Lektorbladet 2-2024

Lektorbladet Nr. 2/2024 | 23. årgang

Tidsskrift for fag og utdanning | norsklektorlag.no

Demokratisk danning Kontroversielle temaer må tas inn i klasserommet.

SIDE 18–22

Lønnsoppgjøret nærmer seg

Manglende demokrati i Oslo

Alle vil ha reallønnsvekst, men den store jokeren er prisveksten.

Økt medbestemmelse er like viktig som økt lønn for lektorene i Oslo-skolen.

SIDE 6–9

SIDE 8 OG 30

LEDER

Lønn, inflasjon – og været

D

et svirrer prosenter, beregninger inn mot 1. mai vil handle om hvem som klaog anslag i luften i ukene før lønns- rer å hale og dra opp tideler og hundredeler til fordel for sine medlemsgrupper. LOoppgjøret settes i gang i april.

Ulike mer eller mindre objektive eksper- systemet vil kjempe for sine, Akademikerne ter tror årslønnsveksten i 2024 vil lande et for de høyest utdannede – og Lektorlaget vil sted mellom 4,7 og 5,4 prosent. Hva betyr kjempe for lektorene.

I år er det viktigere enn noen gang å det egentlig? Og hvor mye spises opp av en inflasjon der anslagene er så usikre at man oppnå en høy prosent i oppgjøret. For vi vet allerede nå at brorparten av lønnsveksten må følge med på været?

Arbeidsgiverne forventer en årslønns- som blir forhandlet frem, vil bli spist opp vekst på 4,7 prosent. Arbeidstakerorga- av prisveksten. Dette gjelder for alle – ikke bare lektorene. En prisnisasjonene forventer en årslønnsvekst på 5,4 pro«Vi vet allerede nå vekst som like gjerne kan bli høyere enn man tror sent. Disse tallene fremat brorparten av per i dag om været skakommer i en rapport fra per krøll for strømprisene, Norges Bank i februar. lønnsveksten I samme rapport mener som blir forhandlet kronen går ut av kurs eller verden går enda mer av uavhengige økonomer frem, vil bli spist hengslene. fra akademia og finans at TBU, som skal være lønnsveksten kan havne opp prisveksten.» fasiten inn mot lønnsforpå 5 prosent, mens Statistisk sentralbyrå tror det blir 5,2 prosent. handlingene, mener prisveksten blir på 4,1 Stortinget på sin side har vedtatt 4,9 pro- prosent. SSB mente i desember 4,5 prosent, sent – men det var i oktober da de la frem Norges Bank tror på 4,4 prosent.

For de som ikke husker fjoråret, kan jeg statsbudsjettet. Det er med andre ord et minne om at TBU før lønnsoppgjøret i fjor visst strekk i feltet. mente prisveksten ville bli 4,9 prosent. Det La oss si du har 600 000 i årslønn.

Med det laveste anslaget får du 28 200 var dette tallet man forholdt seg til da man kroner i lønnsøkning i 2024. Med det høy- landet lønnsoppgjøret i fjor vår. Prisveksten este anslaget får du 32 400 kroner. Regje- ble 5,5 prosent. Det man trodde var en god ringens økonomer har lagt inn i statsbud- reallønnsvekst i 2023, ble dermed borte sjettet at du får 29 400 ekstra i lommeboka. fordi prisene økte om lag like mye som Men dette kan selvsagt bli endret i revidert lønnsveksten.

Det er mange usikre faktorer inn statsbudsjett i mai.

Har du 700 000 i lønn, er anslaget at mot vårens kommende tariffopplønnen går opp et sted mellom 33 000 og gjør. Været er bare en av dem.

38 000 – rundt regnet – etter forhandlingene denne våren. Differansen på de ulike vekstanslagene varierer altså med fem tusenlapper – grovt regnet.

Inger Johanne Rein Dette er gjennomsnittstall for årslønnsR E DA KTØ R vekst til alle. Kampen i de sene nattetimene

LEKTORBLADET Tidsskrift for fag og utdanning

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: Aksell AS Design og sats: Mediamania E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Monika Tjelmeland Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsidefoto: iStock Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 21. mars 2024 Neste utgivelse: Lektorbladet 3/2024 utkommer 10. juni.

Materiellfrist 15. mai.

Lektorbladet 4/2024 utkommer 12. august.

Materiellfrist 15. juni.

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00

norsklektorlag

@norsklektorlag

2 LEKTORBLADET 2/2024

www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no

ESSENSEN 2 4 5

Nr. 2/2024

Leder Vil flytte russetiden Roser regjeringen

LØNNSOPPGJØRET 2024

6 8 9

Lønnsoppgjøret nærmer seg Krever mer innflytelse i Oslo Staten – en eller to avtaler

10 Skoler kan være terrormål 12 Kampen for sensorene 13 Skoletapere og unge uføre Karoline Torkildsen

16 Samarbeid mot demokratisk utenforskap 18 Elevstyrte samtaleøvelser 20 Kontroversielle temaer må tas opp 21 Forskerstøtten 22 Feil i nasjonale prøver 23 Undervisningen påvirkes og begrenses 24 Individualiseringsprinsippet

Vil flytte russetiden

Ketil Dokset

Regjeringen setter på festbremsen. Innen 2026 vil de flytte russetiden etter eksamen

27 Strammar inn i akademia 28 Juridisk talt: Ansettelser på kanten

SIDE 4–5

INFORMASJON FRA LEKTORLAGET

30 Leder har ordet

MENINGER

«Kanskje er det viktigste å innse at alle ikke kan bli alt de drømmer om, men at alle kan bli noe bra!»

31 Satsene for retting av eksamen er latterlig lave Nils Ole Hagen 32 Påskequiz 34 cand.smile.

KAROLINE TORKILDSEN, SIDE 13–15

30 APRIL

23 MAI

4,7–5,4 prosent Varierende anslag for lønnsveksten i 2024.

Frist for å komme til enighet i lønnsforhandlingene – og frist for å komme til enighet i en eventuell mekling.

Demokratisk danning Kontroversielle temaer må tas opp i klasserommet. SIDE 20

LEKTORBLADET 2/2024

3

Vil flytte russetiden Russetid etter eksamen, strengere regler for russebusser, og sist men ikke minst: Regjeringen pusser forbrukerrådet på kommersielle aktører.

R

egjeringen gikk 20. mars ut i mediene og erklærte at det nå skal tas tak i en russefeiring som har utviklet seg i feil retning.

– Det er vel unt at ungdommen får feire 13 års skolegang. Men russetiden, og opptakten til den, er altfor mye preget av ekskludering, kommersielt press, skader, misbruk av rusmidler og ulykker. Sånn kan vi ikke ha det, sa statsminister Jonas Gahr Støre.

Statsministeren har gitt et klart oppdrag til sine statsråder om at det nå skal ryddes opp i russetiden, og at feiringen skal legges etter eksamen innen to år. Støre ønsker større kontroll på de kommersielle aktørene og strengere regler for russebussene.

De tre statsrådene som får et særlig ansvar er samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og barne- og familieminister Kjersti Toppe.

BEGRENSE GRUPPEKLÆR

Nessa Nordtun markerte tidlig som statsråd at hun ønsket endringer i russetiden. Hun er tyde-

Jeg forventer at alle skoler innfører regler for å begrense ekskluderende gruppeklær, dersom disse bidrar til et dårligere skolemiljø.

KUNNSKAPSMINISTER KARI NESSA NORDTUN

4 LEKTORBLADET 2/2024

lig på at skolen har et ansvar for at elevene har et trygt og godt skolemiljø som bidrar til helse, trivsel og læring i skoletiden.

– Jeg forventer derfor at alle skoler innfører regler for å begrense ekskluderende gruppeklær, dersom disse bidrar til et dårligere skolemiljø, uttalte Nessa Nordtun.

FLERE TILTAK

Regjeringen foreslår flere tiltak: • Flytte russetiden til etter eksamen senest fra 2026.

• En nasjonal strategi og handlingsplan som skal bidra til en ny og mer inkluderende russefeiring.

AKTUELT Mange har en strålende russetid, men altfor mange elever opplever ekskludering. Nå vil regjeringen flytte russetiden etter eksamen innen 2026.

Foto: istock

Roser regjeringen for russetiltakene Lektorlaget ønsker regjeringens tiltak for å endre russefeiringen velkommen.

V

i har en regjering som tør å være de voksne i rommet, sier Nyhuus, og legger til at det er gode tiltak som forslås fra regjeringen.

TAR BORT FOKUS

Lektorlaget har lenge pekt på at dagens russefeiring skaper gruppepress, kan virke ekskluderende og tar fokuset vekk fra skole og læring på et tidspunkt hvor elevene bør være ekstra skjerpet.

– Dersom russefeiringen skjer etter eksamen, og det legges til rette for felles arrangementer, kan elever som ikke vil være russ eller som holdes utenfor, bli mindre utsatt. Da vil feiringen også påvirke undervisningen i mindre grad enn i dag, sier Nyhuus.

– Vi har i mange år erfart at russefeiringen legger føringer på skolens aktiviteter. Noen steder praktiserer skoleledelsen «prøvefri» mai. Medelevers feiring går ut over andre elevers læring, legger hun til.

SIDEN 2007

• Vurdere forbud mot bruk av sidevendte seter i russebuser • Vurdere å forby ståplasser i russebusser • Skjerpe tilsyn mot den kommersielle russeindustrien.

LOKAL FORANKRING

Nå har fylkeskommunene fått i oppdrag å lage en nasjonal strategi og handlingsplan som skal bidra til en mer inkluderende russefeiring.

– Det er viktig at en ny russefeiring forankres lokalt, sier Nordtun, men legger til at det er foreldre, og ikke minst ungdommen selv, som er de aller viktigste driverne for endring.

Lektorlaget har jobbet i svært mange år for å endre russefeiringen. Det er 17 år siden daværende leder av Lektorlaget, Gro Elisabeth Paulsen, tok opp utfordringene med russetiden, og at feiringen burde «Jeg er veldig legges etter eksamen.

– Opp gjennom årene har mange av fornøyd med våre lektorer tatt opp de problematisat vi endelig ke sidene ved russetiden. Faktisk ble et har en forbud mot ekskluderende russegensere diskutert på Lektorlagets landsmøte i regjering som november, forteller Nyhuus. tar dette på STEMNINGSSKIFTE

alvor.»

Forberedelsene til russefeiring har de siste årene startet tidligere og tidligere, og stadig flere har løftet frem utfordringer med måten feiringen har utviklet seg på. Nyhuus opplever at det har skjedd et skifte de siste årene. Stadig flere i sentrale posisjoner tar nå til orde for en endring, og har gått inn i et bredt og godt samarbeid for å få endret russefeiringen.

– Jeg er veldig fornøyd med at vi endelig har en regjering som tar dette på alvor, sier Lektorlaget leder.

LEKTORBLADET 2/2024

5

Lønnsoppgjøret nærmer seg Skal lektorene få reallønnsvekst, må de få mer enn prisveksten, som er anslått til 4,1 prosent. Ekspertene tipper at lønnsoppgjøret havner et sted mellom 4,7 og 5,4 prosent.

R

ett før påske startet industrien sine forhandlinger. Det såkalte frontfaget, konkurranseutsatt industri, forhandles delvis om våren, delvis om høsten. Og det er vårens resultat som danner rammen for hva man kan forvente av lønnsvekst i offentlig sektor.

våren 2023, ble spist opp av at prisveksten ble større enn ventet.

LØNNSVEKSTPROGNOSENE

Da regjeringen la frem statsbudsjettet i høst, anslo de en lønnsvekst på 4,9 prosent og en prisvekst på 3,8 prosent.

Ifølge forventningsundersøkelsen til Norges Bank forventer partene i arbeidslivet en gjennomsnittlig årslønnsvekst i inneværende år på 5,1 prosent – der arbeidsgiversiden forventer 4,7 prosent og arbeidstakersiden 5,4 prosent. Økonomiekspertene som er intervjuet av Norges Bank, legger seg midt på, og regner med en gjennomsnittlig årslønnsvekst på 5,0 prosent.

KRITISK TIL FRONTFAGSFASIT

Det er stor oppslutning om frontfagsmodellen, men både Akademikerne og Unio, som sammen organiserer de store gruppene med høyt utdannede, har protestert på at frontfaget brukes som fasit for offentlig sektor. Begge etterlyser en fleksibilitet, som er viktig for å klare å rekruttere nødvendig arbeidskraft. I mange år har det dessuten vist seg at frontfaget (industrien i alt) sprenger sine egne rammer når det forhandles lokalt i industrien om høsten.

Reallønnsnedgang i fire år Lønnsutviklingen i industrien setter rammen for lektorene og andre offentlig ansatte. Inflasjonen må være lavere enn lønnsveksten for at man faktisk skal ha mer å rutte med.

2020 – reallønnsnedgang Undervisningsansatte Industrien i alt Inflasjon

1,2 % lønnsvekst 2,2 % lønnsvekst 1,3 %

2021 – reallønnsnedgang USIKKER PRISVEKST

Arbeidstakerorganisasjonene i både privat og offentlig sektor legger vekt på at det må være en reallønnsvekst i år – altså at lønnsveksten må være større enn prisveksten. Det er derfor viktig at anslagene for prisvekst (konsumprisindeksen) treffer når man skal bli enige om den økonomiske rammen i vårens kommende oppgjør.

Det er Teknisk beregningsutvalg (TBU) som leverer tallene lønnsoppgjørene skal forholde seg til. De anslår inflasjonen til 4,1 prosent i 2024. De sier imidlertid at det er en viss usikkerhet knyttet til dette tallet. Svingende valutakurs, usikre energipriser og internasjonal prisvekst vil påvirke – og selv været kan få stor effekt ved at det påvirker elektrisitetsprisene.

I fjor bommet TBU på anslaget for prisvekst.

Det som så ut som en anstendig lønnsøkning

6 LEKTORBLADET 2/2024

Undervisningsansatte Industrien i alt Inflasjon

2,3 % lønnsvekst (egentlig 2,5)* 3,1 % lønnsvekst 3,5 %

2022 – reallønnsnedgang Undervisningsansatte Industrien i alt Inflasjon

3,3 % lønnsvekst (egentlig 4,1)* 4,0 % lønnsvekst 5,8 %

2023 – reallønnsnedgang Undervisningsansatte Industrien i alt Inflasjon

6,1 % lønnsvekst (egentlig 5,4 %)* 4,8 % lønnsvekst 5,5 %

*Streiker forskyver virkningstidspunktet. Tallene må derfor korrigeres for sen lønnsutbetaling, slik at det er mer sammenlignbart med de andre tallene.

LØNNSOPPGJØRET Dersom lønnsveksten blir 5 prosent, kan vi allerede nå anta at ⅘ blir spist opp av prisveksten.

TIDSLINJE FOR LØNNSOPPGJØRET 2024

16

18

22

15

22

30

02

23

Foreløpige tall for lønnsutviklingen (TBU-rapport)

Oppstart forhandlinger i frontfaget

Endelige tall for lønnsutviklingen (TBU-rapport)

Forhandlingsstart i kommunene

Forhandlingsstart stat

Frist for løsning i lønnsforhandlingene

Eventuell mekling starter

Frist for enighet i en eventuell mekling

FEBRUAR

MARS

MARS

APRIL

APRIL

Forhandlingsstart Oslo kommune

APRIL

MAI

MAI

LEKTORBLADET 2/2024

7

Krever mer innflytelse i Oslo Lektorlaget forventer reallønnsvekst og reell innflytelse i Oslo kommune.

Vi vil jobbe for reallønnsvekst og at det blir lokale forhandlinger i tillegg til sentrale tillegg.

HELLE CHRISTIN NYHUUS

O

slo kommune er et eget tariffområde og har egne forhandlinger med organisasjonene.

– Vi vil jobbe for reallønnsvekst og at det blir lokale forhandlinger i tillegg til sentrale tillegg, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.

MANGE ÅRS KAMP

I mange år er det jobbet for at Lektorlaget skal få innflytelse på egen arbeidstidsavtale og generell medbestemmelse både på skolene og i utdanningsetaten. Siden 2002 er det bare de aller største organisasjonene som har hatt fulle partsrettigheter. Man må organisere minst 20 prosent av de ansatte for å få tilgang i medbestemmelsesutvalgene.

DELSEIER I 2022

For to år siden fikk Lektorlaget delvis gjennomslag og fikk medbestemmelse lokalt på skolene

8 LEKTORBLADET 2/2024

gjennom en tilslutning til Utdanningsforbundets avtale.

– Lektorlaget har vært en styrke i partsarbeidet disse årene. Våre tillitsvalgte har grepet muligheten til å påvirke, og tilbakemeldingene vi får, er at våre medlemmer opptrer profesjonelt og er konstruktive og tydelige, sier Nyhuus.

Hun tror dette er med på å styrke saken til lektorene, og at det nå er større forståelse for at det er et behov for Lektorlagets stemme i de ulike medbestemmelsesorganene.

ENESTE KOMMUNE I LANDET

Oslo er fortsatt den eneste kommunen i landet som krever at en fagforening må organisere minst 17,5 prosent av de ansatte for å få forhandle om arbeidstid, lønns- og ansettelsesvilkår. Til tross for delseier i 2022 er fortsatt Lektorlaget utestengt fra medbestemmelsesmøter med utdanningsetaten. Kampen for fulle partsrettigheter i Oslo tas inn i vårens tariffoppgjør.

LØNNSOPPGJØRET

Staten - én eller to avtaler LO og den politiske venstresiden vil tilbake til én, solidarisk avtale i staten. De mener lokale forhandlinger gjorde at staten hadde den største lønnsveksten i fjor.

L

O krever at staten tar grep for å samle de fire hovedsammenslutningene, Unio, YS, Akademikerne og LO, om felles tariffavtaler igjen.

Statlig ansatte fikk langt større lønnsvekst enn andre offentlig ansatte, og LO mener det er de mange lokale forhandlingene som er årsaken til dette.

TO AVTALER FRA 2016

Tidligere var det én avtale i staten for alle.

Akademikerne fikk sin egen hovedtariffavtale i staten i 2016. Seks år etter sluttet Unio seg til Akademikernes avtale, og brøt et mangeårig samarbeid med LO og YS. Inn mot hovedoppgjøret i staten er det derfor to hovedtariffavtaler det skal forhandles om.

Hovedforskjellene mellom de to avtalene er at Unio og Akademikerne fordeler alle lønnstillegg lokalt på den enkelte virksomhet. LO og YS fordeler derimot hoveddelen av tilleggene sentralt, og da gjerne i form av et kronetillegg.

LØNNSVINNERE

Statsansatte var blant lønnsvinnerne i 2023. Ifølge tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) fikk statsansatte i gjennomsnitt en lønnsvekst på 6,4 prosent – ganske mye større enn den avtalte rammen på 5,2 prosent.

– En av årsakene til at lønnsveksten ble såpass mye større, er at Forsvaret har dratt dette opp. Den ekstraordinære sikkerhetssituasjonen, med oppbemanning i Forsvaret, forklarer 0,5 av de 6,4 prosentene. Men resultatet ligger fortsatt godt over den samlede lønnsveksten for de store tariffområdene, som er beregnet til 5,3 prosent fra 2022 til 2023, sier Marianne Pedersen, forhandlingsansvarlig i staten for Norsk Lektorlag.

Hun forteller at det var et stort gjennombrudd for Akademikerne å få all lønnsdannelse flyttet ut i den enkelte virksomhet, men presiserer at den

Akademikerne er krystallklare på at det er uaktuelt å gå tilbake til én avtale i staten.

Marianne Pedersen, forhandlingsansvarlig i staten for Norsk Lektorlag.

økonomiske rammen for oppgjøret fortsatt forhandles sentralt. Det betyr at alle hovedsammenslutningene får den samme økonomiske rammen.

– Akademikerne er krystallklare på at det er uaktuelt å gå tilbake til én avtale i staten. I de siste tre oppgjørene har vi blitt møtt i forhandlingene med at staten ønsker seg tilbake til en felles avtale igjen, men dette har de aldri fått gjennomslag for, forteller hun.

VILLIG TIL Å STREIKE

En av årsakene til at LO ønsker en felles avtale, er sannsynligvis at Akademikerne og Unio organiserer flere høyt utdannede med høyere lønnsnivå enn LO og YS gjør. Sentralt avtalte generelle tillegg ville dermed omfordele lønnsmassen i deres medlemmers favør.

Forhandlingsleder i staten for Akademikerne, Kari Tønnessen Nordli, har uttalt til E24 at Akademikerne er villige til å streike for å beholde avtalen sin i staten.

– Det er det sugerøret vi ikke vil ha inn i vår lønnsmasse igjen. Et lavlønnstillegg som gir mer i prosent til de med lavest lønn, innebærer at det blir finansiert med lønnsmassen til de høyt utdannede, sa Nordli til E24.

– Sentrale generelle tillegg har aldri lønnet seg for Akademikernes medlemmer, sier Marianne Pedersen.

LEKTORBLADET 2/2024

9

SKOLER KAN VÆRE TERRORMÅL Skoler kan være ett av flere mulige terrormål for høyreekstreme, men PST mener det er lite sannsynlig med et angrep i 2024.

H

ovedbildet er at terrortrusselnivået i Norge ligger på et moderat nivå, og at venstreekstremisme fortsatt er et marginalt fenomen. Dette kommer frem av Nasjonal trusselvurdering (NTV) for 2024. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vurderer det likevel som mulig at ekstreme islamister og høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2024.

EFFEKT AV KRIGSSITUASJONEN

Den økte globale oppmerksomheten på koranskjending og konflikten mellom Israel og Hamas kan påvirke trusselen fra ekstreme islamister negativt. Og PST mener trusselnivået kan endres raskt.

Den pågående krigen i Ukraina og krigen mellom Israel og Hamas påvirker derimot ikke trusselen fra høyreekstremister i særlig grad. Disse konfliktene har ikke noen tydelig ideologisk betydning for norske høyreekstremister.

DIGITAL ISLAMISME

– Angrepsplanlegging i vestlige land økte i 2023 sammenliknet med de to siste årene. Denne trenden forventes å fortsette i 2024. Opplevelsen av at Vesten fører en krig mot islam, undertrykker muslimer og krenker islam, er sentrale faktorer for legitimering av terrorangrep og for radikalisering til ekstrem islamisme. Ettersom disse faktorene nå har global oppmerksomhet, forventes dette å påvirke trusselbildet negativt, ifølge PST.

Digitale plattformer er fortsatt en hovedarena for radikalisering, der enkelte kan inspireres til å begå terrorhandlinger.

– Mye av den ekstremistiske propagandaen er Vår erfaring utformet og distribuert på en måte som også apDIGITAL HØYREEKSTREMISME er også at det pellerer til et yngre publikum. Vi forventer at også Høyreekstreme digitale fora vil fortsatt kjennetegmindreårige vil delta i produksjon og spredning av kan gå kort tid nes av en intern dynamikk der voldsfokus samekstrem islamistisk propaganda. Mindreårige som menblandes med ideologi, humor, symbolikk og fra en person tiltrekkes av slike nettverk og propaganda, kan populærkultur. Gjennom propaganda og memer radikaliseres, til (digitale bilde- og skriftuttrykk med et humoristisk være sårbare og lettpåvirkelige, og har generelt lavere konsekvensforståelse enn voksne. Det kan vedkommende tilsnitt) produseres det dehumaniserende budskap øke sannsynligheten for at unge blir inspirert til å underbygger forestillingen om at grupper i fibestemmer seg som utføre volds- og terrorhandlinger. Det er imidlertid endebildene jobber i det skjulte for at den «hvite utfordrende å avdekke radikalisering via krypterte for å ville begå en rase og kultur» skal dø ut. digitale plattformer, heter det i trusselvurderingen.

– I flere slike digitale fora er det også ofte terrorhandling.

PST mener terrortrusselen fra ekstrem isen glorifisering av maskulinitet samt en sterk lamisme først og fremst kommer fra personer kvinnefiendtlighet. Ekstremisme forkledd som som er inspirert av ideologien og budskapet til terrorhumor kan bidra til å normalisere budskapene. For enorganisasjonene Den islamske staten (IS) og al-Qaida. kelte kan dette føre til at terskelen for å begå vold senTrusselen vurderes som noe skjerpet sammenliknet med kes, skriver PST. i fjor, og PST mener trusselbildet kan skjerpes ytterligere dersom Norge blir fremhevet som terrormål i terrororgaØKNING I ANGREP nisasjoners propaganda.

I 2019 var det en betydelig økning i antall høyreekstreme

10 LEKTORBLADET 2/2024

AKTUELT terrorangrep i Vesten, både gjennomførte og avvergede. Siden 2020 har dette ligget på et lavere nivå, men trusselen fra høyreekstremister i Vesten og i Norge er fortsatt reell.

– Utløsende faktorer kan være dagsaktuelle hendelser og utviklingstrekk som underbygger høyreekstremisters idé om at den «hvite rase» er truet og står overfor en eksistensiell trussel. Eksempler på slik tematikk er ikke-vestlig innvandring samt opplevelsen av at samfunnet er i moralsk forfall. Dette kan blant annet knyttes til diskusjonen rundt liberal kjønnsidentitet, samt en opplevd normalisering og utvidelse av LHBT+-personers rettigheter, skriver PST i sin vurdering.

Mistillit til myndighetene fortsetter dessuten å gi næring til konspirasjonsteoriene. Det er voldspotensialet i disse teoriene som gir grunn til bekymring.

AKSELERERING

Selv om dagens høyreekstremisme er ideologisk sammensatt, knyttes det en vedvarende bekymring til akselerasjonisme – en ideologisk retning innen høyreekstremisme. Her står ideen om at en «rasekrig» er nært forestående sentralt, og at det haster med å fremskynde en samfunnskollaps mens den «hvite rase» fortsatt er i demografisk flertall i Vesten. Akselerasjonister fremhever terror som et viktig verktøy for å destabilisere samfunnet og igangsette «rasekrigen». Gjerningspersoner i flere gjennomførte og avvergede høyreekstreme terrorhandlinger i Vesten de siste årene har vært inspirert av dette tankegodset.

Glorifisering av vold og terrorisme, fokus på enkeltpersoner og at det haster med å fremskynde en samfunnskollaps, gjør at PST ser på denne ideologiske retningen som en særlig potent trussel.

– Vår erfaring er også at det kan gå kort tid fra en person radikaliseres, til vedkommende bestemmer seg for å ville begå en terrorhandling, skriver de i sin trusselvurdering.

Nasjonal trusselvurdering Politiets sikkerhetstjeneste gir hvert år ut en nasjonal trusselvurdering (NTV) hvor de redegjør for trusselbildet som det norske samfunnet står overfor. Trusselvurderingen for 2024 fokuserer mest på etterretningstrusselen, med vekt på russisk og kinesisk etterretning, men også trusler mot myndighetspersoner.

Om radikalisering I tillegg forventer vi at radikalisering fortsatt vil skje i fysiske relasjoner, særlig blant Nasjonal trusselvurdering venner og i familier, på skoler, på religiøse 2024 arenaer og i fengsler. Skillet mellom digitale og fysiske nettverk vil være flytende, og radikalisering vil foregå på begge arenaer. (NTV 2024)

Om skoler Skoler kan også være utsatte terrormål. For mindreårige og unge voksne høyreekstremister kan skoler være et kjent og lett tilgjengelig mål, der det kan oppholde seg personer som inngår i deres fiendebilde. (NTV 2024) Skolen som arena for radikalisering og som terrormål, er bare kort nevnt i årets trusselvurdering. I den tilsvarende rapporten for 2023 vises det til tendenser i europeisk sammenheng: De siste årene har det vært enkelte høyreekstreme angrepsplaner i Europa rettet mot ungdomsskoler og videregående skoler. Siden hverdagen til unge voksne og mindreårige i stor grad kretser rundt skolen, kan skolen være et enkelt tilgjengelig mål for unge høyreekstremisters angrepsplanlegging. I tillegg blir flere tidligere skoleskytere, spesielt gjerningspersonene bak Columbine-massakren, trukket frem i propaganda. (NTV 2023)

Innen fagfeltet politisk motivert vold – ekstremisme – brukes et sett med standardiserte sannsynlighetsord. Begrepene og de tilhørende beskrivelsene er utarbeidet i et samarbeid mellom politiet, Forsvaret og PST. Nasjonal standard

VANSKELIG Å FORUTSI

For sikkerhets- og etterretningstjenester er det en vedvarende utfordring å forutsi hvem som kan gå fra å konsumere og publisere voldsoppfordrende retorikk på nett, til faktisk å utføre en ideologisk motivert voldelig handling.

– Selv om det er et bredt aldersspenn mellom personer som radikaliseres, er vi særlig bekymret for mindreårige og unge menn som deltar i høyreekstreme digitale fora. Et gjennomgående trekk er at disse opplever ulike former for utenforskap eller har andre sårbarheter, deriblant psykisk uhelse, skriver PST. LITE SANNSYNLIG I 2024

– Vi vurderer det som lite sannsynlig at antistatlige ekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2024. Vi vurderer det som svært lite sannsynlig at venstreekstremister eller ekstremister motivert av

Beskrivelse Prosent

Det er meget god grunn Meget sannsynlig

til å forvente Det er god grunn til Sannsynlig

å forvente

Det er like sannsynlig Mulig

som usannsynlig Det er liten grunn til Lite sannsynlig

å forvente Svært lite Det er svært liten grunn sannsynlig til å forvente

>90 % 60–90 % 40–60 % 10–40 % <10 %

klima-, miljø- og naturvernssaker vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2024. Vår vurdering er likevel at klima-, miljø- og naturvernssaker har et potensial til å radikalisere, konkluderer PST i sin vurdering for 2024.

LEKTORBLADET 2/2024

11

er em ånad– desig bokmål ver n, ikkje berr kjefølgja år-m 13, kl. 1300 eller designane. På l stangnene kolo mai 2014. Rek na skrive kl.

– designar – internasjona – designa/desi kl. 13:00. il har ein kun er norsk og gnet – design data, ein òg skrive gnene. Hitt 2014.05.17) design – desi utveksling av designer – desi 0. Heretter kan vast anten je brukt ved – designen – han- kl. 13.0 kan no skri dard og myk eller en design klokkeslett anna. normert som ge og r vore ,3. akti liste har 5:02 Nøy ign iske like kl. 14:0 Bakgrunn: Des r i kronolog 5.02,3 eller truleg minst er elle 14.0 6,6 kl. men , n 15.4 n 1969 sernt- som g og språkob kjønnsord sida g blir det ante nnsord, og Pate for normerin Ved tidtakin t som inkjekjø Det er fagrådet ringane, og styre mykje brukt ei endring. sidan 1970greidd ut end 15:46,6. e har bede om uar 2014. har lege fast vasjon som har styret med fleir dei den 11. febr grunn: Reglane klokkeslett krådet vedtok med kolon i tilt med Bak Språ åten i likes vem no ng skri men italiseri tjuefjorten vert vore åra, r vanleg. Dig siste mei og den Skrivemåten r e berr jonale stan har vorte mei rten, før har r den internas totusenogfjo ig årsak. Ette brukast som ane er ei vikt 1 skal kolon normert. få samanheng en NS-ISO 860 gjeld òg dei åte. dard Likestillinga uttale/lesem gjev råd om et kråd der Språ

AKTUELT

lligsalg Sensur på bi

esatsen for

bling i tim r enn en do

28. april me rlag krevde Norsk Lekto 7, 30 kroner. e satsen på 30 er g ing av offentlig da I i. ved utsmykk 1. ma er konsulenter

Aktuelt

Sensor-forgløymelsen

sensorer fra

Paulsen. ryrkene, sier sen for lære brev å heve statu Lektorlag et sendte Norsk tin Allerede i 2011 inister, Kris kunnskapsm . nde time satære år er per arbeidssitua til dav hvert henne se på g på 558 kron atet justerer ba byg ktor og dire en, orer sens Halvors sensorene.

Utdannings esatsen for talingen av Tim . erbe beid und 6) (096 al sjonen og sene sensurar t politisk sign opp ig lektorstilling ativ tatt statl Neg ger fra ut ingen tatte gan er millioner blir beregnet en i denne still torlag har gjen ementet bruk e - en 62. Årslønn velge for Norsk Lek nskapsdepart n av sensoren i lønnstrinn å få unge til å 3. Timesatsen - - Kun verdsettinge kampanje for ise denne lave per 1. mai 201 som er garantis på en reklame er på 518 500 samtidig å avsp fagpersoner menliknet med kt av sam pe uklo høy lav er det grup rt er viktig er svæ ng hold sensorarbeid læreryrket. Da utdanning: sluttvurderi ig sensorarbeid høy ens vikt seg skol med at tar på stakere ten for sk Lektorlag, lektorer som andre oppdrag . ngen sier leder i Nor faglig standard småpenger, al om verdsetti sign med lig tyde . lens te er et h Paulsen ing øye ing – av sko som - Det Gro Elisabet Høyere verdsett t økende misn på verdsett gjør tjeneste av den g har registrer eller mangel til og leger som som tar seg Norsk Lektorla får 965 nsielle sensorer Advokater gspersonale er en er og politi vilje blant pote undervisnin e. sensur. Det for domstol og redusert gaven med sakkyndige ag de siste åren gir et svært krevende opp sensoroppdr . som g seg time en erin påta per har å trum kroner og nedvurd n måte er sk Forfattersen neglisjering inge på Nor en fra som for re signal Forfatte 02/2014 31 en på 1 490 om ativt politisk oppdrag i skol tets uttalte mål tolker neg minstesats på departemen eutdannede forenlig med riserte og tolk time. Statsauto Kunstnere som på 820 kroner. har en timepris

2016

I år «gløymde» Utdanningsdirektoratet å kalle inn til drøftingsmøte før nye satsar for sensorgodtgjering vart fastsett.

Først 16. juni, etter at sensorane har inngått avtalar og sit midt i fellessensuren, har direktoratet kalla inn til drøftingsmøte om sensorgodtgjering i grunnskulen og vidaregåande opplæring – og då først etter ei påminning frå Norsk Lektorlag. Orientering, drøfting og synspunkt står på menyen.

– Dette er på grensa til provoserande. Normalt vert desse drøftingsmøta halde i februar/ mars. Vi etterlyste møtet 22. april, og fekk ei takk for påminninga, men det tok over ein månad før møteinnkallinga kom, seier Otto Kristiansen.

Norsk Lektorlag har gjentekne gongar tatt opp den låge verdsetjinga av sensorane – ei viktig gruppe av fagpersonar som er garantisten for at sluttvurderinga i skulen skal halde høg fagleg standard.

Kunnskapsdepartementet har ansvaret for sensorane sine lønns- og arbeidsvilkår, og dette ansvaret er heimla i Særavtale om sensorgodtgjøring m.m. i grunnskolen og den vidaregående skolen. Særavtalen har ikkje vore endra sidan 1998, og Utdanningsdirektoratet har gjort lite for å regulere tida brukt til sensurering.

– Staten har altså ikkje løfta ein finger for reell forbetring av timelønna, medan Utdanningsdirektoratet lar lærarorganisasjonane framføre kritikken sin i eit årleg drøftingsmøte før dei slår fast at sensorane har nok tid, seier Otto Kristiansen. Han meiner dét som har skjedd i år, viser kor lita vekt Utdanningsdirektoratet har lagt på dei drøftingane som har blitt gjennomførde tidlegare år.

2014

Godt under frontfaget: 1,50 kroner meir i timen per 1. mai – dette er årets lønnsbyks for sensorane som no har ei timelønn på 315 kroner og 50 øre. Foto: iStock

10

«Allerede i 2011 sendte Norsk Lektorlag et brev til daværende kunnskapsminister, Kristin Halvorsen, og ba henne se på arbeidssituasjonen og underbetalingen av sensorene.»

Aktuelle bøker Lærerens Lovende verden

Jeg skal bli lærer!

Digital læring i skole og lærerutdanning 17 vidaregåande skular i Rogaland fekk nei til å

aktue lt

25

for sensorer Utvikling av profesjonskompetanse

RETT FØR SOMMER

Sammen med «Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi, 5. utg.» dekker boka de fleste områdene i forskriftene for lærerutdanningene.

Den er oppdatert om lover, forskrifter og utredninger om skolen.

Forfatterne utfordrer deg som lærerstudent til ikke å velge de enkleste løsningene, men til å utforske, gå i dybden og å vie deg 100 prosent til å utdanne deg til verdens mest spennende yrke!

Kr 279,-

: www.universitetsforlaget.no

Kampen for sensorene

«Også i år gløymde Utdanningsdirektoratet å kalle inn til drøftingsmøte.»

2. utgave forlenge forsøket om å kutte karakterane i orden

EN kom det en aldri så liten gladnyh går som et kvalifika et. Utdanningsdirek sjonskrav for til å gjøre noe verken toratet sendte sensor. da en henvend med tidsbruk eller else til lønn. Norsk Lektorla Kunnskapsdepart ementet, hvor det g har gjennom en er årrekke uttrykt Ikke endret siden foreslått en rekke sterk misnøye 1999 grep for å bedre med sendette, og har etterlyst Særavta len om sorenes arbeidsb etingelser. sensors kolering reelle mulighei ter for å gjøre noe grunnskolen og – Dette har vi jobbet med tidsbruken i videregående med i årevis, og oppved sensor på eksamen læring er fra 1999, vi er glade for at mange av Lektorla , forteller Leborg. og er utdatert og lite gets tilgjengelig. innspill er brakt – Våre medlemmer videre til departem som tar oppdrag ensom sensorer har tet, sier Tonje Leborg, – Det har jo, for å i flere år meldt inn si det mildt, skjedd forhandlingssjef at det kreves mye ganske mye på 20 i Norsk Lektorla mer tid enn det g. år. Mens innholde som er ti avsatt for å en god og formen på eksamen Hun legger til at vurdering av hver saken riktignok har gjennomskal enkelt besvarel gått store endringe utredes før de store se.

Den knappe tiden r de siste tjue årene, endringene gjøres, vanskeliggjør dessuten har rammebetingelse men nå er endelig prosessen i gang. ne for sensor vært muligheten til å avdekke fusk, tilnærmet uendret, sier hun videre. sier Leborg, og legger til at Norsk Lektorla Økt tid og økt lønn Hun er nå optimist isk med tanke på g gjennom flere at arbeidsbetingelse år har etterlyst Utdanningsdirek bedre arbeidsbetingeltoratet har foreslått ne for sensoren e blir bedre. sene for sensoren dette til Kunnska e. psdepartementet : – at særavtalen – Dersom Skole-No oppdateres gjennom rge skal sikre nok sensorer, må det Lang kamp en reforhandling. være mer attraktiv tå være sensor. Eksamen I den 23 år gamle – at økt tid per besvarelse er et aktuelt er en svært viksæravta len om tig del av vurderin sensorgodtgjørin tiltak for å øke relabilite gsarbeid g står det at partene et, og da må ten. vi legge til rette årlig skal drøfte – å gå opp noen for at høyt kvalifise fastsetting av tid lønnstrinn på timeavsatt rte undervisere påtar til sensurering av satsen på sentral sentralt gitt skriftlig seg sensorarbeid, sensur. avslutter hun. eksamen.

– å gjøre sensorsk oleringen obliga– Dette har aldri torisk, og at skolering skjedd. Utdandermed innningsdirektoratet har ikke hatt mandat

@: bestilling@universitetsforlaget.no

og åtferd. Utdanningsdirektoratet meiner dei veit nok. Boka gir innblikk både i hvordan det står til med den digitale

DET VAR ROGALANDS avis som omtalte saka 25. juni. Fire

kompetansen vidaregåande skular testaiut forsøk utan karakter i orden og 2016/2017. hvordan To nye skular vart med i og åtferd i skolen skuleåret lærerutdanningen forsøket året etter, og 17 skular ønskte å delta i forsøket arbeide for frå haustenmå 2019. kunne Desse fekk neiutdanne til å forlenge forsøket med å droppe digitalt kompetente karakterar i orden og åtferd. Til Rogalands avis uttalærere. lar avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, Hilde Austad, at Kr dei 399,no har nok grunnlag for å kunne vurdere om dei skal føreslå endringar i den ordinære vurderingsordninga for orden og åtferd. : 24 14 75 00 Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger har evaluert forsøket på desse fire skulane, og evalueringa viste at lærarane var veldig delte i synet på om dette gav negative eller positive konsekvensar. Elevane var gjennomgåande langt meir positive til å sleppe 03/2016 15 ordenskarakterane.

Læringssenteret vil kome med ei meir omfattande evaluering til hausten. I tillegg til dei seks skulane som deltok i forsøket, skal forskarane sjå på opplysningar frå Elevundersøkelsen og fråvær over fleire år. Det vert opplyst frå Læreringssenteret at dei enno ikkje har starta analysane, og at det er for tidleg å seie noko om kva denne siste evalueringa vil vise.

Vurderingsforskrifta skal opp til revisjon i haust.

Sensorane gløymde igjen Også i år gløymde Utdanningsdirektoratet å kalle inn til drøftingsmøte om sensorhonorar.

Useriøst, meiner Norsk Lektorlag.

KVART ÅR SKAL Utdanningsdirektoratet kalle inn partane

til drøftingsmøte om sensorgodtgjering. Fleire år har dette møtet kome lenge etter at alle avtaler er skrivne med sensorane. Og det har ikkje vore råd å få endringar verken i timesats eller tidsbruk.

I juni 2018 tok Norsk Lektorlag opp at dette er eit uheldig tidspunktet for drøfting, og Utdanningsdirektoratet lovde å sjå på dette internt og sende partane ei tilbakemelding. Eitt år seinare hadde ikkje noko skjedd, og torsdag 20. juni etterlyste Norsk Lektorlag igjen drøftingsmøtet om sensorgodtgjering og tidsbruk.

Dagen etter kalla Utdanningsdirektoratet inn til drøftingsmøte om sensorhonorar 26. juni.

– Det er ikkje råd å få til eit møte på så kort varsel midt i ferieavvikling og kolliderande avtalar. Å sende møteinnkalling på så kort varsel er svært useriøst av direktoratet, seier generalsekretær Nina Sandborg.

– Utdanningsdirektoratet har allereie brote forpliktinga si om å kalle inn til drøftingar før årets sensurering. Vi forventar å bli tatt på alvor som part i denne særavtalen, og har bede om at vi blir innkalla til eit drøftingsmøte etter sommarferien, seier Sandborg.

Det er Kunnskapsdepartementet som har ansvaret for lønns- og arbeidsvilkåra til sensorane, og dette ansvaret er heimla i Særavtale om sensorgodtgjøring m.m. i grunnskolen og den vidaregående skolen. Særavtalen har ikkje vore endra sidan 1998, og Utdanningsdirektoratet har gjort lite for å regulere tida brukt til sensurering.

Prop. 1 S (2023–202

Bestilling av publ ikasjonar Tryggings- og serv iceorganisasjonen til departementa www.publikasjone r.dep.no Telefon: 22 24 00 00

Publikasjonane er også tilgjengelege på www.regjeringen.n o

Trykk: Aksell AS

Ferdigtesta 2019 i Rogaland

Rune Johan Krumsvik (red.)

lb # 4-22

ingsdirektoratet foreslår økt tid og økt timesats for eksame nssensorer.

«Dette har vi jobbet for i årevis, og vi er glade for at mange av Lektorlagets innspill er brakt videre til departementet.

Utdanningsdirektoratet har ikke hatt mandat til å gjøre noe verken med tidsbruk eller lønn.»

lb # 4-19

Hanne Christensen og Kirsten E. Thorsen (red.)

Innføring i generell didaktikk, 5. utg.

Endelig! Utdann

2022

aktuelt

Gunn Imsen

Kr 499,-

– 10/2023

4) Det kongelege kun

Norsk Lektorlag har i årevis kjempet for sensorene. Det har blitt gjennomslag for en høyere timesats, men fortsatt trengs det mer tid per besvarelse.

I

«Staten har altså ikkje løfta ein finger for reell forbetring av timelønna, medan Utdanningsdirektoratet lar lærarorganisasjonane framføre kritikken sin i eit årleg drøftingsmøte før dei slår fast at sensorane har nok tid.»

Prop. 1foSr

ent

nskapsdepartem

statsbudsjettet for 2024 ble det satt av 136 millioner kroner, en økning på 11 mill. kroner, for å øke timesatsen for sensorer på sentralt gitt eksamen.

– Vi er selvsagt glade for at det legges opp til en økning i timebetalingen, men det bør ikke være noen tvil om at det også trengs mer tid per besvarelse. Ikke minst er dette et presserende behov når vi kjenner omfanget av elevers bruk av KI, sier Tonje Leborg, forhandlingssjef i Lektorlaget.

Lektorlaget har i mange år prøvd å bedre sensorenes arbeidsvilkår og lønn i de årlige møter hos Utdanningsdirektoratet. Lite kom ut av disse møtene, og timesatsen fulgte bare utviklingen i statlig lønn for lektorer. Direktoratet hadde ikke noe klart mandat for å ta grep, men i 2023 fikk de koblet på Kunnskapsdepartementet.

B u d sj e tt fo rs la g

2024 Departementet fo re slå r å løy (20 ve 23 24 – 202 mill. kroner 4) påPrpo st sjo 01nog 136 oposi til Sto rtimi ng ll. kroner på st 21. rting Departementet fo et (forslag til stopo reslår å auke løyvin svedtak) ga på post 21 med 11 FOR DSJETTÅRET 202 mill.BUkr oner for å4auke tim satsen for sensor ear itte pål: 200 se–nt Utgiftskap raoglt 241 git0t eksamen.

289 Bakgrunnen fotsk r forslag 0 – 328 Inntek er8,at531de t over 0 og utvikla seg ein urapittel: 320et imeleg skilnad me5617 tid har llom timesatsen for sentralt gitt og lokalt gitt ek samen.

Auken skal bidra til å rekruttere fle ire sensorar.

12 LEKTORBLADET 2/2024

– Utdanningsdirektoratet sendte omfattende krav til departementet med mye av vår argumentasjon og våre innspill til forbedringer, forteller Tonje Leborg.

Foreløpig er det bare satt av midler til å øke timesatsen gjennom statsbudsjettet, ikke til å øke selve tiden.

– Vi vil fortsette å jobbe for at det settes av mer tid til sensorene, sier Leborg.

MENINGER

Karoline Torkildsen LE KTOR I O S LO-S KOLE N 2 . NE S TLE D E R

Hvert år starter flere unge på videregående skole med for svake faglige og sosiale forutsetninger til å klare seg – selv om de har en rett til være der.

Skoletapere og unge uføre – hvordan havnet vi her?

Å

kalle noen en taper er ganske slemt, men sannheten er at dersom du ikke lykkes på skolen, faller ut av arbeidslivet eller opplever at andre fellesarenaer i samfunnet er stengt for deg, ja, da føles det nok som at du er en «taper». Norge er helt i verdenstoppen når det kommer til velstand, samfunnstjenester og likestilling. Hva er det da som gjør at det hvert år er stadig flere unge som faller utenfor?

ALLE SKAL MED

Å bli ung ufør eller på andre måter bli avhengig av stønader i ung alder blir fort en ond sirkel det krever mye å komme ut av. Hvorfor er det så stor motvilje mot å opprettholde spesialskoler og spesialgrupper eller å opprette flere alternative veier i skolen, når mange unge helt klart trenger et tilbud utenfor fellesskolens rammer? Er det frykten for at ikke alle skal være like, eller er det ideen om at «alle skal med», som står sterkest og bidrar til at stadig flere blir unge uføre?

Nestleder i Høyre, Henrik Asheim, gikk 23. januar friskt ut i media og foreslo stopp i uføretrygdordningen for unge under 30 år. Han møtte mye motbør, men vi som samfunn bør egentlig stille oss et viktig spørsmål: Hvordan har vi kommet hit at én av ti i arbeidsfør alder er uføre? Kunne noen av de nesten 22 000 uføre under 30 år (september 2023) likevel klart å være i jobb dersom de hadde blitt møtt av et annerle-

Dette er saken Stadig flere unge faller utenfor samfunnet.

Vi trenger alternative skoleløp tilpasset elever med svake forutsetninger.

des skolesystem? Hvordan kan vi fremover unngå at samfunnet skaper flere «tapere»?

STARTER I 1. KLASSE

Om du er født sent på året, og hvis du er gutt, er sannsynligheten stor for at møtet med en stillesittende skolehverdag blir særlig brutalt. De som er født i desember, møter medelever som er nesten et helt år eldre enn seg, og forskjellen på modenhet mellom barna er svært stor.

Den første delrapporten om seksårsreformen fra 2022 viste også at der 1.-klassingene i 2001 hadde mer frilek, meldes det i 2021 at frileken nå stort sett foregår i utetiden. Skolehverdagen i første klasse skulle likne på barnehagen, men har i løpet av 20 år endret seg til å likne på resten av skoleløpet. «Endringen kan ha sammenheng med at førsteklasselærerne i Fellesskolen, enhetsskolen, 2001 hadde større frigir trange rammer der het til å organisere og tilrettelegge dagen slik mange ikke vil lykkes, selv de ønsket, uavhengig om samfunnet så gjerne av resten av skolen og ønsker det. trinn. I dagens klasserom kan det synes som om førsteklasse er mer avhengig av å følge samme organisering som resten av skolen», skriver de i rapporten.

Altså vil et barn som opplever skolens LEKTORBLADET 2/2024

13

MENINGER

rammer som krevende, allerede her få utfordringer med å trives.

HVA ER RETTEN VERDT?

Når 10. klasse er over, er det endelig mulig å velge linje basert på interesser, men for mange unge har tiden frem til dette gitt store faglige hull, og det blir derfor krevende å lykkes i videregående skole. Stortinget vedtok i 2021 «fullføringsreformen», som gir alle i Norge rett til å fullføre videregående. Men hva er denne retten egentlig verdt om man har falt av lasset lenge før videregående?

Allerede før reformen hadde alle elever rett til en plass i videregående skole. Alle fikk starte, selv om de hadde vært fraværende fra skolen store deler av årene før, selv om de presterte på laveste nivå i alle fag, eller selv om de ikke behersket de sosiale rammene skolen krever.

Kan det være slik at enkelte ungdommer har så svake forutsetninger fra grunnskolen at de egentlig ikke bør tilbys en ordinær skoleplass i videregående skole før de har fått hjelp til å heve kompetansenivået sitt? Dette behovet og mulige løsninger påpekes i Liedutvalget fra 2019.

BILLIGSTE LØSNING

I grunnskolen, altså ut 10. klasse, fullfører alle!

Det betyr ikke at elevene har grunnleggende kompetanse i lesing, skriving, regning eller sosiale ferdigheter. Det betyr bare at alle har rett til å fortsette skoleløpet, og at de på laveste kompetansenivå har et enormt faglig etterslep. Et etterslep de fleste ikke klarer å gjøre noe med.

Hva gjør skoleeierne med dette? En elev som knapt har satt sine ben på skolen – enten det skyldes skolevegring, manglende kompetanse eller mistrivsel – vil trenge et helt spesielt tilbud.

Dette er dyrt. Men ettersom fattige fylkeskommuner må stille med skoleplasser, opprettes de helst der det er billigst – på studiespesialiserende linje. Med andre ord vil elever som ikke har noen mulighet for å lykkes, elever som føler på

14 LEKTORBLADET 2/2024

nederlaget hver eneste dag, settes inn på skoler der målet er å gjøre dem «studieforberedte».

Dette fører dessverre til både fortvilelse, utagering og, i ekstreme tilfeller, vold mot medelever og ansatte.

FOR SVAKE FORUTSETNINGER

Stoltenbergutvalget fra 2019 hevder at «hvis man har under 25 grunnskolepoeng, altså 2,5 i gjennomsnittskarakter fra ungdomsskolen, er sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring rundt 20 prosent på yrkesfag og rundt 15 prosent på studieforberedende».

Her har du kanskje svaret på hvordan det er mulig å bli en «taper i verdens beste land.»

Her sender vi hvert år ungdom inn i klasserom til studieforberedelser de ikke har mulighet til å beherske, fordi de har rett til være der!

Mange ungdommer med svake faglige forut-

Når 10. klasse er over, er det endelig mulig å velge linje basert på interesser, men for mange unge har tiden frem til dette gitt store faglige hull, og det blir derfor krevende å lykkes i videregående skole. (Foto iStock)

Ungdom er, i likhet med alle andre, veldig ulike. Derfor er det helt feil medisin å behandle alle likt. I 2023 melder Nav at det nå er ca. 366 000 mennesker som mottar uføretrygd i Norge, og antallet øker. Tabeller fra Statistisk sentralbyrå viser også at de fleste av disse har liten eller ingen høyere utdannelse. Har du kun fullført grunnskolen, er det med andre ord langt større sannsynlighet for å bli ung ufør. Da er veien ut av arbeidslivet for alltid veldig kort.

VEIEN Å GÅ

setninger vil med andre ord ikke tilbys en skoleplass etter 10. klasse der de har mulighet til å vokse, lykkes eller trives. Mange tror nemlig det vil være stigmatiserende for disse elevene å gå utenfor det ordinære skoleløpet. Men uten fullført fagopplæring på yrkesfag eller med mulighet for videre studier er det norske arbeidsmarkedet et stadig mer lukket sted.

FEIL MEDISIN

Vi trenger løsninger for hvordan ungdommer med ulike utfordringer skal greie seg gjennom skoleløpet og ende opp i arbeidslivet. Det bekymrer meg at man til stadighet velger å se vekk fra de faglige uttalelsene til Liedutvalget og Stoltenbergutvalget. Begge utvalgene viser til at elever med lav kompetanse vil få store problemer med å fullføre videregående på normert tid. En rett til å fullføre endrer ikke dette!

Du kan faktisk bli syk av å mislykkes i skoleløpet.

Hva er veien ut av dette sporet? Vi i Norsk Lektorlag mener det er flere viktige elementer her: De som underviser i skolen, må ha utdanning som lærer (med solid faglig bakgrunn), det må være mindre klasser (nå er normen i videregående skole gjerne over 32 elever per klasse), elevene trenger trygge voksne med annen yrkesbakgrunn som støtte (som en sterk skolehelsetjeneste), og det bør være mindre politisk styring av skolen (vi som har «skoa på», vet best hvor de trykker).

Kanskje er det viktigste å innse at ikke alle kan bli alt de drømmer om, men at alle kan bli noe bra!

Fellesskolen, enhetsskolen, gir trange rammer der mange ikke vil lykkes, selv om samfunnet så gjerne ønsker det. Enkelte steder har det vært svært lovende prosjekter, som for eksempel «Prosjekt OT Ulven» i Oslo kommune. Her får ungdom med adferdsproblematikk et eget tilbud med mål nettopp om å komme ut i arbeidslivet. DetVi trenger løsninger for te er vel langt mindre hvordan ungdommer med stigmatiserende enn å ulike utfordringer skal greie bli en del av en dyster statistikk? seg gjennom skoleløpet og Det må være flere ende opp i arbeidslivet. veier til yrkeslivet enn den som tilbys alle elever nå, for havner du først utenfor fellesskapet, kan veien tilbake fort bli for krevende.

LEKTORBLADET 2/2024

15

DEMOKRATISK DANNING

SAMARBEID MOT DEMOKRATISK UTENFORSKAP Et skandinavisk samarbeid har skapt større forståelse og større toleranse for uenighetsfellesskapet blant elevene.

G

jennom tre år har Kuben vgs. i Oslo jobbet sammen med elever, lærere og ledelsen fra to skoler i Gøteborg og København med utfordringer knyttet til demokratisk utenforskap. Initiativet til dette skandinaviske samarbeidet kom fra Kuben vgs., som over flere år har jobbet med inkludering og elevinvolvering for å fremme tillitsforholdet mellom voksne og elever ved skolen. I 2018 fikk skolen Benjaminprisen for sitt arbeid mot rasisme og diskriminering.

– Etter å ha jobbet med dette i flere år, ønsket vi å løfte blikket og jobbe med et internasjonalt perspektiv, sa assisterende rektor ved Kuben, Axel Aubert, en av initiativtakerne. Kuben-elevene som har deltatt i prosjektet har gått på sosiologi eller sosialantropologi på vg2. Og politikk og menneskerettigheter eller sosialkunnskap på vg3. Elevene har vært med siden høsten 2022.

AVSLUTTENDE KONFERANSE

Med støtte gjennom Erasmus+, gikk Kuben inn i samarbeid med Burgården gymnasium i Gøteborg og Frederiksberg Gymnasium i København. Prosjektet Involve to evolve har gått over tre år, og elevene fra de tre landene har møttes fysisk to ganger, først på en samling i Danmark i 2023, og nå under avslutningen av prosjektet der Kuben vgs. var vertskap. Det hele ble rundet av med en dag der elevene arrangerte ni workshops for fire klasser fra Bjerke vgs og F21, og deretter med en konferanse på Litteraturhuset for elever, lærere, skoleledere og forskere som har vært en del av prosjektet.

MÅLSETNINGEN MED PROSJEKTET

Demokrati og medborgerskap er et av skolens tverrfaglige te-

16 LEKTORBLADET 2/2024

maer, og gjennom Involve to Evolve skulle elevene utvikle verdier, holdninger, kunnskap, kritisk forståelse og ferdigheter knyttet til demokrati. Dette for å ruste dem til å møte utfordringer i samfunnet, og motvirke utenforskap og radikalisering. Et av målene med prosjektet er dessuten å få frem stemmene til elevene som vanligvis ikke deltar i samtaler om disse temaene.

STØRRE FORSTÅELSE

Elevene forteller at de sitter igjen med en større forståelse gjennom å møte elever fra andre skandinaviske skoler med lignende utfordringer med utenforskap.

Språkforskjellene viste seg å være mer utfordrende enn de først trodde. Og elevene har jobbet med å overkomme språkbarrierer, men også å bli oppmerksomme på små kulturelle ulikheter og begrepsmessige nyanseforskjeller mellom elevene fra nabolandene.

– Det var utrolig givende å møte elever fra Danmark og Sverige. Å bli bevisst på at kommunikasjon ikke bare handler om språk, fortalte elevene på konferansen. De la til at de gjerne skulle møtt hverandre flere ganger fysisk gjennom prosessen.

Elevene mener selv at de har vokst på å få delta i beslutningsprosessene, og at de har hatt ansvaret for å gjennomføre for eksempel workshopene – Flere av elevene har fått mot til å ytre seg høyt – ikke minst å snakke foran en full sal på Litteraturhuset, sa de.

STYRKE LÆRERNE

Prosjektet er ikke bare rettet mot elevene, men skulle også øke lærernes kompetanse og skape refleksjon rundt egen undervisning i demokrati og medborgerskap. I samarbeid med forskere ved UiO og MF vitenskapelig høgskole har de sett på relevant forskning og utviklet didaktiske metoder og arbeidsmåter som skal gi lærerne økt kompetanse og bedre muligheter til å håndtere problemstillinger som dukker opp både i utenfor klasserommet.

På konferansen på Litteraturhuset guidet de skandinaviske elevene lærerne sine gjennom øvelser på «den gode samtalen».

Lærere fra de tre landene som deltok fortalte om sin erfaringer.

Fra lærernes side ble det lagt vekt på at prosjektet har tatt ut- len mye tid i starten av prosjektet på å dyrke frem den gode gangspunkt i elevene og elevenes hverdag på skolen. At elevene samtalen, og trene på å opptre med høflighet og respekt i disskulle være involvert i prosessen helt fra starten, og at opplegget kusjoner. Nettopp dette var viktig å ha på plass før man tok opp mer kontroversielle temaer i klassen som utfordrer grensene for ikke ble lagt frem som et ferdig konsept. ytringsfriheten, fortalte de danske lærerne.

– Hva har vi sett: Jo, elever som trer fram på – Vi har prøvd å skape gode rammer for uenigen annen måte, og elever som har blitt bedre til å «Mange av het, at alle tør å ta ordet og å skape demokratisk akseptere andres beslutninger, sa lærerne. engasjement, fortalte de.

Elevene trekker frem at de lærte mye av å elevene opplever Helt sentralt i å oppnå demokratisk dannelse delta på camp i Danmark, og å få øve på å være at det er veldig er at elevene skal kjenne at deres stemme har beuenige. lang avstand til tydning, og at man kan påvirke.

– Vi har lært å være mer åpne og respektfulle, – Mange av elevene våre opplever at det er velå være nysgjerrig og interessert i andre meninger, Stortinget selv om sa elevene. det faktisk bare dig lang avstand til Stortinget selv om det faktisk bare er 4,5 kilometer fra skolen, sa Aubert.

DYRKE GODE SAMTALER

er 4,5 kilometer fra skolen.»

Alle de tre skolene har jobbet mye med uenigTAR DET VIDERE hetsfelleskapet. En av de didaktiske utfordringene Lærerne som har deltatt i prosjektet forteller at AXEL AUBERT, ASS. REKTOR har vært å finne måter å diskutere der ikke bare det har vært viktig å ta opp saker som engasjerer.

VED KUBEN de mest aktive elevene tar ordet. Målet har vært – Skolen er ikke en øy. Det som engasjerer i å få frem alle elevenes stemmer, og å skape et trygt ytringsrom samfunnet utenfor, engasjerer også elevene i skolen, slo lærerne i klassen. fast.

Lærerne la vekt på at det tar tid å utvikle demokratisk komLærerne som har deltatt i prosjektet har tilegnet seg mye petanse, at det er en langsom prosess. De mener å ha sett en kunnskap fra dette prosjektet som de vil ta med seg videre til god progresjon hos elevene i prosjektet. I Danmark brukte sko- nye klasser.

LEKTORBLADET 2/2024

17

DEMOKRATISK DANNING

ELEVSTYRTE SAMTALEØVELSER Elevene fra Bjerke vgs. og Fyrstikkalleen skole gikk fra workshop til workshop ledet av norske, svenske og danske elever som har deltatt i det treårige prosjektet Involve to evolve.

F

ire klasser fra Bjerke videregående skole og Fyrstikkalleen skole besøkte Kuben for å teste ut øvelser i demokrati og medborgerskap.

DEN GODE SAMTALEN

I en workshop ble det jobbet med den gode samtalen. Elever fra de tre skolene som har deltatt i prosjektet Involve to evolve, ledet de besøkende gjennom ulike workshoper.

For å varme opp måtte elevene først stille seg på hver sin side av klasserommet, alt etter om de svarte ja eller nei på en rekke spørsmål knyttet til forholdet til lærerne sine. Det var også mulig å stille seg midt i rommet om man mente både-og.

– Føler du at læreren lytter til det du har å si?

– Tar læreren positive eller negative tilbakemeldinger personlig?

– Føler du at læreren favoriserer enkeltelever?

– Samsvarer karakteren din med de ferdighetene du mener du har?

18 LEKTORBLADET 2/2024

Elevene ble deretter bedt om å kommentere hvorfor de plasserte seg på ja eller nei. På den måten fikk de i gang samtalene.

Deretter ble fire og fire elever satt sammen i grupper. To skulle spille lærer eller elev, og de skulle diskutere en problemstilling. Hensikten med øvelsen er å belyse maktforholdet mellom lærer og elev, og hvordan man kan få til en god dialog. Idet diskusjonen startet, fikk de hver sin lapp med en følelse de skulle snakke ut fra: irritert, likegyldig, nysgjerrig etc. Midt i diskusjonen fikk de utdelt nye følelser, og skulle endre argumentasjon og uttrykksform ut fra dette. De to andre elevene skulle observere og analysere dynamikken i samtalen, og se om de kunne identifisere hvilken følelse de snakket ut fra.

Målet med denne workshopen er å dyrke den gode samtalen. Hva bør man tenke på når man tar opp vanskelige tema, og hvordan møter man andre i en slik situasjon? En av målsettingene med prosjektet er at elevene skal øve på å si meningene sine høyt og på en god måte.

YTRINGSFRIHETENS GRENSER

I en annen workshop testet elevene ut ytringsfrihetens grenser. Her ble de besøkende elevene innledningsvis bedt om å ta stilling til følgende spørsmål: Opplever dere at det er mulig å uttrykke

Elever fra Bjerge vgs. og F21 deltok på en rekke workshops på Kuben.

Opplever dere at det er mulig å uttrykke deres mening blant venner og i klasserommetuten å møte negative konsekvenser?

deres mening blant venner og i klasserommet uten å møte negative konsekvenser?

Her kunne de stemme anonymt via mobiltelefonen. De fleste svarte ja, men noen svarte nei.

Deretter fikk elevene noen kontroversielle temaer å ta stilling til, men de fikk ikke argumentere for eget syn. Alle trakk en lapp hvor det sto enig eller uenig, og og så måtte de argumentere ut fra dette fra hver sin side av klasserommet.

Det skal være lov å brenne Koranen! Det finnes bare to kjønn! Bør abort være lovlig?

Diskusjonen startet litt famlende om koranbrenning og ytringsfrihet, flere virket litt ukomfortable med å måtte forvare en sak de var mot.

Men samtalen gled lettere etter hvert.

Etterpå ble de spurt om hvordan de opplevde øvelsen. Flere av elevene svarte ærlig at de ikke likte å argumentere for et syn de er helt uenig i.

Målsettingen med denne øvelsen er å klare å sette seg inn i andres synspunkter og argumenter.

LEKTORBLADET 2/2024

19

DEMOKRATISK DANNING

Kontroversielle temaer må tas opp En respektfull og kunnskapsbasert tilnærming til kontroversielle temaer i klasserommet er med på å utjevne sosiale forskjeller i elevenes politiske mestringstro.

D

et er den politiske mestringstroen som er sentral for senere deltakelse i demokratiet. Kunnskapen er ikke like viktig, uttalte OsloMet-forskeren Evy Jøsok.

Jøsok er førstelektor ved OsloMet, og en av flere forskere som deltar i DEMOCITprosjektet (Demokrati, læring og mobilisering for unge medborgere, 2020–2025).

BLIKKET UTENFRA

REKTOR VIKTIG

EVY JØSOK, FORSKER VED OSLOMET.

Som ekstern forsker, var hun invitert til Litteraturhuset for å kommentere og dele sitt syn på hva skolene har gjort og oppnådd i prosjektet Involve to Evolve.

– Sett fra utsiden, vil jeg si dere har jobbet mye med den interne politiske mestringen, men mindre med den eksterne mestringen, sa hun.

Intern mestringstro betegner individets tro på at man mestrer demokratisk deltakelse, og at det er verdt å si meningen sin. Man knytter gjerne den interne mestringstroen til forklaringer på hvorfor noen deltar og engasjerer seg i demokratiet og andre ikke. Ekstern mestringstro handler mer om en tro på at demokratisk deltakelse nytter, at man faktisk kan påvirke systemet gjennom deltakelse.

SKANDINAVISKE ULIKHETER

Jøsok fortalte at den politiske mestringstroen ikke er likt fordelt blant de unge. I Danmark og Sverige har guttene større tro på at de kan påvirke politisk, mens jentene har større politisk mestringstro i Norge. Ellers følger nivået på politisk mestringstro de klassiske sosioøkonomiske skillelinjene.

– Vi er opptatt av utjevning i den norske skolen. Men hva er det som virker ujevnende? spurte hun, og fortalte at nettopp dette er temaet for undersøkelser gjort ved OsloMet. Her har forskerne sett på skoler som har klart å jevne ut sosiale forskjeller.

FAGLIG UFARLIGGJØRING

Skoler som klarer å utjevne sosiale forskjeller kjennetegnes ved at de løfter kontroversielle spørsmål til et nivå som ligger over selve klasserommet. Ved å løsrive

20 LEKTORBLADET 2/2024

det kontroversielle fra elevenes subjektive meninger og personlige identiteter, og i stedet behandle det ved hjelp av samfunnsfagets begreper og fortolkninger, ufarliggjøres det potensielt krenkende for enkeltelever.

Ved skolene som ikke utjevner sosiale forskjeller ved elevens politiske mestringstro, er det flere lærere som lar være å ta opp kontroversielle temaer i klassen dersom de frykter det skal bli for personlig eller krenkede for elever i klasserommet.

Forskningen til Jøsok og kollegaene viser også at elevenes nærhet og tillit til skolens ledelse er viktig. Det samme er brede arenaer for samhandling mellom elever og ledelse, og at de har flere kanaler for å påvirke og kommunisere med ledelsen enn et elevråd.

BØR FORSKES MER

Forskerne ved OsloMet mener det er nødvendig med mer kvalitativ forskning på feltet, og forskning som går lenger og dypere i de funnene som er gjort på disse skolene som er undersøkt.

HVA ER KONTOVERSIELT? Alle mener det er viktig å jobbe med kontroversielle spørsmål i klasserommet, men det er liten samstemmighet i hva som gjør et tema eller spørsmål kontroversielt.

Det er fire ulike kriterier for hva som gjør et spørsmål kontroversielt:

Behavioristisk Det er tilstrekkelig at det finnes uenighet om et spørsmål for at det kan kalles kontroversielt. Det er skiftende og kontekstuelt, og dermed så omfattende at det i praksis har svært begrenset forklaringskraft

Epistemisk Uenigheten må være basert på kunnskap og rasjonalitet. Et tema eller spørsmål er kontroversielt dersom det er mulig å argumentere rasjonelt og vitenskapelig for ulike syn.

Politisk Spørsmål som er dypt splittende i samfunnet, og som har motstridende forklaringer og løsninger basert på ulike verdier og/eller politiske synspunkter. De kan imidlertid ikke avvike fra grunnleggende verdier i et demokratisk samfunn.

Emosjonell Tema eller spørsmål som vekker sterke følelser, og som skaper splittelse i samfunnet.

Det er ikke absolutte skiller mellom disse kriteriene, og et kontroversielt tema eller spørsmål kan – avhengig av konteksten og hvordan et tema eller spørsmål fortolkes – forstås som kontroversielt etter flere kriterier.

Det har vært ett tett samarbeid mellom forskerne og lærere og elever fra tre land.

Bilder fra YouTube: Norsken, svensken, dansken og demokratiopplæringen

FORSKERSTØTTEN Lærerne mener de har hatt uvurderlig støtte fra forskerne ved UiO og MF.

G

jennom Erasmus+-prosjektet Involve to evolve har tre skandinaviske storbyskolerens som mål å utvikle nye undervisningsformer og pedagogiske arbeidsmåter gjennom elevinvolvering og innflytelse. Alle skolene har et stort elevmangfold og lærerne beskriver at noen elevgrupper opplever varierende grad av utenforskap, eller står i fare for å falle utenfor storsamfunnet.

Forskere fra Institutt for lærerutdanning (ILS) ved Universitetet i Oslo og MF vitenskapelig høyskole (MF) har deltatt gjennom hele prosjektperioden, og gjennomfører følgeforskning på både lærernes og elevenes utviklingsarbeid. Prosjektet skal gi innsikt i hvordan demokrati og medborgerskap, som er sentrale tema i både svensk, dansk og norsk skole, jobbes med i en skandinavisk kontekst. Også Syddansk Universitet har deltatt.

FOU-sirkler har vært helt sentralt i samarbeidet mellom forskerne og skolene – både i utviklingen av og framdriften i prosjektet.

Her har forskerne og lærerne lest og deretter i diskutert relevant forskningslitteratur om demokratiforståelser og utenforskap i fellesskap. FoU-sirklene har tre faser som går fra teoretiske diskusjoner og refleksjoner, til praktisk implementering av undervisning og forskning.

Parallelt har det blitt gjennomført observasjoner og intervjuer med involverte lærere og elever.

Dette samarbeidet har gitt et felles begrepsapparat mellom forskere og lærere på tvers av de tre landene. Dette har gjort det enklere å utarbeide undervisningsopplegg og samordne evaluering Forskerne har vært interessert i å se på det skandinaviske samarbeidet i seg selv, men også se på forskjeller og likheter mellom de tre skolene og landene.

LEKTORBLADET 2/2024

21

AKTUELT

Feil i nasjonale prøver 2014–2021 Analyseverktøyet som ble brukt på nasjonale prøver i perioden 2014–2021 har gitt feil i resultatene.

Vi er ikke bekymret for at elever har fått feil opplæring på grunn av feilen i resultatene på nasjonale prøver.

I

2023 oppdaget forskere fra Frischsenteret at endringene i elevenes ferdigheter i perioden fra 2014 til 2021 var større enn Utdanningsdirektoratet (Udir) har rapportert i nasjonale prøver. Norske elever har blitt dårligere i lesing og matematikk siden 2014, men bedre i engelsk.

NEKTET OG SNUDDE

snudde Udir i januar og bekreftet at beregningene ikke var riktige, men at dette ikke påvirket resultatene for enkeltelever. Nå viser det seg at dette ikke stemmer: Feilene i de nasjonale prøvene har gjort at elever som har ligget nær grensen mellom to mestringsnivåer, kan ha blitt plassert på feil nivå.

– Lærerne baserer ikke oppfølgingen kun på antall poeng eller mestringsnivå, men på en helhetlig vurdering av elevens ferdigheter. Vi er ikke bekymret for at elever har fått feil opplæring på grunn av feilen i resultatene på nasjonale prøver, skriver Udir

Etter først å ha nektet for at det var gjort feil, OK FØR 2014 OG ETTER 2021

Det er selve analyseverktøyet Udir tok i bruk i 2014 som er problemet. I 2022 byttet Udir analyseverktøy, og feilen berører derfor bare resultatene fra 2014 til 2021.

– Vi beklager at dette har skjedd. Det er først og fremst bildet av utviklingen over tid som har vært feil. Vi byttet analyseverktøy i 2022, slik at resultater fra de siste årene ikke er berørt, sier direktør Morten Rosenkvist.

DATA ER SLETTET

Udir vet ikke hvor store avvikene er.

– Vi har ikke sikker informasjon om hvor store avvikene er på individnivå, og dermed heller ikke skole- og kommunenivå. Dataene som er nødvendig for å beregne dette, er slettet i tråd med våre personvernprosedyrer, skriver Udir.

Nå jobber direktoratet med å beregne nye nasjonale gjennomsnitt som er mer presise enn det som ble rapportert i 2014–2021.

VIDEREUTDANNING

Over 11 000 søkere Over 11 000 lærere i skolen har søkt om videreutdanning fra høsten. Spesialpedagogikk er det mest populære studietilbudet med 2 500 søkere.

■ Etter spesialpedagogikk er det de praktiske og estetiske fagene, norsk og matematikk flest har søkt på. I år er det også rekordmange som har søkt om å ta videreutdanning i andrespråkspedagogikk.

De som har søkt på matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk blir prioritert. I tillegg er det satt av

22 LEKTORBLADET 2/2024

egne midler til spesialpedagogikk og praktiske og estetiske fag. Nå er det opp til skoleeiere godkjenne søknadene. I begynnelsen av mai blir det klart hvem som får tilbud om videreutdanning.

I 2024 har regjeringen satt av 1,6 milliarder kroner til videreutdanning for lærere og ledere i skolen.

Undervisningen påvirkes og begrenses Klassens sammensetning og elevenes ulike nivå påvirker og begrenser lærernes undervisning.

Dette har igjen betydning for elevenes resultater.

D FAGLIG SPRIK

en svenske forskeren Pontus Bäckström har sett nærmere på hvordan sammensetningen av elever i en skoleklasse påvirker undervisningen og elevenes resultater.

– Hvordan skal en matematikklærer kunne undervise i prosentregning hvis en stor andel av klassen verken kan gange eller dele? spør han.

Tidligere forskning viser at svakere elevene har godt av å gå i en klasse med mer høyt presterende elever. Det varierer imidlertid i hvilken grad den enkelte LÆRERENS INNSATS OPPVEIER IKKE eleven får utbytte av dette.

Samtidig viser forskningen hans at læreren har stor – Det er selvfølgelig flere faktorer som betydning for elevenes resultater. At en elev påvirker elevenes utbytte, men det jeg utforopplever at læreren er tydelig i undervisninsker i oppgaven, er hvordan lærerens undergen – og bidrar med støtte og hjelp – henger Hvordan skal en sammen med bedre elevresultater. visning påvirkes av klassesammensetningen, sier Pontus Bäckström ved Jönköpings uni- matematikklærer På den annen side viser resultatene fra versitet til forskning.se. undersøkelsene hans at disse gode læreregkunne undervise Resultatene hans viser at lærerens underenskapene ikke ser ut til å kompensere for de i prosentregning negative effektene klassesammensetningen visning til en viss grad styres og begrenses av klassens sammensetning – og da også hvilke kan ha på enkeltelevers resultater. hvis en stor forkunnskaper elevene har. Det faglige nivået – Det blir ofte sagt at det viktigste for elevandel av klassen til elevene påvirker for eksempel hvordan læene er at lærerne har «høye forventninger» til reren legger opp undervisningen og hvordan verken kan gange dem. Ja, det er viktig, men resultatene mine tiden disponeres. Dette påvirker elevenes inindikerer at det ikke kan oppveie effekten eller dele? dividuelle resultater. klassesammensetningen kan ha på lærerens undervisning, sier Bäckström.

Avhandlingen er basert på tre ulike studier av AVGJØRENDE FAKTOR data for svenske ungdomsskoleelever. To av studie– Når vi studerer klasseromsundervisning, kan vi ne er basert på data fra den internasjonale undersøikke se på læreren som en fast variabel. Læreren og kelsen TIMSS, Trends in International Mathematics lærerens undervisning påvirkes av forutsetningene and Science Study. som gis, og klassens sammensetning er en avgjørende faktor, sier Bäckström.

Avhandlingen heter Exploring mechanisms of peer Han peker på matematikkundervisningen som et effects in education: Frame factor analyses of classroom eksempel. instruction, Jönköping University.

LEKTORBLADET 2/2024

23

MENINGER Ketil Magnus Dokset LE KTOR

Individualiseringsprinsippet

V

enstrestatens skole ble til takket være 1800-tallets reformpedagoger. Hartvig Nissen er kjent (1815–1874). Knud Knudsen bør også nevnes (1812–1895). Han var mer enn språkmann. Venstrestatens skole var en skole for de moderne fag: levende språk, historie, naturfag og så bortetter – en bredt anlagt, encyklopedisk orientert kunnskapsskole.

Med normalplanen av 1939 blåste det nye vinder inn over skolen. Arbeidsskolepedagogikken etter John Dewey (1859–1952) fikk vind i seilene, men forandringene skjedde ikke så raskt og ble i første omgang ikke så dramatiske som noen kanskje hadde håpet. I skolen tar det tid før man høster det man sår.

At forandringene ikke kom så raskt og ikke ble så dramatiske, skyldes delvis enkeltpersoner, for eksempel Tønnes Sirevåg (1909–1994). I likhet med Knud Knudsen kom Sirevåg fra små kår. Han var historiker og ledet forløperen til Utdanningsdirektoratet, det såkalte Forsøksrådet.

Fra 1936 til 1939 var han lektor ved min skole, som da het Eidsvoll offentlige landsgymnas.

Han holdt, om man skal tro Francis Sejersted, i Sosialdemokratiets tidsalder, en viss avstand til fagpedagogene. I stedet for å bryte med venstrestatens kunnskapsskole videreførte og reformerte han den. Skolen holdt stand som formidler av kunnskap og kulturarv. Selv om frøet var sådd, det kan man se tydelig i utredningene fra slutten av 1960-tallet, og det bekreftes også i mønsterplanene fra 1974 og 1987, er det antagelig slik at individualiseringspedagogikken egentlig ikke får sitt definitive gjennombrudd før høyrebølgen skyller inn over norsk politikk, især med Kristin Clemet og Kunnskapsløftet (2006), og med støtte fra ikke bare Sosialistisk Venstreparti.

I Kunnskapsløftet er individualisering tilsynelatende et bærende prinsipp. Skolens mål er formulert som ferdighetsmål. Slik rettes oppmerksomheten inn mot eleven, ikke ut mot verden.

Innholdsmessig er Kunnskapsløftets læreplaner ubestemte. Sånn sett nyter lærerne stor fri-

24 LEKTORBLADET 2/2024

het til å velge stoff selv, metode også, men det siste mer i navnet enn i gavnet. I virkeligheten beskjæres metodefriheten blant annet av kraveSkolen holdt ne til vurdering. Her slår det individualiserende lenge stand som prinsipp inn med stor kraft: Vurdering for læformidler av ring synes å være tenkt som den dominerende kunnskap og kulturarv. Men undervisningsmetode. Slik skal undervisningen individualiseindividualiseres. ringen i KunnDet tok altså tid før individualiseringsprinsipskapsløftets pet ble til en sentral og virksom pedagogisk læreindividualisesetning. Resultatene lar også vente på seg. Man rings- og ferdighar meg bekjent ennå ikke lykkes med å dokuhetsmål gjør gjør at oppmerksommentere at individualisering virker etter hensikheten rettes inn ten. Hvorfor? Årsakene kan være mange. Én formot eleven, ikke klaring kan være at individualisert undervisning ut mot verden. utløser et kapasitetsproblem. En annen kan være at begrepet i seg selv er uklart, at det gjør seg gjeldende et ennå uforløst behov for begrepsavklaring før iverksettelsen eventuelt kan bli effektiv.

Allmennskolen har røtter i pietismen. For pietistene var skole hjelp til selvhjelp: kveik til økonomisk selvstendighet, kveik til moralsk vokster. Innføring i lese- og skrivekunsten har instrumentell verdi i begge henseender. Det ble maktpåliggende for pietistene å lære flest mulig å lese og skrive, men ressursene var begrensede.

Om essayisten Michel de Montaigne (1533– 1592) fortelles det at han som barn pleide å bli vekket av et kammerorkester, dette til fremme av sjelens vekst og vederkvegelse. Jeg er ikke sikker på om historien I verste fall kan det minne om er sann, jeg slukte grådig på et unidobbel bokføring: Skolen på den versitetsseminar om papiret blafrer av sted, stadig litterær melankoli i mindre tynget av virkelighet. grevens tid, det vil si før kvalitetsreformen, men slik sett kunne uansett det gamle huslærersystem i noen henseender ligne på det som i arven etter Jean Jacques Rousseau (1712–1778) regnes som fremskrittets pedagogikk, en pedagogikk der den umiddelbare erfaring, den umiddelbare individualitet og den umiddelbare opplevelse spiller en nøkkelrolle.

Dette er saken

Individualisering kan bety at undervisningen justeres etter elevenes nivå, eller at undervisningen skal tilpasses individuelle særegenheter, nå ikke forstått som faglig nivå gradert fra svært lågt til framifrå, men som psykiske særtrekk.

Ikke alle har råd til eget kammerorkester.

Pietistene innførte derfor, men ikke bare derfor, klasseromsundervisning. Dersom man samler elever på noenlunde samme faglige nivå i samme klasse, for eksempel med utgangspunkt i alder, kan man undervise kollektivt, man kan undervise mange elever samtidig. Det er økonomisk og har også vist seg å være effektivt, ikke minst i Norge, hvor vi var tidlig ute med allmenn lese- og skrivekyndighet.

I dette system henger vi ennå fast. Skolen er ennå organisert etter prinsippene fra det gamle klasselærersystem. Samtidig innføres det støtt nye krav om individuell oppfølging. Det utløser kapasitetsproblemer. Jo mer undervisningstid man bruker på individuell oppfølging forstått som samtaler mellom en lærer og en elev, jo mindre undervisningstid får man nødvendigvis til den felles samtalen, til kollektiv undervisning.

Det kan også bli til noe av en utfordring for den enkelte lærer. Om man skal ta alle krav til individuell oppfølging alvorlig, kan man ende opp med å arbeide mer enn man bør, mer enn man får betalt for, mer enn man kan tåle uten å slite seg ut eller legge resten av sitt liv, den såkalte fritid, i grus. Det er ikke ønskelig.

Antagelig er det også grunn til å frykte organisatoriske konsekvenser. Det spørs om det ikke har etablert seg et styringssjikt av karrierebyråkrater i stat og kommune som konsentrerer seg om å fastsette mål for opplæringen og rettigheter i opplæringen. Iverksettelsen overlates til skolene og til lærerne. Man beholder makten til å definere målene, men man delegerer ansvaret for å realisere dem. Et slikt system kan i styringssjiktet utløse det den alltid like ubarmhjertige Brand ville kalt sløvsinn. Ettersom man overlater til andre å realisere målene, trenger man heller ikke tenke altfor nøye gjennom hvordan målene skal la seg virkeliggjøre i praksis.

Man trenger ikke tenke altfor nøye gjennom de systemiske konsekvenser. Man trenger ikke lage en plan for hvordan arbeidet skal utføres. Det er jo skolenes og lærernes ansvar. Frihet kaller man det, eller tillit.

Det blir lærerne som må finne individuelle løsninger på systemiske problemer. Det er slik den først merkes, sykdommen til døden, som motløshet, som en sinnets slappelse. Nød lærer imidlertid naken kvinne å spinne, og fortvilte skolefolk lærer seg overlevelsesstrategier. Man utvikler strategier for å undervise på best LEKTORBLADET 2/2024

25

MENINGER ningen skal tilpasses individuelle særegenheter, nå ikke forstått som faglig nivå gradert fra svært lågt til framifrå, men som psykiske særtrekk.

Tanken er den at vi lærer på forskjellig måte også når fagstoffet er det samme. En stund var det vanlig å kategorisere disse individuelle særtrekkene som læringsstiler. Spørsmålet er om det stemmer. Spørsmålet er om mennesker er så forskjellige. Det kan se ut som om vi tvert imot lærer det samme på noenlunde samme måte, i ulikt tempo og i ulik grad rett nok, men det er Tønnes Sirevåg (1909–994) var historiker og ledet forløperen visstnok lite som taler for at vi er grunnleggende til Utdanningsdirektoratet, det forskjellige med hensyn til hvordan vi lærer. Det såkalte Forsøksrådet. I stedet er lærestoffets egenart som bør være bestemfor å bryte med venstrestatens mende for hvordan et emne skal undervises, kunnskapsskole videreførte og reformerte han den. Skolen holdt hevder i alle fall de kognitive psykologer jeg har stand som formidler av kunnskap rådført meg med. og kulturarv.

Individualisering kan til slutt bety at elevene skal få forfølge sine egne anlegg og interesser.

Fagene skal være de samme; fellesfagene skal beholdes, men innholdet i dem skal ikke være gitt. Det skal være opp til elevene og elevenes mulig måte tross alt, men også for å beskytte interesser å forme, eller om man vil, (re)konstruegen fritid og samtidig i det minste formelt sett ere fagene, hver på sin måte. Det er noe utemmet realisere de mål og krav som er formulert av stymed den ideen. Dersom vi tenker oss at skolen ringssjiktet. I verste fall kan det minne om doblikevel skal være nyttig, det behøver vel å merke bel bokføring: Skolen på papiret blafrer av sted, ikke være hele historien, men likevel: Dersom stadig mindre tynget av virkelighet. Lærerne vi tenker oss at skolen skal kvalifisere elever for kastes mellom to ytterpunkter, på den ene side studier eller arbeid, må vi i så fall forutsette at lettsindig systemisk kynisme, på den annen side man kan oppnå lik eller likeverdig kompetanundervisningens og lærergjerningens blytunge se selv om innholdet i det man har lært, er vidt idealistiske beskaffenhet. Det er nærmest tale forskjellig. Så lenge man er lesekyndig, er det om en indre splittelse, en kamp hvis frontlinjer kanskje ikke så nøye hvilke tekster man har lest. skjærer gjennom hjertet på hin enkelte. Man Man kan godt være skrivekyndig selv om man plages ved dette. ikke kan skrive stil, for så kan man i stedet lage Så til begrepsavklaringen. Hva legger vi podkast. Så lenge man er matematikkyndig, er egentlig i begrepet om individualisert underdet kanskje ikke så nøye om man kan brøk, elvisning? Individualisering kan bety at undervisler ligninger, eller geoningen justeres etter elevenes nivå. Det gjengse metri, eller algebra. Så mål på faglig nivå er karakterskalaen fra 1 til 6.

Individualisering kan også lenge man kan håndI tettbygde strøk med fritt skolevalg har man et bety at undervisningen skal tere kilder, er det kanstykke på vei en slik nivådeling, på gruppenivå. skje ikke så nøye hvilLærere på skoler med høyt inntakssnitt kan fortilpasses individuelle deler av historien telle en annen historie til elevene enn lærere på særegenheter, nå ikke forstått ke kildene omtaler. Kan skoler med lavt inntakssnitt. Man kan forvente som faglig nivå gradert fra man det ene, så kan mer forkunnskaper av elever med bedre karakman kanskje også det terer. Slik oppstår det forskjeller mellom skolesvært lågt til framifrå, men andre? At man er kvane, men disse forskjellene handler om elevene, som psykiske særtrekk. lifisert, innebærer i så at forskjellige elever får plass på forskjellige fall at man har tilegnet skoler. Ellers ser det ut til at skolene er likere seg et sett med fag – eller eventuelt bare emneenn før. De taler det samme språket. De tilbyr overgripende ferdigheter. Finnes slike generelle omtrent de samme fagene. Ordningen med fritt ferdigheter, eller har vi liksom Brand i sluttakten skolevalg ser dessuten ut til å medføre ulemper, av Ibsens skuespill om de slappe, sløve og ville ganske store ulemper, finnes det dem som hevsinn beveget oss helt opp på vidden, helt opp dit der. Sosialt utjevnende er ordningen neppe. hvor man jager tomhet og vind?

Individualisering kan også bety at undervis-

26 LEKTORBLADET 2/2024

AKTUELT

STRAMMAR INN I AKADEMIA Det blir nye reglar om fusk, eksamenssensur og midlertidige stillingar frå 1. august.

I

august i år får nær 300 000 studentar og 43 000 tilsette ved landets universitet og høgskular eit nytt og meir forståeleg og tilgjengeleg regelverk.

– No styrker vi vernet av den akademiske fridomen, og vi får mellom anna nye og betre reglar for eksamenssensur, fusk, midlertidige stillingar og nedlegging av studiestader, seier forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

Den nye lova vart sanksjoner i statsråd 8. mars.

No styrker vi vernet av den akademiske fridomen.

FORSKINGS- OG HØGARE UTDANNINGSMINISTER ODDMUND HOEL

Nokre av dei viktigaste endringane Fusk Den nye lova har nye avklaringar og føringar om fusk. Mellom anna blir det no ei meir nyansert tilnærming til såkalla sjølvplagiat, altså gjenbruk av eige arbeid. Gjenbruk av upublisert arbeid og arbeid som ikkje har gitt utteljing, skal etter den nye lova ikkje reknast som fusk.

Midlertidige tilsetjingar I den nye lova er det vedtatt innstrammingar i særreglane for universitets- og høgskulesektoren som opnar for midlertidige stillingar og åremål. Regelen om tilsetjing i midlertidig stilling i inntil tre år dersom ingen av søkarane fullt ut oppfyller kvalifikasjonskrava, blir ikkje vidareført i den nye lova. Det vil framleis vere lov å tilsetje midlertidig i ei lågare stilling, men berre i inntil eitt år.

Deretter må stillinga lysast ut på nytt.

To sensorar på eksamen No skal det vere to sensorar ved sensur av • bacheloroppgåva eller liknande sjølvstendig arbeid på lågare grad • eksamenar som åleine utgjer 15 studiepoeng eller meir • ikkje-etterprøvbare eksamenar, slik som munnleg eksamen og eksamenar i utøvande kunst.

Nedlegging av studiestader I dag er det universiteta og høgskulane sjølve som avgjer om dei vil legge ned studiestader. Frå 1. august er det regjeringa som kan vedta nedlegging av studiestader.

LEKTORBLADET 2/2024

27

JURIDISK TALT

ANSETTELSER PÅ KANTEN Ulovlige ansettelser og ansettelsesforhold/-vilkår – når arbeidsgiveren fører ansatte bak lyset. Her er noen av gjengangerne.

N «Allerede i 1989 falt den første dommen om grunnbemanning som sier at et stabilt arbeidskraftbehov skal dekkes gjennom faste ansettelser, ikke via vikarbruk.»

Origene Mushorangabo ADVO K ATF U L LM E K T I G I NO RSK L EK TO R L AG

28 LEKTORBLADET 2/2024

oen lektorer signerer arbeidskontrakter uten å lese dem. Det anbefales ikke!

De fleste arbeidskontrakter er heldigvis ganske gode. De vi får til gjennomsyn, kan noen ganger avdekke småfeil som raskt kan rettes opp. Det kan være feil lønnsplassering eller bruk av feil stillingskoder. Vi ser likevel med bekymring på en økning i ansettelser som er helt på kanten av det lovlige. Om det er dyrtiden som har knekt budsjettene i landets kommuner og fylkeskommuner, eller om det er kreativ regelverksfortolkning som er årsaken, er vanskelig å si. Selv om feilen ikke ligger på din side som arbeidstaker, bør du få forholdene brakt på det rene.

Her skal jeg gå gjennom tre av gjengangerne: ULOVLIGE VIKARIATER

Som hovedregel skal ansettelser være faste for at arbeidstakerne skal ha sikre og trygge ansettelsesforhold. Det er likevel anledning for arbeidsgivere til å ansette på midlertidig basis. I undervisningssektoren gjøres dette i hovedsak gjennom vikariater.

Midlertidige ansettelser skal være for arbeid «i stedet for en annen eller andre».

Det er ikke noe krav etter loven at vedkommende man vikarierer for, er oppgitt i arbeidsavtalen. Men det er en forutsetning at noen faktisk er fraværende, og at vikaren dekker et behov for arbeidskraft som skyldes dette fraværet. Vikariatbestemmelsen åpner ikke for å inngå vikariatavtaler for å dekke et vedvarende behov for arbeidskraft når det åpenbart handler om at det er mye fravær på arbeidsplassen.

Dette var tilfellet i en av landets fyl-

keskommuner. Arbeidsgiveren utlyste en kombinasjon av faste og midlertidige stillinger. Underveis i ansettelsesprosessen bestemte arbeidsgiveren at det ikke var behov for faste stillinger. Et av våre medlemmer ble ansatt på midlertidig basis som vikar. Da medlemmet tiltrådde stillingen, sluttet en annen ansatt på skolen som hadde en fast stilling og samme fagkombinasjon. Fylkeskommunen viste kjapt til at skolen bare hadde et midlertidig behov for arbeidskraft, og avslo medlemmets krav om fast stilling. Etter å ha undersøkt forholdene nærmere avdekket vi at skolen hadde et høyt antall vikarer, noe som tydet på at grunnbemanningen måtte økes i form av faste ansettelser. Saken gikk frem og tilbake, man etter hvert ble kravet om fast ansettelse innfridd.

Allerede i 1989 falt den første dommen om grunnbemanning som sier at et stabilt arbeidskraftbehov skal dekkes gjennom faste ansettelser, ikke via vikarbruk. Domstolene har vist vei, men det er ikke alle som har tatt dette innover seg.

Vi antar derfor at flere kan være i samme situasjon.

TREÅRSREGELEN

Arbeidstakere har krav på stillingsvern som fast ansatt dersom de har hatt sammenhengende midlertidig ansettelse i tre år. Tidligere var det en kombinasjon av tre og fire år som var regelen, men dette ble endret i januar 2024. Det er imidlertid fortsatt en vurderingssak hva som skal til for å kalle en periode sammenhengende.

Innenfor arbeidslivsjussen er vurderingene ofte situasjonsbetinget. Kontekst har mye å si. Mange har opplevd at et konkret spørsmål til en jurist blir besvart med at «det kommer an på», eller at «det

Kan man ansettes i en fast stillingsprosent som lektor, mens resten av stillingen blir lønnet som lærer uten godkjent utdanning?

Nei, mener Norsk Lektorlag. Foto iStock

beror på en konkret helhetsvurdering».

Loven setter rettsvirkningen til et konkret skjæringspunkt, som for eksempel sammenhengende ansettelse i tre år før man har krav på fast ansettelse. Her er det enkelt å sette to streker under svaret på om det har gått tre år eller ikke. Men hvordan vurderer man fravær fra arbeidsplassen og hva dette gjør med kravet om sammenhengende ansettelse? Jo, det kommer an på fraværet.

Et opphold gjør at opptjeningstiden kan bli stoppet eller i verste fall nullstilt.

Om det er noe fravær fra arbeidsstedet i treårsperioden, er det en totalvurdering av ansettelsesforholdet og begrunnelsen for avbruddet som avgjør om kravet til «sammenhengende» er oppfylt eller ikke.

Da regelen ble innført, uttalte Kommunalog distriktsdepartementet at man kunne se til regelverket for egenmeldinger i folketrygdloven ved sykdom. Her vurderer man en periode som sammenhengende selv om arbeidstakeren har en avbruddsperiode på inntil to uker. Ved lengre avbrudd må man opptjene retten til å bruke egenmelding på nytt.

Utfordringen er imidlertid at denne uttalelsen fra departementet har levd i det stille. For en stund siden tok et medlem kontakt med spørsmål om hun hadde krav på stillingsvern som fast ansatt. Fra 2018 til 2021 jobbet hun ved ulike skoler i Oslo i midlertidige avtaler, nullkontrakter, vikaravtaler mv. Hun hadde noen korte opphold i perioden fordi kontraktene ikke var overlappende. Sakens dokumenter viste klart at hun i hele perioden hadde stilt seg tilgjengelig til arbeidsgiverens disposisjon.

Oslo kommune viste til at hun ikke jobbet de tre første ukene av august, og at det dessuten var et opphold i overgangen mellom september og oktober. Vi i Lektorlaget mente at de undervisningsfrie periodene i august og høstferien ikke avbrøt opptjeningstiden i stor nok grad når medlemmet ellers jobbet kontinuerlig i treårsperioden. Vi la stor vekt på begrunnelsen for oppholdene, og at det var tilstrekkelig grad av kontinuitet i arbeidsforholdet. Medlemmet hadde hatt arbeidskontrakter med varighet i praktisk talt hele perioden. Vi lyktes med å få

saken gjennom, og medlemmet vårt fikk stillingsvern som fast ansatt.

LEKTOR I ETT FAG, ADJUNKT I ET ANNET FAG

Når man ansettes i skolen, plasseres man i en stillingskode. Stillingskodene har ulike krav om faglig og pedagogisk kompetanse, og ulike stillingstitler: lærer med og uten godkjent utdanning, adjunkt med og uten tilleggsutdanning og lektor med og uten tilleggsutdanning. Jo høyere utdanning, jo høyere lønn. Utdanning skal lønne seg, sies det. Det er utdanningsinstitusjonene som avgjør hvem som er kvalifisert, ikke arbeidsgiverne: Godkjenning av normert studietid (studiepoeng/vekttall) foretas av utdanningsinstitusjonene og kan ikke overprøves av tilsettingsmyndigheten.

Vi har den senere tiden opplevd at enkelte blir ansatt i en fast stillingsprosent som lektor, mens de i resten av stillingen får en stillingsprosent som lærer uten godkjent utdanning, eventuelt adjunkt. Dette mener vi arbeidsgiverne ikke har grunnlag for i gjeldende avtaleverk, og siste ord er ennå ikke sagt i disse sakene.

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG Oslo kommune har nesten ikke utviklet seg siden 2002. Når jeg hevder det, er det hovedavtalen og betingelsene for å inngå arbeidstidsavtale for alle ansatte jeg har i tankene. Det stillestående og ekskluderende systemet i Oslo kommune er uholdbart!

Manglende demokrati i Oslo

I alle andre kommuner i Norge er det nok at en organisasjon har to medlemmer, for at den tillitsvalgte skal få medbestemmelse på egen arbeidsplass.

I

2002 ble hovedavtalen i Oslo kommune fremforPARTSRETTIGHETER PÅ GLI handlet, Dokument 24, og denne har ikke blitt rørt Lektorlaget har, sammen med flere forbund som orsiden. Avtalen er altså den samme som den var det ganiserer lektorer og lærere, heller ikke vært part i aråret euroen ble introdusert som fysisk betalingsenhet. beidstidsavtalen for osloskolen. Utdanningsforbundet Til sammenlikning reforhandles hovedavtalen i KS og Oslo kommune inngikk for 21 år siden en avtale om hvert annet år. arbeidstid i skolen (Del C i Dokument 25). Den ganDet er én ting å si inn i årets tarifforhandlinger: Oslo gen besluttet partene at en fagforening må organisere kommune, vi forventer utvikling og demokrati – velminst 17,5 prosent av de ansatte avtalen gjelder for, før kommen til virkeligheten i 2024! de kan få en slik avtale.

Vi har klare forventinger om at oslopolitikerI 2022 fikk Lektorlaget og Akademikerne enne gir tydelige signaler til sine forhandlere om at delig bevegelse i saken. Da ble det enighet om «Våre avtalen blir reforhandlet, og at våre tillitsvalgte en «tilslutningsavtale» til Del C – altså at alle tillitsvalgte får bedre rettigheter. For Lektorlaget har vokst våre tillitsvalgte kan forhandle om avtale lokalt mye siden 2002. Vi har blitt betydelig større og på hver enkelt skole, uavhengig av antall medi Oslo kommune en fagforening å lytte til i Oslo. lemmer. Vi har gode tillitsvalgte, og vi erfarer må få de samme Oslo skiller seg fra alle andre kommuner i at forhandlingene går godt. Tusen takk til både rettigheter og landet. Oslo kommune er et eget tariffområde, tillitsvalgte og medlemmer som har tatt ansvar med eget lønnssystem og egen arbeidstidsavtaog gjennom det vist hvor utdatert avtaleverket plikter som le. Problemet er at avtaleverket grovt favoriserer i alle landets 356 i Oslo er. de store forbundene fra 2002.

kommuner.»

MANGEL PÅ MEDBESTEMMELSE

I osloskolene er Medbestemmelsesutvalget (MBU) et forum for medbestemmelse og medinnflytelse med representanter for arbeidsgiveren og arbeidstakerne. Avtalen fra 2002 har imidlertid noen urimelige føringer: En fagforening må organisere minst 20 prosent av de ansatte for å få bli med. Det betyr et tilnærmet monopol for Utdanningsforbundet. Mindre lærerorganisasjoner som Norsk Lektorlag slipper ikke inn. Kun et fåtall av Oslos skoler har et MBU hvor Lektorlagets stemme er representert med full kraft i det som skal være en demokratisk arena.

I tillegg til at det finnes et MBU på hver enkelt skole, er det et MBU på etatsnivå: Det sentrale MBU-et i utdanningsetaten er bare åpent for fagforeninger som organiserer minst 20 prosent av alle de ansatte i etaten – og dermed er det bare Fagforbundet og Utdanningsforbundet som er med. Lektorlagets hovedtillitsvalgte, David Løvbræk, blir holdt utenfor, og kjemper en kamp mot Goliat.

30 LEKTORBLADET 2/2024

KAMPEN FORTSETTER

Kampen fortsetter, for vi har fortsatt ikke forhandlingsrett med utdanningsetaten om selve arbeidstidsavtalen. Oslo kommune stenger oss ute, og da blir Utdanningsforbundet alene om å legge rammene for arbeidstiden for alle Oslos lektorer og lærere.

Som landets hovedstad og desidert største kommune kan vi ikke leve med et så utdatert avtaleverk. Våre tillitsvalgte i Oslo kommune må få de samme rettigheter og plikter som i alle landets 357 kommuner. Oslopolitikerne må gi tydelige signaler om fagforeningers fulle rett til medbestemmelse og partsrettigheter i alle avtaler vi er berørt av.

Avtaleverket i Oslo kommune utestenger mellomstore og små organisasjoner. Det er utrolig at Oslo kommune, som en ansvarlig arbeidsgiver, ikke gjør noe med denne urimelige ekskluderingen.

MENINGER Av Nils Ole Hagen, Jar

Satsene for retting av eksamen er latterlig lave

Sett i forhold til inflasjonen er dermed betalingen i dag lavere enn den var i 2009.

J

eg har eksaminert skriftlig eksamen i hovedmål og sidemål siden 2009. Jeg ser ikke at lønnen har økt nevneverdig, snarere er den blitt stående på stedet hvil.

Sett i forhold til inflasjonen er dermed betalingen i dag lavere enn den var i 2009. Jeg spurte om dette med avlønning på siste sensorskolering, som symbolsk og ironisk nok fant sted i arbeiderbevegelsens høyborg: Folkets hus på Youngstorget. Jeg var den eneste i en forsamling på mer enn hundre personer som tok ordet i denne saken.

Jeg fikk heller ingen støtte fra mine kolleger da jeg hadde reist spørsmålet. Representanten fra Utdanningsdirektoratet møtte dette med en bjeffete tone, som uten tvil måtte tolkes som en avvisning av spørsmålet. Hun mente at lønnen var prisjustert for året 2023, og at saken dermed

var i sin skjønneste orden. Realiteten er imidlertid at lønnen i dag er latterlig lav. Du sitter reelt sett høykonsentrert i veldig mange timer for å rette norsk skriftlig eksamen, og blir betalt med knapper og glansbilder. Dette bør Lektorlaget gjøre noe med.

PENSJONSFORLIKET:

– Alder som oppsigelsesgrunn burde vært avskaffet, mener Akademikerne

I

februar ble alle partiene på Stortinget, bortsett fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus, enige om endringer i pensjonssystemet. Forliket innebærer at det ikke skal gjøres ytterligere endringer de neste ti årene.

FLERE ENDRINGER Endringene er nødvendige for at pensjonssystemet skal være bærekraftig både økonomisk og sosialt, og innebærer blant annet at • aldersgrensen for når man kan ta ut pensjon, økes i takt med levealderen • stillingsvernet i staten heves til 72 år • man får rett til dagpenger og sykepenger også etter 67 år • det innføres en sliterordning i folketrygden etter mønster av privat sektor BURDE VÆRT 75 ÅR – Det er på høy tid at de ansatte i staten kan jobbe like lenge som andre arbeidstakere. Mange av våre medlemmer både kan og vil jobbe lenger enn til de er 70 år, sier leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes

Randeberg, og legger til at politikerne burde gått lenger.

– Aldersgrensen burde vært hevet til minimum 75 år både i staten og i resten av arbeidslivet fordi det er så lenge man kan ha opptjening til alderspensjon, sier hun.

Akademikerne mener Stortinget sender doble signaler.

– Man hever grensen for når man kan ta ut pensjon, men gir samtidig arbeidsgiveren rett til å si opp ansatte bare fordi de har blitt eldre.

Akademikerne mener også at politikerne burde tatt bort muligheten arbeidsmiljøloven gir til å sette bedriftsinterne aldersgrenser helt ned til 70 år.

VIL INVOLVERES Akademikerne forutsetter at alle partene involveres i den nærmere utformingen av dette.

– Pensjonsopptjeningssystemet må bidra til at det både lønner seg å jobbe lenger og er mulig for dem som kan. Dette er en bærende forutsetning for oppslutningen om folketrygdens alderspensjon, sier Randeberg.

«Mange av våre medlemmer både kan og vil jobbe lenger enn til de er 70 år.»

LISE LYNGSNES RANDEBERG, LEDER I AKADEMIKERNE

LEKTORBLADET 2/2024

31

Påskequiz QUIZMASTER Tonje Leborg

Bibelens påske

1. Hva tok folkemengden med seg for å møte Jesus på vei inn i Jerusalem?

4. I hvilket år slo et enkelt bilde av et egg

rekorden for antall «likes» på Instagram med 45 millioner likes på under to uker?

2. Hvem var det som gjorde i stand

5. Hvem har skrevet barneboken

3. Hva het røveren som folket valgte å frigi

Påske på flere språk

påskemåltidet på skjærtorsdag? istedenfor Jesus?

4. Hva hadde kvinnene med seg til Jesu grav da de fant den tom?

5. Hva het henrettelsesplassen utenfor Jerusalem?

Gul

1. I hvilket år kom søketjenesten «Gule sider» på internett?

2. Hvilket produkt hadde tidligere slagordet

«Odd er et egg»?

1. Hva kaller tyskerne påskeharen?

2. Hva er det opprinnelige hebraiske ordet for påske?

3. Hva heter Påskeøya på det lokale språket?

4. Hva betyr det islandske ordet «páskaglæpur»?

5. Hva betyr det franske begrepet «Dimanche des Rameaux»?

«Gult er kult»?

3. Hvilket band hadde en stor hit med låta «Yellow» i 2000?

4. Hvilken geometrisk form har den gule «Angry birds»-figuren?

5. Hva er kallenavnet til Uma Thurmans gulkledde karakter i Kill Bill-filmene?

Kylling

1. I hvilken åttitallsfilm blir hovedrolle-

karakteren svært provosert av å bli kalt «chicken»?

2. Hva er kyllingen når det er «tikka», som i retten «chicken tikka»?

3. Hva er den norske tittelen på filmen «Chicken run»?

4. Hvilken politiker var offer for Bård Tufte Johansens «kyllingstunt» i 2002?

5.

Omtrent hvor gamle blir slaktekyllinger?

Egg

1. Hva er et annet ord for eggløsning?

2. Si et år eggkunstneren Peter Carl Fabergé levde.

3. Hva var spesielt med eggene i Donaldhistorien «Eggmysteriet»?

32 LEKTORBLADET 2/2024

Hva hadde kvinnene med seg da de besøkte Jesu grav? Bilde av Julius Schnorr von Carolsfeld, iStock ERNE LER TYSK HVA KAL HAREN? PÅSKE

Hyttetur

Påsken i kulturen

1. Hvilken dato ble hytteforbudet opphevet under covid-19?

1.

2. Hvilken amerikansk sjokolade er nesten identisk med Kvikk Lunsj?

3. I hvilken kommune har kronprinsparet hytte på fjellet?

4. Hvilken original melodi er låten «Hyttetur» av Bjelleklang basert på?

5. Hva er den maksimale poengsummen man kan få i vanlig Yatzy?

Hva heter filmen «Life of Brian» på norsk?

2. I hvilken by kan man se Leonardo da Vincis «Nattverden»?

3. Hvem har skrevet musikken til påskemusikalen «Jesus Christ Superstar»?

4. Hva regnes som den første påskekrimmen, fra 1923, skrevet av Nordahl Grieg og Nils Lie? 5. Hva er et såkalt «easter egg» i dataspillverdenen?

Påsken 1. Hvordan starter andre vers av «Påskemorgen slukker sorgen»?

2. En gang for alle: Hvordan er regelen for når påsken blir lagt?

3.

Og når ble det bestemt?

4.

Hva heter skjærtorsdag på engelsk?

5.

Hvor lenge etter påskedagen feires pinse?

Hvilket år ble dette fenomenet lagt ut på Instagram?

Hva heter Påskeøya på det lokale språket?

BIBELENS PÅSKE: 1. Palmegreiner 2. Disiplene 3. Barabbas 4. Velduftende oljer 5. Golgata GUL: 1. 1995 2. Solo 3. Coldplay 4. Trekantet 5. The Bride KYLLING: 1. «Tilbake til fremtiden» 2. Uten bein 3. «Flukten fra hønsegården» 4. Thorbjørn Jagland 5. Ca. 30–33 dager EGG: 1. Ovulasjon 2. 1846–1920 3. De er firkantede 4. 2019 (@world_record_egg) 5. Lisa Aisato PÅSKE PÅ FLERE SPRÅK: 1. Osterhasen 2. Pesach 3. Rapa Nui 4. Påskekrim 5. Palmesøndag HYTTETUR: 1. Den 20. april 2020 2. Kit Kat 3. Nore og Uvdal 4. «In the summertime» av Mungo Jerry 5. 374 (inkludert 50 i bonus) PÅSKEN I KULTUREN: 1. Profeten Brians liv og historie 2. Milano 3. Andrew Lloyd Webber 4. «Bergensbanen plyndret i natt» 5. Små, skjulte overraskelser i et dataspill.

PÅSKEN: 1. «Redningsmannen er oppstanden» 2. Påskeaften er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn 3. Kirkemøtet i Nikea i 325 4. Maundy Thursday 5. 49 dager

SVAR LEKTORBLADET 2/2024

33

CAND.SMILE.

Knut Hauge

Kor?

I

nspektør Angela ser ut over rommet.

De er der alle sammen. Den eldre etterforskeren som av en eller annen grunn fortsatt går i uniform. Den unge vakre kvinnelige detektiven med det unaturlige fallet i håret, særlig når hun er ute og løper i regnet i bakgater etter den mistenkte som har rømt ut bakdøra fra høyblokka. Den relativt nyansatte detektiven som kommer til å forelske seg i hun med håret i neste sesong. Han fra Taktisk med briller og datamaskin. Heldigvis er den middelaldrende mellomlederen ute på annet oppdrag. Ellers hadde vi aldri kommet noe sted.

Lokalets triste interiør kler den gamle parkasen som Angela av en eller annen grunn alltid går med. Egentlig er det greit den har en så ubestemmelig farge, ellers ville den lyst unødvendig opp en verden som ellers bare består av grått, brunt, teglstein og blinkende blålys på klippekanten, samt lyden av måker.

«Okei. En gang til. Hva har vi?» spør Angela.

Han fra Taktisk kikker frem bak dataskjermen.

«Han hadde fem ting i hendene. En yuccapalme. En pose Kongen av Danmark. Et bilde av en person i eksotiske klær, og en DVD. Da vi spilte av den, fikk vi se en film av en ferje som krysset en fjord. Og en avis fra 11. april 1954.» Refleksen fra vinduet får det til å blinke til i brillene hans.

«Hvorfor i all verden hadde han en så gammel avis? Og hva skjedde den dagen?» Angela låter nesten irritert, der

34 LEKTORBLADET 2/2024

hun lar blikket gå over rommet. Han fra Taktisk har jobbet her lenge nok til at han vet at det spørsmålet ville komme.

«Har sjekket. Den dagen skjedde det absolutt ingen ting spennende.»

Angela innser at der, akkurat der, begynner det å haste. Nå står de fast.

«Du sjekker hvem som har tatt ferje», peker Angela til han eldre med uniform.

Videre til hun med håret. «Du finner ut alt vi vet om Kongen av Danmark. Produksjonssted, innhold, og alt hva Kongen av Danmark gjorde forrige uke.»

Han relativt nyansatte får beskjed om å finne ut alt om folk med eksotiske klær. Hvem var maharaja i 1954? Hvor var Arnardo? Og kan Festsentralen være et spor? Men yuccapalmen, da mann.

Hva med yuccapalmen? Angela vurde-

rer å sette noen til å google nummeret til Blomster-Finn.

På bordet midt i rommet står det en telefon. Angela står og knuger på røret, selv om samtalen også kan høres på høytaler, slik de ofte kan når etterforskere snakker.

«No trur æ att vi træng ett svar», sier stemmen i telefonen.

Angela innser at hun er i ferd med å tape slaget. Hun som oppklarte saken om mannen med hatten. Hun som fant Den forsvunne diamanten. Hun som har vunnet quizen to fredager på rad. Nå står hun dønn fast mot en nordlending på radio.

«Da må vi ha et svar», gjentar stemmen. «Kor ska vi reis?»

Knut mot havet

OPPSLAGSTAVLA Noe på hjertet?

Send gjerne inn kronikker og debattinnlegg til Lektorbladet.

Neste utgave har materiellfrist 16. mai.

post@lektorbladet.no

Studentkurs og lokale forhandlinger nye tillitsvalgte bør e digitale kurs. Og Vi minner om vårens sist Oslo.

– da er det grunnkurs i ust aug . merke av 28.–30 28. MAI (TIRSDAG)

a skal du Medlemsfordeler og hv tjene som lektor? rs Sted: Digitalt studentku de nne For: Studenter/nyutda 11. JUNI (TIRSDAG)

ger

Lokale lønnsforhandlin

NB! Husk fradraget!

Husk at du som betaler fagforeningskontingent, kan trekke fra inntil 7 700 kroner i din skattepliktige inntekt for 2023. Har du betalt fagforeningskontingent for en del av året, reduseres maksimumsbeløpet forholdsmessig.

Hvor: Digitalt kurs For: Tillitsvalgte i KS

som er tillitsvalgt på Dette kurset er for deg ommunalt nivå og skal esk kommunalt eller fylk nskapittel 3 eller 5 er som er plassert i løn forhandle for medlemm i kapittel 3 eller em edl nem ale r om du er i Hovedtariffavtalen, elle dlingsordningen, gir en innføring i forhan 5 i din kommune. Kurset set består av Kur en. ess ros handlingsp samt praktiske tips til for eid. foredrag og gruppearb TEAMS

sene kommer.

Mer informasjon om kur

Det betyr at du kan få fradrag for hele kontingenten du har betalt inn for 2023 til Norsk Lektorlag.

Norsk Lektorlag innrapporterer til skattemyndighetene hvor mye du har betalt i medlemskontingent, og fradraget skal bli automatisk ført inn på din skattemelding.

Husk likevel å sjekke selvangivelsen din før 30. april!

LEKTORBLADET 2/2024

35

Verv en kollega og få vervepremie Verv en kollega og velg mellom et solid bomullsnett,

en kaffekopp eller vannflaske. Verver du to, får du den flotte kvalitetsryggsekken fra Osprey.

Skann QR-koden eller gå til: verv.lektor.no