Lektorbladet # 5 2023 by Lektorbladet

Lektorbladet Tidsskrift for fag og utdanning | norsklektorlag.no

Nr. 5/2023 | 22. årgang

Ny runde med fraværsgrensen

Deling av fag

Utdanningsdirektoratet foreslår en grense på 15 prosent uansett type fravær.

Deling av fag kan være ønsket, men bør ikke gjøres utelukkende av økonomiske årsaker.

SIDE 4

SIDE 22

LEDER

Skulk og stryk og prosenter

a var vi her igjen: Fraværsgrensen ger. Spørsmålet er hva elevene mener om er atter en gang oppe til diskusjon. dette, elever som er vant til at attestert og Regjeringen lovde i Hurdalsplatt- gyldig fravær behandles på en annen måte formen en mindre rigid og byråkratisk fra- enn udokumentert fravær. En god indikaværsgrense. Den skulle også bli mer rett- sjon i så måte er Elevorganisasjonen som er ferdig, og – ikke minst – legge opp til økt sterkt kritisk til at dette og andre legitime fraværsgrunner sidestilles med skulk. gjennomføring. Det som foreløpig ikke har blitt løftet Utdanningsdirektoratet har lagt frem to forslag, og tror mest på alternativet der fra- frem i diskusjonen er at fravær ikke bare værsgrensen økes til 15 prosent, ikke bare handler om å telle dager og timer. Uansett om det er skulk, NM-deludokumentert fravær, men alt av fravær. Elevorga«Uansett om det er takelse eller politisk argår eleven glipp av nisasjonen er sjokkert og skulk, NM-deltakelse beid, undervisning, og læreren spår en bølge av elever eller politisk arbeid, får dårligere vurderingssom stryker. Høyre skjønner ikke hvorfor man skal går eleven glipp av grunnlag. Når det legges opp til at rektor kan utvise forandre noe som fungerer undervisning, og skjønn for elever som har så godt, og åpne for mer skulk. Den ferske kunn- læreren får dårligere mer enn 15 prosent fraskapsministeren ga i sam- vurderingsgrunnlag.» vær i et fag, blir det neppe mindre press på lærere og me debatt på Dagsnytt 18 ikke så mange signaler. Det mest befriende lektorer for å sette ståkarakterer, og legge var faktisk at ingen tok til orde for skroting. til rette for stadig nye sjanser for å bli vurFor hovedbildet er jo at fraværsgrensen på dert. I tillegg til egenmeldinger, foreslår 10 prosent har vært en suksess for det store Utdanningsdirektoratet at fravær ikke skal flertallet av elever. Da fraværsgrensen ble innført høsten strykes fra vitnemålet – et oppriktig for2016, ble fastlegene nedrent av elever. An- søk på å redusere arbeidsbyrden for både tall konsultasjoner av 16- til 18-åringer steg fastleger og skoleledere. Det er mer med 30 prosent i løpet av en høst preget usikkert om det blir mindre jobb for av demonstrasjoner og mye støy rundt de lærerstanden, for ønsket om skrednye reglene. Sju år senere har det roet seg. dersøm for de som sliter, blir om Elevene på videregående skole er vant til mulig enda større. fraværsgrensen, og presset på fastlegene er blitt mindre. Økningen i konsultasjoner fra 2015 (uten fraværsgrense) til 2022 (med fraværsgrense) er på 9 prosent. Kanskje er Inger Johanne Rein fastlegene uavhengig av dette så overbelasR E DA KTØ R tet at man uansett må vurdere egenmeldin-

LEKTORBLADET Tidsskrift for fag og utdanning

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: Aksell AS Design og sats: Mediamania E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Monika Tjelmeland Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsideillustrasjon: Johan Reisang og Ela Buria Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 27. oktober 2023. Neste utgivelse: Lektorbladet 6/2023 kommer ut 11. desember. Materiellfrist er 16. november

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00

norsklektorlag

@norsklektorlag

2 LEKTORBLADET 5/2023

www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no

ESSENSEN

Nr. 5/2023

2 Leder 4 Ny runde med fraværsgrensen 5 Krever eksamensoppvask 6 Første eksamener på fire år 8 Ny kunnskapsminister 9 Ønsker faglig sterkere lærere 10 Vil ha bedre og bredere praksis 12 Frustrasjon over nye ansiennitetsregler 13 cand.smile. 15 Hva gjør vi med hunden i klasserommet Anne Marie Bakke

18 To bøker om systemsvikt Gro Elisabeth Paulsen

20 Jon Hustad – stemma som forsvann 22 Juridisk talt Deling av fag 26 Mørketall i akademia 26 Danske kalde hender

Ikkeover100Ikkeover100 To lærere kan godt dele et fag – men ikke som en «billig» løsning i rektors puslespill for å spare penger og unngå at noen ansatte får en stilling på 100,1 % SIDE 22

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG

MENINGER

«Da eksamen i sin tid ble innført på bredt grunnlag i skoleverket, ble det slutt på at sosial bakgrunn og personlige forbindelser direkte avgjorde vurdering og karakterer. Innføring av skoleeksamen var en demokratisk reform som skapte like muligheter for rik og fattig.»

27 28 30 32

Landsmøte 2023 Lektorlagets lederkandidater Kandidater til sentralstyret Delegater 2023

34 Støre, skolen og leseproblemet Arne Jørgen Løvland

36 Skolen trenger eksamen Kaare Skagen

38 Lektorquiz

KAARE SKAGEN SIDE 36–37

Eksamensresultatene I vår ble det arrangert eksamener for første gang siden 2019. Etter pandemikullenes rekordgode vitnemål, kan det se ut til at eksamen et nødvendig korrektiv.

En fraværsgrense på 10 prosent udokumentert fravær … eller en fraværsgrense på 15 prosent uavhengig av type fravær?

SIDE 6–7

SIDE 4–5

Voff !

Hvorfor dukket denne hunden opp under eksamen i fremmedspråk? SIDE 14

LEKTORBLADET 5/2023

Ny runde med fraværsgrensen Fraværsgrense på 15 prosent, egenmelding og et nasjonalt register for fravær.

ette er forslagene fra Utdanningsdirektoratet (Udir), og nå skal forslagene på en høringsrunde. – Vi som organisasjon skal sette oss grundig inn i forslagene som er lagt frem, men umiddelbart mener jeg 15 prosent fravær fra undervisning er veldig høyt, sier Helle Christin Nyhuus. VIL HA MINDRE FRAVÆR

En økning i elever med skolevegring og av langtidsfravær både i grunnskolen og i videregående skole gjør at regjeringen ønsker å bremse utviklingen gjennom nye tiltak og nye fraværsregler. Utdanningsdirektoratet (Udir) har hatt i oppdrag å se på dette, og oversendte 23. oktober sine forslag til Kunnskapsdepartementet: 1. Et nasjonalt fraværsregister 2. Ny fraværsregel 3. Tydeligere nasjonale råd 4. Videre kunnskapsutvikling 5. Mobilisere laget rundt barn og unge NY FRAVÆRSREGEL

Udir har vektlagt mindre byråkrati, god nok kon-

4 LEKTORBLADET 5/2023

troll og rettferdige regler – hensyn de imidlertid mener det kan være vanskelig å balansere. Det er derfor laget to alternative forslag til regulering av fraværsgrensen. Alternativ 1 innebærer større endringer sammenlignet med dagens regler, mens alternativ 2 ligger tettere opp mot dagens fraværsgrense.

Umiddelbart mener jeg 15 prosent fravær fra undervisning er veldig høyt.

ALTERNATIV 1 TIL NY FRAVÆRSREGEL

∙ å fjerne krav om legeerklæring ∙ å innføre en egenmeldingsordning ∙ å regne alt fravær fra opplæringen som fravær (ingenting kan unntas), ∙ pliktig samtale med eleven når fraværet passerer 10 (eventuelt 7) prosent ∙ ingen karakter i faget ved fravær over 15 prosent ∙ rektor kan vurdere unntak for regelen på 15 prosent dersom fraværet ikke skyldes skulk Udir forslår å øke grensen for når en elev kan miste karakter i faget fra 10 prosent til 15 prosent. Samtidig innebærer forslaget at legemeldt eller annet dokumentert fravær ikke unntas fraværsgrensen. Rektor kan vurdere om karakter

AKTUELT likevel kan settes ved fravær over 15 prosent. Til grunn for denne vurderingen vil det være flere forhold, for eksempel fagets størrelse, kroniske sykdommer eller funksjonshindring. Men faglærer må fortsatt ha vurderingsgrunnlag dersom eleven skal kunne få karakter i faget.

de ulike tjenestene skal kjenne hverandres oppgaver og ansvarsområder, sier Nyhuus. DE SÅRBARE ELEVENE

For sårbare elever kreves andre tiltak for at de skal fullføre og bestå videregående opplæring, understreker direktoratet. – Det er positivt at direktoratet ser at det kreves andre tiltak for å ivareta sårbare elever. Denne gruppen må følges opp med mer tilpassede tiltak, sier Nyhuus. Lektorlaget avventer nå den formelle høringen.

ALTERNATIV 2 – LITT SOM FØR

I alternativ 2 til ny fraværsregel fjernes også kravet om legeerklæring og man vil erstatte dette med en egenmeldingsordning. I dette forslaget videreføres grensen med 10 prosent udokumentert fravær. Og fravær som skyldes helse, kjøreopplæring, politisk arbeid, eller arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå kan fortsatt unntas. Direktoratet forslår alternativ 1, men vil også sende alternativ 2 på høring. ET NASJONALT FRAVÆRSREGISTER

I dag publiserer Udir nasjonal statistikk over fravær i grunnskolen kun på 10. trinn. Siden elevene kan få slettet inntil ti dager av fraværet fra vitnemålet hvert skoleår, gir ikke fraværsstatistikken et bilde av alt fraværet. Utdanningsdirektoratet anbefaler at det opprettes et nasjonalt fraværsregister med fraværsdata på individnivå for alle trinn. Dette vil gi bedre og mer treffsikre tiltak. Det vil også være mulig å koble på informasjon fra andre registre gjennom SSB, som kan gi viktig kunnskap om utsatte elevgrupper. Ankepunktet kan være at dette er et betydelig personverninngrep. – Vi mener samfunnsnytten er større enn inngrepet. Det er uansett godt oppe i dagen at noen elever ikke møter opp i klasserommet. Og gevinsten for enkeltelever som fanges opp og får gode tiltak rundt seg er større, sier Nyhuus, og legger til at dette åpenbart krever en satsing på gode og sikre digitale systemer i skolen. MOBILISERE LAGET RUNDT BARN OG UNGE

Utredningen viser at bekymringsfullt fravær er et komplekst fenomen, som ikke kan løses og håndteres av skolen alene. Laget rundt barn og unge må mobiliseres. – Arbeidsfordelingen mellom de ulike aktørene og profesjonene i laget rundt eleven er ikke godt nok avklart i dag. Kommunepsykologer, helsesykepleiere, PP-tjenesten med flere, kan være viktige bidragsytere i skolens nærværsarbeid og i oppfølgingen av ufrivillig skolefravær. Det er viktig at direktoratet peker på at skolen ikke kan løse bekymringsfullt fravær alene, og at

Fraværsdebatt på Dagsnytt 18 Samme dag som forslaget til nye fraværsregler ble lagt frem, deltok Lektorlagets leder på Dagsnytt 18.

un satt i debattstudio sammen med Elevorganisasjonens leder, Petter Andreas Lona og Utdanningsdirektoratets direktør, Morten Rosenkvist. – Det var befriende å være i en debatt der det ikke handlet om vi skulle ha fraværsgrense eller ikke. Her opplevde jeg faktisk for første gang at alle var samstemte i at elevene lærer best om de faktisk møter på skolen, sier Nyhuus. Ikke overraskende var Elevorganisasjonen kritisk til forlagene om nye regler, og mente det ville bli veldig problematisk med en fraværsgrense på 15 prosent uavhengig av hvilket fravær det er. På link deltok også den nye kunnskapsministeren, Kari Nessa Nordtun og Høyres utdanningspolitiske talsperson, Jan Tore Sanner.

LEKTORBLADET 5/2023

Første eksamener på fire år Standpunktkarakterene holder samme høye nivå som under pandemien. De første eksamensresultatene på fire år justerer bildet kraftig.

NED PÅ SKRIFTLIG OG OPP PÅ MUNTLIG

et er svært interessant endelig igjen å kunne se karakternivået på standpunkt og eksamen samtidig. Jeg tror eksamen som et korrektiv til det kunstig høye nivået på standpunktkarakterene under pandemien er svært viktig, sier Helle Christin Nyhuus.

Før pandemien viste statistikken at nesten halvparten av elevene får lavere karakter til skriftlig eksamen enn til standpunkt. Og jenter får i noe større grad enn gutter lavere karakterer til eksamen enn til standpunkt. Elever får i snitt samme eller bedre karakter på muntlig eksamen, sammenlignet med standpunktkarakterene sine. Tabellene viser flere fag hvor elevene har hatt muntlig-praktisk eksamen – her er karakterene veldig gode sammenliknet med standpunktkarakterene.

TRE ÅR UTEN EKSAMEN

Sist gang det var eksamen i videregående skole, var våren 2019. På de fire årene som har gått, har vi vært gjennom en langvarig pandemi med mye hjemmeskole, innføring av nye læreplaner og endring i kompetansemålene, så det er ikke mulig å direkte sammenlikne med eldre eksamenskarakterer. – Eksamen har alltid vært et viktig og nødvendig korrektiv til standpunktkarakterene, og det er svært uheldig at vi har hatt så mange år uten denne eksterne vurderingen av nivået til elevene. Det er mange som har stilt spørsmål ved at standpunktkarakterene skulle gå så mye opp under pandemien, når elevene samtidig rapporterte om lavere motivasjon og mindre mestring i skolearbeidet, sier hun. Standpunktkarakterene i 2022–2023 er i stor grad på samme nivå som året før, det er bare i matematikkfagene det er en viss justering ned sammenliknet med de siste årene. Som tidligere år har jentene fått høyere karakterer enn guttene i de fleste fag.

gjennomsnittlige eksamenskarakter til skriftlig eksamen i norsk hovedmål for studieforberedende utdanningsprogram er betraktelig høyere enn før pandemien.

Programfag studieforberedende (utvalg) Skriftlig eksamen 3,3 2,9 3,3 3,0

Muntlig eksamen 4,2 3,7 4,4 4,0

4,5 4,3

3,4

4,3 4,6 (muntlig-praktisk)

Fysikk 1 Fysikk 2

4,4 4,2

3,4

4,3 4,5 (muntlig-praktisk)

Kjemi 1 Kjemi 2

4,4 4,1

3,4

4,4 4,4 (muntlig-praktisk)

Historie og filosofi 1 Historie og filosofi 2 Mediesamfunnet 3 Medieuttrykk 3

4,5 4,5 4,2 4,4

3,9 3,5

4,5 4,8 4,5 (praktisk) 4,6

Engelsk 1 Engelsk 2

4,3 4,4

3,6 3,4

4,7 4,8

Spansk nivå 3 Tysk nivå 3 Fransk nivå 3

5,0 5,1 5.0

4,5 4,3 4,7

5,2 5,6 5,1

Matamatikk R1 Matematikk S1 Matematikk R2 Matematikk S2

Standpunkt 4,1 3,5 4,2 3,8

Biologi 1 Biologi 2

TEKNISK EKSAMENSROT

Eksamensavviklingen våren 2023 ble preget av mye tekniske problemer og rot, noe som gjorde at flere ikke fikk tatt alle eksamenene de skulle og flere fikk dem annullert. Tre av fire elever valgte å annullere skriftlig eksamen i norsk hovedmål for studieforberedende. Elevene fikk vite karakteren på norsk hovedmål før de tok beslutningen om å annullere. Utdanningsdirektoratet mener det er rimelig å anta at elevene som fikk høyere karakter på eksamen, altså de som fikk en karakter som forbedret karaktersnittet deres, beholdt denne, mens de som fikk en lavere karakter, valgte å annullere karakteren. Dette gjenspeiles også i statistikken; årets

6 LEKTORBLADET 5/2023

EKSAMEN

Fellesfag Norsk hovedmål, vg3 studieforberedende Norsk sidemål, vg3 studieforberedende Norsk muntlig, vg3 studieforberedende Norsk hovedmål, vg3 påbygg Norsk sidemål, vg3 påbygg Norsk muntlig, vg3 påbygg

Standpunkt 4,1 3,9 4,6 3,7 3,5 4,1

Skriftlig eksamen Muntlig eksamen 4,2* 3,5 4,5 3,5 3,0 4,1

Matematikk 1P Matematikk 2P Matematikk 2PY Matematikk 1T

3,5 3,6 3,5 3,9

2,7 2,8 2,7 3,2

3,5 (muntlig-praktisk) 3,7 (muntlig-praktisk) 3,8 (muntlig-praktisk) 4,1 (muntlig-praktisk)

Engelsk, vg1 studieforberedende Engelsk, vg1 yrkesfag

4,5 3,9

4,2 3,4

4,6 4,3

Fransk 1 Fransk 2 Fransk 1+2

4,2 4,3 3,7

3,8 3,6 2,5

3,9 4,2 3,4

Spansk 1 Spansk 2 Spansk 1+2

4,2 4,2 3,6

3,8 3,6 2,6

4,5 4,2 3,5

Tysk 1 Tysk 2 Tysk 1+2

4,1 4,2 3,5

3,7 3,7 2,7

3,9 4,2 3,4

Geografi Historie, vg3 studieforberedende Religion og etikk Samfunnskunnskap Naturfag, vg1 studieforberedende

4,3 4,5 4,6 4,3 4,3

Jeg tror eksamen som et korrektiv til det kunstig høye nivået på standpunktkarakterene under pandemien er svært viktig. HELLE CHRISTIN NYHUUS

4,4 4,5 4,6 4,3 4,3

* Faget hadde skriftlig eksamen 22. mai og var derfor berørt av de tekniske problemene. Dette har ført til at flere elever har annullert sin eksamen, så antall eksamenskarakterer er lavere enn normalt.

LEKTORBLADET 5/2023

AKTUELT

Ny kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) blir ny kunnskapsminister.

tatsminister Jonas Gahr Støre skiftet i oktober ut flere statsråder, og den tidligere ordføreren i Stavanger, Kari Nessa Nordtun, overtar som ny kunnskapsminister etter Tonje Brenna. Lektorlagets leder, Helle Christin Nyhuus, var raskt ute med å gratulere, og like raskt på banen med saker statsråden bør ta tak i. Ny opplæringslov

skal innføres fra høsten 2024. I den forbindelse skal regjeringen vurdere om reglene for tilsetting av lærere bør endres. – Nå håper vi den nye kunnskapsministeren sørger for at reglene for tilsetting av lærere blir endret slik at kun kvalifiserte lærere kan ha ansvar for undervisning, sier Nyhuus. – Dette vil gi både bedre læring og sosial mobilitet. Det er avgjørende for kvaliteten i fellesskolen at alle elever blir undervist av lærere som har studert fagene de underviser i, legger hun til. I dag kan skoleeiere ansette ukvalifiserte som lærere dersom de mangler kvalifiserte søkere. Norsk Lektorlag er opptatt av at bakdøra må stenges. – Alle elever bør møte kvalifiserte lærere i alle klasserom i hele landet. Det er en viktig forutsetning for kvaliteten i fellesskolen vår, legger Nyhuus til. Under nøkkeloverleveringen fikk Nordtun følgende beskjed fra avtroppende statsråd, Tonje Brenna. – Gratulerer med en av landets absolutt viktigste politiske jobber. Det å jobbe med å gi ungene våre den best mulige starten i livet tror jeg er noe av det mest meningsfylte vi kan gjøre som politikere, sa hun, og ba henne forvalte vervet med klokskap. – Lytt til magefølelsen og til fagfolka, så kommer det til å gå veldig bra, avsluttet hun og la igjen sin egen bok om praktisk læring i skolen som avskjedsgave. Nordtun ga ikke så mange signaler om hva man kan forvente av henne som ny kunnskapsminister ut over at hun støtter regjeringens politikk, og at hun den nærmeste tiden vil bruke tid på å sette seg inn i denne.

Nytt digitaliseringsdepartement Karianne Tung er ny statsråd for digitalisering og kunstig intelligens. Det er første gang Norge får sitt eget digitaliseringsdepartement, men det skal gå på tvers av departementsstrukturen. Den nye statsråden får med dette ansvar for blant annet digitalisering og kunstig intelligens. – Vi gjør denne endringen fordi det er noen politikkområder som vi må ha enda større oppmerksomhet om i tida framover. Økt bruk av teknologi og digitalisering påvirker hverdagen til hver og en av oss, men også samfunnet som helhet. Det gir enorme muligheter, men krever også kunnskap, styring og regulering. Nå får vi en egen statsråd som skal jobbe tett sammen med mange andre i regjeringen på dette sentrale feltet, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.

8 LEKTORBLADET 5/2023

Her fremkommer det at Tung i tillegg får ansvar for regjeringens tillitsreform. OGSÅ PÅ SKOLEN – Jeg gleder meg fantastisk mye til å ta fatt på det jeg synes er en av Norges viktigste jobber. Digitalisering og ny teknologi er først og fremst en mulighet til å gjøre livene våre bedre og enklere, til å skape nye jobber, finne løsninger på klimautfordringer og skape og fornye offentlige tjenester ut til folket – på skolen, i helsevesenet og i eldreomsorgen, uttalte den nye digitaliseringsministeren. Karianne Tung. Helle Christin Nyhuus er spent på hva vi kan få fra denne nye satsingen i regjeringen. – Den digitale infrastrukturen i skolen er altfor dårlig, Visma InSchool har skapt stor frustrasjon blant våre medlemmer og skoleledere gjennom flere år. Vi er bekymret over hvordan store digitale reformer blir håndtert i offentlig sektor. Det er mer enn nok å ta tak i for en ny digitaliseringsminister, sier Helle Christin Nyhuus.

AKTUELT

ØNSKER FAGLIG STERKERE LÆRERE Skal lærerne ha studert faget de underviser i? Ja, befolkningen vil ha mer faglig tyngde hos lærerne enn det som er kravet i dag.

n fersk undersøkelse fra Lektorlaget viser at et stort flertall av befolkningen ønsker at de som underviser, skal ha mer faglig fordypning enn dagens

minstekrav. – Lektorlaget kjemper for at skolen skal ha kompetansekrav i alle fag, på alle trinn, for de som skal undervise. Sentrale skolepolitikere bør merke seg at flertallet av befolkningen er på linje med Lektorlaget. Vi etterlyser strenger krav til faglig kompetanse i skolen enn det er i dag, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag. MINST TO ÅR

Respons analyse gjennomførte en undersøkelse for Norsk Lektorlag hvor et representativt utvalg av befolkningen har svart på spørsmål om hvor lang utdanning lærerne på ulike skoletrinn bør ha i fagene de underviser i. To av tre mener lærere på videregående skal ha minst to års fordypning i faget. Dagens krav er bare ett år (60 studiepoeng) i alle fag bortsett fra prosjekt til fordypning og yrkesfaglærere. – Det er en pågående debatt i skolen om hva som er viktige faktorer for å få til god læring. Forskning viser at kvalifiserte lærere

og lektorer er den viktigste faktoren for å få til god læring. Det er også viktig for sosial utjevning, sier Nyhuus. Dette står i grell kontrast til virkeligheten. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at over 20 prosent av dem som underviser i dagens videregående skole, ikke er lærerutdannede. Tilsvarende tall for ungdomsskolen er 15 prosent. DETTE VISER UNDERSØKELSEN

• 7 av 10 mener læreren skal ha studert faget i ett år eller mer for å undervise på barneskolen. I dag er kompetansekravet på seks måneder (30 studiepoeng) i norsk, samisk, engelsk og matematikk. • Over halvparten (55 prosent) mener at lærere på ungdomsskolen skal ha studert faget i halvannet år eller mer for å undervise. Kompetansekravet i dag er ett år (60 studiepoeng) i norsk, samisk, engelsk og matematikk • 66 prosent av respondentene mener lærere på videregående skal ha minst to års fordypning i faget. Dagens krav er ett år (60 studiepoeng) i alle fag bortsett fra prosjekt til fordypning og yrkesfaglærere.

Kompetansekrav for å undervise

2014 Fra 2014 ble det innført kompetansekrav for undervisning i tillegg til tilsetting. Lærere som underviser i engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk på barnetrinnet, må ha 30 studiepoeng i fagene. På ungdomstrinnet kreves det 60 studiepoeng for å undervise i disse fagene. For å undervise i øvrige fag på ungdomstrinnet kreves 30 studiepoeng.

2015 Kompetansekravene fra 2014 gis tilbakevirkende kraft og gjelder også lærer utdannet før 2014.

2016 Lærere utdannet før 2014 får dispensasjon fra kompetansekravene frem til 1. august 2025.

2021 Arbeiderpartiet lover etter valgseieren i 2021 å reversere kompetansekravene for lærere utdannet før 2014.

Undersøkelsen ble utført av Respons analyse i august 2023. N=1008 LEKTORBLADET 5/2023

AKTUELT

Vil ha bedre og bredere praksis I alle år har det vært et ønske fra lærer- og lektorstudenter om mer og bedre praksis ved lærerutdanningene.

september var det en konferanse om praksis for lærerutdanningen på Lærernes hus. De to lederne av Pedagogstudentene og Lektorstudentene, Kaspara Halkjelsvik og Andreas Halvorsrud, ledet en femtimers konferanse om praksis for lærer- og lektorstudenter. ALLTID PRAKSIS

Kontrollorganet NOKUT har siden 2013 gjennomført evalueringer av alle de ulike lærerutdanningene i Norge. Sist ute var PPU. En rapport fra september 2023 viser at de aller fleste PPU-studentene er fornøyde med praksisopplæringen, spesielt med veiledningen underveis (rundt 70 prosent) og læringsutbyttet (rundt 80 prosent). De er minst fornøyde med forberedelsene i forkant av praksisperioden, den administrative tilretteleggingen av studieprogrammet og mulighetene for medvirkning. Tilsvarende funn er gjort tidligere for de andre lærerutdanningene. FERSKE TALL

Pedagogstudentene la frem en undersøkelse som bekrefter NOKUTs funn: 39 prosent av studentene som har vurdert å slutte på lærerutdanningene, oppgir at praksisen er en årsak til dette. Hver tredje student syns ikke det er sammenheng mellom opplæringen på studiestedet og det som skjer i praksis. – Vi må få lov til å delta i praksis i et helt skoleår: starten, utviklingssamtaler, personalmøte og avslutningen av skoleåret, sa Halkjelsvik. PRAKSIS OG SJOKK

Nesteleder i Lektorstudentene, Natalie Woldengen, holdt et innlegg og fortalte hvor skoen trykker for

Det kan nesten virke som at praksissjokket skal være en del av utdanningen, bortsett fra at det kommer etterpå. 10 LEKTORBLADET 5/2023

studentene. Hun pekte på at det er problematisk at man ikke får en skikkelig praksisperiode før halvveis uti utdanningsløpet. – Den lange praksisperioden kommer først på 4. året. Det er for sent, slo hun fast, og mente det er for lite mengdetrening i praksis på lektorprogrammene. – Det kan nesten virke som at praksissjokket skal være en del av utdanningen, bortsett fra at det kommer etterpå, sa hun. Woldengen sa også at man blir oppfordret til å ta på seg vikarjobber i skolen under studiene for å få mer praksis fra klasserommet. – I realiteten ser det ut til at mange skoleledere

KONFERANSE: Lederne av Pedagogstudentene og Lektorstudentene, Kaspara Halkjelsvik og Andreas Halvorsrud, ledet en femtimers konferanse om praksis for lærer- og lektorstudenter på Lærernes hus.

syns vi lektor- og lærerstudenter er for dyre, og at de heller ansetter vikarer som kommer rett fra videregående, sier hun. MÅ BREDDE UT PRAKSISEN

Leder av Lektorstudentene, Andreas Halvorsrud, har også et ønske om å få praksis som dekker hele skoleåret. – Jeg skjønner at det er et ressursspørsmål, men skal man satse på rekruttering av lærere og lektorer, er det viktig at man er godt forberedt før man går inn som fulltids ansatt lektor med ansvar for klasser og elever, sier Halvorsrud. Han mener det er viktig å

vite noe om hvordan man samarbeider med hjelpeapparatet, at man får prøve seg på skole-hjemsamarbeid og at man får delta i vurderingssituasjoner – ikke bare i selve undervisning. – De aller fleste studentene jeg kjenner vil ha mer og bredere praksis, sier han. Hans klare oppfatning er at praksis løses ulikt fra studiested til studiested, og at de i større grad bør ta lærdom av de gode eksemplene. – Det er såpass ulikt organisert at det nesten er umulig å bytte studiested midt i løpet. Om ikke annet er det et tegn på at det jobbes svært ulikt med struktur og praksis, slår han fast. LEKTORBLADET 5/2023

AKTUELT

Frustrasjon over nye ansiennitetsregler

Sa opp og søkte på samme stilling Et medlem i Norsk Lektorlag sa opp stillingen i en kommune. Samme dag som oppsigelse ble levert, ble stillingen lyst ut for neste skoleår. Medlemmet søkte på sin «gamle» stilling, og etter intervjurundene ble hun innstilt til stillingen. Det ble inngått ny arbeidsavtale, men arbeidsgiveren fastholdt at ansienniteten måtte beregnes etter de tidligere reglene. Arbeidsgiver begrunnet det med at arbeidstaker ikke hadde et opphold mellom det nye og det gamle arbeidsforholdet. Norsk Lektorlag avviste dette og fremmet krav om at ansiennitet skulle beregnes etter de nye reglene. Arbeidsgiver snudde og beregnet ansienniteten etter de nye reglene. For medlemmet i Norsk Lektorlag utgjorde differansen i ansiennitet hele syv år.

Jobberfaring fra privat sektor? Om du er ansatt før eller etter september 2022 kan betyr en lønnsforskjell på flere titalls tusen kroner i året.

tter lønnsoppgjøret og streiken 2022 ble det besluttet at all jobberfaring skal telle som ansiennitet – ikke bare jobb fra offentlige arbeidsgivere. Det som har skapt stor frustrasjon hos mange ansatt før 2022, er at dette ikke har tilbakevirkende kraft. Dette har i løpet av siste året ført til at mange velger å skifte jobb for å utløse et lønnshopp på flere titalls tusen kroner i årslønn fordi man da får beregnet ansienniteten sin på nytt. BYTTER JOBB

– Signalene fra KS er helt klare: Reglene skal ikke ha tilbakevirkende kraft. Til tross for dette vet vi at noen arbeidsgivere likevel har godkjent ansiennitet fra privat virksomhet til sine ansatte. Dette gjelder langt fra de fleste, og derfor kjenner vi til mange eksempler på lektorer som bytter jobb for å få utløst store lønnsøkninger fordi man løftes i ansiennitet, forteller Else Leona McClimans, advokat i Lektorlaget. Mange lektorer har arbeidet flere år i private virksomheter mens de studerte, andre kan ha gjort karriere i det private før de gikk inn i skolen. Felles for disse to gruppene er at de opplever

Rektor vil, fylkeskommunen vil ikke En lektor har åtte år med privat praksis som fram til nå ikke har gitt ansiennitet. Ledelsen på den videregående skolen han er ansatt vil gjerne finne en løsning, men fylkeskommunen nekter å imøtekomme kravet om ny beregning av ansiennitet. Lektoren søker på andre stillinger i håp om at et eksternt jobbtilbud med ny ansiennitet kan være en brekkstang for å få en ny lønnsforhandling med fylkeskommunen. Ledelsen ved skolen har som et alternativ foreslått at lektoren sier opp stillingen sin, og deretter søker på den samme stillingen. Det hører med til historien at i en kommune i samme fylke har alle lærerne fått beregnet ny lønn etter de nye ansiennitetsreglene.

Vi kjenner til mange eksempler på lektorer som bytter jobb for å få utløst store lønnsøkninger fordi man løftes i ansiennitet. 12 LEKTORBLADET 5/2023

at nye kolleger kommer inn på arbeidsplassen og får full uttelling for sin yrkeserfaring, mens de selv ikke fikk samme uttelling for tilsvarende praksis. Norsk Lektorlag fikk mange henvendelser om dette i fjor høst, og kjenner til flere som prøvde å få gjennomslag for at man skulle få beregnet ansienniteten sin på nytt – men uten å få gjennomslag. KS er krystallklare på at dette er regler som ikke skal ha tilbakevirkende kraft, men bidrar dermed til det som egentlig er unødvendige jobbskifter og oppsigelser i en sektor som bør ha som hovedoppgave å beholde kompetent arbeidskraft i skolen.

CAND.SMILE.

Knut Hauge

Omstart

et er mye som ikke helt fungerer for tiden. Nøkkelkortet mitt, for eksempel. Ja ja, tenkte jeg da jeg oppdaget det her om dagen, og sendte en mail til IKT Intern ServicedeskTM. De svarte overraskende kjapt at saken var lukket, de hadde herved oppgradert kortet mitt. Dessverre viste det seg at det var mitt gamle kort de hadde oppgradert. Det som jeg for lengst har klippet i to, etter å ha vært hos IKT Intern Servicedesk Personlig ServiceTM (husk å forhåndsbestille tid på nettet) for å oppgradere. Jeg får prøve å bestille en ny tid for å dra innom dem og skru av og på kortet mitt igjen. Omstart kan være det eneste som hjelper.

Sist jeg skulle fly, kom det melding fra kapteinen da vi var på vei ut fra gaten at de ikke hadde fått de svarene de forventet ved pre flight check. «Vi skal prøve å restarte systemet», sa kapteinen, og så stoppet de midt på taxebanen på Heathrow og skrudde av og på igjen flyet. VHRRRRZZZzzzzzzzzssssss [stillhet] ssszzzzZZZVRRRRRRR. Det samme har jeg måttet gjøre med bilen, ruteren, printeren, tv, kaffemaskinen på jobb og min egen munn her gang argumentasjonsrekken går i stå. Til og med plenen min hjemme er i ferd med å skru seg av og på igjen neste vår. Det eneste man ikke lenger trenger å

skru av og på igjen er datamaskinen, for det sørger den selv for å gjøre i det øyeblikk det passer minst å oppgradere. Helst midt i en presentasjon. Ikke at jeg er veldig mot teknologi, eller at den trenger å oppdatere seg. Og ikke hopper jeg opp og ned og klager. Jeg har en app til sånt. Amerikanere sier at de synes vår form for fotball er kjedelig, fordi det løper 22 stykker etter ballen i 90 minutter og så skjer det ingen ting. Jeg ser av ulike grunner en del amerikansk sport, og jeg må si at jeg ikke helt skjønner hvorfor deres løsning skulle være så mye bedre. Både baseball og amerikansk fotball består av at noen løper i sju sekunder, og så er det reklamepause. Selve kampen får vi ikke sett så mye til, for det tar litt tid når de skrur den av og på mellom hver gang noen kaster en ball. Av og til kan det være bra med en omstart. Det å ta en pause i bakken, før en går på med ny optimisme og Kvikk Lunsj innabords. Eller det å stoppe opp etter alle disse årene og spørre seg selv «hva er det egentlig vedkommende prøver å si?». Den store fordelen med å skru av og på igjen, er jo at det ofte virker bedre etterpå. Og det er lov å være optimist. Jeg prøver en gang til. Nei, nøkkelkortet fungerer fortsatt ikke. Og nå begynner det å bli ganske kaldt. Hallo?

Knut mot havet LEKTORBLADET 5/2023

MENINGER Anne Marie Bakke LE KTOR BE RG E N KATE D R A LS KOLE

Når du øver på interkulturell kompetanse ved hjelp av Piaf og Den Lille Prinsen, og Utdanningsdirektoratet svarer med hund og kaffekanne – en refleksjon rundt eksamen og undervisning av fremmedspråk nivå II

Hva gjør vi med hunden i klasserommet?

vår var det første gang på tre år at vi hadde eksamen i fremmedspråk etter ny læreplan fra 2020. Mange lærere har de siste årene klødd seg i hodet og lurt på hvordan man best skal legge til rette for den nye læreplanen i fremmedspråksklasserommene. Planen inneholder nemlig flere nye og filosofiske begrep som for eksempel interkulturell kompetanse, og det er noe vi skal streve etter at elevene utvikler. Interkulturell kompetanse kan defineres som «ulike kompetanser som muliggjør at mennesker er i stand til å kommunisere og samhandle effektivt med mennesker som er kulturelt forskjellige fra dem selv» (Deardorff 2006 i Sjøen 2023). Det er altså et komplekst begrep som kommer fra en «dialogisk tradisjon» og innebærer dialog både med det kulturelt ukjente og med en selv (ibid.). Elevene skal altså ikke bare møte det ukjente i fremmedspråket, de skal gjennom dette møtet også lære å kjenne seg selv. Til sammenligning definerer læreplanens kjerneelementer for fremmedspråk interkulturell kompetanse som «å utvikle nysgjerrighet på, innsikt i og forståelse av kulturelt og språklig mangfold, både lokalt og globalt, for å samhandle med andre» (Udir 2020). Jeg vil si at dette er en spennende og interessant tanke, men også svært omfattende, særlig tatt i betraktning at elevene ofte strever med enkle utsagn og har mer enn nok med å presentere seg selv og sine hobbyer på målspråket. PIAF, NEKTELSER OG MISBRUK

Ja, ja, komplekst og filosofisk, men som pliktoppfyllende, hardtarbeidende og idealistiske lærere som strever etter å gjøre elevene til «kritisktenkende samfunnsborgere», må vi jo prøve å ta inn begrepene fra den nye læreplanen. Mange lærere har gjennomført spennende og

14 LEKTORBLADET 5/2023

Dette er saken Dersom eksamen skal måle sluttkompetanse, må eksamensoppgavene ha et minimum av sammenheng med ny læreplan og kompetansemålene i faget.

nytenkende prosjekter for å imøtekomme den nye planen. Noe av det jeg gjorde i fransk Vg1 skoleåret 2022/23, var å jobbe med nektelse (hvordan uttrykke ikke) ved hjelp av den kjente sangen «Rien de Rien» av den franske sangeren Édith Piaf. Etterpå så vi filmen om hennes liv, siden hun tross alt er en viktig kulturell referanse i Frankrike. Til slutt hadde vi en samtale om hvordan man kan takle tap og skuffelser i livet uten å misbruke alkohol og narkotika, som var løsningen Piaf hadde på sine problemer og skuffelser (og som gjorde at hun døde bare 47 år gammel). Forhåpentligvis fikk elevene da brukt det kulturelle uttrykket (sang og film av Piaf) til å reflektere rundt sitt eget liv, og vi fikk dratt inn litt «folkehelse og livsmestring», som læreplanen også sier er viktig. PRINSEN, TEATER OG DE NÆRMESTE

Et annet prosjekt jeg hadde, var å lese et forenklet utdrag av Den Lille Prinsen (kjent bok av Jeg prøver å tenke gjennom den franske forfattemine snart 30 års erfaring ren Antoine de Saintmed målspråkene fransk og Exupéry), for så å gå på teater med elevene spansk, og jeg kan faktisk og se stykket (noen aldri huske at jeg har snakket av elevene hadde almed noen om å ha en hund i dri vært på «ordentlig» teater før), og så klasserommet verken på samtale om «hvem er fransk eller spansk, eller tysk rosen i ditt liv». For dem som ikke kjenner for den del. fortellingen, kan man si at «vennen» til den lille prinsen i boken er en rose, og et budskap kan være at det viktigste i livet er å hegne om og sette pris på de nærmeste de som man har lett for å overse og ta for gitt. Vi hadde en fin samtale, delvis på norsk, men

med den franske teksten som utgangspunkt, om hvem av foreldre, søsken, besteforeldre eller venner som var viktige i elevenes liv, og hvorfor. Etter gjennomført arbeid med Piaf og Saint-Exupéry var jeg var ganske fornøyd med å ha gitt elevene både kulturell input og møte med språket, og lagt til rette for refleksjon rundt eget liv. Jeg klappet meg selv på skulderen og tenkte at noe interkulturell kompetanse måtte jeg vel ha stimulert til. Og dette var vg1, så vi skulle jo fortsette i vg2 til høsten også. MEN SÅ KOM EKSAMEN

Slik jeg ser det, samsvarte ikke oppgavene gitt på vårens eksamen med den ambisiøse læreplanen. Etter flere ulike spørsmål kom oppgave 6, én av flere små tekstproduksjonsoppgaver, med det dype og filosofiske spørsmålet som satt på spissen kan omformuleres til: «skal man, eller skal man ikke, ha en hund i klasserommet?» I oppgave 6 i fransk eksamen på nivå 2 (altså

elever som har hatt fransk på ungdomsskolen og to år på videregående) skulle elevene skrive en e-post til læreren på fransk og argumentere for hvilke to av seks gitte objekter på bildene de ville ha i klasserommet, og hvorfor. Det ene bildet var altså en hund, og så var det flere andre meget kulturelt relevante ting, som en tennisrekkert og en kaffekanne. SAMME HUND PÅ SPANSK

Etter min streben med å legge til rette for utvikling av interkulturell kompetanse i møte med fransk språk og kultur ble jeg irritert over denne oppgaven, sjekket eksamen på spansk nivå 2 og tenkte at den sikkert var bedre, men jammen fant jeg samme hunden der òg! Tysk nivå 2 har tatt bort bildet av hunden og erstattet det med bordtennis, kaker og en filmplakat om en tysk film, så de kommer litt bedre ut av det. Men hunden er altså med i både fransk og spansk, for hunder i klasserommet er jo viktig i den LEKTORBLADET 5/2023

MENINGER

faktisk hadde tilegnet seg kunnskap eller hørt om en fransk bok, fått vist denne kunnskapen. Hvordan skal man kunne vise noen form for kunnskap om samfunn, kultur og mangfold hvis teksten man skriver, handler om hunden i klasserommet? GOOGLE TRANSLATE VINNER

franske og den spanske kulturen!? Et sentralt tema å snakke om når man møter mennesker fra den fransktalende og spansktalende verden!? Og et emne som gir godt grunnlag for dype refleksjoner rundt eget liv!? Jeg prøver å tenke gjennom mine snart 30 års erfaring med målspråkene fransk og spansk, og jeg kan faktisk aldri huske at jeg har snakket med noen om å ha en hund i klasserommet verken på fransk eller spansk, eller tysk for den del. Var det ikke noen som sa at den nye læreplanen fra 2020 skulle forberede elevene på det virkelige livet? HVORDAN VISE INTERKULTURELL KOMPETANSE?

Jeg antar at denne eksamensoppgaven er laget med språklige mål om å sjekke ferdigheter i å «uttrykke og begrunne egne meninger», men det burde likevel være mulig å vise at man kan begrunne meninger, gjennom å skrive om noe som er samfunnsmessig eller kulturelt relevant. Interkulturell kompetanse er et overordnet kjerneelement, og det utgjør hovedinnholdet i «fagets sentrale verdier» i læreplanen (Udir). Det er følgelig ikke et kompetansemål, og jeg forstår med det at det skal infiltrere alt man gjør i faget, også eksamen. Man ville kunne sjekke den samme språklige ferdigheten med bilder fra nyhetene i målspråkområdet det siste året med spørsmål om å begrunne hvilken hendelse som har vært viktigst for det franske eller spanske samfunnet. Eller man kunne hatt bilder av viktige monumenter i Paris og bedt elevene begrunne hvilket de ville valgt hvis de bare kunne besøke ett. Det ville også være mulig å spørre om en begrunnet mening om en bok, og så kunne de som

16 LEKTORBLADET 5/2023

Jeg forstår seriøst ikke hvordan det samme Utdanningsdirektoratet som lager en læreplan med interkulturell kompetanse som en «sentral verdi» og et viktig «kjerneelement», kan komme opp med en eksamensoppgave der målet er å diskutere om man skal ha en hund i klasserommet eller ikke. Hvis målet for sluttkompetanse i fremmedspråk nivå 2 ikke sikter høyere enn dette, kan vi like godt legge ned og si at google translate har vunnet. «Vi trenger vel ikke egentlig fremmedspråk, for vi har jo google translate!?» Det sier mange elever, men jeg trodde ikke at Udir mente det. Mulig jeg har tatt feil. Eksamen gir en viktig pekepinn på hvordan jeg som språklærer må prioritere i faget, så jeg ser at jeg må endre litt på planene frem mot neste års eksamener. Jeg må nok legge bort både Edit Piaf og Den Jeg må nok legge bort Prinsen. Det er altfor både Edit Piaf og «Den Lille Lille kultivert og dannende, og Prinsen». Det er altfor det gir for stor mulighet kultivert og dannende, og det til refleksjon rundt hvilke valg man tar i livet. Det gir for stor mulighet til kunne jo faktisk være at refleksjon rundt hvilke valg elevene gjennom møte med disse kulturelle utman tar i livet. trykkene utviklet større forståelse for den nye kulturen, mangfoldet i den, og til og med for seg selv, og gjennom dette tilegnet seg større interkulturell kompetanse. Men det er tydeligvis ikke viktig, skal man tolke eksamensoppKilder: gavene. Sjøen, Martin M. 2023. «Det emosjonelle Kanskje jeg til høsten kan invitere noen som jobinterkulturelle møtet». ber på en kjæledyrbutikk, til franskundervisningen? Nordisk tidsskrift for Jeg kjenner jeg trenger en liten kompetanseheving utdanning og praksis, på det med hunder i klasserommet. vol 17, nr. 1 Så mitt spørsmål til Udir og til dere andre Utdanningsspråklærere er følgende: Hva gjør vi med hunden i direktoratets klasserommet? nettsider

Har du ein kollega som høyrer heime i Norsk Lektorlag? Verv éin, og vel mellom eit solid bomullsnett, eit lektorkrus, ein termokopp, ei drikkeflaske, ein ullbøff og boka «Individsentrert læring» av tidlegare leiar Gro Elisabeth Paulsen. Verv to, og få lektorsekken eller Stanley termos. Jo fleire du vervar, desto fleire vervepoeng får du. Den du vervar, får eit lektornett i velkomstpakken sin. • For å bli ordinært medlem i Norsk Lektorlag må du ha ein mastergrad. Du treng ikkje å ha pedagogisk utdanning eller jobbe i ei undervisningsstilling for å kvalifisere til medlemskap.

LEKTORBLADET 5/2023

BOKMELDING MELDT AV Gro Elisabeth Paulsen

To bøker om systemsvikt

T OLE MARTIN MOEN

SKOLENS OMSORGSSVIKT CAPPELEN DAMM AKADEMISK 2023 130 SIDER

o av årets skoledebattbøker fremsetter samme påstand: På tross av gode intensjoner utgjør dagens skole en trussel mot mange barns velferd og helse. Bøkene byr på kraftig kritikk, og begge forfatterne legger derfor også mye arbeid i å dokumentere og argumentere for at påstanden stemmer. Disse to bøkene er imidlertid høyst ulike, selv om begge peker på det økende problemet med elever som ikke makter å være i skolen. Fenomenet kalles gjerne skolevegring, og betegnelsen tilsier at eleven vegrer seg, og altså er vrang og må overtales til å endre seg. Men hva om eleven faktisk handler rasjonelt, og trekker seg unna en situasjon som i det lange løp er skadelig, og som de voksne derfor plikter å beskytte barnet mot? Når voksne ikke beskytter barn mot skade, da begås det omsorgssvikt. OMSORGSSVIKT?

ANDREAS STIEN-LEENDERTS

SKOLEN ER IKKE FOR ALLE CAPPELEN DAMM 2023 304 SIDER

18 LEKTORBLADET 5/2023

Med tittelen Skolens omsorgssvikt går Ole Martin Moen rett på sak. Moen er fagfilosof og arbeider som professor innen fagfeltet etikk ved OsloMet. Han tar for seg emnet på en stringent og akademisk måte. I første del av boken definerer han hva omsorgssvikt innebærer, hvilke lover som gjelder, og hvilke forpliktelser samfunnet, og skolen, har overfor det enkelte barn. Voksensamfunnet skal ivareta barns behov for utdanning, men også emosjonelle og sosiale behov, ernæringsbehov og beskyttelsesbehov. Det er særlig på disse andre områdene skolen svikter. I andre del av boken peker Moen på hvorfor omsorgssvikten skjer. Han legger vekt på den voldsomme økningen av tid som barn tilbringer i skolen. Skoletiden beslaglegger en stadig større del av barndommen, og i mye av denne tiden utsettes barn for et uopphørlig prestasjonspress. De er

tvunget til å være på skolen, og tvangen er «skjult». Barn er i praksis pliktige til å forbli i ulike typer utrygge skolesituasjoner, selv i tilfeller der skolens «tiltak» mot uro, mobbing og utrygt psykososialt miljø ikke virker. Moen peker på at det i mange tilfeller er vanskelig for lærere og skoleledere å sikre et trygt og godt miljø med de ressursene de har tilgjengelig. Dermed svekkes også skolens rolle som læringsarena, for neuropsykologisk forskning viser at barn må ha sine grunnleggende behov ivaretatt for å kunne lære. Moen mener vi står overfor strukturelle problemer som enkeltpersoner ikke kan gjøre noe med. I tredje del av boken kommer Moen med flere forslag til hva som kan og bør gjøres, og av hvem. Et interessant forslag som han drøfter, er læreres plikt til å varsle barnevernet dersom de mener et barn utsettes for omsorgssvikt. Han kommer også med gode råd til elevene selv: Ikke godta at sosiale problemer skal løses av elevrådet. Moens bok er kortfattet (100 sider), velstrukturert og ryddig. Den gjør verken læreren eller eleven til problemet, men peker på systemsvikt. Boken burde være obligatorisk for skolebyråkrater, kommunale skoleledere, lærer-utdannere og politikere. Boken kan også anbefales som utgangspunkt for kompetanseheving og diskusjoner i lærerkollegiet. Filosofiprofessor Moen har en annen tilnærming enn vi vi er vant til i den pedagogiske debatten, og er derfor et utmerket supplement. EN SKOLE FOR ALLE?

Den andre tittelen, Skolen er ikke for alle. Men den kan bli det, er skrevet av lærer Andreas Stien-Leenderts. Her er perspektivet velkjent: En erfaren og engasjert lærer tar til orde for at dagens skole må endres fordi altfor mange elever rammes av mistrivsel, opplever seg selv som mislykkede og utvikler psykisk uhelse.

Fremstillingen er personlig; forfatter-jeget er hele tiden synlig og vender seg direkte til leseren som «du». Til tider virker boken unødig lang og preget av en pedagogisk tone tilpasset grunnskolenivå. Likevel har boken tilstrekkelig faglig tyngde, blant annet gjennom saklig dokumentasjon og kildebruk, til at den er et interessant innlegg i skoledebatten. Stien-Leenderts omtaler sentrale skolepolitikere som Gudmund Hernes, Kristin Clemet, Torbjørn Røe Isaksen og Astrid Søgnen. Utviklingen har gått i gal retning helt fra Hernes (Ap) «la ut OECD-agnet» i 1988, og frem til i dag. Forfatteren skriver at han personlig likte L97, og er kritisk til kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Han refser også tidligere kunnskapsminister Røe Isaksens (H) «forsøk på ansvarsfraskrivelse» under et seminar på OsloMet i november 2022. Et viktig spørsmål er nemlig hvem som egentlig har ansvaret for, og som trumfet igjennom, innføringen av kompetansemål i norsk skole. Stien-Leenderts, som selv er allmennlærer, skriver at læreplanene bør vris tilbake til mer konkrete kunnskapsmål. Et annet viktig spørsmål er om seksårsreformen i 1997 førte til noe helt annet enn den lekende, myke skolestarten som opprinnelig ble lovet. Stien-Leenderts viser gjennom flere eksempler hvordan den tidlige starten i en målstyrt og konkurransepreget barneskole gjør livet vanskelig for mange barn. Den tyngste kritikken rettes mot skolens testregime og den evinnelige resultatmålingen. Forfatteren beskriver konkurranseskolen som den verste trusselen mot en inkluderende skole der alle barn får mulighet til god læring og utvikling.

Han peker også på at skolen speiler et samfunn der alt og alle skal «vurderes» gjennom kundenes tilbakemeldinger, «likes» og grader av fornøydhet. Den overdrevne bruken av ulike kontrollskjemaer rammer ikke bare skolebarn, den rammer

læringen og som meget markant direktør av Oslo-skolen gjennom nitten år. Koplingen mellom det politiske målstyringsregimet og det pedagogiske vurderingsregimet unnslipper en tydelig analyse, og vi får ingen forklaring på hvem eller hva som stadig styrer skolen i gal retning.

Moens bok er kortfattet, velstrukturert og ryddig. Den gjør verken læreren eller eleven til problemet, men peker på systemsvikt. Boken burde være obligatorisk for skolebyråkrater, kommunale skoleledere, lærerutdannere og politikere.

ONDETS ROT: MÅLSTYRINGEN OG DET INSTRUMENTELLE LÆRINGSSYNET?

også lærerne. Ett eksempel som nevnes, er avdelingsledere som tar seg inn i klasserom for å kontrollere om lærerne følger den pedagogiske sjekklisten og alltid har satt opp målet for den enkelte undervisningstimen på tavla. Et annet eksempel er det skjulte pålegget om å drille elevene foran kartleggingsprøver, slik at skolens resultater skal fremstå best mulig. Forfatteren inngår i en lang rekke av vitner som har opplevd det skolepolitiske regimet i Oslo innenfra. Forbausende nok retter Stien-Leenderts relativt lite oppmerksomhet mot Astrid Søgnen og hennes rolle som premissleverandør både som statssekretær under Gudmund Hernes, som leder av utvalget som skrev NOU 2003: 16 om forsterket kvalitet i grunnopp-

Mye tyder på at verken småskolebarn, skoleungdom eller lærere så lett vil unnslippe vurderingsmanien, verken i skolen eller samfunnet. Stien-Leenderts skriver at han selv har bidratt i utviklingsarbeid med vurdering for læring (VFL), som i utgangspunktet hørtes fint ut. Men når pedagogikken vurderes av spesialister på psykisk helse, fremstår det som uforsvarlig. Stien-Leenderts siterer to medisinere1 som mener at undervisningen ved mange skoler skjer etter metoder som gir elevene betydelige belastninger på kropp og sjel og som i sin virkning på kropp og følelser har fellestrekk med mobbing. Vi vil særlig trekke frem den utstrakte bruken av læringsmål og selvevaluering. Her er det altså snakk om både fysiologiske og psykologiske belastninger som mange barn ikke tåler. Og om omsorgssvikt, for å bruke Ole Martin Moens ord. Denne instrumentelle bruken av læringsmål og evinnelig selvevaluering ble imidlertid ikke innført med K06. Målstyringspedagogikken ble innført allerede under reformen av videregående skole i 1994. Det kunne vært et viktig forskningsprosjekt å kartlegge rekken av kritiske skoledebattbøker utgitt siden den gang, for så å analysere årsakene til at all denne litteraturen ikke har rikket systemet en millimeter.

Trond Diseth og Stein Førde: Kan skolen gjøre barn syke? Dagbladet.no 08.09.2017 https://www.dagbladet.no/kultur/kan-skolen-gjore-barn-syke/68672530 1

LEKTORBLADET 5/2023

JON HUSTAD

Stemma som forsvann Journalisten og samfunnsdebattanten Jon Hustad (f. 1968) døydde torsdag 12. oktober.

on Hustad var utdanna lektor med historie som hovudfag, men han arbeidde i hovudsak som journalist. Han jobba både i Morgenbladet, TV2 og Klassekampen, men dei siste 16 åra skreiv han for nynorskavisa Dag og Tid. Fleire av lektorane som var sentrale då Norsk Lektorlag vart danna, løftar fram Jon Hustad som ei viktig stemme i skuledebatten, og som bidrog til at debatten for tjue år sidan vart løfta ut i det offentlege rommet. SKULEPOLITISK SJELEVENN

Odd Gaare, spesialrådgjevar i Troms og Finnmark fylkeskommune, vart introdusert for Jon Hustad for over 20 år sidan. Attende i 2001 skreiv dei kvart sitt essay i tidsskriftet Syn og Segn om feiltenkinga som prega den norske skulen. Hustad skreiv om grunnskulen (Arbeidarpartiskulen), medan Gaare tok for seg den vidaregåande skulen (Den vidaregåande skulen – ei leikegrind for sjølvoppnemnde gudar?). – Eg møter framleis eldre skulefolk som hugsar Syn og Segn-artiklane våre, og då fortrinnsvis dei som meinte at skildringane våre av den norske skulen var treffande, fortel han. FRAMSYNT, SKULEKRITISK BOK

Som følgje av artikkelen i Syn og Segn skreiv Hustad boka Skolen som forsvann. Eit essay om krisa i den norske skolen. Allereie i 2002 peika han på problemet med klientifisering av elevane, manglande disiplin hos elevane og byråkratiseringa av lærarrolla gjennom ein feilslått skulepolitikk. I eit intervju i Lektorbladet i 2007 sa han dette om boka: – Ingen stilte seg likesæl, noko som er nær perfekt for ei debattbok. Det som kanskje forundra meg mest, var alle spørsmåla frå skulefolk om korleis det hadde seg at eg hadde mot til å skrive ei slik bok. Eg sat nærast att med eit inntrykk av at skulefolk meinte dei arbeidde innanfor eit semitotalitært samfunn, ja, beint fram at ytringsfridomen ikkje galdt for dei! Eg liker å

20 LEKTORBLADET 5/2023

tru at boka mi førte til at det vart litt lettare å diskutere skulespørsmål i det offentlege rom, og at debatten vart klårare. MODIG ANGREP

Tidlegare leiar i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, sluttar seg heilt til Odd Gaare si vurdering av kor viktig rolle Hustad hadde for den norske skuledebatten. – Boka til Jon Hustad, som vart utgjeven hausten 2002, var eit samla og modig angrep på norsk skulepolitikk og på skulereformene til Arbeidarpartiet. Resultatet var ein skule der progressiv pedagogikk hadde trengt til sides tradisjonell undervisning, deklassert lærarrolla og nedvurdert betydninga av faglege kunnskapar både hos elevane og i lærarkorpset, fortel Paulsen. Då Skolen som forsvann vart publisert, var Gro Elisabeth Paulsen nestleiar i Norsk Lektorlag, og ho hadde som oppgåve å utarbeide eit skulepolitisk manifest/program basert på innspel frå medlemmer over heile landet. I 2002 hadde Norsk Lektorlag under 1000 medlemmer, og dei jobba i hovudsak i vidaregåande opplæring, der dei såg resultata av utviklinga i grunnskulen. – Den skarpe skulekri-

tikken til Hustad samsvarte heilt med den kritikken Norsk Lektorlag formulerte, fortel ho vidare. Då Gro Elisabeth Paulsen vart leiar av Norsk Lektorlag våren 2003, var Lektorlaget sitt syn på lærarrolla, synet på verdien av kunnskap og på vurderingsformene i skulen høgst kontroversielt. – Vi hadde sterke motstandarar som ønskte å redusere skulekritikken vår til rein interessekamp på vegner av «endringsuvillige» og «elevfiendtlege» lektorar. Boka til Hustad var så velformulert og treffande at ho bana veg for ein meir open skuledebatt, seier Paulsen. Paulsen slår fast at ettertida har vist at Hustad fekk rett: Den abdiserte læraren fyller ikkje oppgåva som vaksen i klasserommet, kunnskapsnivået i skulen gir grunn til bekymring og det har gått inflasjon i karakterane. – Det er likevel ikkje nok å vite at noko er kritikkverdig. Ein må også vere modig nok til å ytre seg offentleg og leggje fram det saklege grunnlaget for bekymringa. I så måte var Jon Hustad eit stort forbilde, meiner ho.

Dei fyrste og største steinane skal kastast mot Arbeidarpartiet og dei progressive pedagogane: mot AP fordi dei ved å erstatte folkeopplysningsskolen med ein omsorgs- og oppsedingsskole frårøva ein heil generasjon ein skikkeleg skolegang; mot dei progressive pedagogane fordi dei ved å insitere på at pugg, krav og grensesetjing var skadeleg for dei skulesvake borna, tok frå dei same borna evna til å utvikle sjølvdisiplin og gode basiskunnskapar. Skolen som forsvann, 2002

PRIS SOM LEKTORMEDLEM

Lektoren er ikkje det han ein gong var. I 1977 tente ein lektor nesten dobbelt så mykje som gjennosnittsnordmannen. 30 år seinare hadde lektorane vorte gjennomsnittlege. Dag og Tid nr. 24-2022

Jon Hustad fekk Norsk Lektorlag sin jubileumspris i 2008. Dette var eit stipend på 10 000 kroner som skulle gå til nokon som arbeidde for å fremje verdigrunnlaget Norsk Lektorlag er tufta på. Jon Hustad var medlem på den tida han fekk stipend. – Vi ville hylle ein særs oppegåande medlem. At han seinare meldte seg ut, har samanheng med valet av journalistikken. Nettopp det faktum at han heile livet gjekk mot straumen og var politisk ukorrekt, fortener ny merksemd no som han har gått bort altfor tidleg, fortel den tidlegare generalsekretæren i Norsk Lektorlag, Otto Kristiansen.

Jon Hustad kombinerte voldsom analytisk kraft med åpen nysgjerrighet og total hensynsløshet overfor pompøse snikk-snakkere. Han oppsøkte primærkildene, og plukket fra hverandre andres argumenter med et så overlegent intellektuelt overblikk at det gjorde vondt for sarte sjeler. ELIN ØRJASÆTER, NEKROLOG I NETTAVISEN

STÅR I GJELD

Odd Gaare meiner tekstane til Jon Hustad var veldig viktige for at Norsk Lektorlag fekk ein plass i offentlegheita. – Den merksemda og debattane som følgde etter dei skulekritiske tekstane hans, bana veg for eit paradigmeskifte i opinionen om den norske skulen. Om nokon enkeltjournalist skal framhevast i denne utviklinga, er det Jon Hustad som seinare demonstrerte eit kritisk klarsyn og journalistisk teft i sitt virke som journalist i Morgenbladet, Klassekampen og Dag og Tid. – Eg meiner framleis at lektorane står i stor gjeld til Jon Hustad fordi han klarte å fremje Lektorlagets ideologiske grunnlag gjennom ei jordnær formidling som trefte ei felles verkeligheitserkjenning (doxa), i rett tid (kairos) og med bitande sunnmørsironi (aptum). Årsaka til at eg nyttar klassiske retoriske omgrep for å karakterisere Jon, er nettopp det at han analyserte og meistra den retoriske situasjonen så skarpt, avsluttar Gaare.

Som skribent såg ein lektoren i han. Lærarkarrieren hans var kort, men han gjekk på eit vis aldri ut av lærarrolla. Han var ikkje ein journalist som laga eit par intervju med motstridande meiningar og dumpa halvfabrikat i fanget på lesaren. Jon ville skaffa seg overblikk og innsikt i kvart emne sjølv, slik ein god lærar må. Så tok han lesaren med seg gjennom stoffet, myndig og entusiastisk slik berre gode lærarar kan. Og som ein god lærar visste han at fakta best vert formidla gjennom historieforteljing. Jon mislikte pedagogikk djupt og inderleg, men han var ein framifrå pedagog. SVEIN GJERDÅKER, MINNEORD I DAG OG TID

han kunne blitt hva som helst. Jons intellekt var av et slikt format at essor, gartner, komiker eller prof , Advokat, investor, gårdbruker, lege ett. uans ste frem de av en gründer. Jon ville blitt alist, til velsignelse for Norge. journ så og r, lekto Men han ble historiker, så sen. gnel ge bete Lektorjournalist er kanskje den rikti Jon ville lære Norge noe. OLE ASBJØRN NESS, NEKROLO

G I MINERVA

LEKTORBLADET 5/2023

22 LEKTORBLADET 5/2023

JURIDISK TALT

DELING AV FAG Hvor nær 100 prosent stilling kan man komme? Deling av fag er et stadig større tema på mange skoler, og kan være et komplisert puslespill for både lærere, elever og skoleledelse.

«Utgangspunktet er: Deling av fag er lovlig, det gjøres, og det er i mange tilfeller også ønskelig fra lærerens side. Men: Om det ikke er ønskelig fra lærerens side, bør begrunnelsen for fagdelingen være god.»

Else Leona McClimans ADVO K AT I NO RSK L EK TO R L AG

eling av et fag i en klasse utløses ofte av skolens behov for å fylle stillingen til en lærer slik at det går opp med stillingsprosenten. Fagdeling brer om seg ut fra en misforstått idé om at det er penger å spare på fagdeling. Lektorene vi hører fra, er bekymret for at kvaliteten på undervisningen går ned, ved at undervisningen i klasserommet blir fragmentert og lite helhetlig. Skoleledere ønsker gjerne ikke at en lærer får fag og klasser på over 100 prosent. Dette gir overtidsbetaling, og er dyrere enn å la to lærere dele et fag. Noen skoleledere hevder at Visma ikke tillater at en lærers stillingsbeskjeftigelse er på over 100 prosent. Dette er ikke sant. Lærernes arbeidstidsavtale i offentlige skoler tillater dette. ETT FAG – ÉN LÆRER

Utgangspunktet er: Deling av fag er lovlig, det gjøres, og det er i mange tilfeller også ønskelig fra lærerens side. Men: Om det ikke er ønskelig fra lærerens side, bør begrunnelsen for fagdelingen være god. Det må være en forutsetning at all deling av fag, uavhengig av årsak til delingen, er pedagogisk forsvarlig. For eksempel vil deling av fag i veldig små prosenter ofte være uhensiktsmessig. Tilsvarende vil det å sette inn en undervisningsansatt uten faglige kvalifikasjoner i faget ofte være en byrde heller enn en avlastning for faglæreren.

Den «klassiske» situasjonen er at to lærere deler et fag fra starten av skoleåret, enten med en termin hver eller ved at man veksler emner seg imellom gjennom året. Det bekymringsfulle er at organisatoriske og økonomiske årsaker som ikke handler om lærerens fravær, oppgis stadig oftere som grunnlag for å dele fag. REKTOR ER PUSLESPILL-SJEF

Rektor har styringsrett når det gjelder fordeling av fag på skolen. Det er ingen lærere som «eier» «sitt eget» fag eller har hevd på en spesiell fagkombinasjon eller å få følge bestemte klasser. Med mindre den enkelte lærer har et særskilt tilretteleggingsbehov, står det rektor fritt å pusle rundt med timeplanleggingen alt hen orker, så lenge stillingsbeskjeftigelsen til alle lærere blir så tett opptil full stillingsprosent som mulig. Det er mange hensyn en rektor må ta i puslespillet: Noen læreres sterke ønske for fag og timefordeling kan innebære at fag må deles, og det er heller ikke gitt at alle lektorer synes det er dumt å dele fag, ut fra en tankegang om at det er bedre å dele et fag enn å ha ikke avviklet undertid hengende over seg i løpet av skoleåret. Deling av fag i små prosenter blir i realiteten som en vikarordning, og det kan stilles spørsmål ved undervisningskvaliteten og intensjonen i opplæringen når den andre læreren skal undervise i veldig få timer samtidig som den som har hovedansvaret for undervisning og

LEKTORBLADET 5/2023

JURIDISK TALT «Et hjertesukk fra grasrota er at det ikke er sammenheng mellom de store ordene på nasjonalt plan om hvordan det skal gjøres attraktivt å være lærer (rekrutteringsstrategier), når bevilgningene lokalt til sektoren strupes.»

karaktersetting, får mindre tid til oppgaven. Rektor kan dele et fag mot de ansattes vilje. Det er ingen spesiell prosess som må til for at en slik uønsket deling kan skje, forutsatt at læreren får en timeplan som er diskutert med læreren. Det som vil være viktig å minne rektor på, er at samarbeid om et fag er tidkrevende. Det må altså legges inn ekstra tid for alle lærerne som er med i delingen av faget. Både elevenes læreplan og årsrammene for faget er skrevet med tanke på at én lærer har ansvar for ett fag i én klasse. FAGDELING KREVER SAMARBEIDSTID – MERTID

Deling av fag krever god skoleledelse.

Rektor er ansvarlig for at skolens pedagogiske tilbud er forsvarlig. Læreplanen er forskriftsfestet, og rammene i denne kan ikke endres etter skolens forgodtbefinnende. Det må ligge gode pedagogiske vurderinger til grunn for hva som skal undervises når, og hvordan. Når en undervisningsplan skal deles mellom flere personer, oppstår det umiddelbart behov for samsnakk og samarbeid. Selv i tilfeller med det beste og mest smidige samarbeidet faglærerne imellom, krever dette ekstra tid til samarbeid. Det må ikke underslås. God kommunikasjon lærerne imellom må til for at sammenhengen mellom kompetansemålene fremstår tydelig for elevene. Fagfornyelsens krav til å jobbe over tid

Opplæringslovforskriftens §§

med elevenes modning i faget med fokus på dybdelæring stiller også forventninger til lærerens kontinuerlige prosessvurdering. Elevenes rett til vurdering er en integrert del av undervisningen. Fokus i vurderinger er på vei bort fra enkeltstående prestasjoner og mer og mer over til vurdering av prosess, noe som fordrer at faglæreren har kontakt med elevene jevnlig og over lengre tid. De kravene til helhet og sammenheng i opplæringen som fagfornyelsen legger opp til for hvert fag, er mulig å få til, men det må settes av langt mer tid til samarbeid når slik helhetstenkning og samarbeid skal gjennomføres av to eller flere og ikke bare av én. Dette er ved fagdeling timer som må legges til ekstra, ettersom dette ikke er en del av årsrammene slik de nå er – selv om det er sjelden at slik tid kompenseres.

§ 3-9: Læraren må i alle høve ha tilstrekkeleg grunnlag for å gi halvårsvurdering med

HVILKE PUNKTER MÅ AVKLARES VED DELING AV FAG?

§ 3-7 annet ledd: Elevar, lærlingar, lærekandidatar og praksisbrevkandidatar har

Faglærerens ansvar er på ulikt vis forskriftsfestet i opplæringslovforskriften. Basert på dette ansvaret bør det avtales hvilken lærer som er ansvarlig for hva, når et fag skal deles mellom ulike lærere, helst i forkant av delingen, og ikke i etterkant. Det er rett og slett viktig å ha en huskeliste for arbeidsfordelingen mellom lærerne ved deling av fag, og vi anbefaler at skoleledelse og lærerne gjennomgår denne når det er snakk om fagdeling mellom to eller flere lærere. • Hvem har ansvar for hvilke kompetansemål? Hvordan henger de ulike kompetansemålene sammen i undervisningen? • Hvordan løses tverrfaglig undervisning? • Hvem har ansvar for hvilke vurderingssituasjoner? • Hvem skal følge opp IOP/enkeltelever? • Tilpasset opplæring? Hvordan får fag-

karakter eller standpunktkarakter, jf. § 3-3

òg rett til jamleg dialog med kontaktlærar eller instruktør om sosial utvikling og anna utvikling. Samtalen skal sjåast i samband med opplæringslova § 1-1 og overordna del i læreplanverket

§ 3-12 tredje ledd: Faglærar gjennomfører halvårsvurderinga for elevar § 3-13 tredje ledd: Kontaktlæraren skal gi halvårsvurdering i orden og i åtferd i samarbeid med dei andre lærarane til eleven

§ 3-15 femte ledd: Faglæraren set standpunktkarakter. Dersom rektor er i tvil om reglane for fastsetjing av standpunktkarakter er følgde, kan rektor krevje at faglærar gjer ei ny fagleg vurdering før karakterane blir fastsette og førte § 3-16 annet ledd: Rektor har ansvaret for at standpunktkarakterar i orden og i

åtferd blir fastsette etter drøfting med kontaktlærar og dei andre lærarane til eleven

§ 5-7 første ledd: Den som har klagerett, jf. § 5-2, kan innanfor klagefristen krevje grunngiving for karakterar i fag der det blir halde munnleg eksamen, fastsett standpunktkarakterar, karakter for praktisk eksamen eller standpunktkarakter i orden og i åtferd. Grunngivinga skal givast av sensor eller ein lærar som har vore med og fastsett karakteren. Dersom ein elev ikkje får standpunktkarakter eller får ikkje bestått som standpunktkarakter, kan det krevjast grunngiving for det.

24 LEKTORBLADET 5/2023

Eksempel på full stilling En lektor på 57 år har fått en arbeidsplan for skoleåret der det mangler 6,17 prosent Norsk vg1 studiespes. Norsk vg3 studiespes. Livsfasetiltak 57 år Samfunnsfag vg2 yrkesfag Samfunnsfag vg1 studiespes.

22,78 % 36 % 6% 15,16 % 15.16 %

Totalt 94,83 % Lektorens rest på 6,17 prosent av stillingen (såkalt teknisk undertid) kan rektor bruke andre steder. Det kan eksempelvis bli brukt som vikar/støttelærer en time per uke, eller til å dele et 11 prosent-fag med en kollega som må fylle opp sin stilling med ca. 4 prosent. Utfordringen med disse «restprosentene» oppstår når skolelederen bevisst planlegger med stillinger godt under 100 prosent for å ha en billig vikarpott og det blir uforutsigbart for den ansatte hva resttimene skal brukes til, og når. Husk! «Vikarpotter» er ikke i samsvar med arbeidstidsavtalen.

læreren til dette med en veldig liten prosent i et fag? • Hvem har ansvar for eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring? • Hvem har hovedansvaret for å sette standpunktkarakter? • Hva med skole-hjem-samarbeid? • Hva med IKO – identifisering, kartlegging og oppfølging: Hvem gjør hva? • Hvem tar seg av eventuell klagesaksbehandling? Om kontaktlæreransvaret deles i løpet av året, bør følgende også avklares: • Hva med frafallsforebygging og forebygging av fravær (nærværsarbeid)? • Hvem har ansvar for hvilke møter med laget rundt eleven? Disse punktene kan det være viktig å avklare også når deling av fag skjer etter lærerens ønske eller behov: sykdomsfravær,

permisjoner etc. som innebærer behov for at en vikar stepper inn, eller at en kollega overtar klassen/faget for en kortere eller lengre periode.

For er det sant at det er billigere å la lærere dele fag, og fremfor alt: Er det pedagogisk forsvarlig?

SKJULT OVERTID

Noen videregående skoler har prøvd ut deling av fag mellom lærere mer systematisk og gått bort fra det. De erfarte at det samarbeidet og planleggingen som må til lærerne imellom, er langt mer arbeidsintensivt enn det årsrammene for fagene legger opp til. Det kan også være en del fag, særlig veldig små fag, hvor fagdeling ikke er hensiktsmessig, ettersom fagets undervisning er snau nok som den er. Et hjertesukk fra grasrota er at det ikke er sammenheng mellom de store ordene på nasjonalt plan om hvordan det skal gjøres attraktivt å være lærer (rekrutteringsstrategier), når bevilgningene lokalt til sektoren strupes.

FAGDELING ER IKKE SALDERINGSPOST

Det kan være en utfordring med «skjult» overtid i forbindelse med deling av fag. Ofte deles et fag slik at en lærer tar høstterminen og en annen tar vårterminen. Da blir det en stor arbeidstopp i den terminen læreren har faget, som i mange tilfeller langt overskrider full stilling. Men fordi beskjeftigelsen er lavere i den terminen som den man deler faget med, har faget, blir det ingen kompensasjon for den store arbeidsbyrden halve året verken i tid eller penger. Begge lærerne sitter igjen med en stor arbeidsbelastning over tid, og også ekstra arbeid med koordinering med den andre læreren, uten at det «synes», fordi systemet totalt sett går i null.

LEKTORBLADET 5/2023

NYHETER ØKT MED 86 PROSENT

Danske kalde hender Stadig flere administrativt ansatte driver lønnsutgiftene opp i offentlig sektor – selv om danske politikere heller ønsker seg flere lærere og sykepleiere. Dette er en av konklusjonene i en rapport laget av den danske tenketanken CEPOS, Center for Politiske Studier. De har analysert utviklingen i utdanningsnivået i Danmark siden 2008. I rapporten kommer det frem at særlig antallet offentlig ansatte med samfunnsvitenskapelig utdannelse har økt med 86 prosent fra 2008 til 2021. Fra 22 600 ansatte i 2008 til 42 000 i 2021. – Det er tankevekkende at en betydelig del av det økte utdannelsesnivået i offentlig sektor skyldes en vekst i antallet administratorer med samfunnsvitenskapelig utdannelse, når det ikke på noe tidspunkt har vært et høyt prioritert politisk ønske om dette. Til gjengjeld er det mangel på utdannede lærere, pedagoger, hjemmehjelpere og sykepleiere, som politikerne ønsker seg flere av, uttalte forskningssjefen i CEPOS da rapporten ble lagt fram. TRUSLER OG VOLD

Mørketall i akademia

Akademikerne etterlyser kultur for å melde inn trusler og vold i akademia. To ansatte ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo ble i august knivstukket av en student ved fakultetet. Han hadde strøket på eksamen, og de to ansatte var undervisere som begge hadde hatt tett kontakt med studenten. Slike hendelser hører til sjeldenhetene, men som i arbeidslivet og samfunnet for øvrig finnes det mennesker i akademia som potensielt utgjør en fare for andre. Tall Khrono har hentet inn, viser at det er rapportert inn 73 volds- og trusselhendelser i statlige universiteter og høgskoler siden 2019. Leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg, mistenker betydelige mørketall. I en kronikk i Khrono skriver hun at vi må snakke mer om trusler og vold i akademia. – Vi må kartlegge omfanget av problemet og få frem hvor store mørketallene er. Hva slags trusler er det snakk om, hvem er de som truer, og hvor ofte ender det i vold? Og i hvilken grad rapporterer de ansatte om trusler de blir utsatt for? Hun legger vekt på at det er arbeidsgiverens ansvar å sørge for at de ansatte er beskyttet mot vold og trusler, og peker på at flere læresteder ikke engang fører sentral statistikk over volds- og trusselhendelser. Ifølge Arbeidstilsynet kan manglende medvirkning fra arbeidstakerne, som vet «hvor skoen trykker», føre til at risikoforhold som er kjent for arbeidstakerne, ikke blir kjent for arbeidsgiveren. Det kan igjen føre til at virksomheten ikke iverksetter nødvendige og riktige tiltak for å forebygge vold og trusler.

26 LEKTORBLADET 5/2023

STERKERE LØNNSVEKST Antallet ledere og administrativt ansatte i staten, regionene og kommunene i Danmark skal ifølge CEPOS samlet ha vokst med omkring 19 500 årsverk fra 2011 til 2022. Men det er ikke bare antallet «kalde hender» som vokser i offentlig sektor – det gjør også lønningene deres. Gjennomsnittslønnen til de varme hendene har steget med 1,9 prosent fra 2011 til 2022, mens de steg med 3,8 prosent for administrativt ansatte og hele 8,2 prosent for ledere i den offentlige sektoren. Det er via.ritzau.dk som omtaler dette.

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG

Landsmøte i november I slutten av november kommer over 80 delegater til Oslo for å delta på Norsk Lektorlags landsmøte.

andsmøtet er det høyeste organet til Norsk Lektorlag, og 23. og 24. november kommer 66 delegater til Oslo fra alle landets fylker, i tillegg til sentralstyret og fem representanter fra Lektorstudentene. – Jeg ser veldig fram til tre dager sammen med delegater fra hele landet, sier Helle Christin Nyhuus. Lektorlagslederen stiller til gjenvalg og er klar for to nye år. – Det er mange spennende saker som skal opp til diskusjon. I 2021 var det tariffpolitikken som tok mye plass, i år er det utdanningspolitikken som løftes mest frem, forteller hun. For fire år siden ble det vedtatt et helt nytt og ganske omfattende utdanningspolitisk program. Nå er det tid for å justere. – Det er mye som endres på fire år. Ikke minst har kunstig intelligens fått en helt annen plass i norsk skole i dag enn i 2019, så vi må ha en gjennomgang på hva som er Lektorlagets politikk på dette området. Andre punkter i programmet har vi fått gjennomslag for, og de kan kvitteres ut. I tillegg skal vi svare på bestillingen fra for-

rige landsmøte om hva Lektorlaget mener om gruppestørrelsene i skolen, sier hun.

sjoner har i kontingent, sier Nyhuus. Dette vil gi organisasjonen større handlingsrom, og medlemmene får uansett trukket opp til 7700 kroner av fagforeningskontingenten på skatten.

MANGE INNSENDTE FORSLAG

ANTALL ELEVER PER KLASSE

Det er kommet inn 24 saker fra medlemmer og fylkeslag som de ønsker tatt opp på landsmøtet. Her er det et stort spenn i hva man ønsker å ta opp, opplyser Nyhuus.

Forrige landsmøte ba om at man i 2023 skulle få på bordet et forslag til gruppestørrelse i skolen. I dag er det ingen øvre grense for hvor mange elever det kan være i en klasse. Er tiden nå inne for å tallfeste en øvre grense?

VIKTIGST I 2024–2025

Hva skal være hovedprioriteringene i 2024 og 2025? Arbeidstidsavtalen, nytt lønnssystem, medlemsvekst eller metodefrihet? Landsmøtet skal ta stilling til hva organisasjonen skal jobbe spesielt med i neste toårsperiode. – I tillegg vil vi gjerne ha tilslutning fra landsmøtet til at vi skal legge en mer langsiktig strategi, og at vi setter i gang en diskusjon om hva Lektorlaget skal være i 2030. MEDLEMSKONTINGENT

Årskontingenten for et medlem i full stilling er i dag 490 kroner per måned. Det forslås nå at kontingenten økes med 6 prosent til 520 kroner i måneden. – Selv med en økning vil vi ligge langt under det konkurrerende lærerorganisa-

RUSSETIDEN

Skal Norsk Lektorlag jobbe for at opplæringslovens § 9 A om et trygt og godt skolemiljø skal kunne brukes for å ta kontroll over utfordringene med russegrupper på skolene?

I 2021 var det tariffpolitikken som tok mye plass, i år er det utdanningspolitikken som løftes mest frem. LEKTORBLADET 5/2023

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG

Lektorlagets ledertrio Leder Helle Christin Nyhuus og 2. nestleder David Graatrud stiller til gjenvalg. Olav Myklebust foreslås som ny 1. nestleder og gjør med det et comeback i ledelsen i Lektorlaget

LEDER

Helle Christin Nyhuus 57 år, Buskerud Permisjon fra Drammen vgs. for å jobbe fulltid som leder i Norsk Lektorlag Ble valgt som første nestleder på landsmøtet i 2017 og leder i 2021 Utdanning av samfunnets unge mennesker er viktig. Både for dem og for samfunnet. Denne utdanningen skal ha god kvalitet, og der er Lektorlagets medlemmer helt sentrale. Jeg vil være med på å kjempe for utdanningen i skolen. Våre medlemmer må ha gode arbeidsbetingelser, slik at det er de som blir værende i skolen. Gjennom Lektorlaget blir vår politikk for god skole med i det politiske arbeidet, både lokalt og sentralt. Uten Lektorlaget ville skolepolitikk på flere områder tatt en annen retning enn det som er viktig for oss. Vi får gjennomslag, vi skal fortsette organisasjonsbygging og politisk arbeid, slik at vi får enda flere gjennomslag. Jo flere som tar opp vår politikk som sin politikk, jo bedre! Det er bare å stjele våre klær, de er av beste kvalitet. Og vi skal synliggjøre vårt arbeid, slik at lektorene «der ute» som identifiserer seg med Lektorlaget, faktisk blir medlem hos oss når dere spør dem om akkurat det. Hvilke saker brenner du for å jobbe med i kommende periode? Alle medlemmene rundt omkring i landet er gode ressurser i vårt arbeid, både lokalt og sentralt. I denne perioden har vi jobbet med tettere kontakt mellom fylkesstyrene og sentralt nivå. Dette arbeidet vil jeg videreføre i neste periode, fordi jeg tror det vil styrke den politiske gjennomslagskraften til Lektorlaget. Vi har bak oss både en langvarig streik i KS-området og deretter et oppgjør både i KS og Oslo kommune som medlemmene var relativt fornøyd med. De lokale forhandlingene både i kommune og stat er vi også relativt fornøyd med. I tillegg gikk vi et skritt i riktig retning med arbeidstidsforhandlingene i KS, der det i innledningen poengteres at «skolens og undervisningspersonalets kjerneoppgave er å gi elevene god undervisning».

28 LEKTORBLADET 5/2023

Arbeid for gode lønns- og arbeidsforhold for våre medlemmer, gjennom en tydelighet til arbeidsgiveren både på krav og forslag til løsninger, er helt grunnleggende i mitt engasjement. Vi må ikke være redde for å presentere vår tro på faglig kunnskap som grunnleggende og våre forslag til løsninger, selv når vi i utgangspunktet står alene. Vi står på at unntaket som muliggjør ansettelse av ikke-faglærte i undervisningsstillinger, må fjernes, selv om vi står alene om det. Det har vi gjort flere ganger, for så å erfare at vår politikk blir andres politikk. Vi må holde trykket oppe, selv om dørene i utgangspunktet ikke åpnes for oss. Slik vi har erfart med Visma InSchool, da vi presset så lenge at dørene åpnet seg. Vi må skaffe oss et godt grunnlag i møte med det nye, slik vi møtte den nye versjonen av kunstig intelligens da Chat GPT overrasket oss alle. De sakene vi brenner for, tennes av det som i utgangspunktet motiverer oss!

«Arbeid for gode lønns- og arbeidsforhold for våre medlemmer, gjennom en tydelighet til arbeidsgiveren både på krav og forslag til løsninger, er helt grunnleggende i mitt engasjement.»

FØRSTE NESTLEDER

ANDRE NESTLEDER

Olav Sandanger Myklebust

David Maximilian Graatrud

48 år, Nordre Vartdal, Møre og Romsdal Lektor ved Volda vgs Fellestillitsvald for Akademikerne og hovudtillitsvald for Lektorlaget Sat i styret i Lektorlaget frå 2013 til 2018, i fagpolitisk utval og organisasjonsutvalet. Medlem i Lied-utvalet

36 år, Konnerud i Buskerud Lektor ved Buskerud vgs. men frikjøpt som Hovedtillitsvalgt i Viken Mastergrad i historie med årsstudium i engelsk, religion, statsvitenskap og PPU. Sentralstyremedlem siden 2019, og 2. nestleder siden 2021. Hovedtillitsvalgt i Buskerud/Viken fylkeskommune siden 2016. Leder av Tariffpolitisk utvalg fra 2022

Min viktigaste motivasjon for å stille som kandidat er heilt klart å få vere med og bygge god skule- og tariffpolitikk i lag med dyktige folk frå heile landet og frå ulike sektorar. Kva saker brenn du for å jobbe med i komande periode? Betre lønns- og arbeidstidsordningar for lektorar, utan tvil! Tid til å undervise er heilt sentralt! Tillit og respekt for profesjonen og at ein må setje dagsorden på kva som skal vere skulen sitt samfunnsmandat. Lektorlaget må synleggjere kva utfordringar tilgangen på kunstig intelligens har for vurderingsarbeid, likskapsprinsippet og utdanning generelt. Vi må likevel ikkje sjå vekk frå at KI kan vere med på å løyse problemet med lektoren si aukande arbeidsmengde, les vurderingsarbeid. Lærarar og lektorar må ha ei stødig hand på KI-rattet, og ikkje bli sette på sidelinja. Nye eksamensformer i vidaregåande skule er under utvikling. Her må vi ta del på alle plassar der vi kan vere med og påverke, slik at dei nye formene er kunnskaps- og ikkje ideologibaserte. Norsk Lektorlag har god politikk på eksamen og eksamensformer, og denne må vi bruke godt. Med krig i Europa og ei auka polarisering av samfunnet må vi ta stilling til kva rolle internasjonalisering skal ha i skulesystemet. Fullføringsreforma legg opp til meir internasjonalisering, men ikkje i kva form. Eg tenkjer mellom anna på lærar- og elevmobilitet. Norsk Lektorlag må lage ein heilskapleg politikk på dette feltet, som er dagsaktuelt og viktig. Vi må få ein debatt om auken i tilretteleggingar for elevane. Skal alle elevar ha tilrettelegging, og er dette gunstig for elevane sjølve? Skal vi ikkje kunne stille direkte spørsmål til ein elev i ei klasse fordi eleven blir klam i hendene? I eit ordskifte om kvar grensa skal gå, må relevante forskingsmiljø koplast på, og erfaringar frå profesjonen må også vege tungt.

«Lektorlaget må synleggjere kva utfordringar tilgangen på kunstig intelligens har for vurderingsarbeid, likskapsprinsippet og utdanning generelt.»

Min viktigste motivasjon for å stille som kandidat er å videreutvikle Norsk Lektorlag som organisasjon. Vi må prioritere ressursene på de områdene som er viktigst for oss. Vi skal fortsette å vokse, men ta vare på det som har skapt Norsk Lektorlag til nå. Faglighet og lektorens autonomi. Hvilke saker brenner du for å jobbe med i kommende periode? Teknologi setter premissene og driver utviklingen i norsk skole. Det beste eksempelet på dette er Visma InSchool og alle problemstillingene som fulgte med. Programmet må kontinuerlig følges opp, så det ikke er utviklerne som setter premissene for våre medlemmer. Det er avtalene vi gjør på sentralt, fylkes- og lokalnivå, som skal være driverne for skolens utvikling. ChatGPT er et paradigmeskifte som antagelig vil prege utviklingen av den norske skolen fremover. Bare det siste året har det endret forutsetningene og planene for undervisningen for mange av våre lektorer. Dette er bare starten på kunstig intelligens som vil komme med nye modeller i årene som kommer. Her er det viktig at vi som fagforening følger med. Vurderinger vil bli preget av tilgangen til kunstig intelligens. Samtidig kan det også være nyttige bruksområder i undervisningen, men her må det sikres at det gis god opplæring rettet mot fagene. Det aller viktigste med utviklingen er at vi sikrer våre medlemmers autonomi, slik at det er lektoren som bestemmer hvor mye det er hensiktsmessig å trekke kunstig intelligens inn i undervisningen. Min erfaring som hovedtillitsvalgt siden 2017 er at samarbeid med Akademikerne gjør Norsk Lektorlag sterkere. Det er viktig å bygge videre på dette lokalt og nasjonalt der det er hensiktsmessig, for vi deler mye av grunnsynet på fagets rolle.

«Teknologi setter premissene og driver utviklingen i norsk skole. Det er avtalene vi gjør på sentralt, fylkes- og lokalnivå, som skal være driverne for skolens utvikling.» LEKTORBLADET 5/2023

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG

Kandidater sentralstyremedlemmer

Lin Cathrin Brunborg Anthun (49 år), Os i Vestland Lektor ved Os Gymnas (frikjøpt) 1. nestleiar og sentralstyremedlem sidan 2021 Leiar fagpolitisk utval, tidlegare medlem i organisasjonsutvalet Hovudtillitsvald i Hordaland/Vestland fylkeskommune sidan 2019 Nestleiar/medlem i Hordaland/Vestland fylkesstyre sidan 2018 Plasstillitsvald Os gymnas 2012–2021 Norsk Lektorlag skal vere ein organisasjon for lektorar i heile landet og førstevalet for undervisningspersonale med lektorutdanning. Vi må sikre ein føreseieleg arbeidskvardag med ein tillitsbasert arbeidstidsavtale som sikrar nok tid til undervisning og forog etterarbeid. Det må vere klare kompetansekrav for å undervise, ein må lukke bakdøra inn til klasserommet for ukvalifiserte. Ved å vekse og vere til stades lokalt vil vi bli lytta til i spørsmål om løn, arbeidsvilkår og utdanningspolitikk. Vi skal vere tydelege på at fagkompetanse og utdanningsnivå hos undervisningspersonale har betydning for elevane si læring. Skal Noreg halde på sitt konkurransefortrinn med høg kompetansegrad i produksjon og tenesteyting, må ein sikre løns- og arbeidsvilkår for lektorar for å rekruttere og behalde dei som skal utdanne framtidige generasjonar.

30 LEKTORBLADET 5/2023

Liv Cathrine Krogh (52 år), Horten i Vestfold Førstelektor ved Universitetet i Sørøst-Norge Har jobbet til sammen 17 år i videregående skole og i ungdomsskolen Varamedlem til sentralstyret fra 2021 Fylkesstyremedlem fra 2019, medlem av fagutvalget for norsk fra 2020 Min motivasjon for å stille som kandidat er at jeg brenner for skole- og fagpolitiske spørsmål, og da tenker jeg at det er viktig å delta for å påvirke så godt jeg kan. Det er en innstilling jeg har hatt med meg fra tenåra. I kommende periode er det mye som er viktig å belyse og jobbe for. Noen av mine kjepphester er å sette tak på gruppestørrelser i videregående, styrke laget rundt eleven uten at det går på bekostning av fag- og kontaktlærerens tid, at det kun er kvalifiserte faglærere som skal sette eller godkjenne standpunktkarakterer, pluss fornuftig og sentral regulering av digitale hjelpemidler, så de kan bidra til å stimulere, men ikke hindre, læring. I tillegg er jeg opptatt av at hvis skoler fortsatt skal målstyres, trenger vi en dreining fra fullført og bestått til å lære mer.

STYREMEDLEM

Knut Kasbo (40 år), Oslo Lektor og tillitsvalgt ved Engebråten ungdomsskole, Oslo Medlem av fagutvalget for historie 2016–2021. Styremedlem i Oslo Lektorlag 2010–2023. Fungerende fylkesleder annet halvår i 2022 Som kandidat til sentralstyret vil jeg bidra til å styrke lektorens posisjon, relevans og status i samfunnet. Vi trenger motiverte og solide lektorer til å undervise, veilede og engasjere barn og ungdom. Det er flere saker jeg brenner sterkt for, én av dem er tilliten til lektoren som klasseleder. Vi fatter hver dag beslutninger om elevenes klasse- og læringsmiljø. Da må vi være sikre på at vi har samfunnets, foreldrenes og skoleledelsens støtte og tillit, ellers vil det gå ut over opplæringen, tryggheten og trivselen for elevene. Jeg vil også jobbe for kvalitet i opplæringen på ungdomsskolen og faget UTV. Overgangen til videregående skole er viktig. Får vi rett ungdom inn på rett linje, vil vi spare samfunnet for store kostnader og samtidig få mer motiverte elever som fullfører og består sin videregående opplæring.

Hilde Markussen (61 år), Harstad i Troms Lektor ved Heggen videregående skole Sentralstyremedlem etter landsmøtet 2021. Tillitsvalgt ved Heggen vgs. 2016–2020. Fylkesleder Troms 2018–2020 Min viktigste motivasjon for å stille som kandidat til sentralstyret for en ny periode er å representere medlemmene og være med og bidra til gjennomslag for Lektorlagets utdanningspolitiske program i alle saker der det er relevant. Undervisning er skolens kjerneoppgave, og da er det viktig at lektorer/lærere får nok tid til både forog etterarbeid, og at tidstyver og byråkrati fjernes. I tillegg bør undervisningen være forskningsbasert, og i den sammenheng er det viktig at alle lektorer/lærere får rett til en årlig etterutdanning som er relevant for deres faglige utvikling. I tillegg er jeg opptatt av at elevene vurderes på likt grunnlag ut fra sin faktiske kunnskap i faget. Da må eksamen ha både nasjonale kriterier og oppgavetyper som gjør det mulig for elevene å vise kompetanse i faget.

Leif Johannes Omland (41 år), Rogaland Lektor ved St. Olav vgs. i Stavanger Frikjøpt 50 prosent som HTV i Rogaland fylkeskommune Varamedlem til sentralstyret fra 2021. Vara og styremedlem i Rogaland fylkeslag siden 2015. Tidligere tillitsvalgt ved St. Olav vgs. og Akademiet vgs. i Sandnes. Medlem i organisasjonsutvalget i 2016–2017 Sentralstyret trenger medlemmer som kjenner organisasjonen og lektorenes arbeidshverdag godt. Jeg står daglig i klasserommet, og med erfaring som vara til sentralstyret og flere år som hovedtillitsvalgt har jeg et godt innblikk både i organisasjonen og i utfordringer som medlemmer og tillitsvalgte møter i arbeidshverdagen sin. Lektorer må ha lønn og arbeidsvilkår som gjør det attraktivt å velge yrket og å stå lenge i jobben. Jeg vil arbeide for å sikre at lektorer får en god og forutsigbar arbeidshverdag. En god skole er avhengig av en tillitsbasert arbeidstidsavtale som sikrer nok tid til undervisning og den enkelte lektors forog etterarbeid. Jeg vil jobbe for at timekutt og borttelling blir lite attraktivt for skoleledelsen. Vi trenger en skole der også de høyest utdannede får tilbud om faglig oppdatering og videre– utdanning.

Ane Kristin Rogstad (53 år), Østre Toten Innlandet Lektor ved Raufoss videregående skole Vara i sentralstyret fra 2017 og fast sentralstyremedlem fra 2019 Tillitsvalgt ved Raufoss vgs. 2013–2020, fylkesleder Oppland 2017–2020 Jeg ønsker å fortsette å bidra til at Norsk Lektorlag er en tydelig stemme i utdanningspolitikken. Ønsker å bidra til økt medlemsvekst for Norsk Lektorlag er den fagforeningen lektorer. I kommende periode må Norsk Lektorlag fortsette å jobbe for at det er kvalifiserte lærere og lektorer med faglig tyngde som står i klasserommet. Det skal stilles krav til kompetanse og kvalitet. Dessuten må vi selv få velge metoder og læremidler. Norsk Lektorlag må være en pådriver for at lærere og lektorer får kompetanse til å ta i bruk nye digitale verktøy, så som kunstig intelligens. Samtidig skal vi kritisk vurdere nye hjelpemidler. Jeg vil også jobbe for å beholde både eksamen og fraværsgrensa.

KANDIDAT FØRSTE VARAMEDLEM

Gunnar Nyhammer (60 år), Bergen i Vestland Lektor ved Holen skole på Laksevåg i Bergen Sentralstyremedlem fra 2021. Fylkesstyremedlem fra 2022. Hovedtillitsvalgt i Bergen kommune fra 2021 og plasstillitsvalgt ved Holen Skole fra 2017 Den viktigaste motivasjonen for å stille som kandidat til Lektorlagets sentralstyre er at eg støttar Lektorlaget sin politikk, der fokus på kunnskap i skolen er sentralt. Det er også viktig at vi som representerer ungdomsskolen, får eit talerøyr inn i sentralstyret. I den komande perioden ønsker eg å arbeide for å auke talet på medlemmer i Lektorlaget, spesielt bør vi legge innsatsen på ungdomsskolar, der det er for få lektorar som er medlemmer hos oss. Eg trur det er her vekstpotensialet er størst. Ved at vi veks i medlemstalet og blir ein større organisasjon, vil kunne få større gjennomslag for politikken vår både blant politikarar og i media. Eg vil dessutan jobbe for at vi skal behalde eksamen og karakterar i grunnskolen og vidaregåande skole.

KANDIDAT ANDRE VARAMEDLEM

Steinar Timenes (31 år), Fredrikstad i Østfold Lektor og tillitsvalgt på Glemmen vgs. Fast møtende vara i sentralstyret siden 2019, tidligere leder av Lektorstudentene ved UiB Min viktigste motivasjon for å stille som kandidat til sentralstyret er at det skal lønne seg for lektorer å stå lenge i yrket. Jeg brenner for styrking av rettssikkerhet for lektorer i møte med 9 A og voldelige elever. Videre skal jeg i et sentralstyre kjempe for gode lønnsoppgjør. Den økonomiske rammen står ikke i samsvar med den arbeidsmengden enhver underviser møter. Til slutt vil feltet kunstig intelligens åpne for nye problemstillinger i klasserommet, der lektorer skal ha en fremtredende stemme i debatten.

KANDIDAT TREDJE VARAMEDLEM

Anette Vigrestad (55 år), Vigrestad i Rogaland Plasstillitsvalgt 2007–2021, først ved Time vgs. og så på Vågen vgs. Styremedlem i Rogaland Lektorlag 2014–2019 Jeg er brennende opptatt av skolepolitikk, lokalt, regionalt og sentralt. Jeg mener premissene for skoleutvikling skal settes av dem som faktisk utfører yrket. Læreren må ha en autonomi som gir reell mulighet til å velge lærings- og vurderingsmetoder. Det må settes av nok tid til forog etterarbeid. Lektorene må ha en lønn i tråd med den kompetansen og mangeårige utdanningen lektorene har. Jeg er opptatt av læringsutbyttet til elevene og er bekymret for det som fremstår som ettergivenhet, både fra skoleeiere og pedagoger. Nye reformer putter mer og mer inn i skolen som ikke handler om fag. Læring må forbli hovedbeskjeftigelsen i skolen, og det må være forskning og vår kompetanse som avgjør hva som skal inn i de forskjellige fagene.

LEKTORBLADET 5/2023

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG

Delegater til landsmøtet 2023

Troms og Finnmark Arne-Hugo Hansen, Kongsbakken vgs. Christer Engen Sørensen, Hammerfest vgs. Inga Wigdahl Kaspersen, Bardufoss vgs. Runar Nergaard, Sommerlyst skole

I slutten av november samles 80 delegater til Norsk Lektorlags landsmøte. Antall delegater er beregnet ut fra hvor mange medlemmer fylkeslagene har.

Møre og Romsdal

Sentralstyret Helle Christin Nyhuus (politisk leder) Lin Cathrin Brunborg Anthun David Maximilian Graatrud Hilde Markussen Katrine Dalbu Alterhaug Ane Kristin Rogstad Morten Ugeland Søyland Karoline Torkildsen Gunnar Nyhammer

Lektorstudentene Sander Tadle Ringstad, UiT Mats Gitlesen, UiB Daniel Kristiansen, UiS Natalie Woldengen, MF Andreas Halvorsrud, UiB

Trøndelag Mette Svendsen, Markaplassen skole Ole Henrik Fjørstad, Nidarvoll skole Leonie Jonkers, Levanger vgs. Edvard Dyrendahl, Strinda vgs. Solveig Elise Strand, Ole Vig vgs. Glenn Erik Tokle Lien, Heimdal vgs. Ingrid Selvig Brøske, Heimdal vgs.

Ola Aspås, Hustadvika vgs. Birger Laugsand, Eide ungdomsskole Olav Sandanger Myklebust, Volda vgs. Anette Lunheim, Ålesund vgs.

Vestland Etienne-Sacha Garnier Sandanger, Garnes ungdomsskule Gry Aksnes, Olsvikåsen vgs. Astrid Aksnes Myskja, Sotra vgs. Kine Madtzog, Åsane vgs. Hans-Tore F. Hansen, Førde vgs. Kjellfrid Støylen Skilbrei, Førde vgs. Willem von Erpecom, Bergen Katedralskole

Rogaland Ida Kristine Meland, Bergeland vgs. Leif Johannes Omland, St. Olav vgs. Stavanger Helge Kristoffersen, Høyland ungdomsskole Mette Hausken Mathieu, Johannes læringssenter Hanne Jakobsen, St. Svithun vgs. Susanne Ramsdal, Johannes læringssenter Helena Eracleous Hallgren, Hetland vgs.

Agder

Det kan bli endringer i delegatene.

Marit Wrånes Eivindson, Tangen vgs. Jan Leon Frøytland, Flekkefjord vgs. Helga Kristine Bates, Kristiansand Katedralskole Gimle Kristel Jensen, Kristiansand Katedralskole Gimle

32 LEKTORBLADET 5/2023

Vestfold og Telemark Cordula Dietrich Haug, Thor Heyerdahl vgs. Tonje Tvegård, Porsgrunn vgs. Karin Winsnes Gullichsen, Skien vgs. Beate Husby, Greveskogen vgs. Jon Olav Lindbekk, Sandefjord vgs.

Nordland Rune Løkås, Polarsirkelen vgs. Katrine Alm, Fauske vgs. Ingvill Kalvik, Bodø vgs

Innlandet Thomas Sanger-Elnæs, Hadeland vgs. Martin Farstad Jenssen,Lillehammer vgs. avd Sør Kjersti Katrine Rønning, Trysil vgs. Jorunn Tangen, Ringsaker vgs. Silje Lans Pedersen, Innbygda skole

Viken Bård Holten, Drammen vgs. Gro Løvdahl, Sagdalen skole David Hunstad, Slemmestad ungdomsskole Hege Cecilie Kjølberg, Fagskolen i Viken, Fredrikstad Sigrid Bradley, Hosletoppen skole Anne Bergvad, Drammen vgs. Lene Bogen, St. Olav vgs. Sarpsborg Petter Simonsen, Lillestrøm vgs. Anne Tangerud Solbakken, Rælingen vgs. Trine Lise Gressløs, Frederik Il vgs. Morten Trudeng, pensjonist

Oslo Knut Kasbo, Engebråten skole Linda Methi, pensjonist Øystein Hageberg, Ulsrud vgs. Kari Reigstad, Skøyenåsen skole Anke Houben, Oslo voksenopplæring Skullerud Njål P. Gjølstad, Fyrstikkalleen skole Joris Emil Lie Schwitters, Ris skole Pia Skøien, Foss vgs. David Løvbræk, Hersleb vgs.

Landsmøtedeltakere med talerett Monica Tjelmeland, generalsekretær Steinar Timenes, kandidat sentralstyret Liv Cathrine Krogh, kandidat sentralstyret Gro Elisabeth Paulsen, æresmedlem Otto Kristiansen, æresmedlem

Landsmøtedelegater med tale-, forslags- og stemmerett • sentralstyrets faste medlemmer • fylkeslederne eller deres representant • fem studentdelegater • valgte delegater fra fylkeslagene Antall delegater er beregnet ut fra medlemstallet i fylkeslagene per 1. januar 2023. 1–99 gir 1 delegat 100–199 gir 2 delegater 200–299 gir 3 delegater 300–399 gir 4 delegater 400–499 gir 5 delegater 500–749 gir 6 delegater 750–999 gir 7 delegater 1000–1249 gir 8 delegater 1250–1499 gir 9 delegater Deretter 1 ny delegat per 250 medlemmer.

LEKTORBLADET 5/2023

MENINGER Jonas Gahr Støre satte i Dagens Næringsliv i sommer fokus på leseproblemet i norsk skole, avdekket av internasjonale undersøkelser: Hver femte tiåring har så lav leseferdighet at de sliter med å forstå en tekst tilpasset egen alder. Dette vil Støre gjøre noe med.

Arne Jørgen Løvland LE KTOR , KR IS TIA NSA ND

Støre, skolen og leseproblemet Dette er saken Leselysten blant barn stuper, og stadig flere tiåringer er funksjonelle analfabeter.

Det at tusenvis av tiåringer er funksjonelle analfabeter, er særdeles bekymringsfullt.

enerelt er jeg skeptisk til politikerstyrte prosesser innen skolen, da de ofte ikke leder til målet. Kanskje er de for byråkratiske, for mye styrt av universiteter og høyskoler, for lite lærerinvolverte, og av at premisset ikke tar utgangspunkt i dagens skolehverdag (empirien). Jeg har jobbet i skolen i tretti år, vært skolebibliotekar i tolv år, sittet fire år i Kulturdepartementets jury for barne- og ungdomslitteratur, vært fagkontakt i norsk ved Pedagogisk senter i Kristiansand og alltid vært leseinteressert. Følgelig har jeg lest svært mye barne- og ungdomslitteratur. Et annet resultat av de internasjonale undersøkelsene som norske elever deltar i, finner vi i PIRLS-undersøkelsen, som blant annet måler lesegleden. Av elevene i de de 65 deltakende landene er det tiåringene i Norge som rapporterer desidert lavest leseglede. Ett av forslagene som Støre bringer til torgs, er å gjøre lesing til hovedprioritet i skolepolitikken og utvikle en leselystrategi. «Når lesegleden forsvinner, leser vi mindre. Konsekvensen er at ferdigheten svekkes. Lesing er en muskel som må trenes, og når vi trener mindre, kommer vi i dårligere form», skriver Støre og kommer med det til kjernen av saken. Gjennom hele 2000-tallet har lesing vært en statlig hovedprioritet. Elevenes leseferdighet skulle løftes gjennom trening i å lese i alle fag, slo Kunnskapsløftet fast. Lærere ble etterutdannet, og det ble innført nasjonale prøver som en form for måling, men også som en stimulans ved at prøvene kartla situasjonen i de enkelte klassene. Etterutdanningen har jeg vært med på, men den var generell og ikke tilpasset skolehverdagen min og heller ikke intensjonen bak at vi skulle få bedre lesere i skolen. De nasjonale prøvene skulle hjelpe med å kartlegge problemet, se hvor skoen trykket, og hvor støtet burde settes inn. Dessverre ble de tidlig et byråkratisk hinder som tok fokus bort fra læringen og langt fra ble det instrumentet de skulle være. Vi klarte aldri å se behovet eller bruke resultatet, og ofte ble prøvene organisert i hjel av skolens administrasjon ved at de ble presset inn i perioder hvor lærerne hadde planlagt annet arbeid.

34 LEKTORBLADET 5/2023

De skolene som skåret lavt ett år, satte i gang en storstilt øving på nasjonale prøver, slik at resultatet året etter ble kunstig bra. Mange skoler rapporterte også at de unnlot å la de svakeste elevene delta, nettopp for å få skoleresultatet oppover. Er det dette vi ser resultatet av i dag? For til tross for den massive satsingen viser Støre i artikkelen en oppgitthet over resultatet: Aldri har norske elever lest så dårlig som nå! Da er det underlig at Støre og regjeringen vil gjøre mer av det som ikke fungerer. Sannsynligvis fordi de som styrer innspillene, jobber ved universiteter og høyskoler; dette er deres medisin. Høyt utdanna professorer har en felles mangel; liten eller ingen erfaring i å jobbe som lærer i skolen. De kan teorien, men dumper i praksis. I mine tretti år som lærer har skolen beveget seg fra en analog til en digital skole. Jeg advarte tidlig mot utviklingen der elevene fikk adgang til nettbrett eller computere – verktøy som tar bort fokuset, og som gjør at de leser stadig mindre. Det å nevne bok i norsk skole i dag fører til høylytte protester. «Ingen» er interessert i å lese. Problemet er skjermene. Barna er ikke vant til å sitte stille, de klarer ikke å konsentrere seg over lang tid, og det å lese lengre tekster er for mange en umulighet. Da må det andre faktorer til. Støre: Gjeninnfør den analoge skolen! Se til at lærere og skolebibliotekarer har et arsenal av gode barne- og ungdomsbøker å referere fra! Dersom læreren i møte med eleven kan hente opp bok A, B eller C og fortelle om innholdet, er det lett å motivere selv de som sliter med å lese, eller som mangler leselysten, til å sette seg ned og kose seg med en god bok. Det at tusenvis av tiåringer er funksjonelle analfabeter, er særdeles bekymringsfullt. Funksjonelle analfabeter kan ha grunnleggende lese- og skriveevner, men ikke utføre avanserte oppgaver som å fylle ut en jobbsøknad eller et skatteskjema. I USA er det estimert at 14 prosent av befolkningen er funksjonelle analfabeter, i Frankrike 9 prosent. Da disse landene presterer betydelig bedre enn Norge på ulike lesetester, må vi anta at tallet er mye høyere i Norge. Det er skremmende!

AKTUELT k s o f r e i a g t t r k ø e a s f l e e n v e n a d r o Hv rdigheter og ikke trenes i grunnleggende fe bare i å stille gode spørsmål til en chatbot?

LEKTORKONFERANSEN 2023

Digitalisering i skolen Hvordan skal vi møte de digitale utfordringene og utnytte mulighetene? Digitaliseringen av skolen har gått i rykk og napp, og skjøt virkelig fart under pandemien. Lektorlaget inviterer til Lektorkonferansen 2023 onsdag 22. oktober kl. 14.00. Digitalisering griper stadig mer inn i skolehverdagen – både hvordan elever skal lære, og hvordan lektorene skal undervise og vurdere. Debatten går høyt om skjermtid, læremidler og ikke minst bruk av kunstig intelligens som ChatGPT. Norsk Lektorlag har invitert politikere, myndigheter, fagpersoner og lektorer til den viktige debatten om hvordan vi skal forme fremtidens skole. Vi vil publisere en fersk medlemsundersøkelse som tar pulsen på utviklingen sett fra klasserommet, og vi vil diskutere det store spørsmålet: Hvordan skal vi sørge for at digitaliseringen i skolen gjør elevene smartere og ikke dummere og latere?

Skjerm eller ikke skjerm?

Lektorkonferansen 2023 DATO: 22. OKTOBER 2023 TID: 14.00–17.00

Sted: Thon Hotel Opera

Deltakelse er gratis, og konferansen vil bli strømmet DISSE DELTAR: Helle Christin Nyhuus, leder av Norsk Lektorlag Christer Hyggen, forsker i Senter for velferds- og arbeidslivsforskning Jonas Engestøl Wettre, prosjektleder i Teknologirådet Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet Sølve Kuraas Karlsen, leder i Tenk Kristin Holm Jensen, avdelingsdirektør i KS Kjell Ingolf Ropstad (KrF) Elise Waagen (Ap) Abid Raja (V) Marit Knutsdatter Strand (Sp) Margret Hagerup (H)

Bø

re e k

lle

l er d i m e r æ l e l a t r digi LEKTORBLADET 5/2023

MENINGER Kaare Skagen P ROF E S S OR E M E R ITU S VE D O S LOM E T

Blir den eksamensløse skolen stoppet av Raymonds valgnederlag i Oslo?

Skolen trenger eksamen

rbeiderpartiet og SV planlegger å fjerne eksamen fra norsk grunnskole. De to partiene – med SV i ledelsen – har i årevis kjempet igjennom en gradvis reduksjon av eksamensformer, og før kommunevalget sto de rett ved målet: den eksamensløse grunnskolen. Det rødgrønne byrådet i Oslo, med Ap, SV og MDG, lanserte et «forsøksprosjekt» om eksamen, der alle kjenner konklusjonen på forhånd: Skoleeksamen skal helt bort fra grunnskolen. Byråd for oppvekst og kunnskap, SVs Sunniva Holmås Eidsvoll, vil erstatte den med en hjemmeoppgave, og hun får i VG uttalt støtte fra statssekretæren til Tonje Brenna, Arbeiderpartiets kunnskapsminister. Elevers faglige kunnskap og ferdigheter skal ikke lenger prøves i en situasjon uten hjelpemidler og hjelp fra andre personer.

Dette er saken Flere partier på venstresiden ønsker et alternativ til tradisjonell skoleeksamen.

Vurdering og karakterer på skole- og hjemmearbeid skjer i stor grad med bruk av hjelpemidler og støtte fra lærere, medelever og foreldre. Skoleeksamen skal bevise hva eleven faktisk har lært og kan prestere helt på egen hånd. Da eksamen i sin tid ble innført på bredt grunnlag i skoleverket, ble det slutt på at sosial bakgrunn og personlige forbindelser direkte avgjorde vurdering og karakterer. Innføring av skoleeksamen var en demokratisk reform som skapte like muligheter for rik og fattig. Mange muntlige eksamener er i dag lagt opp slik at en stor del av tiden går med til en forberedt prestasjon som eleven har med seg hjemmefra. Mange presentasjoner er laget med betydelig hjelp fra andre enn eleven selv. Dette krever at skolen i tillegg gjennomfører en mer objektiv prøving av elevenes kunnskaper og ferdigheter ved eksamen med eksterne sensorer.

EKSAMEN ER STRESS

SV-byråden var bekymret for at elever har rapportert om stress i forbindelse med eksamen, og konkluderer da med at eksamen skal fjernes. I virkeligheten trenger elever som vil lykkes i liv og arbeid, en skole som trener og lærer dem opp til å tåle noen anstrengelser. I SV og Ap-skolen derimot skal det nå ikke finnes eksamenskrav som skaper nødvendig stress. Det er trist å lese at Holmås Eidsvoll betegner gode eksamensprestasjoner som «flaks» (Aftenposten 13.05.23), når vi vet hvor mye arbeid mange elever legger ned i forberedelse til eksamensdagene. Vi får tro at det rød-grønne valgnederlaget i Oslo betyr at denne eksamensreformen blir lagt vekk. Men dagens kunnskapsminister Tonje Brenna er heller ingen forsvarer av en eksamen i fagene uten hjelpemidler og med ekstern vurdering. Brenna vil ha «alternative» former for eksamen, og da er det stor sannsynlighet for at Ap og SVs tradisjonelle skepsis til eksamen fører til en ordning som ikke gir en så objektiv vurdering som nødvendig. SAMFUNNETS TEST PÅ SKOLEN

Skoleeksamen er mer enn en unødvendig plage.

36 LEKTORBLADET 5/2023

EN GARANTI FOR KUNNSKAP

En god skoleeksamen skal bestå av oppgaver av varierende vanskegrad, slik at så mange elever som mulig kan lykkes. Det kunnskapsområdet eksamensoppgavene dekker, skal være innenfor pensum som elevene har arbeidet med. Innholdet i eksamen bør i størst mulig grad være Innføring av skoleeksamen landsdekkende, slik var en demokratisk reform at kravene blir så like som skapte like muligheter som mulig for alle. En viktig pedagogisk konfor rik og fattig. sekvens av eksamensordningen er at skolene må arbeide med hele faget. Ukjente oppgaver motiverer elever til å forberede seg på et bredt område for å oppnå gode resultater. SKRIVEROBOTER OG BETALT OPPGAVESKRIVING

De siste årene har det i tillegg til skolenes leksehjelp vært en kraftig økning i leksehjelp som kjøpes fra private virksomheter. Det har i årevis også vært ytet hjelp mot betaling til elever og studenter som skriver oppgaver til hjemmeeksamen. Nøyaktig hvor utbredt dette er, vet

objektiv måte. Stress for elever kan reduseres ved gode forberedelser og trening på eksamenssituasjoner. Det fordrer at det er forutsigbarhet i eksamensordningen, slik at skolen kan trene elevene opp til å mestre eksamenssituasjoner. Skoleeksamen bidrar til å hindre kjønnsdiskriminering i karaktersetting. Eksamen trekker opp grensene for hvilken kunnskap skole og elever arbeider mest ivrig med. Eksamen skaper også motivasjon for innsats i skolearbeidet og lar elever påvirke sine egne muligheter til utdannelse og yrkesvalg. Eksamen blir aldri hundre prosent objektiv, men det er en langt mer rettferdig og objektiv ordning enn bare hjemmeeksamen. I skrivende stund ligger det an til å bli et byråd i Oslo bestående av Høyre og Venstre. Det blir interessant å se om det rød-grønne forsøket på å skape en eksamensløs skole nå blir stoppet. Det er heller tvilsomt om Venstre vil forsvare ordningen med skoleeksamen. Venstre hindret at Høyres kunnskapsminister i 2016, Torbjørn Røe Isaksen, fikk innført årlig skriftlig skoleeksamen i norsk, engelsk og matematikk. I dag synger Venstre på samme melodi som de rød-grønne: Alternative eksamensformer skal prøves ut. Mye tyder på at Høyre og Fremskrittspartiet blir alene både i Oslo byråd og i Stortinget om å forsvare skoleeksamen mot et rød–grønt flertall – som også omfatter Venstre – og at nedbygging av eksamen vil fortsette. Også med et nytt byråd i Oslo bestående av Venstre og Høyre kan vi få den eksamensløse skolen.

vi ikke. Hvis hjemmeeksamen nå skal erstatte skoleeksamen, vil det bli viktigere for opptak til høyere utdannelse å gjøre gode prestasjoner på hjemmeoppgavene. Da vil det åpne seg et nytt marked der eksamenshjelp kan kjøpes, eller der snakke- og skriveroboter overtar mye av oppgavearbeidet i skolen. Da blir det enda mer uforståelig at eksamen under kontrollerte forhold nå skal fjernes. BETYDNINGEN AV EKSAMEN

Overalt ute i samfunnet baserer vi oss på tillit til at eksamensresultater og grader er bygget på individuelle prestasjoner og vurdert på så objektivt grunnlag som mulig. Her er skoleeksamen med få hjelpemidler helt avgjørende. Det avtroppende byrådet i Oslo overser at eksamen under kontrollerte forhold er avgjørende for tillit til skolen. Eksamen er sammen med karakterer en del av skolens tilbakemelding til elever for å utvikle selvinnsikt om egne kunnskaper og ferdigheter. Selvbildet elever har bygget opp, må settes på prøve, slik at de får vite hvilken kunnskap de mestrer, og hva de ennå ikke kan. Sammen med lærerens faglige og personlige tilbakemelding er eksamen og karakterer blant skolens viktigste pedagogiske virkemidler. SKOLEEKSAMEN OG KJØNNSFORSKJELLER

Undersøkelser av karaktersetting viser at gutter i ungdomsskolen får systematisk dårligere standpunktkarakterer enn jenter til eksamen og i resultater på nasjonale prøver. Når nasjonale prøver og eksamen blir vurdert, kjenner ikke lærerne elevenes kjønn. Dette gjelder bl.a. lesing og matematikk, der guttene ligger etter jentene i standpunktkarakter, men presterer like godt til eksamen og på nasjonale prøver. Men standpunktkarakterer teller mest ved opptak til videregående skoler, og guttene får derfor i mindre grad oppfylt sine ønsker om skolevalg. SKOLEEKSAMEN ER NØDVENDIG

Skoleeksamener under kontrollerte forhold og med få hjelpemidler skaper tillit til at skolen tester sin egen virksomhet på en mest mulig

Kilder: Oslobyrådet: Vil skifte ut eksamen med langtidsoppgave (VG) La elevene velge eksamen selv (aftenposten.no) Tonje Brenna mener alternative eksamensformer bør testes ut (utdanningsnytt.no) Derfor får gutter for dårlige karakterer (forskning.no) Fremskrittspartiet advarer mot å fjerne eksamen (Fremskrittspartiet) Angriper Høyre-skolen (Dagsavisen)

LEKTORBLADET 5/2023

Lektorquiz QUIZMASTER Tonje Leborg

1. Hva heter barne- og familieministeren? 2. Mellom hvilke byer går Ofotbanen (hvis vi fortsetter over grensa til Sverige)?

3. Hva omhandler paragraf 9 A i opplæringsloven?

4. Hvor mange piler får vanligvis hver spiller å

17. Hva heter vokalisten i Blondie? 18. Omtrent hvor mange bier er det i en bikube? 19. Hvilken dato giftet Håkon og Mette Marit seg? 20. Hvor mange medlemmer har Lektorlaget per 1.10.23? (10 % slingringsmonn)

skyte med i et dartspill?

5. Hva er Pøssl, Hymer, Hobby og Knaus eksempler på?

6. Hvilket lag vant serien i ishockey i fjor? 7. H vor arrangeres Malakoff Rockfestival hver sommer?

8. Hvor ligger Malakoff videregående skole? 9. Hvilken flytype er det Widerøe flyr aller mest med?

10. Hva er hovedforskjellen på Tekna og NITO? 11. Til hvilken instrumentgruppe hører saksofon? 12. Hva er delstatshovedstaden i Arizona? 13. Hvilket fransk band hadde i 2004 kjempehiten «Everything is everything»?

14. Hvor mange spillere er det på banen i en volleyballkamp?

15. Hva heter den siste plata til den norske artisten Aurora, som kom ut i 2022?

16. Nevn fem av NHOs 18 landsforeninger. Hvor mange bier er det egentlig i en bikube?

1. Kjersti Toppe 2. Narvik og Luleå 3. Elevenes skolemiljø 4. 3 5. Bobilmerker 6. Stavanger Oilers 7. Nordfjordeid 8. Moss 9. Dash 8 10. Tekna krever masterkompetanse, NITO er ikke medlem av Akademikerne 11. Treblåsere 12. Phoenix 13. Phoenix 14. 12 (6+6) 15. The Gods we can touch 16. Abelia / Byggenæringens Landsforening (BNL) Finans Norge / Fornybar Norge / Mediebedriftenes Landsforening (MBL) / Nelfo / NHO Geneo / NHO Logistikk og Transport / NHO Luftfart / NHO Mat og Drikke / NHO Reiseliv / NHO Service og Handel / NHO Sjøfart / NHO Transport / Norges Bilbransjeforbund (NBF) / Norsk Industri / Offshore Norge / Sjømat Norge 17. Debbie Harry 18. 50–60 000 19. Den 25. august 2001 20. 8376

SVAR 38 LEKTORBLADET 5/2023

OPPSLAGSTAVLA Siste kurs i 2023 Vold og trusler

Vervet seg til reise

I høstens vervekonkurranse kunne man vinne gavekort fra Ticket. Vinner av hoved premien, et reisegavekort på 10 000 krone r, er Kjetil Mygland ved Akademiet Ypsilon, Drammen. Tilleggspremiene, to reisegavekort på 5000 kroner, vant Lise Sandquist, Galterud ungdomsskole og Henry Mortensen, Fyrstikkalleen skole.

Vi gratul

erer!

Ny lektoradvokat Marianne Lindmark Pedersen i Lektorlaget har fått advokatbevilling. Marianne Lindmark Pedersen er ansatt i Norsk Lektorlags juridiske avdeling og jobber spesielt med arbeidsrettslig bistand og rådgivning om lønns- og arbeidsvilkår. Hun er Lektorlagets forhandlingsansvarlige for statlig sektor.

7. NOVEMBER 2023

algte Digitalt kurs for tillitsv

ovens opp jussen rundt straffel Dette digitale kurset tar ens ansvar for ver sgi eid arb og r, sle og tru bestemmelser om vold arbeidsmiljøet. lovverk om hva en innføring i relevant På dette kurset vil du få ens ansvar og ver sgi eid arb er hva som du må tåle som lærer, og også bli belyst vil ver grensesetting av ele omsorgsplikt. Lærerens ved eksempler. jon til kurset på Lektorlaget, får invitas Du som er tillitsvalgt i e-post. til kl. 17.00. Kurset varer fra kl. 15.30 dagen før kurset. tilsendt lenke til Teams Påmeldte deltakere får

Avtaleverket i KS-områd 2023 14.–15. NOVEMBER

Clarion Hotel The Hub,

Oslo

i KS-området (alle t deg som er tillitsvalgt Dette kurset er rettet mo nnkurs. gru o), og som har vært på kommuner unntatt Osl tigste avtalene for gjennomgang av de vik Kurset vil gi en grundig vedtariffavtalen. Ho og n ale lig Hovedavt tillitsvalgte i skolen, nem 2213. arbeidstidsavtalen SFS Vi skal også gå gjennom partssamarbeidet ndigere forståelse av tre Dette kurset gir en gru og tillitsvalgtes rolle. ag og case-oppgaver. Kurset består av foredr

une

Avtaleverket i Oslo komm 13.–14. DESEMBER

Holmen fjordhotell, Ask

nsk Tok en spnr.a4-2023 kom vi i skleaddeer

v det n av en ta I Lektorbla illustrasjo en var uten e k et ru ild b b for å añol, men p es å n: Det er st r meldte in det skulle rvant lese pañol» er se b es o (« . n l» E tilde. er «espano et h m å bruke so er dere velg ingenting erkelig at M e) g ti k det ri eil på. ed skrivef et bilde m lage! ek b å bare Her er det ) som settes tisk tegn (~ den skal ri ak di et e: at Tild tav for å vise over en boks (som i portugisisk irmã) lt uttales nasa om i spansk señor) lt (s eller palata

og Hovedtariffmgår vi Hovedavtalen På dette kurset gjenno o kommune. Osl for ) 25 ent og Dokum avtalen (Dokument 24 kommune, som er tillitsvalgt i Oslo Kurset er rettet mot deg ne har et eget mu kom o Osl et. urs nnk og som har vært på gru l vi gå grundig og lektorer. På kurset ska lønnssystem for lærere ent 24 og kum og Hovedtariffavtalen (Do gjennom Hovedavtalen kommune. dokument 25) for Oslo tssamarbeidet og ere forståelse av trepar dyp Dette kurset gir en case-oppgaver. og ag edr for av består tillitsvalgtes rolle. Kurset takt med net på kursene. Ta kon Det begynner å bli fullteg delta. i t om du er interesser å tone@norsklektorlag.no

LEKTORBLADET 5/2023

Undervise om skaTT, arbeidsliv og velferd? - La elevene lære på en underholdende måte, gjennom Spleiselaget Podcast!

e Egn jons eks ver fl re ppga o

Scan QR-kode og LyTT gratis!