Da blir det en politisk bløff at det satses på å bedre økonomien til studentene, slår hun fast.
MINST 1,5G
Brunborg er kritisk til de økonomiske rammene rundt studentene, og mener at studiestøtten minst bør opp på 1,5 G (167 216 kr) for at det skal være mulig å studere full tid. Sånn det er idag, er studentene enten avhengig av å jobbe ved siden av studiet, eller få økonomisk hjelp av foreldre.
– Det ene året jeg ikke jobbet, fikk jeg støtte fra foreldrene mine for å kunne konsentrere meg fullt ut om studiene – men det er ikke slik det skal være, sier hun. Et annet år tjente hun for mye, og mistet dermed muligheten til å få lån omgjort til stipend.
– Jobb ved siden av spiser av tiden som burde vært brukt på studier som krever fulltids engasjement, sier hun.
Jobb ved siden av spiser av tiden som burde vært brukt på studier som krever fulltids engasjement.
Bare GLU-studentene er mer misfornøyde med studiet sitt enn lektorstudentene.
For tiende gang har NOKUT spurt studenter ved norske høyskoler og universiteter om de er fornøyde med studieprogrammet de går på. De aller fleste studenter i Norge er fornøyde med studieprogrammet sitt. Samtidig er det enkelte utdanningstyper hvor mange studenter rapporterer at de i mindre grad er tilfredse med programmene. Dette gjelder for eksempel sykepleie- og lærerutdanninger, hvor tilfredsheten er lavest.
I alle tidligere år har tilfredsheten ligget på 4,1 og i pandemiårene 4,0 på en skala fra 1 til 5, der 5 er best. I 2022 har dette dalte til 3,8 når studentene har svart på hvor enige de er i påstanden: «Jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går på».
Forskerne er noe overrasket over at studentene er mindre fornøyde i 2022, et år som i mindre grad har vært preget av pandemien, enn de var i årene 2019 og 2020. De mener forklaringen kan være at forventningene var lavere under pandemien, da samfunnet var stengt ned og det var digital undervisning.
Den målte nedgangen til tilfredshet støttes av en undersøkelse som gikk samtidig fra EPSI Rating Norge. Denne viser den samme nedgangen – mindre fornøyde studenter.
Forskerne bak Studiebarometeret mener den lavere tilfredsheten også kan skyldes forhold som ikke har med studiene å gjøre, som for eksempel dårligere økonomi.
Brutt ned på ulike utdanningstyper er det grunnskolelærerne som er minst fornøyd, med en skår på 3,4, tett fulgt av lektorene med en skår på 3,5. Det er særlig organiseringen av studiene som får lavest skår av disse studentgruppene.
De minst fornøyde studentene finner vi altså på lærerutdanningene og på sykepleie, mens de mest fornøyde studentene er å finne på fysikk, arkeologi og geologi.
– Det bekymrer meg at det er så store vari-
2013–2019
2020
2021
2022
Viktigst tiltak for å øke trivselen på studiet
• Godt organiserte programmer
• God undervisning
• Høy motivasjon hos studentene
asjoner mellom fagene. Spesielt på en del av profesjonsutdanningene er studentene mindre fornøyde med undervisningen. Det bør vi ta som et tydelig signal. Nå jobber vi med en stortingsmelding hvor vi ser på hvordan vi kan gjøre innholdet i disse utdanningene bedre og mer relevante for arbeidslivet, uttalte forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe da Studiebarometeret ble presentert.
SKALA FRA 1 (HELT UENIG) TIL 5 (HELT ENIG) 4,1 4 4 3,8De mest fornøyde studentene finner vi på fysikk, arkeologi og geologi, mens studentene på sykepleie og lærerutdanningene er minst fornøyde.
Skolen kan ikkje transformere etablert fagkunnskap til ei postmoderne suppe. Det strir mot vitskaplege prinsipp og metode, og mot læreplanen.
Skolen bør heller ikkje vere medium for ideologiske kampanjar. Dette er dessverre dagens senario, med nye lærebøker og ein iver etter å bryte med fagtradisjonen. Kanskje vi bør konsultere chatboten?
Vi har no fått nye læreplanar i alle fag i grunnskolen og vidaregåande opplæring – ei reform som blir kalla fagfornyinga. På mange måtar er dette ei didaktisk reform, med vekt på undervisnings- og læringsstrategiar. Å lære å lære, kallar Utdanningsdirektoratet dette. I tillegg til verdiane i overordna del, og med fokus på tverrfaglege tema, framhevar direktoratet djupnelæring, elevmedverknad og kritisk tenking: «Kritisk tenkning, kildekritikk og digital dømmekraft har fått større plass i de nye læreplanene. Med all informasjon som møter oss hver dag, for eksempel på nett, er det avgjørende å kunne vurdere hva vi kan stole på.» Dette er kort og godt kjerneelementa i reformen – «det viktigste faglige innholdet elevene skal arbeide med i opplæringen», konkretisert som «sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer» heiter det vidare på direktoratet sine nettsider. Dette fokuset på metode og kjeldekritikk er relevant også i møte med nye læremiddel. Den mykje omtalte chatboten, ChatGPT, er som kjent utsett for mistankens hermeneutikk, og bra er det! Men kva med læreboka, kan vi stole på den? Vi møter flott designa læreverk, og didaktisk er her mykje å hente, men kva med innhaldet? I møte med kunstig intelligens, KI, er det avgjerande at lærebøkene er fakta- og kunnskapsbaserte, utan ideologisk slagside. Alternativt kan vi ende opp med at fagfornying blir fagforfalsking – ikkje minst innanfor humaniora. Det fører sjølvsagt for langt med omfattande læremiddelanalysar her, men vi skal gjere nokre få
Dette er saken
Viss vi ikkje kan stole på at læremidla er fakta- og læreplanbaserte, får skolen eit problem.
nedslag i læreverk mange elevar i vidaregåande skole bruker.
ideologisk slagside.
I norskboka Appell frå Gyldendal (vg2 og vg3) får vi vite, i kapittelet om renessansen, at den vitskaplege utviklinga «utfordret kristne verdier og muliggjorde store oppdagelsesreiser for eventyrere som Vasco da Gama og Kristoffer Columbus ... Kristendommens autoritet ble utfordret av humanismen, som vendte blikket mot mennesket og menneskeverdet» (s. 33). Er det verkeleg slik at «kristne verdier», som vår eigen læreplan kviler i (jf. opplæringslova § 1-1), hindrar vitskapleg utforsking, rasjonalitet og fokus på menneskeverdet? Dette er kort og godt forvrenging av historiske fakta. Det er nok å minne om at Galileo Galilei, som av Einstein blir kalla ‘den moderne fysikkens far’, var kristen – som svært mange andre banebrytande forskarar. Læreboka underslår at fagtradisjonen definerer renessansehumanismen som ‘kristen humanisme’, og at mange humanistar etter den tid, som t.d. Erasmus av Rotterdam og Thomas More (som Sigrid Undset hadde stor sans for), nettopp var kristne. Dette gjeld forresten også polyhistoren Johan Ernst Gunnerus, som stifta vår første vitskaplege institusjon: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Læreboka Appell bruker konsekvent ein sekulærhumanistisk definisjon av ‘humanisme’
I møte med KI er det avgjerande at lærebøkene er fakta- og kunnskapsbaserte, utan
og rasjonalitet (sjå s. 33), og transhumanismen – definert som «et hypermoderne tilskudd til vitenskapen» (s. 35) – kjem faktisk betre ut enn kristendommen i dette verket.
Gjennom heile læreboka prøver ein å konstruere diskrepans mellom kristen tru og rasjonalitet, og i sin kommentar til barokkens litteratur får vi vite at «(...) i dag har de fleste et annet og mer verdslig, ikke-religiøst syn på livet» (s. 45). Dette er faktuelt feil; det er det grandiost provinsielle ‘vi’ vi møter her, som elles i læreboka. Elevane blir tekne som gissel av ei klam forfattarhand som losar dei gjennom kulturhistoria – til eit «trygt» sekulært topos. Dette gjeld for så vidt også presentasjonen av Sigrid Undset.
Med ein uærbødig allusjon til Hjorts Kristin må vekk (2022), tek vi pulsen på vår einaste kvinnelege nobelprisvinnar i litteratur, og konstaterer at ‘den kristne Undset’ definitivt er vekk i læreverket Appell. Vi får høyre om Kristins kjærleikshistorie med Erlend – om Kransen, men ikkje om Korset. Vi får ikkje vite noko om Kristins Maria-merke under gullringen frå Erlend, og heller ikkje noko om Undsets. Tek vi turen til Mesnali, får vi derimot sjå at dette er rissa inn på Sigrid Undsets gravkors: «Ti se, jeg er Herrens tjenerinne», proklamerer ho med Maria (jf. Luk.1 ). Vi er faktisk her vitne til ei oppsiktsvekkande omvendingshistorie hos ein forfattar som blir kalla Nord-Europas mest lærde kvinne i si tid: Ein intellektuell frå Kristianias kulturelite går frå ateisme til kristen tru. Hadde det ikkje vore spennande for unge menneske å få høyre at skandaleforfattaren av Jenny blir kristen? Men nei. Her er det meir interessant med dei norrøne verdiane, som visstnok har betre klang enn den kristne Gudsopenberringa.
Den kristne Gudsopenberringa er forresten ikkje så lett å finne i Cappelen Damms Religion og etikk (vg3) heller. Men viss kristendommen ikkje er Gudsopenberring, kva er den då? Dette får vi ikkje svar på. ChatGPT har derimot full kontroll: «Kristen Gudsåpenbaring refererer til
måten Gud har åpenbart seg selv og sin vilje til menneskene på.»
AD FONTES!
Som vi ser: Undset i læreboka er ikkje Undset, og kristendommen i religionsboka er ikkje kristendom. Den kristne Gudsopenberringa kan vi derimot finne i Bibelen, og Sigrid Undset i Kristin Lavransdatter – eller i hennar sterkt sjølvbiografisk farga roman Gymnadenia og Den brennende busk. Vi kan også finne henne i essayet «Hvis to og to var fem» – ein sylskarp og framtidsretta analyse av modernitetens irrasjonalisme. Uansett verkar renessansehumanistanes Ad fontes! meir aktuelt enn nokosinne: Vi bør tilbake til primærkjeldene – med eller utan chatbot.
Når det gjeld skolens formålsparagraf, er den kort sagt ikkje postmodernistisk. I opplæringslova § 1 står det klart og tydeleg at «Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon», og med det: ein kritisk-analytisk tanketradisjon. Skolen skal gi «historisk og kulturell innsikt og forankring» og «bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon». I fagfornyinga skal ein «søkje ein balanse mellom respekt for etablert kunnskap og den utforskande og kreative tenkinga som krevst for å utvikle ny kunnskap» (overordna del 1.3), og for mitt blikk er det her læremidla har mista fotfestet. I sin iver etter å vere (post)moderne kastar ein barnet ut med badevatnet, og som eksempla ovanfor viser: resultatet blir fagforfalsking – ikkje fagfornying. Viss vi ikkje kan stole på at læremidla er fakta- og læreplanbaserte, får skolen eit problem. Men også forlaga får eit problem: Produktet blir ubrukeleg.
Når det gjeld vår disruptive chatbot, bør det sjølvsagt vere nasjonale føringar for bruken. Vi vil ha rettferdige rammer for eksamen og vurdering, men er også open for at KI kan «åpne dører mot verden og framtiden», som det så vakkert heiter i læreplanens overordna del.
AP FÅR BARE 14,5 PROSENT OPPSLUTNING HOS MASTERUTDANNEDE i et nytt partibarometer fra Respons Analyse. Høyre får størst oppslutning, med nesten 31 prosent.
Respons Analyse har på vegne av Akademikerne gjennomført en partimåling blant høyt utdannede i månedsskiftet januar/februar. Ap får 14,5 prosent oppslutning når velgerne blir spurt om hva de ville stemt hvis det var stortingsvalg i morgen. Dette betyr at oppslutningen om Ap er enda svakere blant høyt utdannede enn i befolkningen som helhet. Senterpartiet får en oppslutning på 2,2 prosent blant høyt utdannede, noe som er et fall på nesten 6 prosentpoeng fra en topp på 8 prosent sommeren 2021.
Høyre får en oppslutning på 30,6 prosent blant høyt utdannede og er dermed soleklart største parti. Miljøpartiet De Grønne ligger på 10,2 prosent blant høyt utdannede, mot 2,3 prosent i befolkningen som helhet. Rødt får en oppslutning på 9 prosent blant høyt utdannede, mot 6,3 prosent i hele befolkningen. Venstre får en oppslutning blant høyt utdannede på 10 prosent, KrF 2,6 prosent og FrP 3,8 prosent.
På spørsmål om man er fornøyd med livet alt i alt, svarer befolkningen i Norge i gjennomsnitt 7 på en skala fra 0 til 10. Personer med universitets- og høgskoleutdanning, personer med høy inntekt og yrkesaktive er blant gruppene som er mest fornøyd med livet og oftere enn andre oppgir god livskvalitet. Personer som bor med samboer eller ektefelle, er også blant gruppene som er mer tilfreds enn gjennomsnittet på mange av indikatorene som er med i statistikken.
28 prosent av den voksne befolkningen opplever lav tilfredshet med livet alt i alt, og 22 prosent opplever høy tilfredshet. Menn og kvinner oppgir stort sett ganske lik livskvalitet på de fleste indikatorene, med unntak av at en større andel kvinner oppgir lav tilfredshet med fysisk helse enn menn og menn er noe mindre fornøyd med sine sosiale relasjoner enn kvinner.
Mobbing på arbeidsplassen har en rekke negative konsekvenser for den som blir utsatt for det. I et doktorgradsprosjekt har Øystein Løvik Hoprekstad (UiB) undersøkt betydningen av det å ha blitt mobbet tidligere i livet i møte med begynnende mobbing på arbeidsplassen. Arbeidstakere som hadde blitt mobbet tidligere i livet, hadde en noe økt risiko for å oppleve å bli utsatt for mobbehandlinger på jobb. Samtidig var denne økte risikoen beskjeden, og forklarte langt mindre av forekomsten av mobbing sammenlignet med risikofaktorer i arbeidsmiljøet. Samlet sett tyder resultatene på at arbeidstakeres tidligere eksponering for mobbing – enten i barne- og ungdomsårene eller på arbeidsplassen i voksen alder – har begrenset betydning både når vi skal forstå utviklingen av mobbing blant arbeidstakere og utviklingen av helseproblemer hos utsatte.
Den danske forskeren Simona Zetterberg-Nielsen mottar årets Nils Klim-pris. Prisen er verdt kr 500 000 og tildeles hvert år en yngre forsker som har utmerket seg innen Holbergprisens fagområder. Zetterberg-Nielsen er lektor i nordisk språk og litteratur ved Aarhus Universitet. Hun mottar prisen for sin forskning på romanens historie, narratologi og fiksjonalitet, det vil si hvordan litteraturen relaterer seg til levd virkelighet og til individuelle og sosiale erfaringer.
- De viktigste funnene i min forskning er at kategoriene fakta og fiksjon, slik vi forstår dem i dag, ble til rundt 1700-tallet, og at romanen i den sammenhengen var den første fiksjonssjangeren som oppstod, sier hun. Hun mener forskningen hennes viser utviklingen av evnen til å kommunisere om det oppfunne, og spesielt hvordan dette i Danmark ble til en romansjanger som tjente både som underholdning og opplysning.
Som medlem i Norsk Lektorlag kan du bruke medlemsfordelene til Akademikerne Pluss. Akademikerne Pluss forhandler gode avtaler på vegne av over 200 000 medlemmer.
En av Norges beste bankavtaler hos Danske Bank
I usikre tider er det viktig å ha en konkurransedyktig rente. Som medlem i Norsk Lektorlag har du tilgang på en av Norges beste bankavtaler hos Danske Bank.
Medlemspris på forsikringer hos Storebrand
Ditt medlemskap gir deg tilgang på en av markedets beste forsikringsavtaler gjennom Storebrand.
Pensjon og fondssparing hos Kron
Sparer du i fond eller vil komme i gang, kan du få de beste prisene på fondssparing og Individuell pensjonssparing (IPS) hos Kron.
Bilavtale hos Bertel O. Steen
Du får rabatt fra importørene Bertel O. Steen og BMW, som sammen tilbyr hele ti bilmerker ved kjøp eller leasing av ny bil.
Advokatavtale hos
Advokatfirmaet Tøtdal
Med vår advokatavtale får du en time gratis rådgivning i private saker, og rabatt ved videre oppfølging.
Mobilabonnement hos Chilimobil
Du får tilgang på Chilimobils aller beste priser på noen av markedets allerede billigste mobilabonnement.
Rabatt hos Actic treningssentre
Actic har 22 treningssentre over hele landet, og gjennom Akademikerne Pluss får du 16 % rabatt på medlemskap.
Rabatt hos Naardic Training
Du får avslag på abonnement hos Naardic Training som tilbyr online, live og interaktiv trening med Norges beste og mest kjente trenere.
Rabatt på gourmetmat hos Oluf.no
Oluf.no er en nettbutikk med et bredt utvalg av oster, skinker og gourmetmat fra hele verden, hvor du nå får 20 % rabatt.
Rabatt hos Brilleland
Våre medlemmer får rabatt på synsundersøkelser, briller/solbriller og brilletilpasninger.
Rabatt på fagtidsskrifter hos Universitetsforlaget
Du får 25 % rabatt på et utvalg fagtidsskrifter innen humaniora, samfunnsfag og pedagogikk fra Universitetsforlaget, Nordens største tidsskriftforlag.
Rabatt på elektroniske ordbøker hos Ordnett
Du får 35 % rabatt på digitale ordbøker fra Ordnett. Studenter får 50 % rabatt. Velg mellom 52 ordbøker på elleve ulike språk (gjelder årsabonnement).
Hvorfor velge Norsk Lektorlag?
• Vi vil ha et lønnsløft for lektorene, slik at norsk skole kan rekruttere og beholde høy kompetanse.
• Vi vil ha mer tid til elever og undervisningsrettet arbeid, og mindre byråkrati.
• Vi er en tydelig og uredd stemme i utdanningspolitikken.
• Vi vil ha høy faglig kvalitet i skolen.
• Vi vil beholde eksamen og fraværsgrense.
• Vi er en medlemsnær fagforening.
Kjenner du til alle medlemsfordelene? Ditt medlemskap gir deg tilgang til mange gode medlemsfordeler som gir deg både trygghet i arbeidslivet og en romsligere økonomi.
Trygghet i arbeidsforholdet
Norsk Lektorlag er en medlemsnær organisasjon med mange dyktige tillitsvalgte, rådgivere og jurister. Vi vil hjelpe deg raskt i ditt medlemsforhold når du trenger det.
Du kan søke lektorstipend
Alle ordinære medlemmer (altså ikke studenter eller pensjonister) som har vært medlem i Norsk Lektorlag i mer enn ett år, kan søke stipend for faglig utvikling innen eget fag. Stipendet er på maksimalt 15.000 kroner.
I NORSK LEKTORLAG:
• Rådgivning og juridisk bistand i arbeidsforholdet ditt
• En medlemsnær fagforening som setter lektorer først
• Gode rabattavtaler
• Lav kontingent
• Fagtidsskriftet Lektorbladet
• Gjennom medlemskapet er du del av et faglig fellesskap. Medlemskapet er gratis i studietiden og det første året som yrkesaktiv.
• Du kan få svar på dine spørsmål om for eksempel lønn og rettigheter i jobben, og du får du tilgang på alle de samme rabattavtalene som yrkesaktive medlemmer.
Det trengs færre lærere og lektorer framover. Kanskje.
Statistisk sentralbyrå tror at vi vil få et overskudd av lærere fram mot 2040. LÆRERMOD anslår hvor mange lærere med lærerutdanning som kommer til å jobbe i barnehager og skoler fram mot 2040. Anslaget er basert på forutsetninger om at det blir utdannet like mange lærere som i 2021 hvert år framover, at en like stor andel som nå velger å faktisk jobbe som lærere, og på hvor mange som kommer til å gå av med pensjon i perioden. Dette ses opp mot behovet for lærere, som avhenger av hvor mange barn og unge det blir i årene framover.
Gitt at noen av årsverkene i lærerstillinger i barnehager og skoler ikke har lærerutdanning i dag, betyr det at man vil kunne øke andelen med lærerutdanning i stillinger der slik utdanning er påkrevet.
nyetablerte utdanninger. Blant lektorer jobber 43,7 prosent i videregående skole og 34 prosent i grunnskolen.
PPU-LÆRERE
lærertetthet trengs det altså færre grunnskolelærere i 2040 enn i 2022.
MED FORBEHOLD OM …
LEKTORER,
Etterspørselen etter faglærere, yrkesfaglærere og lektorer er tilnærmet konstant på rundt 16 500 årsverk i hele framskrivingsperioden. Tilbudet av disse lærergruppene øker derimot fra rundt 16 500 årsverk i 2020 til over 35 000 årsverk i 2040 – et beregnet overskudd på nesten 20 000 årsverk.
Lektorutdanningene for trinn 8–13 ble introdusert i 2003. Årsaken til at denne utdanningen ikke er skilt ut som en egen gruppe, er at LÆRERMOD ikke egner til å beregne framtidig tilbud og etterspørsel for
I utgangsåret er det 30 870 årsverk med PPU-lærere. I 2021 var det 1 144 nye førsteårsstudenter i PPU. Av disse antar man at 84 prosent vil fullføre. I framskrivingen baserer forskerne seg på samme antall kandidater årlig. Flesteparten med PPU er sysselsatt i videregående skole. Dermed styres framtidig etterspørsel etter PPU-lærere i stor grad av dagens lærertetthet i vgs., at denne opprettholdes i perioden, og at det er samme antall framtidige elever i videregående opplæring.
GRUNNSKOLELÆRERE
Nesten 74 prosent av de med grunnskolelærerutdanning jobbet i grunnskolen i 2021. SSB regner med at antall elever i grunnskolen får en nedgang på 50 000 elever på landsbasis i framskrivingsperioden fra 640 000 i 2022. Med dagens
Forskerne maner som vanlig til at resultatene må tolkes med forsiktighet. Utgangspunktet for framskrivingene er beholdningen av lærere i 2018, at studenttallene og fullføringsprosentene fra 2019 er konstante, og at de spår riktig med tanke på barnefødsler framover.
Med andre modellforutsetninger ville framskrivingsresultatene blitt annerledes. Overskuddet av lærere blir mindre om man går ut fra lavere fullføringsprosent blant studentene, høyere fødselstall og høyere deltakelse i videregående utdanning. Det som er ganske sikkert, er imidlertid at etterspørselen og tilbudet på lærere og lektorer vil se annerledes ut fra kommune til kommune på grunn av ulik utvikling i demografien.
Det presiseres også at siden flere årsverk i lærerstillinger ikke har lærerutdanning i dag, betyr det at man framover vil kunne øke andelen med lærerutdanning i stillinger der slik utdanning er påkrevet.
SGS 1010 er en dårlig avtale for lærere. Den gjør det mulig for arbeidsgiveren å pålegge en lærer å bruke sin egen fritid
på å reise til en arbeidsplass utenom det vanlige, uten lønn.
Reisetid er arbeidstid, og slike reiser skal lønnes. Dette vil jeg argumentene for med støtte i rettskilder fra EØS, EFTA og EU. La meg vise det med et konkret eksempel:
Ola er lærer ved Byåsen vgs. i Trondheim. Han har elever som på skoletur har overnattet i Verdal. Neste dag pålegger arbeidsgiveren Ola å følge elevene i Verdal, ca. 100 km fra hans vanlige arbeidsplass. I Verdal starter arbeidsdagen kl. 08:00. Ola må reise fra Trondheim kl. 06:30. Spørsmålet er om Olas reisetid fra kl. 06:30 til 08:00 er hviletid eller arbeidstid. (I dette eksempelet nevnes bare turen til Verdal, men prinsippet er det samme for returen.)
Særavtalen SGS 1010 fastsetter vilkår og lønn for ansatte under reiser og overnattingsturer utenfor skolen. I reforhandlingene i 2022 erkjente partene at det er uenighet om reisetid skal regnes som arbeidstid, og hvorvidt det er behov for endringer av bestemmelsene. Striden er altså om Olas reisetid fra Trondheim til Verdal er arbeidstid eller ikke.
I avtalen heter det at reisetid regnes som arbeidstid når den ansatte har tilsyn med elev, og at «tid hvor arbeidstaker ikke har tilsyn er fritid». Sistnevnte skal etter avtalen kompenseres med halv timelønn. Men det betyr ikke nødvendigvis at Ola mottar lønn for reisen til Verdal. Det er et tolkningsspørsmål.
For det første åpner SGS 1010 for en tolkning der reisen fra Trondheim til Verdal ikke regnes som arbeidstid. Da må Ola bruke 1½ time av sin egen fritid for å stille parat 100 km unna sin vanlige arbeidsplass, etter arbeidsgiverens instruks. Det er urimelig.
For det andre er ikke tid uten tilsyn fritid. Dette er kun en teoretisk øvelse uten kontakt med virkeligheten. Lærere er alltid tilgjengelige
Dette er saken
Krav om lønn på reisetid for norske lærere kan vise seg å ha støtte fra europeiske direktiver og domstoler.
for elevene når man reiser sammen. Det gjelder spesielt ved utenlandsturer. Slik kan arbeidsgiveren spare penger selv om lærerens arbeidsmengde forblir den samme. Videre er det ikke slik at tid uten tilsyn er «fritid» med mindre bestemte vilkår er oppfylt. Her må SGS 1010 vike til fordel for internasjonale avtaler, der begrepet «fritid» forstås annerledes.
I EU/EØS-land er flere direktiver innført for å sikre mest mulig lik praksis i medlemslandene. Rettighetene til ansatte skal være så like som mulig, uavhengig av hvor i EU/EØS man jobber. Norge er forpliktet til å følge direktiver gjennom EØS- og EFTA-avtalen, og følger i praksis uttalelser og avgjørelser fra styrende og dømmende organer innenfor EU og EFTA. Det betyr at direktiver og saker som behandles i disse domstolene, påvirker Ola.
ARBEIDSTIDSDIREKTIVET
I en artikkel i Eurorett nr. 18 (2021) diskuteres skillet mellom arbeidstid og hviletid i en sak der en ansatt ble pålagt av arbeidsgiveren å gjennomføre opplæring utenom vanlig arbeidstid. Arbeidstidsdirektivet inneholder regler for arbeidstid og hviletid, og fastsetter et minimumsvern for ansatte innenfor EU/EØS. EU-domstolen gav den ansatte medhold i at dette var å regne som arbeidstid. EU-domstolen slo også fast at arbeidstidsdirektivet «ikke kan tolkes innskrenkende til ugunst for arbeidstakere» og «ikke skal tolkes restriktivt til skade for rettighetene til arbeidstakere».
I tillegg skal «arbeidsstedet» forstås «som ethvert sted der arbeidstakeren skal utøve en aktivitet på arbeidsgiverens instruksjon, også der dette ikke er det stedet arbeidstakeren vanligvis utfører sine arbeidsoppgaver». Endelig definerer domstolen «hviletid» som alt som ikke
er «arbeidstid», da disse begrepene er gjensidig utelukkende.
For Ola anses dermed Verdal som «arbeidssted». Det betyr at reisetiden fra Trondheim til Verdal utenom vanlig arbeidstid enten er arbeidstid eller hviletid (ev. «fritid», slik ordlyden er i SGS 1010).
For at reisetiden utenom vanlig arbeidstid skal regnes som arbeidstid, må tre vilkår være oppfylt. Dette var tema i en sak i EFTA-domstolen i 2020: Flymekanikeren Eyjólfur Orri Sverrisson hadde arbeidssted i Reykjavik, hvor han normalt jobbet fra 08:00 til 16:00. I 2018 reiste han i regi av arbeidsgiveren til Israel og Saudi Arabia. På turene reiste han totalt 45 timer utenom ordinær arbeidstid, og mente at dette skulle lønnes, selv om mye av tiden ble tilbrakt som flypassasjer. Arbeidsgiveren var uenig. EFTA-domstolen så på tre spørsmål i saken:
1. Skal reisetiden til en ansatt i tjeneste for, og etter påbud fra, sin arbeidsgiver til en arbeidsplass som ikke er den ansattes faste arbeidsplass, regnes som arbeidstid når den faller utenfor vanlig arbeidstid?
2. Er det av betydning om den ansattes reise på vegne av arbeidsgiveren gjennomføres innenlands eller mellom ulike land?
3. Er det av betydning hva slags karakter arbeidet har under reisetiden, f.eks. passivt arbeid, som når man sitter på et fly?
DOMSTOLENS UTTALELSE
For at reisetiden til Sverrisson skulle regnes som arbeidstid, måtte tre vilkår være oppfylt.
EFTA-domstolen understreker at «arbeidstid» gjelder alle perioder hvor arbeidstakeren begrenses slik at han eller hun ikke kan dyrke sine egne interesser.
Det første vilkåret er at den ansatte utfører arbeidsoppgaver i arbeidsforholdet sitt. Det gjelder også for arbeidssted utenom det vanlige. EFTA-domstolen understreker at «arbeidstid» gjelder alle perioder hvor arbeidstakeren begrenses slik at han eller hun ikke kan dyrke sine egne interesser.
Men viktigst: «Enhver reise til et annet sted enn arbeidstakerens faste eller vanlige oppmøtested skal anses å ha påbegynt, og returen avsluttet, enten hjemme hos arbeidstakeren eller ved
hans faste eller vanlige arbeidssted, avhengig av hva som er rimeligst under omstendighetene.» Her er det verdt å merke seg at hviletiden starter dersom den ansatte innlosjeres på «hotell eller annen passende korttidsbolig».
Det andre vilkåret er at den ansatte står til disposisjon for arbeidsgiveren. Reisetiden regnes som arbeidstid når reisen er «nødvendig» og «arbeidsgiver beholder retten til å kansellere, endre eller legge til oppdrag». Videre heter det at den ansatte i løpet av reisetiden ikke vil være i stand til «å bruke tiden sin fritt og dyrke sine egne interesser», og at dersom disse vilkårene er til stede, så står han eller hun effektivt til disposisjon for arbeidsgiveren.
Det tredje vilkåret er at den ansatte jobber i løpet av perioden. EFTA-domstolen understreker at Sverrisson forpliktes til å bruke sin tid på å reise, og at han selv ikke kan bestemme avstanden når han reiser. Dermed må reisetiden anses som «et iboende aspekt av hans arbeid» og at «nødvendig reisetid anses å være ‘arbeidstid’», selv når reisetiden foregår utenom hans normale arbeidstid.
MEDHOLD I DOMSTOLEN
EFTA-domstolen konkluderte 15. juli 2021 i Sverrissons favør. Og dette er relevant for Ola.
1. Nødvendig tid brukt på å reise, utenom normal arbeidstid, av en arbeidstaker, slik som saksøkeren i hovedsaken, til et annet sted enn hans faste eller vanlige oppmøtested for å utføre sin virksomhet eller plikter på det andre stedet, som kreves av hans arbeidsgiver, utgjør ‘arbeidstid’.
For Ola betyr det at reisen mellom kl. 06:30 og 08:00 fra Trondheim til Verdal er arbeidstid – ikke hviletid eller fritid.
2. Det er uvesentlig om reisen i sin helhet foretas innenfor EØS eller til eller fra et tredjeland dersom arbeidsavtalen er etablert under og reguleres av nasjonal lovgivning i en EØS-stat.
Ola nyter altså godt av regelverket også utenfor Norges grenser.
3. Det kreves ingen vurdering av intensiteten av arbeidet som utføres under den nødvendige reisen.
Kilder
Med andre ord, hvorvidt Ola sitter på et fly eller reiser med bil, er uvesentlig.
HVA MED OLA?
Noen ganger kommer kontinentets stormakter Ola til unnsetning, og det er ikke så dumt. Tariffavtaler og særavtaler, som SGS 1010, må vike hvis de gir ansatte dårligere vilkår enn arbeidstidsdirektivet. Hva betyr så dette for Ola?
∙ Arbeidstidsdirektivet kan ikke tolkes innskrenkende til ugunst for den ansatte.
∙ «Arbeidssted» defineres også som oppmøtested utenfor skolen (Verdal i dette eksempelet).
∙ Reisetiden utenfor skolen utenom vanlig arbeidstid må enten være arbeidstid eller hviletid. Det finnes ingen mellomting.
∙ Når den ansatte reiser til et arbeidssted utenfor skolen, regnes det som arbeidstid når reisen er nødvendig for å utføre arbeidsoppgaver etter arbeidsgiverens instruks.
∙ Det er irrelevant om reisetiden er av passiv karakter.
∙ Det er først når den ansatte ankommer sitt hjem eller sin vanlige arbeidsplass (Byåsen vgs. i dette eksempelet) og står fritt til å dyrke sine egne interesser, at hviletiden begynner.
Det betyr at tiden Ola bruker på å reise fra Trondheim til Verdal fra kl. 06:30 til kl. 08:00 er arbeidstid, ikke hviletid eller fritid. Og dette skal være lønnet.
I neste runde av forhandlingene med SGS 1010 bør lærere forvente at det stadfestes, i klartekst, at reisetid er arbeidstid, og lønnes deretter.
Case C-909/19 BX v. Unitatea Administrativ Teritorială D. (2021). ECLI:EU:C:2021:893.
Case E-11/20 Eyjólfur Orri Sverrisson v. The Icelandic State (2021).
Direktiv 2003/88/EF. Europaparlamentets- og rådsdirektiv av 4. november 2003 om visse aspekt ved organisering av arbeidstida [Arbeidstidsdirektivet].
Senter for Europarett (2021). «Er obligatorisk yrkesopplæring ‘arbeidstid’ eller ‘hviletid’?». EuroRett, nr. 18 (2021).
Reisetiden utenfor skolen utenom vanlig arbeidstid må enten være arbeidstid eller hviletid. Det finnes ingen mellomting.
Tek ein ulike utdanningsval alt etter om ein kjem frå Rælingen, Drammen, Vennesla eller Vestnes? Ja, nokre fagfelt skil seg ut, ifølge Statistisk sentralbyrå. Helsefag på lågare nivå og lærarutdanning på begge nivå er betydeleg meir populære blant studentar som kjem frå distrikta. Naturvitskapelege fag på høgare nivå, økonomiske fag på lågare nivå og samfunnsfag på begge nivå viser motsett trend, med større popularitet hos studentar som har vakse opp meir sentralt.
HYBELEININGAR
Regjeringa løyver 646 millionar til å bygge nye hybeleiningar til studentar. Det er studentsamskipnadene i Oslo og Agder som får mest av potten. I Oslo er det sett av pengar til 446 nye hybeleiningar i Nydalen. I Agder i Kristiansand skal det kome 392 nye studenthyblar på Lund Torv.
Det er auken i pris på utleigebustader, særleg i Oslo, som gjer at regjeringa vil skalere opp talet på studentbustader. 17 byggeprosjekt, fordelte på åtte studentsamskipnader og éi bustadstifting, får pengar. Samskipnadane søkte om tilskot til 2 639 hybeleiningar, men regjeringa har valt å prioritere byggeprosjekt som kan startast opp i løpet av kort tid.
TIL HAUSTEN KAN LÆRARAR I VIDAREGÅANDE SKULE VIDAREUTDANNE SEG i akademisk e-sport og speldidaktikk ved Universitetet i Agder.
E-sport er programfag ved mange vidaregåande skular, men få av lærarane har formell utdanning og kompetanse til å undervise i faget. No har Universitetet i Agder (UiA) oppretta eit eige vidareutdanningstilbod for desse lærarane.
Studiet gir ei grunnleggjande innføring i dei mest sentrale emna innan akademisk e-sport og skal gi ei breiare forståing kring bruken av spel som eit didaktisk verktøy. Studiet gir òg ei grunnleggjande opplæring i grunnleggjande treningslære og psykologi og etikk, i tillegg til at lærarane får prøve å spele sjølve.
Dei får god innsikt i teknologi relatert til e-sport. Til dømes skal dei lære å lage eigne streamar, arbeide med digital lyd og bilete og få kompetanse innan bruk av digitale kanalar og plattformer.
Utdanninga går over to semester og er på deltid for lærarar som er i jobb. Oppstart er hausten 2023.
Over 14 000 lærarar i barnehage og skule har søkt om å få vidareutdanning frå hausten av. Aldri før har fleire søkt, og det er ny rekord av barnehagelærarar og yrkesfaglærarar som har søkt.
I dei praktiske og estetiske faga har søkinga auka med 49 prosent, til om lag 1000 søkjarar. For spesialpedagogikk har søkinga auka med 48 prosent, til nesten 2 500 søkjarar. For andrespråkspedagogikk har søkinga auka med 40 prosent, til over 700 søkjarar.
I mai blir det klart kven av lærarane og leiarane i barnehage og skule som får tilbod om vidareutdanning. Men før Utdanningsdirektoratet får handsama søknadene, må barnehage- og skuleeigarane godkjenne og prioritere søknadene ut frå eigne vurderingar av det lokale kompetansebehovet.
Praktiske og estetiske fag
Spesialpedagogikk
Andrespråkspedagogikk
+ 49 %
+ 40 %
+ 48 %
Jussen har de siste tiårene festet grepet om opplæring og skole, og har ført til et jag etter nok dokumentasjon. Og lærernes arbeidstidsavtale beskytter fint lite mot den økte tidsbruken som følge av dette.
Når jussen gjør sitt inntog i en sektor, siver rettslig logikk og systematikk inn i arbeidshverdagen. Rettsliggjøringen i norsk skole har kommet ganske langt. Når elevenes rettigheter og skoleeierens plikter har stått i sentrum, har dokumentasjonsiveren spist seg stadig mer inn i arbeidstiden til lærerne.
En økende rettsliggjøring av skoleverket fører til et økende krav om dokumentasjon. Et stort problem er at arbeidstidsavtalen i skolen ikke har noe vern mot dette. Lærernes arbeidstid betraktes fortsatt som et overflødighetshorn, hvor stadig nye arbeidsoppgaver dyttes inn i arbeidstiden uten at andre arbeidsoppgaver bortfaller.
Styrkingen av elevenes rettigheter har ført til at tidligere faglig-pedagogiske dokumenter i skolen med fokus på faglighet, er utviklet til juridiske dokumenter som kan bli saksbehandlingsdokumenter ved klage fra elever og foreldre. Fra å være faglig-didaktiske vurderinger av den enkelte elev fremstår nå dokumentasjon som et verktøy for å ha «ryggen fri». Dette er imidlertid ikke bare negativt. Gode skriftlige faglig-didaktiske vurderinger har vist seg å være et godt vern både for den enkelte lærer og den enkelte skole i klagesaker, der profesjonsskjønnet er tydeliggjort i dokumentasjonen.
En ny opplæringslov er like om hjørnet. Et av de omstridte forslagene er at forsvar-
lighetskravet i skolen skal lovfestes. Det vil i så fall betyr at rektors handlingsrom og lektorens rom for skjønn kan bli vurdert i lys av rettslige forsvarlighetskrav. Mange lærere får kaffen i vrangstrupen når de hører at skolen skal ha et lovfestet forsvarlighetskrav – akkurat som om dere i skolen ikke allerede nå driver forsvarlig skole. Men poenget med en formell lovfesting (og ikke «bare» en ulovfestet regel) av forsvarlighetskravet henger sammen med skoleeierens plikt til å stille nødvendige ressurser til disposisjon. Opplæringslovens tekst må derfor tydeliggjøre skoleeierens plikt å stille nødvendige ressurser til rådighet for å etterleve loven. Vår erfaring er at altfor mange kommuner og fylkeskommuner ikke gjør dette i tilstrekkelig grad. Skolen må ha en opplæring som er «faglig og pedagogisk forsvarlig». Og dersom skolene har for få ressurser til å utføre lovpålagte oppgaver, kan en lovfesting brukes som en brekkstang for å få mer ressurser til skolen.
Frykten for mange er nok at et lovfestet forsvarlighetskrav medfører krav om massedokumentasjon, gitt byråkratenes store behov for å kvittere ut at lovverket overholdes. Men det er ikke det som er poenget, men derimot å skape et minimum av gode rammer for opplæringen i klasserommene gjennom lovverket. Alle som kjenner skolen, vet at den reelle faglige og pedagogiske forsvarligheten må måles inne i klasserommet. Det handler om kompetansen til læreren, om nok timetall til elevene, om tilgang på oppdaterte læremidler, at lærerne tilbys forsvarlig og relevant etterutdanning, at
«Lærernes arbeidstid betraktes fortsatt som et overflødighethorn, hvor stadig nye oppgaver presses inn uten at annet planlagt arbeid utgår.»
PAPIRARBEID: Rettsliggjøringen i skolen har ført til enorme dokumentasjonskrav for lærere og lektorer. Foto iStock
I 2006 ble KS stevnet av Utdanningsforbundet for måten arbeidsgiver styrte og omdisponerte lærernes arbeidstid på i videregående skoler i Vestfold. Det var strid om hvorvidt timer elevene brukte til andre aktiviteter enn undervisning, skulle trekkes fra lærerens leseplikt. I Vestfold ble lærerne pålagt å «ta igjen» disse timene uten elever med ekstra undervisning. Utdanningsforbundet stevnet KS for Arbeidsretten fordi de mente denne omdisponeringen av lærernes arbeidstid var i strid med tariffavtalen. Utdanningsforbundet tapte saken, og resultatet var at Vestfold fylkeskommunes fortolkning av arbeidstidsavtalen ble spredt til hele landet. «Vestfolddommen» slo fast at det ikke er noen direkte tariffmessig sammenheng mellom elevenes rett til et minste timetall i fag og antall undervisningstimer for lærerne i det samme faget. Konsekvensen etter dommen var at stadig flere skoleeiere vedtok redusert timetall i fagene som metode for budsjettinnsparinger. For læreren betyr dette at skolen har timer til gode, og at man kan pålegges vikartimer.
elevene får oppfylt minstekravet til timetall iht. læreplanene, om gruppestørrelsen er pedagogisk forsvarlig, og så videre.
I de siste årene har vi fått stadig mer rettspraksis om skolens erstatningsansvar dersom eleven ikke får den opplæringen de har krav på og erstatning som følge av mobbing i skolen. I erstatningssaker koker det ofte ned til noen få sentrale spørsmål: Var det synbart for skoleeieren at eleven hadde ekstra utfordringer / ikke fikk oppfylt retten til opplæring / ble mobbet? Hvilke tiltak ble iverksatt for å kartlegge elevens behov for tilpasset opplæring / spesialundervisning / tiltak for å hindre mobbing? Var opplæringen gitt forsvarlig ut fra elevens behov? Var tiltakene satt inn mot mobbingen innenfor det en med rimelighet kan forvente av skolen?
Rettspraksis i slike saker er sprikende, og det er vanskelig å trekke helt generelle lærdommer ut av enkeltsakene. Det svært interessante er imidlertid at domstolen legger stor vekt på de tidsnære faglig-pedagogiske vurderingene som er gjort i de konkrete sakene. Så lenge skoleledelsen og læreren har gjort det som «med rimelighet kan forventes av skolen», som er den rettslige standarden som domstolene ofte legger til grunn i slike saker, går skolen fri for ansvar.
HER GIKK DET BRASaken gjaldt en omstridt praksis i Østfold fylkeskommune knyttet til fortolkningen av overtidsbestemmelsene i tariffavtalen. Lærere og lektorer i full stilling som hadde funksjoner som gir redusert undervisningstid, fikk bare ordinær timesats for ekstra pålagte vikartimer. Til tross for at de ansatte hadde full stilling, mente arbeidsgiveren at de måtte fylle opp det antallet undervisningstimer som var redusert, før man kunne utløse overtidsbetaling. De fikk dermed bare vanlig timesats inntil årsrammen var fylt opp.
Saken ble brakt til Arbeidsrettens i 2016, og lærerorganisasjonene fikk støtte i sitt syn.
Når en lærer i 100 prosent stilling har redusert årsramme, skal undervisningstimer som avtales utover denne årsrammen, avlønnes med overtidsgodtgjøring. Det samme gjelder for lærere i 100 prosent stilling som pålegges undervisningstimer i tillegg til dem som fremgår av oppsatt arbeidsplan. Som en konsekvens av dommen i Arbeidsretten, måtte fylkeskommunene etterbetale manglende overtidsgodtgjørelse fra 2012.
Ønsker vi egentlig at det er domstolen som legger premisser for hvordan skole hverdagen skal være?
Det er svært tidkrevende å føre en sak for retten, og det båndlegger store ressurser i organisasjonen. Det kan også bli svært dyrt, ettersom hovedregelen er at den som taper en sak, må dekke motpartens sakskostnader. De aller viktigste vurderingene ligger imidlertid i risikoen ved et tap.
Noen ganger kan det være lurere å leve med en praksis i en kommune eller et fylke som vi er uenig i. Det er alltid spenning knyttet til saker som går til Arbeidsretten. I verste fall får arbeidsgiverne grønt lys for å fortsette den praksisen de ble stevnet for, og vi risikerer at en praksis vi misliker og er uenig i, faktisk blir sementert og spredt til andre fylker.
Det å få avklart en rettstilstand kan være et viktig poeng i seg selv; en avklaring av en uenighet kan innebære at det blir tydeligere for partene hva som er en del av en interessekonflikt, og hva som er en reell rettslig uenighet. Dette innebærer at det av og til kan være nyttig med et klart svar, selv om det er et svar vi ikke hadde håpet på.
«Rettspraksis i slike saker er sprikende, og det er vanskelig å trekke helt generelle lærdommer ut av enkeltsakene.»
Hvor dust er det egentlig mulig å bli og likevel få lov til å fortsette å være sjef? Jeg mener, sjefen er alltid ulastelig antrukket. Men mest opptatt av å spise lunsj med borgermesteren, gå i Rotary eller spille golf med sjefen til den som til enhver tid er mistenkt. Og i ALLE, altså SAMTLIGE episoder av krimserien, er han så langt på jordet at han erklærer saken avsluttet og forbyr helten å etterforske mer.
Jeg snakker om tysk krim, tekstet på tysk, om en italiensk politietterforsker i Venezia, skrevet av ei amerikansk dame. Ikke spør. Vi har alle våre greier.
Denne etterforskeren har et stødig, litt
sørgmodig blikk, som slike skal ha. Lite biljakter, men desto mer kanalbåt.
Politietterforskeren har naturligvis en assistent, en gosselig politimann med uniform og notatblokk, og noe nytt for seg i hver episode. En gang er det å slanke seg, i neste er det å starte museum, trene eller å ha fått interesse for nips – som tilfeldigvis er akkurat den kunnskapen de trenger for å få løst mordet.
Vi har også den søte sekretæren med fantastiske evner til å bruke datamaskinen til å finne informasjon. Vi får hint om at det er noe som kalles Internett, hvilket er greit, siden episodene jeg er ved nå, er fra cirka 2005. Vi har patologen, som all-
tid spiser eller drikker kaffe. Og så har vi den dustete politimannen som alltid må på do når han får beskjed om at nå, nå står du her og passer på, fordi vi er ved den spennende slutten av episoden og skurkene kommer for å prøve å ta livet av vitnet.
Men mest imponert er jeg altså av sjefen. Makan til brødhue. Mord? Det er helt umulig. Tenk hva turistene må tro om de hører det er kriminalitet her. Hva? Har det skjedd et mord til? Nei, nei, vent med det. Kameraten fra Lions Club har blitt frastjålet noen malerier. Det er mye viktigere. (Spoiler alert, maleriene var falske. Kameraten fra Lions Club var selve hovedskurken.) Den der statistikken. Den må vi gjøre noe med. Kan du gjøre om noen mord så det ser ut som noe annet?
Tenk deg å gå inn i et lønnsoppgjør med en sånn sjef. Skal dere ha lønn også? Det er umulig. Tenk på hva sånt koster. Dårlig rekruttering av politifolk? Kan jeg ikke tenke meg. Det labber jo folk i uniform i bakgrunnen i alle scener her. De er uutdannede statister, men se hvor fint de går på skrå over gulvet. Hvor skal du? Etterforske? Nei, nå har vi satt av tid til profesjonsfellesskap.
Ikke rart etterforskeren skynder seg å oppklare saken og komme seg hjem. Han rekker det alltid rett før rulleteksten.
Knut mot havet
Skolen lider under et politisk verdikompromiss mellom den venstreradikale, progressive pedagogikken og den nyliberale markedslogikken.
Norsk skoledebatt har ofte havnet i en tofrontskrig. Noen hevder at skolen er for streng, for slitsom, for krevende, og at vi derfor må avskaffe eksamen, fraværsgrenser, faste kunnskapskrav og sanksjoner ved brudd på ordensregler. Fra motsatt hold hevdes det at skolen er blitt en varmestue der lefling med ungdomskulturen fører til svak og tilfeldig kunnskapskultur, urolige arbeidsforhold og maktesløse lærere.
Det går alltids an å finne eksempler som støtter de ulike standpunktene. Rapportene fra PISA, PIRLS og TIMMS har imidlertid gjort det vanskelig å bortforklare middelmådige resultater på tross av mange fine handlingsplaner, slik som den siste realfagsstrategieni. Det verste er kanskje rapporter som forteller at skolens vitnemål, som skulle borge for god studiekompetanse, kan dekke over alvorlige mangler: Altfor mange elever kommer til kort når de prøver seg på akademiske studier. De evner rett og slett ikke å lese og skrive på et akseptabelt nivå, og har heller ikke vilje til å lese krevende tekster, sier professor Espen Ytreberg i Morgenbladetii
Han er ikke den første som tar bladet fra munneniii. Vi er mange som har vært urolige for kunnskapskulturen i skolen, og som derfor har ønsket både tydeligere faglig styring og fastere kunnskapskrav til både elever og lærere. Slike «gammeldagse» tanker har blitt møtt med politiske
ønsker om å gjøre skolen mindre fagorientert og mer elevsentrert. Elevenes trivsel og personlige utvikling er mye viktigere enn den faglige, sies det, som om det finnes en motsetning her. Etter flere tiår med sterkere satsing på mer tilpasset og individorientert undervisning kan det ikke påvi-
i NIFU-rapport 2021-20 Realistiske forventninger? Sluttrapport fra evalueringen av Tett på realfag. Nasjonal strategi 2015-2019.
ii Espen Ytreberg. I Morgenbladet 03.01.2023: «studentene har urovekkende lav evne og vilje til å lese krevende tekster» og i Khrono 27.01.2023 www.khrono.no/hva-kan-vi-gjore-
Dette er saken
Etter flere tiår med sterkere satsing på mer tilpasset og individorientert undervisning kan det ikke påvises bedring, verken av faglige resultater eller av elevenes personlige utvikling.
ses bedring, verken av faglige resultater eller av elevenes personlige utvikling.
Det finnes flere eksempler som viser at det sosiale klimaet i skolen ikke utvikler seg i ønsket retning. Etter tiår med innsats mot mobbing påvises heller forverring enn forbedring.iv Flere undersøkelser tyder også på at vold mot lærere er et utbredt og økende problem, og verst er det i barneskolen.v Forsker Bård Skåland ved OsloMet kaller det et slags sammenbrudd i sosialiseringen. En meget alvorlig sak i Oslo handler om Clemens Saars, som ble skadet for livet av en tidligere elevvi. Noe av det verste ved flere av disse sakene er at skoleledere feier dem under teppet.vii Av hensyn til skolenes omdømme lar man seg merke minst mulig av grenseoverskridende elever. Man dekker seg bak idealer om toleranse og romslighet overfor unge som sliter, men leverer indirekte et budskap om at både medelever og lærere må finne seg i å få sitt arbeidsmiljø ødelagt. Da får vi en opplæring i at skjellsord og trusler om vold lønner seg, og at de få «verstingene» står fritt til å sluke lærernes krefter. Skolens «skjulte pensum» undergraver dermed skolens offisielle mål om en individorientert læringskultur som reelt ivaretar både faglig og personlig utvikling for alle.
SELVREGULERING
Politikere har forsøkt å fikse egne løfter om tilpasset og individsentrert undervisning ved å innføre bruk av arbeidsplaner og større ansvar for egen
med-studentenes-lesing-og-skriving/754398
iii Universitas 13.03.2018 Professor Benedikte Moltumyr Høgberg om studenter som ikkje vet forskjell på skole og universitet. www.universitas.no/jussen/jusprofessor-skjelte-ut-studentene-sine-i-forelesning/121411 iv Regjeringen.no 20.01.2023 : Flere elever mobbes på alle
trinn. www.regjeringen.no/no/aktuelt/flere-elever-mobbes-paalle-trinn/id2959900/
v Nrk.no 17.01.2023 Mange lærere blir utsatt for vold. www. nrk.no/trondelag/mange-laerere-blir-utsatt-for-vold-pa-jobb-iskolen-_-henriette-ble-angrepet-med-hammer-1.16330269 vi Dagsavisen 18.05.2018 Clemens Saers ble skadet for livet
Kunnskap i skolen vurderes ut fra om den er relevant for den enkelte elev, heller enn om den er relevant for samfunnet.
læring. Man har verken kunnet eller villet øke ressursene i skolen, slik at elever kunne undervises og følges opp i så små grupper at reell lærerstyrt og individtilpasset undervisning er mulig. I stedet gjelder parolen om mest mulig selvregulert «læring». Da blir skolens hovedoppdrag å oppdra elevene til å fikse denne formen for skolegang. Men er det mulig å lære seg å bli selvregulert og selvstendig innenfor frie og løse rammer, eller er selvregulering et biprodukt av fastere pedagogiske rammer? Sosiolog Ove Skarpenesviii stiller dette spørsmålet. Han peker på at både læringen og kunnskapen i skolen i dag er individualisert. Samtidig er standardiserte kartlegginger, vurderinger og tester blitt sentrale virkemidler. Han spissformulerer det slik: Elevene skal læres til å være seg selv, og eleven oppfordres til å bevege seg innover i seg selv for å finne motivasjon for selvregulert læring og for å finne sin egen private litteraturtolkning, historieforståelse eller livsmestringsstrategi. På samme tid skal elevenes ulike prestasjoner i større grad testes og vurderes. Han peker på en merkelig og selvmotsigende konstruksjon.
Troen på den individorienterte kunnskapen og læringskulturen kan sees som et politisk verdikompromiss mellom den venstreradikale, progressive pedagogikken og den nyliberale markedslogikken. Begge vektlegger selvrealisering, individuell autentisitet og elevsentrert læring. Kunnskap i skolen vurderes ut fra om den er relevant for den enkelte elev, heller enn om den er relevant for samfunnet. Skarpenes peker på at en slik idé kan ha uintenderte konsekvenser i skolen og skape det Thomas Ziehe (2004) kaller en fremmedhetsaversjon. Med det tenker han på at elevene blir så vant til at utdanningen er tilpasset deres horisont, deres forventninger og personlige interesser, at de reagerer med uvilje og motstand mot noe ukjent.
I et slikt skoleklima vil elever også «ha rett» til å sabotere undervisning som er kjedelig, eller til å trakassere lærere som krysser deres umiddelbare behov. Standardisert faglig vurdering vil mangle legitimitet og blir personlig krenkende. Standardisert vurdering av elevens autonomi og selvregulering blir enda mer krenkende. Det er kanskje ikke rart at unge blir provosert og føler seg sviktet av den åpenbare dobbeltkommunikasjonen i skolen: Også individuelle litteraturtolkninger og private historieforståelser og matematikksvar skal vurderes og kompetansemåles.
av en elev. www.dagsavisen.no/oslo/nyheter/2017/05/18/ clemens-saers-ble-skadet-for-livet-av-en-elev-na-kreverhan-250000-i-oppreisning-fra www.dagsavisen.no/ nyheter/2023/03/14/forsker-om-vold-mot-laerere-dethersker-en-betydelig-kultur-for-a-feie-ting-under-teppet/kommunen/
Læreplansynet i dagens skole er stadig basert på argumenter om at kunnskap raskt blir utdatert, og derfor må fagene finne (andre og) varige byggesteiner eller kjerneelementer, slik som metoder, kritiske tenkemåter og problemløsning. Forventninger til den faglig kompetente eleven vil dermed ikke kunne skilles fra forventingene til den sosialt og emosjonelt kompetente elev. Samtidig som kunnskapskulturen blir mer utydelig, trer kravene til elevenes personlige selvregulering og modenhet skarpere frem, blant annet gjennom vurderingskriteriene. Skolesystemets ambisjoner for elevene er på den ene siden skyhøye, på den andre siden helt flytende og ettergivende. Kanskje formidler skolen et dobbeltsyn som ikke er sunt, verken for elever eller lærere?
Å VEDTA BARNS UTVIKLING
I Sverige har man fra og med høsten 2022 gitt opp tanken om at systemet kan vedta barn og unge til å bli ansvarlige, selvstendige og analytiske mennesker. Utdanningsminister Anna Ekström sier til SVTix at de nå har omformulert kunnskapskravene i den svenske grunnskolen og legger større vekt på faktakunnskap. De gamle læreplanmålene var for utydelige og stilte for høye krav til analytisk kompetanse i for tidlig alder. Her er svenskene i takt med nyere hjerneforskning: Denx viser betydningen av pannelappen (prefrontal cortex) for menneskets evne til planlegging, gjennomføring, selvkontroll og forståelse for fremtidige konsekvenser på et nivå som faktisk gjør oss til mennesker. Den viser også at denne delen av hjernen modnes seint og ikke er fullt utviklet før i 22–24 års alder. Det betyr at barn og ungdom biologisk sett ikke er gode på langsiktig konsekvenstenkning og ikke kan overlates til egen selvregulering. Det er på tide med en skolepolitisk vurdering av hva dette innebærer. Første skritt på veien til individuell tilpasning i skolen vil være tilpassede forventninger til unge menneskers biologiske forutsetninger. Deretter må skolens ressurser rettes inn mot kunnskaps- og opplæringsmål som er realistiske innenfor de praktiske og økonomiske rammene man faktisk har. Det store ideologiske kompromisset mellom den skolepolitiske venstre- og høyresiden er bekvemt for skolens øverste ledelse, men det virker tilslørende og forverrer skolens problemer.
vii Dagsavisen 14.03.2023: Forsker om vold mot lærere. www. dagsavisen.no/nyheter/2023/03/14/forsker-om-vold-motlaerere-det-hersker-en-betydelig-kultur-for-a-feie-ting-underteppet/
viii Ove Skarpenes: De unges problem. Individualisering og kvantifiseringskultur i skolen. Nytt Norsk Tidsskrift 1-2 2021.
ix SVT.se 02.02.2022 www.svt.se/nyheter/granskning/ug/ tunga-kritiken-skolan-driver-fram-adhd-diagnoser x Marta Roa Syvertsen: Menneskehjernen. Farlig og fantastisk. En bok om pannelappens forbløffende egenskaper og vår reise fra et dyr blant mange til en skapning ulik alle andre. 2021.
Vi vil ha større kontroll på lønnsdannelsen vår. Vi vil ha større kontroll på arbeidstiden vår. Og vi er klare for å kjempe for det.
Vi har et politisk mål om høyere lønn for lærere og lektorer. Dagens tariffsystem fungerer ikke for våre høyt utdannede medlemmer. Systemet vi er i, har gitt en sammenpresset lønnsstruktur som holder lønnen til utdanningsgruppene i offentlig sektor nede. Sagt på en annen måte: Vår lønnsmasse brukes til å finansiere lønnsveksten til grupper med lavere utdanningsnivå. Vi vil ha større kontroll på lønnsdannelsen vår. Vi vil ha større kontroll på arbeidstiden vår. Og vi er klare for å kjempe for det.
I årets mellomoppgjør skal det «bare» forhandles om økonomi. KS forbereder seg med strategikonferanser i alle fylker. Her har fylkesstyrene i Norsk Lektorlag arbeidet målrettet mot politikerne for å få dem til å ta ansvar på strategikonferansene. Det er her lokalpolitikerne melder inn hvilke prioriteringer KS skal ta med inn i mellomoppgjøret. I år skal ikke KS få mandat til å nedprioritere lærere og lektorer! Og det kan se ut til at press fra landets lærere og lektorer gir resultater. Flere politikere ber nå tydelig om at lærere og lektorer skal prioriteres i årets lønnsoppgjør. Lokalt har fylkeslagene vist at våre medlemmer har forventninger og er klare for årets tariffoppgjør.
Rett før oppstarten av årets lønnsoppgjør ble det satt formelt punktum for fjorårets oppgjør i KS. Rikslønnsnemnda gjorde dessverre som Rikslønnsnemnda nesten alltid gjør: bestemmer at arbeidsgiverens siste til bud gjelder – og med et seinere virkningstidspunkt. Det mønsteret utfordrer effekten, og dermed også verdien, av streik som kampmiddel i offentlig sektor.
Regjeringer skal være forsiktige med å bruke tvun gen lønnsnemd. Skal tvungen lønnsnemd ha legitimitet, må begrunnelsene for bruk oppleves godt dokumentert, og Rikslønnsnemda må vise til at den lytter til arbeids takernes perspektiv. Viktigere for oss er det imidlertid at vi vil ha et annet forhandlingssystem. Vi krever et system der våre lokale tillitsvalgte forhandler direkte med arbeidsgiveren, vi vil ikke forhandle lønn med KS. Dersom gruppen lærere og lektorer forhandles for seg,
vil det være mindre sjanse for at lærere og lektorer vil å gå til konflikt. Vårt mål er ikke å streike, vi vil ha bedre lønns- og arbeidsforhold.
I ukene foran oss avholdes Lektorlagets fylkesårsmøter. Nordland er først ut, mens Møre og Romsdal avslutter i starten av mai. I god tradisjon blir fylkesårsmøtene et politisk verksted, både for tariff og fag, og det er også en viktig sosial møteplass for våre medlemmer og tillitsvalgte. Jeg gleder meg til å høre om faktiske forhold ved våre arbeidsplasser, jeg gleder meg til gode diskusjoner om hva vi ønsker å beholde, og hva vi ønsker å endre i norsk skole. Og det er verdifullt for meg å høre fra alle fylker hvordan sentralt inngåtte avtaler blir praktisert lokalt.
Arbeidstidsavtalen SFS 2213 er en viktig sentral avtale. For våre medlemmer er denne like viktig som lønn. Her heter det innledningsvis: «Skolens og undervisningspersonalets kjerneoppgave er å gi elevene god undervisning. Lærerne må få tid og rom til å forberede undervisningen, både individuelt og i felleskap.» Denne formuleringen er klar og tydelig, og jeg forventer at din skole legger til rette for deg, slik at du erfarer at din kjerneoppgave er å gi elevene god undervisning. En god rektor har gjort det avtalen legger opp til, sammen med våre tillitsvalgte: «Et godt og tillitsfullt partssamarbeid mellom tillitsvalgte og ledere er nøkkelen til en god praktisering av arbeidstidsavtalen». Vi må tilbake til arbeidsbetingelser vi hadde før, og som alle frie yrker nå får. Jeg ønsker og håper at du kommer og deler din erfaring på fylkesårsmøtet ditt. Om du arbeider på en skole som ikke klarer å oppfylle avtalens intensjoner, er også den historien et viktig bidrag. Når vi sentralt skal forhandle og evaluere nye avtaler, er det verdifullt med erfaringshistoriene fra hele landet. Vi vil ha avtaler som regulerer arbeidstiden og innholdet, på en god måte, også sett fra lærerens og lektorens ståsted. Og vi skal ha en lønn som verdsetter kunnskapen vi har når vi utdanner barn og unge for fremtiden. Vi er klare for å kjempe.
«Vi skal ha en lønn som verdsetter kunnskapen vi har når vi utdanner barn og unge for fremtiden.»
Fortrinnsretten kan ikke settes til side selv om arbeidsgiveren synes lektoren er «vanskelig».
En lektor ansatt på en videregående skole fikk i desember 2022 medhold i Tvisteløsningsnemnda i at skolen urettmessig hadde tilsidesatt hennes fortrinnsrett til heltidsstilling. Dommen er ikke anket, og er dermed rettskraftig.
AVSLAG PGA. EGNETHET
I skoleåret 2022/2023 ble det utlyst stillinger fra skolen på 300 prosent i ulike fag. Lektoren, som var fast ansatt, ønsket å utvide sin deltidsstilling til heltidsstilling og søkte på fag hen hadde undervist i tidligere på andre skoler.
Arbeidsgiveren avslo søknaden og begrunnet det med manglende personlig egnethet. Lektoren hadde tidligere blitt fulgt opp på grunn av ulike klager fra elever og kollegaer. Det ble satt i gang tiltak, og personaloppfølgingen ble avsluttet med konklusjon om positiv utvikling og at det ikke var nødvendig med ytterligere oppfølging eller veiledning.
I behandlingen i Tvisteløsningsnemnda sa arbeidsgiveren at lektoren verken var faglig eller personlig kvalifisert, og at en utvidet stillingsprosent ville medføre ytterligere belastning for arbeidsmiljøet og mer oppfølging fra arbeidsgiveren.
NEMNDA STØTTET LEKTOREN
Lektoren fikk medhold fra Tvisteløsningsnemnda i at fortrinns-
retten som deltidsansatt ble ulovlig tilsidesatt av arbeidsgiveren. Lektoren la fram dokumentasjon på undervisningserfaring i fagene hen søkte på, og arbeidsgiveren kunne ikke underbygge sin påstand om at lektoren ikke var kvalifisert. Nemnda konkluderer dessuten med at det ikke er sannsynliggjort at lektoren er personlig uegnet. De la derimot vekt på at lektoren har arbeidet som normalt i inneværende skoleår, og at dersom hen ikke hadde fungert, måtte arbeidsgiveren ha tatt de arbeidsrettslige konsekvensene av dette – og suspensjon av fortrinnsretten er ikke en slik konsekvens.
Arbeidsgivere har dessuten plikt til å følge opp pågående arbeidsmiljøproblemer, og denne prosessen må gjøres uavhengig av om en ansatt gis fortrinnsrett.
– Dette er en viktig avgjørelse for mange lærere og lektorer som er ansatt i deltidsstillinger, og som gjerne vil ha heltid. Er man kvalifisert, har man rett til å kreve utvidet stilling fremfor at arbeidsgiveren ansetter nye, sier advokatfullmektig i Norsk Lektorlag, Marianne Lindmark Pedersen.
13. APRIL
14.
Lokale lønnsforhandlinger i hovedtariffavtalens kapittel 3 og 5 i KS-området
TEAMS
Denne digitale samlingen er for deg som er ny tillitsvalgt, og som ennå ikke har vært på grunnkurs. Du vil få en kort innføring i det viktigste du må kunne i rollen som tillitsvalgt. Kurset består av foredrag og gruppearbeid.
TEAMS
Neste fysiske grunnkurs er 11.–12. september 2023.
TEAMS
Dette digitale kurset er for deg som er hovedtillitsvalgt på kommunalt eller fylkeskommunalt nivå og skal forhandle for medlemmer som er plassert i lønnskapittel 3 eller 5 i hovedtariffavtalen, eller om du er alenemedlem, i kapittel 3 eller 5 i din kommune. Kurset gir en innføring i forhandlingsordningen, samt praktiske tips til forhandlingsprosessen. Kurset består av foredrag og gruppearbeid.
11.
Hvilket avtaleverk du er omfattet av, er avgjørende for dine permisjonsrettigheter. For tillitsvalgte i KS-omradet gjelder hovedavtalen § 3–6, i Oslo kommune § 16 e. Kontakt sekretariatet dersom du ikke selv finner ut av dine permisjonsrettigheter.
TEAMS
APRIL 26. APRIL Webinar om varsling MAI Webinar om årsrammerFjorårets sentrale lønnsoppgjør ga et ganske begredelig resultat for undervisningspersonalet
Først fikk vi et tilbud fra arbeidsgiver KS vi ikke kunne si ja til. Det hadde en profil der de høyest utdannede med lengst erfaring fikk minst uttelling. Dette resulterte i tidenes lengste lærerstreik og en sint og frustrert yrkesgruppe. Frustrasjonen ble skrudd opp enda noen hakk da streiken ble stoppet ved tvungen lønnsnemnd og Rikslønnsnemnda besluttet at arbeidsgiverens siste tilbud skulle gjelde, med veldig forsinket virkningstidspunkt.
Fasit punkt 1:
Et hardt presset undervisningspersonale fikk den laveste lønnsveksten av alle i et år med rekordhøy prisvekst.
Fasit punkt 2:
Lønnssystemet lærerne er under, fungerer ikke.
Undervisningspersonalet har vært lønnstapere år etter år, og det virker håpløst å finne en løsning. Under og etter streiken har flere tatt til orde for et systemskifte. Norsk Lektorlag har siden dannelsen i 1997 vært helt tydelige på at dagens system ikke fungerer. Da sier vi bare velkommen etter til dem som nå ønsker seg et nytt system. Problemet er bare at det er litt vanskelig å forstå hva de andre partene egentlig ønsker. Det er veldig lett å se at de fleste i undervisningssektoren er misfornøyde med dagens modell, men ikke helt tydelig hva alternativet er.
«Norsk Lektorlag har siden dannelsen i 1997 vært helt tydelige på at dagens system ikke fungerer. Da sier vi bare velkommen etter til de som nå ønsker seg et nytt system.»
Tonje Lerborg FORHANDLINGSSJEF I NORSK LEKTORLAGDETTE VIL VI HA
Vi i Norsk Lektorlag, derimot, har vært klokkeklare på
hva alternativet er: Vi ønsker et system med kollektive lokale forhandlinger. Systemet går i korthet ut på at vi går utenom KS som et forstyrrende mellomledd i lønnsforhandlingene, og tillitsvalgte forhandler direkte med arbeidsgiver lokalt. Den sentralt bestemte hovedtariffavtalen følges, men selve lønnsforhandlingene skjer mellom lokal arbeidsgiver og tillitsvalgt etter objektive kriterier som man har blitt enige om i forkant. På den måten tar man hensyn til kommunens behov, og man får ansvarliggjort arbeidsgiverne.
Dette er et lønnssystem våre kolleger i Akademikerne har hatt stor nytte av siden 2002. Alle Akademikernes medlemsgrupper forhandler lokalt i kommunene enten de er medlem av Samfunnsviterne, Tannlegeforeningen eller Juristforbundet. Systemet har stort sett fungert godt, og det er faktisk denne gruppen høyt utdannede som har hatt best lønnsutvikling av alle i kommunesektoren. De aller fleste av akademikerne ansatt i kommunene har også et høyere lønnsnivå enn lektorene.
Årets oppgjør er et mellomoppgjør, og det betyr at det kun er lønn det kan forhandles om. Derfor kan vi ikke forvente oss et systemskifte i dette oppgjøret. Men kanskje forstår KS alvoret og setter i gang en prosess for å løse situasjonen skolen og undervisningspersonalet står i. Det bør uansett ikke være noen tvil om at vi forventer et lønnsoppgjør der lektorgruppene blir prioritert, og spesielt de med lang utdannelse.
Akademikerne vokser med nærmere 12 000 medlemmer fra 2022, og har nå over 255 000 medlemmer.
Akademikernes 13 medlemsforeninger har samlet hatt en vekst på 4,8 prosent. Til sammenligning vokser LO med 1,5 prosent og Unio med 2 prosent. YS har foreløpig ikke offentliggjort sin medlemsutvikling.
TEKNA VOKSER MEST
Alle Akademikernes 13 medlemsforeninger er i vekst. Tekna har vokst mest i antall (7000 medlemmer), mens Samfunnsøkonomene vokser mest i prosent (7,9 prosent). Også Samfunnsviterne har en høy vekst. Foreningen vokser med 6 prosent, og har nå 17 360 medlemmer.
Fordelt på sektor ser tallene i Akademikerne slik ut: 36 322 medlemmer jobber i staten, 24 638 i kommunesektoren, 26 189 i sykehusene, 95 790 i privat sektor, og 14 554 er selvstendig næringsdrivende.
STUDENTVEKST
81 prosent av medlemmene i Akademikerne er yrkesaktive medlemmer. Resten av medlemsmassen er i all hovedsak pensjonister eller studenter. Til sammenligning har LO 64 prosent betalende medlemmer – der resten er pensjonister, studenter, permitterte eller fritatt for kontingent av andre grunner, ifølge Fri Fagbevegelse.
STØRST STUDENTVEKST
Akademikerfellesskapet har 34 922 studentmedlemmer. Det er en vekst på 5,3 prosent fra 2022.
– For Akademikerne er det kjempeviktig å nå studentene. Ved at høyt utdannede tidlig blir kjent med en av våre medlemsforeninger, er det gode sjanser for at de også blir med oss videre. Høy organisasjonsgrad i årene som kommer, er avgjørende for at arbeidstakere skal ha en sterk stemme i alt fra gode arbeidsvilkår til lønn og pensjon, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne.
4,8 % vekst fra 2022
36 322 jobber i staten 14 554 er selvstendig næringsdrivende
24 638 jobber i kommunesektoren
95 790 jobber i privat sektor
19 % er pensjonister eller studenter
26 189 jobber i sykehusene
Akademikerfellesskapet har 34 922 studentmedlemmer
5,3 % vekst fra 2022
81 % er yrkesaktive medlemmer
Trenger du råd fra advokat knyttet til arv, eiendom, husleie, samlivsbrudd, kjøp, avtaler eller andre private forhold?
Norsk Lektorlag har en samarbeidsavtale med advokat Tore Tøtdal som gir medlemmer rett til én times gratis rådgivning i privatrettslige saker. Avtalen gir også medlemmer rabatt på eventuell videre oppfølging. Timepris for medlemmer er p.t. 1 500 kroner (ekskl. mva.).
Husk å oppgi medlemsnummer ved henvendelser til advokaten.
KONTAKTINFORMASJON:
Advokat Tore Tøtdal
tlf. 926 00 578 eller mail@advokat-totdal.no
«Veldig fornøyd med bistand og råd i forhold til arbeidsforhold. Vennlig, støttende og hjelpsom konsulent. Gir trygghet.»
«Jeg syns man bør gjøre det man kan for at medlemskontingenten skal holdes så lav som mulig. Luksusfordeler som bil og delikatessemat er lite interessant for en som forsøker å leve av en lektorlønn.»
«Jeg står alene som medlem på mitt arbeidssted og mangler slagkraft. Ønsker råd om hva jeg kan gjøre.»
– Svarene i medlemsundersøkelsen gir oss verdifull innsikt i vårt medlemsarbeid, sier Siri Stang, kommunikasjonssjef i Norsk Lektorlag.
Ijanuar gjennomførte Norsk Lektorlag en medlemsundersøkelse. 2020 har svart på undersøkelsen. Det gir en svarprosent på 24 prosent.
– Først og fremst må jeg takke alle som har deltatt i undersøkelsen om medlemsfordeler og informasjon. Vi ønsker å være en medlemsnær organisasjon, og vi setter stor pris på alle svarene vi har fått, sier Siri Stang, kommunikasjonssjef i Norsk Lektorlag.
LEKTORBLADET ER EN STERK MERKEVARE
Medlemsundersøkelsen spør blant annet om kjennskap til og vurdering av de medlemsfordelene man har benyttet seg av.
– Lektorbladet seiler opp som den medlemsfordelen som aller flest er kjent med. Undersøkelsen viser at bladet leses, og at det oppfattes som aktuelt og oppdatert, sier Stang.
BANK OG FORSIKRING MEST BRUKT
Ikke helt uventet ser det ut som at bank- og for-
sikringstilbudet gjennom Akademikerne Pluss er det som er mest kjent og mest brukt av økonomiske medlemsfordeler.
Stang peker på at undersøkelsen også avdekker at mange av rabattavtalene gjennom Akademikerne Pluss er mindre kjent.
– Her er det penger å spare, så det er verdt å sjekke ut alle fordelene du har tilgang til som medlem i Norsk Lektorlag, oppfordrer Stang. Det ligger en oversikt over medlemsfordeler på lektor.no/ medlemsfordeler.
Medlemmene er i all hovedsak svært tilfredse / tilfredse med medlemsservicen fra Norsk Lektorlag.
– Hele 86 prosent av dem som har vært i kontakt med Norsk Lektorlag for å få rådgivning i arbeidsforholdet, svarer at de er tilfredse eller svært tilfredse med vår medlemsoppfølging. Det er vi svært glade for, sier Stang.
En av Lektorlagets viktigste oppgaver som fagforening er å sørge for at alle medlemmer får den informasjonen de har behov for. Undersøkelsen avdekker at de aller fleste foretrekker e-post, men Lektorbladet og nettsidene kommer tett bak som de tre foretrukne kanalene.
Syv av ti er tilfredse med nettsidene, mens 75 prosent av dem som leser nyhetsbrevene, er tilfredse eller svært tilfredse.
– Vi har imidlertid en vei å gå for å sørge for at alle medlemmene får med seg informasjon som sendes fra organisasjonen, og at nettsidene oppleves som oppdaterte og relevante for våre medlemmer, sier Stang.
Når det gjelder profilartikler, er de aller fleste interessert i dette, mens et mindretall av de over 2000 medlemmene som har svart på undersøkelsen, mener det er bortkastet og lite miljøvennlig.
– Funnene i undersøkelsen gir et bedre beslutningsgrunnlag for hvordan vi skal jobbe med å sørge for at medlemmene er fornøyde med medlemsfordelene og det øvrige informasjonsarbeidet. Det er også mange nyttige kommentarer og innspill som vi skal jobbe videre med, avslutter hun.
«Det er verdt å sjekke ut alle fordelene du har tilgang til som medlem i Norsk Lektorlag.»
1. Hva heter generalsekretæren i Arbeiderpartiet?
2. Hva er den vanligste oversettelsen av ordet shalom?
3. Hvilken svensk forfatter skrev bestselgeren Løpe ulv i 2021?
4. Hva er den grammatiske forskjellen på verbene legge og ligge?
5. Hva står KPI for?
6. Hva er et annet navn på følgende formel: a2 + b2 = c2
7. Hva står NMBU for?
8. Navn fire av fem land som slutter på bokstaven L.
9. Hva heter blomsten løvetann på engelsk?
10. Hva heter den nye boka til Erna Solberg?
11. Hvilket år ble Berlinmuren bygget?
12. Hvilket år ble den femte republikken opprettet i Frankrike?
13. I hvilken spansk provins ligger Benidorm?
14. I hvilken by ligger Oljedirektoratet?
15. I hvilken by ligger Sametinget?
16. Hvem har regissert og har hovedrollen i TV-serien Pørni?
17. Hva driver sosiale medier-gjengen Fæbrik med?
18. Nevn fire av fem land som Romania grenser til.
19.
20.
Svar 1. Kjersti Stenseng 2. Fred 3. Kerstin Ekman 4. Legge er transitivt (kan forbindes med et objekt), ligge er intransitivt 5. Konsumprisindeks 6. Pytagoras' setning 7. Norges tekniske og biovitenskapelige universitetReturadresse
Norsk Lektorlag, MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo
Noen som husker fremtidsfaget? Nå kommer en ny vurdering av hvilke fag vi skal ha i fremtidens videregående skole. Ryker sidemålet, blir religion valgfag, slås noen fag sammen?
Fraværsgrense skal gjøres mer rettferdig? Ja vel, hva betyr det?
Er mappevurdering fremtiden, eller bør vi holde på den tradisjonelle eksamensformen?
Regjeringen vil ha en tillitsreform. Hvordan vil du bli vist tillit som lektor?
Skriv i Lektorbladet!
post@lektorbladet.no
1 SIDE: Maks 3500 tegn inkl. mellomrom
2 SIDER: Maks 7000 tegn inkl. mellomrom
