Lektorbladet #4 2023

Lektorbladet Nr. 4/2023 | 22. årgang

Tidsskrift for fag og utdanning | norsklektorlag.no

Bakdør på vidt gap Mange som underviser norske skolebarn, mangler lærer- og lektorutdanning. Regjeringen skal nå se nærmere på kravene for tilsettelse.

SIDE 12

Oppvask om eksamen

Makt og vold i skolen

Norsk Lektorlag vil ha en grundig gjennomgang av hva som gikk galt under vårens eksamensavvikling.

Det er fortsatt uklarhet om bruk av fysisk inngripen i skolen til tross for nye lovfestede regler.

SIDE 5

SIDE 26

LEDER

Hele landsbyen

M

ed jevne mellomrom måles elev- begrenser det dessuten hvilke jobber og er i demokratiforståelse i den in- arbeidsoppgaver man kan utføre. Diskrimiternasjonale ICCS-undersøkel- neringsnemnda har behandlet flere saker sen. Norske ungdommer skårer svært godt hvor noen har motsatt seg kroppskontakt på dette feltet, og har i mediene blitt utropt med det motsatte kjønn, og har hver gang til verdensmestre i demokrati. Norsk skole konkludert med at krenkelsen av likestillykkes altså godt i oppdraget som gjelder å lingsverdiene er større enn krenkelsen av forberede elevene på å bli borgere i et de- religionsfriheten.

I en rapport fra Kunnskapsdepartemenmokratisk samfunn.

I samtlige land i undersøkelsen ser man tet, Det kan skje igjen, heter det at lærere i imidlertid det samme mønsteret: Elever kampen mot rasisme og antisemittisme må med foreldre uten høyere utdanning har opptre med autoritet og møte elevene med svakere kunnskap om og forståelse av de- kunnskap og omsorg.

Kombinasjonen av autoritet og omsorg mokrati enn elever som har foreldre med høyere utdanning. En liten gruppe på 4,5 kan være like krevende som å balansere prosent (2016) av de norske elevene har kildekritikk med respekt for tro og livsversvært mangelfulle kunnskaper, og dette er dier. Det kreves av skolen at elevene skal hovedsakelig gutter med innvandrerbak- aksepteres som den hen er, enten det er kjønnsidentitet, religiøs grunn og lav sosial sositro eller politisk ståsted. oøkonomisk status. Det «Kombinasjonen Samtidig er det en del av påvises klare sammenhenav autoritet og skolens doble oppdrag å ger mellom elevenes kunnomsorg kan være danne og utdanne. Skolen skapsskår og deres støtte til eksempelvis kvinners like krevende som å skal utfordre, stille spørsved, legge opp rettigheter. balansere kildekritikk målstegn til diskusjon og å hjelpe Rett før sommeren ble med respekt for barn og unge mennesker det mye støy rundt en vitnemålsutdeling hvor noen tro og livsverdier.» til å utvide perspektivene og oppdage at verden er elever ikke ønsket å håndhilse på rektor. Rektoren reagerte sterkt og både komplisert og mangfoldig.

Det er nettopp i skolen elevene kan hadde en utblåsning overfor alle oppmøtte: møte ubehagelige ytringer og provoseren«Folkens, vi bor i Norge».

Hjertehilsen i seg selv er fint, og der- de synspunkter i en trygg ramme. De skal som man på forhånd blir enige om hvordan lære å diskutere ømtålige saker og ikke vitnemålutdelingen skal foregå, kan det minst tåle annerledes tenkende. Når tidens sikkert bli en fin seremoni med eller uten melodi er at trivsel gir læring, kan man håndhilsning. Isolert sett ganske uproble- bli overdrevet forsiktig med å utformatisk og respektfullt, men i et litt større dre elevene.

Men skolen kan ikke løse alt. perspektiv tvinger det seg frem flere spørsDet så vi ikke minst i håndhilsemål som angår skolens dannelsesoppdrag.

Dersom man i velmenende og forstå- saken. It takes a village. elsesfull pragmatisme sier at det er greit å ikke håndhilse på en rektor av motsatt kjønn, hva da med kroppsøvingslærere, Inger Johanne Rein trenere, fysioterapeuter? Når kroppskonR E DA KTØ R takt med det motsatte kjønn skal unngås,

LEKTORBLADET Tidsskrift for fag og utdanning

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: Aksell AS Design og sats: Mediamania E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Monika Tjelmeland Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsideillustrasjon: Johan Reisang og Ela Buria Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 7. juli 2023.

Neste utgivelse: Lektorbladet 5/2023 kommer ut 6. november.

Materiellfrist er 5. oktober.

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00

norsklektorlag

@norsklektorlag

2 LEKTORBLADET 4/2023

www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no

ESSENSEN Andelen lærere som underviser uten å oppfylle kompetansekrav på 30/60 studiepoeng 2015/16 Norsk 1.–7. trinn

44 36

Matematikk 8.–10. trinn

46

Engelsk 1.–7. trinn

54

Engelsk 8.–10. trinn

2022/2023 11,7

12

21

Norsk 8.–10. trinn Matematikk 1.–7. trinn

2021/22

21

20,9

19

17,8

20

19

17

34

Kompetansekrav Ny opplæringslov er vedtatt, men i høst skal det jobbes videre med kompetansekravet for tilsetting av lærere og lektorer.

2 Leder 4 Frustrasjon rundt nye ansiennitetsregler 5 Krever eksamensoppvask 6 Flere studenter sliter økonomisk 7 Opptaksmodell i Oslo 8 Udirs historieforfalskning er farlig Hans Wilhelm Rossvoll-Hontvedt Jørgen Lie Petter Ulleland

33,4

36

Nr. 4/2023

10 Våken, oppvakt og faglig Gro Elisabeth Paulsen

16,4

12 Kompetansekrav for tilsettelse 14 Kompetansekrav for undervisning 16 Lite om overgrep og krenkelser 17 Holbergprisen 18 Ekstern vurdering av standpunktkarakterer

I oktober 2021 ble Hurdalsplattformen lagt frem. Her blir det kjent at regjeringa vil «… Fjerne 'avskiltinga' av lærarar utdanna før 2014.» Da stupte interessen for etterutdanning.

Morten Brattbakk

20 cand.smile.

24 DNA fra Afrika til Volda 26 Juridisk talt: Makt og vold i skolen 30 Økning i kokain og vaping 31 Mest irritert over verbfeil

SIDE 12

MENINGER

«I det snillistiske systemet blir systemet 'good cop' og læreren som stiller krav og setter karakterer blir 'bad cop'.»

MORTEN BRATTBAKK PÅ SIDE 18

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG

32 Trenger kunnskapsbasert politikk Helle Christin Nyhuus

33 Bytter fra Danske Bank til Handelsbanken 34 Lektorstudentene – tips fra lederen 36 Høstens kurs for tillitsvalgte 38 Bokmelding: Frå embetsmann til streikevakt 39 Lektorquiz

Bearleener og eksamen Kennedys tale – helt uten justeringer.

55 %

Andelen som underviser i mat og helse uten ett eneste studiepoeng i faget.

SIDE 8–9

LEKTORBLADET 4/2023

3

AKTUELT

Frustrasjon rundt nye ansiennitetsregler Nå skal all privat praksis regnet som ansiennitet for lærere i KS – men bare om du ble ansatt i ny stilling fra 27. september 2022.

T

idligere har lærere og lektorer i KS-området bare fått jobberfaring fra det offentlige beregnet som ansiennitet. I hovedoppgjøret 2022 gikk KS med på at både privat og offentlig praksis skal telle med. Dette har mye å si for hvor i lønnstabellen man innplasseres når man ansettes i skolen.

Reglene fikk ikke tilbakevirkende kraft, og dette har ført til stor frustrasjon blant mange lærere som har arbeidspraksis fra det private.

Dette skal fortsatt ikke beregnes som ansiennitet – med mindre man skifter jobb. Da vurderes nemlig ansienniteten på nytt.

De som er ansatt før 27. september 2022, og fortsatt har samme stilling, får bare godskrevet den offentlige ansienniteten. Disse opplever nå at nye kolleger kommer inn på arbeidsplassen med full uttelling, mens de selv ikke fikk samme uttelling for tilsvarende praksis.

I ytterste konsekvens kan de nye ansiennitetsbestemmelsene tvinge ansatte til å skifte arbeidsgiver, enten ved at de bytter arbeidsplass innad i kommunen eller til en nabokommune.

Søkte på sin gamle stilling Et medlem i Norsk Lektorlag sa opp stillingen i en kommune. Samme dag ble stillingen lyst ut for det kommende skoleåret. To av søkerne, blant annet medlemmet i Norsk Lektorlag, ble vurdert som kvalifiserte søkere. Medlemmet søkte altså på sin «gamle» stilling. Etter intervjurundene ble lektorlagsmedlemmet innstilt til stillingen. Det ble da inngått ny arbeidsavtale i januar 2023 med tiltredelse mars 2023.

Ved beregningen av medlemmets ansiennitet, fastholdt arbeidsgiver at ansienniteten måtte beregnes etter de tidligere reglene. Arbeidsgiver begrunnet dette med at arbeidstaker ikke hadde et opphold mellom det nye og det gamle arbeidsforholdet. Norsk Lektorlag avviste dette, og fremmet krav om at ansiennitet skulle beregnes etter de nye reglene.

Arbeidsgiver snudde og beregnet ansienniteten etter de nye reglene. For medlemmet i Norsk Lektorlag utgjorde differansen i ansiennitet hele syv år. Medlemmet fikk beregnet ny årslønn, og fikk etterbetalt differansen fra tiltredelsestidspunktet med bakgrunn i endret ansiennitet.

Forbud mot mobiler i skolen Regjeringen i Nederland har besluttet å forby mobiler, iPad og smarttelefoner i klasserommene fra 1. januar 2024. Det er bare tillatt i situasjoner hvor det blir undervist i digital kompetanse, eller for elever med spesielle behov.

S

elv om mobiltelefoner er vevd inn i tilværelsen vår, så hører de ikke hjemme i klasserommet, uttalte utdanningsminister Robbert Dijkgraaf ifølge Danmarks Radio.

Statsråden er videre sitert på at elevene må kunne konsentrere seg for å ha mulighet til å lære, og at regjeringen med dette forbudet ønsker å beskytte elevene mot forstyrrelsen disse utgjør.

Forbudet er kommet i stand etter en avtale mellom regjeringen, skolene og relevante organisasjoner. Det er opp til skolene hvordan de vil håndtere forbudet, men regjeringen vil følge opp med lovfesting dersom resultatene uteblir innen sommeren 2024.

4 LEKTORBLADET 4/2023

EKSAMEN Alle har interesse av at vi tar lærdom av små og store feil med tanke fremtidig gjennomføring av eksamen.

Krever eksamensoppvask – Vi må ha en grundig gjennomgang av måten eksamen ble gjennomført på i vår, slår Helle Christin Nyhuus fast.

N

orsk Lektorlag spilte inn dette umiddelbart etter at eksamensgjennomføringen sviktet både sentralt og lokalt.

– Alle har interesse av at vi tar lærdom av små og store feil med tanke fremtidig gjennomføring av eksamen. Dette er viktig for at skolesektoren skal ha tillit til myndighetene, men også for å styrke befolkningens tillit til en eksamen som gir kandidatene like vilkår, sier Nyhuus.

Kunnskapsdepartementet svarte raskt på henvendelsen fra Lektorlaget.

– Vi er glade for at departementet også ser behovet for en evaluering av eksamensgjennomføringen denne våren. Vi forventer at Utdanningsdirektoratet skaffer seg nødvendig oversikt så raskt som mulig, og at kunnskapsministeren deretter deltar i evalueringen sammen med sentrale referansegrupper som jobber med fagfornyelsen og kvalitetsutvikling i skolen, sier Nyhuus.

IKKE FOR ENHVER PRIS

Norsk Lektorlag har gjentatte ganger pekt på

svakhetene ved den digitale infrastrukturen lokalt, og vil fortsette å kreve at dette må tas tak i både sentralt og lokalt.

– Eksamenskaoset har, om ikke annet, gjort at vi nå har fått gehør for våre bekymringer, sier hun.

– I evalueringen vil vi også gjenta at vi må ha en grundig gjennomgang av eksamensutformingen. Dette må tilbake til fagenes premisser. Eksamen skal ikke være heldigital for enhver pris, her er det helt essensielt at Utdanningsdirektoratet lytter til hva faglærerne mener er riktig og viktig, sier Nyhuus.

Lektorlagslederen legger til at det også må tas en runde på direktoratets utforming av oppgaver med egne dikt, oppdiktede kilder og justeringer av historiske taler.

VIKTIG KVALITETSSIKRING

– Eksamen er en svært viktig kvalitetssikring av norsk skole. Vi mener partene må delta i myndighetenes evaluering, slik at vi får belyst alle utfordringene ved heldigital eksamen, avslutter hun.

– Nå som Utdanningsdirektoratet vil teste ut langsvarsoppgaver som et alternativ til dagens eksamen, må de som et minimum legge til rette for at det er gode nok rammer rundt gjennomføringen av tradisjonell skoleeksamen, avslutter hun.

Tester langtidsoppgave Utdanningsdirektoratet mener at langtidsoppgaver på sikt kan bli et alternativ eller supplement til dagens eksamensformer, men at det først må prøves ut.

Våren 2024 får videregående skoler mulighet til å prøve ut en langtidsoppgave i tre fag: biologi 2 (vg3), matematikk 1P-Y (vg1) og politikk og menneskerettigheter(vg3).

De tre fagene har sentralt gitt skriftlig eksamen. Fagenes egenart gir mulighet til å undersøke flere ulike kvaliteter ved en ny eksamensform.

Utprøving av langtidsoppgaven er en del av et større arbeid vi skal gjennomføre på vurderingsfeltet. Det kan også bli aktuelt for utprøving på 10. trinn på et senere tidspunkt.

De første langtidsoppgavene vil bli prøvd ut på noen skoler i tidsrommet januar til april 2024. Erfaringer fra den første utprøvingen vil vise retning for det videre arbeidet med neste utprøving våren 2025. Det vil da også kunne bli aktuelt å prøve ut langtidsoppgaven på 10. trinn i grunnskolen, i tillegg til i flere fag og skoler i videregående opplæring.

LEKTORBLADET 4/2023

5

ØKONOMI

Flere studenter sliter økonomisk Strammere økonomi gjør at studentene jobber over 14 timer per uke ved siden av studiene. Hver fjerde student får økonomisk hjelp fra foreldre.

M

ellom 15 og 24 prosent av heltidsstudentene opplever at det er vanskelig å få pengene til å strekke til i hverdagen.

BETALINGSPROBLEMER

Flere av de yngste studentene oppgir å ha betalingsproblemer med for eksempel husleie eller regninger. Dette er høyere enn for befolkningen generelt. Heltidsstudenter i Oslo sliter mest, hvor nærmere 18 prosent har ett eller flere betalingsproblemer i hverdagen. Omvendt er det færrest studenter med betalingsproblemer i Trondheim, med 9 prosent av heltidsstudentene.

En av fire heltidsstudenter mottar penger fra foreldrene sine og regner dette som en av deres inntektskilder.

nekassen ikke strekker til. Størst andel med jobb finner vi i Oslo, hvor 78 prosent av de unge heltidsstudentene jobbet høsten 2021. Stavanger følger like bak, med 76 prosent. Heltidsstudenter fra Trondheim jobber minst.

Her jobbet 54 prosent ved siden av studiene.

Unge studenter oppgir i gjennomsnitt å bruke 35,4 timer i uka på studiene. Studenter i lærerutdanningen ligger lavere med 30 timer i uka, men her forklares dette med at studentene bruker en del tid på praksisopphold i skolene.

Tromsø Mange unge heltidsstudenter i Tromsø bor i studentby. Svært få bor hjemme hos sine foreldre. Det er en stor andel som opplever boutgiftene som tyngende blant unge heltidsstudenter i Tromsø. Studentfrivilligheten er relativt stor i Tromsø.

JOBB OG STUDIER

Halvparten av heltidsstudentene sier at årsaken til at de jobber ved siden av studiene er fordi støtten fra Lå-

Bergen En stor andel av studentene jobber frivillig, og bruker færre timer på jobb enn studenter i andre studiebyer. Mange har sommerjobb og et flertall bor i kollektiv.

Flere i Bergen har problemer med å få pengene til å strekke til i hverdagen.

Bergensstudentene har høyest gjennomsnittlig timebruk på studiene, med 39 timer, 4 timer mer enn snittet for alle.

Trondheim Trondheimsstudentene deltar mest i frivillig arbeid, og velger sommerjobb heller enn jobb gjennom semesteret i større grad enn andre heltidsstudenter. Selv om de i mindre grad jobber, oppgir de ikke å ha økonomiske utfordringer i større grad enn andre. Over halvparten bor i kollektiv.

Oslo Stavanger Stavanger er studiebyen hvor størst andel bor hjemme. Det er også en lavere andel som bor i studentbolig i Stavanger enn ellers i landet. Færre av borteboende studenter har økonomiske utfordringer sammenlignet med andre studiebyer.

Unge heltidsstudenter i Stavanger har høyest median inntekt etter skatt.

6 LEKTORBLADET 4/2023

Kristiansand Halvparten av unge heltidsstudenter bor i kollektiv. En relativt stor andel mottar penger fra foreldrene og regner dette som en inntektskilde. Det er en lav andel som bor i studentbolig sammenlignet med andre studiebyer. Unge heltidsstudenter i Kristiansand har klart lavest timebruk på studiene i en vanlig uke, mens gjennomsnittlig antall timer på jobb er mer lik studenter i andre byer.

I Oslo jobber den største andelen ved siden av studiene, men de bruker ikke flere timer på jobb enn andre studenter. Oslostudentene har i størst grad betalingsproblemer. Færre jobber frivillig sammenlignet med de andre studiebyene.

OPPTAK

Karakterer, kvote eller kjangs?

Byrådet i Oslo har brukt flere år på å utrede ulike modeller for opptak til videregående opplæring.

Valgresultatet i oktober vil bli avgjørende.

J

eg tror det er fornuftig at valg av inntaksmodell til videregående opplæring utsettes til etter lokalvalget. Da har velgerne i Oslo en reell mulighet til å si hva de ønsker, sier Helle Christin Nyhuus.

ÅRELANG DISKUSJON

Diskusjonen om endring i inntaksmodellen til videregående skole i Oslo har allerede gått i flere år, og det er grunn til å tro at dette blir et sentralt tema i valgkampen blant partiene i hovedstaden. Slik sammensetningen i bystyret er nå, er det flertall for å vrake dagens karakterbaserte inntak. Miljøpartiet De Grønne (MDG) i Oslo besluttet i vår å følge Ap, SV og Rødt i denne saken.

Opposisjonspartiene Høyre, FrP og Venstre går til valg i Oslo på å beholde rent karakterbasert inntak.

HØYESTE KRAV: En snittkarakter på minst 5,28 måtte til for å komme inn på Elvebakken videregående skole på førsteinntaket i høst.

vektlegger innsats og progresjon, ikke bare karakterer.

MULIGHETSMODELLEN

Siste modell inn på banen er «mulighetsmodellen» eller «blandingsmodellen», som bygger på at halvparten av elevene tas inn på bakgrunn av karakterer, som i dag, mens den andre halvparten tas inn fra fem ulike karakterintervaller.

I mai 2022 ble det vedtatt i byrådet at en ny inntaksmodell ikke kan innføres før i 2024. Uansett vil det være valgresultatet i kommune- og fylkestingsvalget i Oslo som avgjør inntaksmodellen i Oslo.

DELT I LEKTORLAGET

MANGE ULIKE MODELLER

Det var det borgerlige byrådet som i 2009 innførte fritt skolevalg i Oslo, og venstresiden har vært kritisk til at dette har ført til en utvikling av «vinner- og taperskoler». Byrådet oppnevnte i 2018 et utvalg som skulle vurdere alternative modeller. Målet var å finne en modell som både skulle gi flest mulig elever valgfrihet og mer mangfoldige skoler. Utvalget gikk igjennom norsk og internasjonal forskning på inntak og simulerte fem modeller: karaktermodellen, loddmodellen, lodd- og karaktermodellen, kvotemodellen og førstevalgsmodellen. Utvalget fant svakheter ved alle modellene og anbefalte ingen av dem. Ni utvalgsmedlemmer ønsket en variant av karakterbasert inntak. Åtte utvalgsmedlemmer ønsket å utrede progresjonsmodellen foreslått av Stoltenberg–utvalget. Den modellen

Det er regionale forskjeller som gjør at fylkeskommunene må ha nødvendig handlingsrom til å ivareta lokale behov.

Norsk Lektorlags medlemmer er delt midt på når det gjelder synet på fritt skolevalg i videregående opplæring. Dette ble klart da man i arbeidet med ny opplæringslov i 2019 så på muligheten for å innføre nasjonale inntaksregler for videregående skole. Status den gangen var at 14 av fylkene praktiserte en variant av fritt skolevalg, mens fire fylker brukte nærskoleprinsippet.

– Norsk Lektorlag falt den gangen ned på at dette må besluttes lokalt. Det er regionale forskjeller både i geografi og befolkningsstruktur som gjør at fylkeskommunene må ha nødvendig handlingsrom til å ivareta lokale behov, sier Nyhuus.

Flere av Lektorlagets tillitsvalgte meldte imidlertid inn bekymringer om utfordringene i Oslo, med opphopning av faglig svake og lite skolemotiverte elever på enkelte skoler, og at det er et behov for særskilte tiltak mot disse utfordringene.

LEKTORBLADET 4/2023

7

MENINGER

Obs! Dette er en ekte tekst skrevet av ekte mennesker.

Utdanningsdirektoratets historieforfalskning er farlig

I

den senere tid har Utdanningsdirektoratet vært utsatt for mye kritikk. Noe handler om eksamensgjennomføring, noe handler om hvordan de endrer og konstruerer kilder.

Eksamensgjennomføringen ser ut til å ha funnet sin løsning i en massiv annullering og fallitterklæring fra direktoratet, så den kan vi la ligge. I stedet vil vi som lektorer i videregående skole kaste lys på utfordringer ved praksisen omkring kildekonstruksjon og redigering av historiske kilder på eksamen.

Hans Wilhelm RossvollHontvedt

KORT OPPSUMMERT ER SAKEN SOM FØLGER:

Aftenposten og Morgenbladet har gått eksamensoppgavene fra de siste årene i sømmene. De har funnet ut at Udir i flere tilfeller har konstruert fiktive lyrikere, forskere, dikt og uttalelser i sine oppgaver. De har i ett tilfelle også lagt til sitater i en tale av John F. Kennedy. Et annet eksempel er sitater fra de fiktive forskerne Mary Johnson og Nancy K. dePaul, begge angivelig en del av det karibiske forskningsmiljøet rundt kolonihistorie. Argumentene deres er at dette på den ene siden gir elevene mer stoff å ta av i sin besvarelse, og på den annen side blir det vanskeligere å forutse oppgavene og stille med ferdige produkter.

Både redigeringen av Kennedys tale og oppkonstrueringen av de karibiske forskerne mener vi grenser hårfint til historieforfalskning og er dypt problematiske. For å sette det på spissen kan det sammenlignes med en religionslærer som gjør endringer i hadithene eller bergprekenen, en norsklærer som lar elevene analysere egenskrevet fanfiction der Hamsuns byvandrer er god og mett, eller en fysikklærer som endrer fysiske lover ved hjelp av konstruerte fagpersoner og forskning. Hvis man vil motargumentere dette ved å påpeke at de falske kolonihistorikernes sitater er i tråd i med faktisk forskning på feltet, er det enkelt å påpeke at de heller kunne brukt den reelle forskningen.

8 LEKTORBLADET 4/2023

Jørgen Lie

Petter Ulleland F OR FATTE R NE E R LE KTOR E R I VID E R E GÅ E ND E S KOLE

Som Ingunn Økland i Aftenposten 4. juni allerede har vært inne på, mener vi som lektorer at Udir med sin kildepraksis beveger seg inn i et farlig landskap. Når elever og lærere leser eksamensoppgavene, er det med en forventning om at kildene i dem faktisk er korrekte og relevante for bestillingene elevene skal følge. Derfor brukes de gjerne også i undervisning senere, både i andre vurderingssituasjoner og i forberedelse til senere eksamener. Når kildene, i strid med god kildebruk, ikke er gjengitt korrekt, blir feilen overført til nye kull, med den utgang at en ny sannhet oppstår. Udirs versjon av Kennedys tale blir slik de fremstiller den, forskerne på kolonihistorie finnes faktisk, og uttalelsene deres er reelle.

Noen av disse problematiske konsekvensene kunne vært unngått hvis direktoratet hadde opplyst tydeligere om prosessen både i forkant og i selve eksamensoppgavene. Det holder ikke å skrive «Poem by Udir» i kildelisten når en fiktiv lyriker står oppført i bestillingen og vedlegget.

Når dette likevel er tilfellet, svekker det direktoratets troverdighet som formidler av sannhet og kunnskap, og de blir kort sagt ikke en kilde som lærere og elever kan stole på.

Dette er farlig av flere grunner. I første omgang fordi elevenes usikkerhet nå som prosessen er avslørt, vil kunne få utslag for hvordan de tolker eksamensoppgaver videre, og videre fordi veien fra dette til en større mistillit mellom lærere, elever og direktorat er urovekkende kort.

Våre meningsmotstandere i og utenfor Udir vil kunne argumentere med at små endringer som ikke forandrer meningsinnhold, i seg selv ikke er et problem. Kennedy blir tross alt ikke tillagt meninger han ikke har, i tilleggene direktoratet gjorde i den tidligere nevnte talen. Vi er likevel engstelige for hvordan Udirs praksis over tid vil kunne svekke en del av prinsippene og verdiene som står sterkt i norsk skole.

Læreplanene i skolen er i stor grad smidd

President John F Kennedy leverte en av sine mest kjente og siterte taler mandag 10. juni 1963.

rundt en lest bestående av kritisk tenkning, selvstendig oppgaveløsning og gjennomgående verdier knyttet til demokrati og medborgerskap.

I en skole som bygges av disse prinsippene, blir det viktig at meningsmangfoldet holdes på et inkluderende og variert nivå. Enn så lenge ser det heldigvis ut til at dette har vært tilfellet, i hvert fall i stor grad. Når produsentene av innhold gjør endringer i historiske tekster, konstruerer forskere og fremstiller fiktive karakterer som faktiske mennesker, alt sammen med varierende kildeopplysning, er veien kort til å skulle gjøre endringer som har en politisk eller ideologisk slagside. Det som i første omgang kan se ut som språklige endringer, uskyldige eksempler og velmente «forbedringer», vil over tid kunne utvikle seg til å bli ensrettede politiske påstander som forankrer og låser tekster og personer til spesi-

fikke tolkninger som ikke rommer mangfoldet og den selvstendige tenkningen som skoleverket ønsker å bygge opp.

I sin kommentar skriver Ingunn Økland at Udir med sitt redigeringsarbeid, særlig tilleggene i Kennedys tale, nærmer seg historieforfalskning. For undertegnede er det ikke vanskelig å støtte seg til denne slutningen. Endringen av Kennedys tale og oppkonstrueringen av forskerne Mary Johnson og Nancy K. dePaul er blant flere eksempler som har blitt trukket frem av Aftenposten og Morgenbladet. De fiktive forskerne tillegges fiktive sitater som villeder elever inn i den tro at de er hentet fra faktiske forskere og faktisk forskning. Dette er så på siden av all forskningsetikk at kildehenvisningen «Quotes by Utdanningsdirektoratet» i liten grad bøter på skadene.

Gjentatte ganger har vi sett hvordan historien brukes til å legitimere handlinger i nåtiden, på godt og vondt. Problemet er at skillet mellom gode og onde handlinger, i liten grad er mulig å se tydelig, fordi de sjelden vurderes objektivt.

Et individs eller en gruppes oppfatning av egen og andres historie vil i svært stor grad påvirke deres verdens- og samfunnssyn. En historie som ikke gjengis korrekt eller fullstendig, vil derfor kunne føre til et verdens- og menneskesyn som i beste fall dannes på uklare og i verste fall falske premisser.

Man kan tenke at en eksamensoppgave og kildene som brukes i den, ikke har så stor betydning for samfunnet som helhet. Ser man på historien, bør det derimot sies at det er de små og gradvise endringene som er farligst.

De endringene som går unEn historie som ikke gjengis nesten der radaren, de korrekt eller fullstendig, vil endringene som blir en del av realiteten derfor kunne føre til et av man merverdens- og menneskesyn som uten ker det, men som til i beste fall dannes på uklare og slutt har vokst seg i verste fall falske premisser.» store nok til å endre samfunn og virkelighet uten at medborgerne har tatt del i de demokratiske prosessene, for å parafrasere Udirs egne verdier. Det er disse farlige endringene direktoratet bidrar til med sitt arbeid.

LEKTORBLADET 4/2023

9

MENINGER Gro Elisabeth Paulsen TID LIG E R E LE D E R AV NOR S K LE KTOR L AG

Lektorer som stadig må orke å være de voksne i rommet, oppvakte og årvåkne, trenger samfunnets støtte og heder.

De er frontkjempere for det norske demokratiet.

Våken, oppvakt og faglig

V

il dere ikke vite sannheten om slavetransportene, eller vil dere heller ha de gamle sannhetene fra 1970-tallet? For et kvart århundre siden provoserte historieprofessor Ole Jørgen Benedictow med dette spørsmålet under et seminar for lektorer.i Professoren ville ikke la seg kansellere som lærebokforfatter. Bakgrunnen var at leder for Norsk Lærerlag, senere Utdanningsforbundet, hadde uttalt at historieprofessorens lærebok for videregående skole var upassende. I læreboka hadde forfatteren nemlig pirket borti noen av datidens verdipolitisk stuerene sannheter. Benedictow mente at de spanske konkvistadorenes erobring på det amerikanske kontinentet kunne ha «karakter av befrielseskrig» fordi spanjolene befridde andre indianerfolk i Sør- og Mellom-Amerika fra aztekernes terror og økonomiske undertrykkelse. Benedictows forskning hadde også vist at dødeligheten blant sjøfolkene var like høy som blant fangene under slavetransportene over Atlanteren.

Friske og levende slaver var nemlig mer verdifulle for profitørene, enn de europeiske sjøfolkene.

Forskningsfunnene støttet altså ikke opp om en politisk korrekt svart-hvitt-fortelling om hvem som alltid var ofre, og hvem som alltid var overgripere. Tjuefem år seinere bekrefter arkeologiske utgravinger at enkelte urfolkskulturer i Sør- og Mellom-Amerika praktiserte menneskeofringer i stor stilii og sannsynligvis må ha hatt et ideologisk og voldelig undertrykkelsesapparat på linje med de verste regimer vi kjenner fra vår side av Atlanteren.iii FORSKNINGSKRASJ

Eksemplene illustrerer hvordan forskningsfunn kan komme i konflikt med en velmenende og

Dette er saken Skolens dannelsesoppdrag i en tid med WOKE, kansellering og politisk korrekthet.

ideologisk basert opplæring der «hvite menn» alltid er verstingene. Oppgjøret med europeisk kolonialisme og rasediskriminering har en høyst nødvendig plass innenfor skolens dannelsesoppdrag. Elever skal lære å løfte blikket og se ut over egen etnosentrisme og egosentrisme. Gode, forskningsbaserte historiekunnskaper kan gi en solid basis for slik kritisk refleksjon. Men oppvakt selvkritikk er ikke det samme som poserende selvpisking og berøringsangst overfor negative sider ved andre kulturer. Konkvistadorenes brutale fremferd blir ikke mindre avskyelig av at det også fantes brutale aktører på det amerikanske kontinentet lenge før europeere satte sin fot der. Og slavehandlernes umenneskelighet blir ikke mindre av at de hadde en bruk-og-kastholdning til egne sjøfolk. Europeernes atlantiske slavehandel, som tok slutt på 1800-tallet, er og blir like rasistisk og forkastelig selv om også den arabiskdominerte slavehandelen på Afrikas østkyst var grusom og har fått fortsette som trafficking og slavelignende forhold frem til i dag.

PEDAGOGISK SENSUR

Pedagogisk sensur av slike ubehagelige fakta kan være fristende når lærere vil unngå kontroverser.

Men kritisk refleksjon næres av kunnskaper og av vilje til å se at verden er kompleks. Skal skolen oppfylle sitt dannelsesoppdrag, må elevene tåle undervisning som kan provosere, og som kan korrigere utvikling av nye fordommer. Lektorer vil, selvsagt, verken havne i rasisme-grøfta eller intoleranse-grøfta. På 1990-tallet var det sterke krav om å være politisk korrekt. I dag snakker man heller om WOKE. Det kreves våkenhet, varsomhet og sterk faglighet når man nærmer seg alle emner som kan knyttes til rasisme, koloni-

Uniforum nr. 15 1997, publisert 16. okt. 1997. Gamle eller nye sannheter. Artikkel av Margareth Bentsen tilgjengelig på UiOs nettsider.

Forskning.no 09.03.2019 Lasse Bjørnstad: Forskere finner restene etter 140 ofrede barn i Peru. iii Jenny Emilie Kilen: Menneskeofring i azteker-, maya-, og inkariket. En komparativ studie av ofringsmetoder i azteker-, maya- og inkariket, tre sivilisasjoner som fantes i Mesoamerika og i områdene rundt Andesfjellene. USN 2021/2022. i

ii

10 LEKTORBLADET 4/2023

alisme, feminisme, LHBTrettigheter og statusen til minoriteter av alle slag. I ethvert norsk klasserom finnes det personer som av gode grunner kan føle seg ekstra sårbare fordi deres identitet eller historikk berøres av denne tematikken.

INTOLERANTE TOLERANTE

Det er ikke lett å være den lektoren som skal og må undervise i alle ulike temaer der forskningsbaserte fakta støter an mot noens personlige forestillinger om hva som burde være gjeldende sannhet. Aller verst er det i klasserom der toneangivende elever tilhører «de intolerante tolerante» og klager til rektor og krever munnkurv på lærere med «ukorrekte» eller «gammeldagse» holdninger.

Særlig hvis lektoren er «en hvit, heterofil mann som pusher førti» og derfor ikke har krav på noe snev av sympati. Det er i ferd med å bre seg en viss engstelse blant lektorer på enkelte skoler.

Man kan for eksempel ha kommet i skade for å omtale en person som «hun» eller «han» i stedet for «hen». Da hjelper det ikke at man etter beste evne har forsøkt å gi en balansert og faglig forsvarlig undervisning. Skolens elevsentrisme og krav om tilpasset undervisning kan gi grobunn for en temmelig grenseløs kravmentalitet som gjør det meget vanskelig å undervise i upopulære fakta.

REDDE REKTORER

Dessverre er mange rektorer mer redde for elevklager enn godt er. Rektorer bør være seg sitt ansvar bevisst og understøtte skolens faglige autoritet og forpliktelser overfor det som er skolens oppgave: utdannelse og dannelse. Både rektorer og lærerkollegier bør møte krav om «no platforming» med ekstraundervisning i hva som er skolens samfunnsoppdrag. Vi forventer

at sentrale skolepolitikere støtter skolens autoritet som kunnskapsinstitusjon. Dessverre har elevsentrismen i skolen invitert enkelte foreldre og elever til å tro at pedagogisk tilrettelegging betyr at alt ubehag skal fjernes, og at eleven skal slippe å endre væremåte, holdninger eller verdensbilde. Man krever å forbli seg selv, eller kanskje heller forbli seg selv nok, som salig Ibsen ville ha sagt det. Særlig kanselleringskulturen vitner om demoMan krever å forbli seg selv, kratisk umodenhet. Man glemmer at læring inneeller kanskje heller forbli bærer personlig endring. seg selv nok, som salig Ibsen Det er ingen krenkelse å måtte høre på undervisville ha sagt det. ning man misliker, eller å måtte lytte til motforestillinger som uroer. Det ligger heller ingen krenkelse i å måtte endre eller justere egne oppfatninger. Det er god opplæring for livet. Lektorer som stadig må orke å være de voksne i rommet, oppvakte og årvåkne, trenger samfunnets støtte og heder. De er frontkjempere for det norske demokratiet.

LEKTORBLADET 4/2023

11

KOMPETANSEKRAV

Tilsettingskrav for lærere Ny opplæringslov er vedtatt, men i høst skal det jobbes videre med kompetansekravet for tilsetting av lærere og lektorer.

D

en nye opplæringsloven skal tre i kraft ved skolestart høsten 2024. Innen den tid skal Kunnskapsdepartementet ha en grundigere vurdering av om det bør gjøres endringer i reglene for ansettelse av lærere i skolen.

– Kvalifiserte lærere har en trygghet som er viktig for elevenes undervisningsutbytte.

Nå er det altfor store variasjoner i lærerkompetansen i skolen, sier Helle Christin Nyhuus.

Lektorlagslederen er spent på om departementet går langt nok i sørge for et regelverk som gjør at det blir færre ukvalifiserte som underviser i skolen.

ANERKJENNE UTDANNING

En enstemmig utdannings- og forskningskomité gav regjeringen i oppdrag å komme tilbake med konkrete forslag til hvordan de skal styrke anerkjennelsen av lærerutdanning og rett kompetanse i skolen. Komiteen presiserte også at endringene bør tre i kraft samtidig som opplæringsloven, altså neste høst.

Lærerorganisasjonene ønsker å lovfeste krav om en lærerutdanning for å kunne bli tilsatt som lærer eller lektor. I den gamle opplæringslova står det at de som blir ansatt må ha «relevant fagleg og pedagogisk

12 LEKTORBLADET 4/2023

kompetanse». De som ikke har dette, kan bare ansettes midlertidig for ett år, eller de må forplikte seg til å fullføre lærerutdanning.

Skoleeiere har mulighet til ansette ukvalifiserte dersom de mangler kvalifiserte søkere.

KS må oppfylle elevenes lovfestede rett til undervisning, og sett fra deres side er en vikar med litt utdanning bedre enn ingen vikar.

SLIPPER Å BRUKE LØNN

– Denne bakdøra gjør at KS uhyre sjelden benytter seg av det som ville være et langt bedre virkemiddel – nemlig å tilby høyere lønn for å tiltrekke seg kvalifiserte søkere, sier Helle Christin Nyhuus.

Hun mener at Stortinget må sørge for god sammenheng mellom ambisjonene om kvalitet og kravene en stiller til de ansatte i skolen som skal utdanne og danne elevene.

– Loven må stille krav om at kun kvalifiserte lærere og lektorer kan undervise, sier Nyhuus, og legger til at Norsk Lektorlag er minst like opptatt av at den som underviser – ikke bare i norsk, matematikk og engelsk – må ha studert faget de underviser i. Dette var det imidlertid ikke vilje til å ta inn i opplæringslova, da departementet mente dette ville legge for sterke bånd på kommunale skoleeiere.

To statistikker om ukvalifiserte Er 4 prosent av dem som jobber i skolen ukvalifiserte, eller gjelder det hver femte lærer? To statistikker viser begge omfanget av ukvalifiserte lærere i norske skoler, en fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og en fra Utdanningsdirektoratet (GSI). De to statistikkene er basert på ulike definisjoner, måler på ulike tidspunkt og med ulikt utvalg – og ender derfor opp med svært ulike tall.

SSB-tallene fra 2022 viser at 17 prosent av lærerne mangler godkjent lærerutdanning. GSI-tallene viser at 4 prosent av lærerne mangler relevant faglig og pedagogisk kompetanse.

Kvalifiserte lærere har en trygghet som er viktig for elevenes undervisningsutbytte.

Nå er det altfor store variasjoner i lærerkompetanse i skolen.

To kompetansek rav

Det er to typer komp etansekrav for dem som skal undervise i skolen: • kompetansekrav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilli ng •k ompetansekrav for å undervise i fag For å bli fast ansatt må du ha fullført en av de ulike lærerut danningene. NOKU T har ansvaret for go dkjenning av lærer e som har utdanning fra utlandet. Når de t ikke er mulig å få tak i lærere som fyller kompetansekraven e, kan skolene tilsett e midlertidig, eller sk olen kan tilsette en søker som er i ga ng med relevant utdanning. Vilkåret er da at utdanningen blir fullført.

Norsk, samisk, engelsk, matematikk De som skal undervise i norsk, samisk, engelsk, matematikk og tegnspråk skal ha 30 studiepoeng som er relevante for det aktuelle fag fra 1. til 7. trinn og 60 studiepoeng i de samme fagene fra 8. til 10. trinn. I skolens andre fag er det ikke krav til relevante studiepoeng på barnetrinnet, men i ungdomsskolen er det krav om minst 30 relevante studiepoeng i de andre skolefagene for fast tilsatte lærere utdannet etter 2014. I 2015 ble det besluttet at kravene også skulle gjelde for lærere utdannet før 2014. Dette ble reversert av sittende regjering. I valgfagene, arbeidslivsfag og utdanningsvalg er det ikke krav om relevante studiepoeng.

→ LEKTORBLADET 4/2023

13

KOMPETANSEKRAV

Vil også ha fagkrav I tillegg til krav for tilsetjing, ønsker Norsk Lektorlag eit krav om kompetanse i sjølve faga for å få undervise. Dette vart det ikkje gjennomslag for i arbeidet med ny opplæringslov.

U

nder arbeidet med ny opplæringslov, ønskte Norsk Lektorlag at det skulle lovfestas kompetansekrav for å undervise i alle fag, ikkje berre kompetansekrav for å bli tilsett som lærar og lektor.

NEI FRÅ DEPARTEMENTET

Departementet foreslo dessverre inga utviding i kompetansekrav for å undervise. Argumentasjonen dei brukte i høyringsnotatet i august 2021 var at dette ville legge for sterke band på handlingsrommet til kommunar og fylkeskommunar: De siste årene er det innført flere kompetansekrav i skolen.

Kommunene og fylkeskommunene, skolene og lærerne legger ned en betydelig innsats for å oppfylle disse. I noen deler av landet er det mangel på lærere som oppfyller kompetansekrav for ansettelse.

Mange av kommunene og fylkeskommunene er også under press for å oppfylle gjeldende kompetansekrav for undervisning i fag.

Kommunene og fylkeskommunene har ulikt rekrutteringsgrunnlag og ulike muligheter til å prioritere videreutdanningen som er nødvendig for å oppfylle disse kravene. Departementet mener derfor det er mer hensiktsmessig å styrke lærernes kompetanse ved å videreføre støtten til kompetanse- og utviklingstiltak, framfor å innføre nye kompetansekrav for å undervise.

MÅ VERE AMBISIØSE

– Vi meiner det er avgjerande for kvaliteten i skulen at alle elevar i heile landet får undervisning av lærarar som har studert faga dei underviser i. Vi må vere ambisiøse på vegne av elevane og stille kompetansekrav for å undervise i fleire fag enn i dag, seier Helle Christin Nyhuus.

Ei av fanesakene til Norsk Lektorlag er at det må stillast krav til fagleg kompetanse hos dei som underviser. I 2014 vart det innført krav om 30 studiepoeng for å undervise i barneskulen og 60 studiepoeng for å undervise på ungdomsskulen i norsk, engelsk, matematikk, samisk og teiknspråk. Lektorlaget ønsker at tilsvarande krav skal gjelde også for alle dei andre faga i skulen.

NESTEN TI ÅR MED KRAV

Kompetansekrava vart innførte for snart ti år sidan, og i 2015 vart det bestemt at krava også skulle gjelde lærarar utdanna før 2014. Den sitjande regjeringa gjorde om på

14 LEKTORBLADET 4/2023

Skular med færre enn 100 elevar 10 prosent av dei som underviser i ein grunnskule med færre enn 100 elevar, har inga pedagogisk utdanning.

Andelen som underviser i norsk og matematikk i små skular, og som ikkje har studiepoeng i desse faga, er kraftig redusert. På fire år har andelen som underviser i desse faga utan studiepoeng gått frå 21 til 5 prosent i norsk og frå 26 til 8 prosent i matematikk.

På fire år er det betring i alle faga med unntak av musikk. Det er framleis slik at to av tre som underviser i musikk, ikkje har eit einaste studiepoeng faget.

PROSENTANDEL SOM UNDERVISER MED 0 POENG I FAGET Utvikling over fire år på skular med færre enn 100 elevar Norsk Matematikk Engelsk

21

5 8

26

KRLE

51

37

Kroppsøving

Kunst og handverk

2018/2019 2021/2022

36

49 47 44

Mat og helse Musikk Naturfag Samfunnsfag

36

46

54

60 63 63 62

76

43 35

dette i Hurdalsplattforma i 2021 slik at kompetansekrava ikkje skulle gjelde for lærarar utdanna før 2014.

Sidan 2014 har det vore satsa stort på vidareutdanning i desse fem faga, og andelen lærarar som oppfylte krava om høvesvis 30 og 60 studiepoeng, har gått opp.

Dette ser vi mellom anna i matematikk. I ei tilsvarande undersøking i 2014 hadde nesten 19 prosent av lærarane i grunnskulen som underviste i matematikk, 0 studiepoeng i faget, mot 9 prosent i 2021/2022.

«Vi må vere ambisiøse på vegne av elevane og stille kompetansekrav for å undervise i fleire fag enn i dag.»

12 prosent av dei som underviser i framandspråk i grunnskulen har master/ hovudfag i språket dei underviser i. Dette ligg langt over dei andre faga.

I alle dei andre faga er tilsvarande prosentandel 5 eller lågare.

Fordeling av lærarar etter studiepoeng 2021/2022 Statistisk sentralbyrå har med jamne mellomrom undersøkt kompetansen til dei som underviser i grunnskulen. Tabellen under viser status for kvart enkelt fag i skuleåret 2021/2022 4 25

7

15

11 18

11

11

17

25

38

16

26

18

20

10

7

21

14

16

Meir enn 60 studiepoeng 60 studiepoeng 30–59 studiepoeng 1–29 studiepoeng 0 studiepoeng

11

54

55

38

34

23

15

Ku n Stor satsing på vidareutdanning i norsk og matematikk har gjort at andelen som underviser i desse faga utan å ha studiepoeng er kraftig redusert dei siste åra.

k

e

gh

us

at o M

M

ve r

g nd

øv in

og

ha

åk

lsk

pr

Kr op

ns

Te ik

ge

g

En

Na tu

rs No

at e

M

KR

9

k ma Fr tik am k an ds pr åk Sa mi Sa sk mf un ns fa g

9

2

31

rfa

14

28

LE

7

31

10

48

43

6 18

9

13

3

25 21

10

17

22

36

8

16

23 20

30

9

16

25

38

12

st

31

27

11

els

35

ikk

15

ps

15

Dei praktisk-estetiske faga er dei som i størst grad vert undervist av lærarar og andre utan å ha utdanning i faget.

UKVALIFISERT SPESIALUNDERVISNING Av alle lærarar som gir spesialundervisning, har nesten 40 prosent ikkje eit einaste studiepoeng i spesialpedagogikk. Ser ein berre på mannlege lærarar som gir spesialundervisning, har tre av fire 0 studiepoeng. Kvar femte lærar på dette feltet har minst eitt år med spesialpedagogikk.

Barneskulen har i større grad enn ungdomsskulen lærarar med spesialpedagogikk.

Trøndelag er det fylket som har størst andel av lærarar med spesialpedagogikk, medan dei gamle fylka Vestfold og Telemark har lågast dekning.

LEKTORBLADET 4/2023

15

AKTUELT Goldschmidt-Gjerløw på uia.no, som først omtalte doktorgradsarbeidet.

Forskeren mener årsakene er komplekse.

Mange lærere opplever at de ikke har nok kompetanse på området. De var usikre på om teamet kunne føre til retraumatisering eller stigmatisering av elever som kan ha opplevd krenkelser, og at temaene kunne trigge sterke reaksjoner.

– Lærerne var engstelige for å komme for nært på elevene. Slike bekymringer gjør at hverken lærere eller elever tar opp krenkelser eller overgrep, sa Goldschmidt-Gjerløw.

Hun mener at slik undervisning må styrkes både i lærerutdanningen og i skolen for å sikre anerkjennelse av barn og unges verdighet og rettigheter.

SAMMENHENG MELLOM KJØNN OG ALDER

Lite om overgrep og krenkelser

De yngre lærerne tar oftere opp tematikken enn eldre lærere i samfunnsfagtimene.

F

orsker Beate Goldschmidt-Gjerløw tok i vår doktorgrad ved Universitetet i Agder (UiA). Hun har undersøkt hvilke erfaringer lærere og elever i videregående opplæring har av samfunnsfagundervisning knyttet til sensitive temaer som kjønn, seksualitet, trakassering og overgrep.

Goldschmidt-Gjerløws forskning tyder på at lærere i liten grad skaper rom for å snakke om overgrep mot barn og unge og seksuell trakassering blant jevnaldrende. Dette fant hun da hun intervjuet 64 samfunnsfagslærere og spurte om i hvilken grad de underviser i tema som voldtekt blant unge, seksuelle overgrep mot barn, og metoo.

– Krenkelser mot barn og unge kom helt nederst på lista over hvilke tema lærerne i samfunnsfag snakket om med klassen, uttalte

De yngre lærerne underviser mer om dette enn de eldre. Og eldre, kvinnelige lærere underviser minst om det.

16 LEKTORBLADET 4/2023

Forskeren fant en tydelig sammenheng mellom kjønnet og alderen til lærerne og hvor villige de var til å snakke om krenkelser og overgrep med klassen.

– Særlig unge kvinnelige lærere tar opp tematikken, forteller Goldschmidt-Gjerløw. De yngre lærerne underviser mer om dette enn de eldre.

Og eldre, kvinnelige lærere underviser minst om det.

– Historisk sett har det vært veldig vanskelig for kvinner å snakke om slike erfaringer. Det er mulig at dette kulturelle tabuet kan være forklaringen, sier forskeren.

Goldschmidt-Gjerløw har laget et undervisningsopplegg om trakassering og overgrep. Her samarbeidet hun med to av lærerne hun intervjuet, og elevene deres og utviklet et rollespill.

Elevene skrev manus lagt til trening, fest eller på bussen. Elevene spilte deretter rollene som den som blir trakassert, den trakasserande parten, tilskuere og den som griper inn.

Elevene ga uttrykk for at de var maktesløse når det gjaldt å stå imot trakassering i hverdagen. De kjente heller ikke til at de hadde rettigheter som skulle beskytte dem mot det, eller at læreren hadde ansvar for å hindre det.

Det finnes få studier som har sett på dette tidligere.

Tidligere forskning har indikert at elevene er motiverte og engasjerte når de lærer om problemstillinger som angår dem direkte, involverer etiske hensyn eller vekker følelser. Det har imidlertid vært viet relativt lite oppmerksomhet til elevenes oppfatning av undervisningspraksis om kjønn, seksualitet, trakassering og overgrep i norsk videregående skole Dette forskningsprosjektet søker å fylle disse kunnskapshullene.

LA ELEVENE FORSKE HOLBERGPRISEN I SKOLEN 2023/2024

Hva gjør en forsker? Hvordan stille spørsmål som setter oss på sporet av ny kunnskap? Hvilke forskningsmetoder er nyttige for å forstå samfunnet, språket og historien?

Søknadsfrist: 1. oktober 2023 Holbergprisen i skolen er en landsdekkende forskningskonkurranse innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag i den videregående skolen.

Elevene lærer om kildebruk, vitenskaplige metoder, akademisk skriving og forskningsetikk gjennom selvvalgte forskningsprosjekter.

Deltagelse er gratis, og både klassen og lærere vil få faglig oppfølging fra forskere underveis. Oppstart med lærerseminar i Bergen i november.

LEKTORBLADET 4/2023

holbergprisen.no/his

holbergpriseniskolen

his@holbergprisen.no

17

MENINGER Morten Brattbakk LE KTOR

Standpunktkarakter bør, i likhet med eksamen, vurderes eksternt og ikke av faglæreren. Faglæreren bør stå for opplæringen, men ikke vurderingen.

Ekstern vurdering av standpunktkarakter

J

eg har i det siste tenkt mye på standpunktkarakteren og hvordan den fungerer. Jeg vet av egen erfaring at det er mange problemer knyttet til den, og etter å ha deltatt i skoledebatten har jeg fått mange meldinger fra lærere. Konklusjonen min er: Standpunktkarakteren bør, i likhet med eksamen, vurderes eksternt og ikke av faglæreren.

Faglæreren bør stå for opplæringen, men ikke vurderingen.

Et forslag til hvordan det kan fungere for teoretiske fag i videregående, som er det jeg kjenner, er en slags modulbasert organisering hvor lærerne underviser fram mot en prøve. Den blir vurdert av lærere som ikke kjenner eleven, og disse prøvene er de eneste som teller på vitnemålet. Dette kan fungere også siste året i ungdomsskolen, FRA OFFENTLIG TIL PRIVAT

Det er flere årsaker til at jeg mener det er den beste løsningen. Erkjennelsen kom da jeg gikk fra offentlig videregående skole, hvor jeg satte standpunktkarakter, til å bli privatistlærer, hvor mine elever ikke får karakter av meg, jeg bare trener dem til en eksternt vurdert eksamen. Det var en helt ny hverdag. Nå er jeg og elevene på lag og med samme mål: De skal lykkes så godt som mulig på eksamen. Elev- og lærerrollen er veldig tydelig, jeg skal hjelpe dem fram mot prøven, elevene vet de også må jobbe. Vi er på lag og har samme mål. Den litt skumle eksamen er «bad cop», som presser dem, mens jeg er «good cop», som hjelper dem. Elevene er ofte svært takknemlige på en måte jeg ikke opplevde på vanlig vgs. De føler og merker at jeg hjelper dem med å «oppnå» karakteren, ikke at de «får» den av meg.

SYSTEMET BLIR GOOD COP

I vanlig videregående har læreren den svært problematiske rollen som både advokat og dommer. I det snillistiske systemet blir systemet «good cop», og læreren som stiller krav og setter karakter, blir «bad cop». Det skaper mye dårligere relasjoner mel-

18 LEKTORBLADET 4/2023

Dette er saken Eksamen, karakterer og vurdering: Hva gir den beste sluttvurderingen for elevene?

lom elever og lærere enn det trenger å være. Elever som er misfornøyde med karakteren, kan la det gå ut over læreren, og de har insentiver til å smiske, krangle og forhandle og til og med true. Jeg har opplevd selv og hørt fra mange lærere om foreldre som også legger mye press på faglærere. Noen kan fortelle om advokater som dukker opp når poden ikke var fornøyd med karakteren. Sånt vil man slippe helt med ekstern vurdering av standpunktkarakter.

STRENG OG UPOPULÆR

Skolene og ledelsen presser også på for å få bra gjennomføringsprosent og så høyt snitt som mulig. Det opplevde jeg selv i Osloskolen. Jeg har fått meldinger fra lærere som mener mange kollegaer er for snille med karakterene. «Jeg er nesten den eneste som ikke begynner skalaen på 3», fikk jeg høre av en lærer. I podkasten til Wolfgang Wee sa Sanna Sarromaa at på hennes ungdomsskole hadde noen lærere prøver uten hjelpemidler, anI det snillistiske systemet lot elevene bestemblir systemet «good cop» og dre me selv. Elevene valgte læreren som stiller krav og selvsagt alle hjelpemidsetter karakter blir «bad cop». ler og innleveringer – og fikk selvsagt bedre Det skaper mye dårligere karakterer. Dette gjør relasjoner mellom elever og strenge lærere upopulærer enn det trenger å være. lære, selv om de er gode lærere. Det er ikke godt for arbeidsmiljøet. Det er også svært urettferdig når ikke alle elevene vurderes på samme måte etter samme kriterier, om det er innad i skoler eller mellom ulike skoler og fylker.

Insentiver som fører til ulik karaktersetting, vil bli mye mindre med ekstern vurdering av standpunktkarakter, og karakterene blir mer til å stole på for dem som bruker vitnemålene til inntak.

KAN FJERNE TIDSTYVER

Det er også mange andre fordeler ved et slikt system. Noen lærere må ofte bruke mye tid på å

skrive klageuttalelse, da kan det være enklere å gi bedre karakterer for å slippe dette ekstraarbeidet.

At lærerens evne til å skrive svar på klage ofte avgjør karakteren, slik som i dag, er også fundamentalt feil. Med eksternt vurdert standpunktkarakter slipper man det problemet. Prøver vil ved klager kunne vurderes på nytt, anonymt.

En annen byråkratisk tidstyv er fagrapporten, hvor lærerne detaljert må skrive hva de har undervist i, og hvordan de har gjort det. Når det som teller, er hva elevene faktisk kan og presterer på prøver, ikke lærerens aktiviteter, trenger lærerne heller ikke å kaste bort tid på å skrive fagrapporter.

En annen fordel er at man muligens vil redusere karakterforskjellene mellom jenter og gutter.

Vi vet at gutter får dårligere standpunktkarakterer enn jenter, men forskjellen er ikke like stor ved eksamen. Det tyder på at lærere statistisk sett vurderer gutter strengere enn jenter. En slik urettferdighet vil også forsvinne med eksternt vurdert standpunkt.

KAN REDUSERE STRESS

Jeg tror også det blir mindre stress for elevene. Mange mener eksamen og prøver er en stressfaktor, men hjerneforskning viser at litt stress i begrensede perioder, som en eksamen eller et foredrag du skal holde, gjør at du presterer bedre. Men å være kontinuerlig utsatt for stress gjør at man presterer dårligere. I dagens system skal elevene lære samtidig som de blir vurdert, hver dag, hele tiden. En elev i Debatten på NRK 1. juni 2023 fortalte hvor slitsomt det var. En god løsning er da å skille opplæring og vurdering helt fra hverandre. Da kan elevene fokusere på læring i timene, og på å prestere på prøvene.

Det vil også være en god forberedelse til en større eksamen på slutten av skoleåret hvor alt i faget vurderes, at de lærer å håndtere eksamenspress.

ULIKE SYN

Da jeg luftet tanken om dette på sosiale medier, fikk jeg ulike tilbakemeldinger, mange positive, men det var også noen som mente at det ikke var noe problem å sette standpunktkarakterer på elevene sine. Det er helt sikkert riktig, men når vi vet at det er voldsom karakterinflasjon og ulik praksis, og at så mange lærere sliter med press fra elever, foreldre og ledelse og generelt press på å sette gode karakterer, kan man ikke la være å gjøre noe, selv om altså noen syns dette fungerer helt greit.

MANGE DILEMMAER

Det er selvsagt mange dilemmaer og en del ting

som må på plass, og her har jeg ikke alle svarene.

Teknisk sett lar det seg nok relativt lett gjennomføres, jeg har hørt fra flere lærere som veldig enkelt praktiserer anonym retting ved at elevarbeider legges på skolens digitale plattform. Et dilemma er muntlig i språkfagene, men der finnes jo Teams.

Lærernes arbeidstidsavtaler og vurderingsforskrifter må endres. Det er også et spørsmål om hvem som lager prøvene, og på hvilket nivå prøvene skal utformes. Det viktigste her, mener jeg, er at praktiserende lærere står for utformingen av dem, ikke Utdanningsdirektoratet. Innholdet i prøvene og bruk av hjelpemidler også et spørsmål, det må komme an på faget og fagets egenart. Jeg mener prøver (og eksamener) må være med få eller ingen hjelpemidler, slik at alle, ikke bare de høyeste, taksonomiske nivå kan vurderes.

Slik begrenser man også insentiver for juks, plagiat, ChatGPT og fordeler for elevene fra akademiske familier. Og har lærere og elever i timene jobbet med et prosjekt, særemne eller en case, da kan elevene skrive om det de har jobbet med, uten hjelpemidler for å vise hva de har lært av det. Men uansett, det må være veldig tydelig og konkret for elevene hva de skal lære, hva som skal vurderes, og hvordan. Så må det være full metodefrihet for læreren i undervisning og elevarbeider som forbereder til prøven.

BØR TESTE UT

Jeg er overbevist om at dette vil fjerne mye av stresset lærerne har for å dokumentere og skrive klageuttalelser, og føre til mindre negative reaksjoner og press fra elever, foreldre, advokater og ledelse.

Det kan også føre til et bedre forhold mellom elever og lærere. Da vet elevene at lærerne bare er der for å hjelpe dem, og ikke for at de skal dømme dem i tillegg. Lærerne blir vurdert av både elever, foreldre og skoleledelse kun etter hvor gode de er til å lære bort, ikke etter hvor snille eller strenge de er. Det er slik jeg har det i dag med privatistordningen, og det ga meg en ny vår som lærer.

Jeg synes man burde teste en slik modell som et prøveprosjekt i klasser og skoler, og ha kontrollgrupper hvor man har dagens system. Så måler man hvilket utslag de to vurderingssystemene får for elevenes trivsel og arbeidsinnsats, lærernes trivsel og arbeidsforhold, karakterforskjeller mellom gutter og jenter, relasjonene mellom elever og lærere og læringsutbyttet elevene sitter igjen med.

LEKTORBLADET 4/2023

19

CAND.SMILE.

Knut Hauge

Første valg

D

et er første skoledag, og det merkes at alle er forventningsfulle.

Elevene er spente, lærerne er spente. Og næringslivet er spente. Flittige kremmere har allerede trykket klart gensere for å kunne utnytte det store markedet som oppstår når disse håpefulle skal feire at de er ferdige med 13 års skolegang.

Og næringslivet vil pushe gensere så tidlig som mulig. Russ 2037, her kommer vi.

Det er omtrent på den tiden barna også begynner å teste fritidsaktiviteter, og da er det bare å rydde boden for å ha plass til dopapir. Misforstå meg rett, jeg er veldig for alt som heter fritidsaktiviteter, både de jeg syklet til selv, og de som jeg har kjørt unga mine til. Men sånne aktiviteter av i dag innebærer ofte dugnad for å finansiere tur eller cup eller notehefter eller [legg til godt formål her, stryk det som passer]. Og veldig ofte er det dopapir. Egentlig er det litt rart, for det virker som det er en konstant overflod av do-papir rundt i norske fritidsaktiviteter.

Folk har pallevis av det. Men sett ut et rykte om at det er en eller annen krise på gang, og det første butikker og samfunnet går tomt for, er dopapir.

Alternativt kan de håpefulle bli satt til å selge kaker, godteri eller sokker laget av en blanding av bambus og drygolin. Selv slapp jeg unna kakene, men det ble desto mer lodd. Strengt tatt var det så stor tilgang på basar da jeg vokste opp, at det burde vært obligatorisk for arrangørene å henge opp plakater med telefonnummeret til en hjelpelinje. Ring etter klokka 17.

Men nå er det tid for skolestart. Tid for å møte igjen gamle kolleger og tid for å møte nye kolleger. Snakke litt om hva en har gjort i sommer. Hytta ja? Høres fint ut.

Og hvordan var Bergen? Sier du det? Uteservering? Jo, men det var jo der de fant

20 LEKTORBLADET 4/2023

opp paraplydrinker. Lofoten i fellesferien for å oppleve stillheten? Bra beslutning.

Denne høsten minner oss om at det stadig er valg en må ta. Stem på oss, vi lover at løftene denne gang er enda mer vidløftige enn sist. Fraværsgrense eller fravær av grense. Ta til høyre i rundkjøringen, eller til venstre. Eller rett frem, samme ankomsttid. Dette er studiene du må ta nå. Dette er yrkene som vi for fem år siden skrev du måtte ta, men som kunstig intelligens nå kommer til å gjøre overflødige. Den med lysebrune lapper på albuene, eller den med mørkebrune?

Vanlig, sterk, fyldig, eller den nye salsaketchupen? Kaffe? Te? Kaffe? Te? For egen del har jeg dedikert hele sommeren til å skulle velge. Middagsbuffet på danskebåten, for eksempel. Der har du valg som koster. Sånn er det når det er et hav av avstand til neste serveringssted.

Klart de tar seg betalt. Jeg gikk for kjøttet som så fristende ut der kokken sto og saget og saget og saget. Det var et hint jeg burde ha tatt, for det var så seigt at æ villa nå ha brukt sprængstoff, og det ville fortsatt ikke ha hjulpet. Alternativt kunne jeg gått for noe av det andre kjøttet som var av … som var av … kjøtt. Eller salatene som bestod av salat og tomat, salat og agurk, eller den mest avanserte salat, tomat og agurk. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

I sommer har jeg også hatt et sånt der «stoppe opp og ikke vite hvor man skal i livet»-øyeblikk. Et sånt øyeblikk der man bare blir stående og lure, og føle seg veldig, veldig alene i verden. Hvordan det gikk? Om jeg fikk hjelp? Vel, det var jo det jeg håpet på, da. Men da det endelig ble lyd i høyttaleren på den lille perrongen, var det som kom ut, et pling plong.

Tsjekkisk tsjekkisk tsjekkisk. Tsjekkisk

tsjekkisk tsjekkisk. Tsjekkisk. Det var bare å gå om bord.

Alle disse tingene. Det er det jeg setter så stor pris på med sommerferien. At man kan velge selv hva man vil gjøre. Hvor man vil gå, eller hvor man vil stå. Eller sitte. Jeg blir rent lyrisk bare av tanken.

Men nok tid kastet bort, på tide å få gjort noe nyttig. Det var forfattaren sjølv som klipte graset.

Det er fint når ferien er over også.

Det er noe med borte bra, men på jobben best. Det å møte andre som har gjort noen av de samme valgene i livet. Som har det samme ønsket om å bidra for den oppvoksende slekt. De samme intensjonene om å gjøre verden til et bedre sted.

Som har den samme stoltheten over fag og kvalitet. Både de som er nye, og de som har vært der siden Halvdan Svarte var elev.

Og det er egentlig helt greit å spise

maten hjemme, da vet jeg hva jeg får, og hvor lenge jeg skal steke kjøttet. Eller det kjøttfrie alternativet. Og helt greit når det bare finnes ett alternativ i kollektivtrafikken, og pling plong snakker stedsnavn jeg skjønner.

Tilbake på første skoledag vet de håpefulle små lite om hvor mye de må gjennom før russetoget. I gamle dager het det at man burde gi medlemskap i OBOS som dåpsgave. Nå er det om å gjøre å komme med

på riktig russebuss. Og da er det klart at deler av næringslivet ser sin sjanse. De har allerede registrert alle mulige facebooksider med kombinasjonen «russ»+[gudsforlattsted]+[årstall]+«official», og kvesset russedress-pressa. En del av de eldre ungdommene er allerede ute for å tjene penger til å betale moroa. Dopapir, anyone?

Knut mot havet LEKTORBLADET 4/2023

21

NYHETER UTESKOLE

Vandring i matematikk Matematikkstien, som lanseres nå i høst, skal gi elevene muligheter til å bryte opp en stillesittende skolehverdag med samarbeid og faglige diskusjoner mens de er i aktivitet ute i frisk luft.

Matematikkstien består av tolv ulike stier tilpasset elever fra 1. til 10. trinn, 1PY og 1P (vgs). Hver sti består av 20 oppgaver og aktiviteter med fokus på forståelse, anvendelse, utforsking og kreativitet. Innholdet er utviklet etter LK 20, og bidrar til å utfordre elevene på det de skal lære, og det de allerede har arbeidet med.

NORSKOPPLÆRING

Bedre med flerspråklig støtte OPPLÆRING MED FLERSPRÅKLIG STØTTE SER UT TIL Å GI BEDRE NORSKKUNNSKAPER. Forskere ved OsloMet har gjennomført en studie av norskopplæring der deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn lærer norsk med hjelp av en assistent som snakker samme språk som deltakeren. Dette er en målgruppe som ofte har sakte progresjon, og som står langt fra arbeidslivet på grunn av barrierer blant annet knyttet til svake norskferdigheter og begrenset formell kompetanse.

Forskerne har fulgt opplæringen ved tre forskjellige voksenopplæringssentre. Ved hvert av voksenopplæringssentrene deltok to klasser: En fikk opplæring med norsklærer og en flerspråklig assistent, og den andre klassen hadde opplæring med norsklærer og en norskspråklig assistent.

Resultatene fra språkprøvene peker i samme retning. Deltakerne som hadde flerspråklig assistent, gjorde det bedre på prøver i muntlige norskspråklige ferdigheter. I tillegg er det tendenser til at deltakere i klassen med flerspråklig assistent fikk økt tro på egen evne til å snakke, lese og skrive norsk, men dette eksperimentet er for lite til å gi sikker kunnskap om disse effektene. Deltakerne fortalte også at tilgang til en flerspråklig assistent reduserte stress i opplæringssituasjonen, for eksempel ved å forklare oppgaver på deltakerens eget språk, som gjør at det blir lettere å konsentrere seg, stille spørsmål og forstå forklaringer.

Resultatene er nylig blitt publisert i rapporten Norskopplæring med flerspråklig støtte. En pilotstudie laget av OsloMet på bestilling av Integreringsog mangfoldsdirektoratet (IMDi). Dette er en liten studie, men funnene gjør at forskerne anbefaler en større undersøkelse for å få mer sikre svar på effektene av flerspråklig støtte.

22 LEKTORBLADET 4/2023

Drammen bibliotek.

Foto: Knut Arne Gjertsen BEDRE TILBUD

25 millioner til skolebibliotekene 30 kommuner får totalt 25 millioner kroner av regjeringen til skolebibliotekene for å styrke dem som en inkluderende og sosial arena som legger til rette for leseglede. Levekårsutsatte områder har blitt prioritert i tildelingen. Tilskuddet skal også bidra til at skolebibliotekene blir en integrert del av skolens helhetlige pedagogiske tilbud, og øke lærernes kompetanse i pedagogisk bruk av bibliotekene. Flere kommuner vil prøve ut utvidet åpningstid etter skoletid på sentrumsnære skoler for å skape trygge, sosiale arenaer.

Drammen, Haugesund, Alstahaug og Vennesla kommuner har fått de største tilskuddene.

FREMMEDSPRÅK

Fransk, tysk eller spansk?

DET ER FORTSATT EN NEDGANG I HVOR MANGE ELEVER PÅ 8. TRINN som velger fremmedspråk. I skoleåret 2022/23 var det 73,4 prosent som begynte med fremmedspråk, en nedgang på 0,5 prosentpoeng sammenliknet med fjoråret og 5 prosentpoeng lavere enn i skoleåret 2013/14.

Spansk er desidert størst innen fremmedspråkene, med 25 636 elever, deretter følger tysk med 14 639. Fransk er valgt av 7627 elever. Det er flere jenter enn gutter som velger fremmedspråk på landsbasis, men man ser også kjønnsforskjeller i de ulike språkene. I fransk utgjør jentene 60 prosent. I tysk er det flest gutter (55 prosent).

Fremmedspråksenteret har sett på forskningen om hva som gjør at elevene velger det ene eller det andre fremmedspråket. I et notat viser de at forskning antyder at tysk og spansk anses å ha større nytteverdi enn fransk. Tyskens nytteverdi er knyttet til utdanning og karriere, spanskens nytteverdi til reising. Det er også enighet blant forskere om at foreldrenes

bakgrunn og utdanningsnivå samt den erfaringen de selv har med de ulike fremmedspråkene, påvirker elevenes språkvalg. Venner og klassekamerater er også en viktig faktor når elevene skal bestemme seg for et fremmedspråk. Elevene viser en viss tendens til å velge et språk som de vet at andre familiemedlemmer kan hjelpe dem med, og/eller som venner eller klassekamerater har valgt.

Både nasjonal og internasjonal forskning understreker at visse stereotypier

knyttet til enkelte språk påvirker gutters og jenters valg av fremmedspråk. Fransk oppfattes for eksempel som et mer feminint språk, mens tysk betraktes som mer maskulint.

I en svensk rapport fra Lärarnas Riksförbund (2013) om engelske og moderne språk går det fram at de tre viktigste motivasjonsfaktorene for å lære et fremmedspråk er venner (29 %), oppfatningen av språkets vanskelighetsgrad (28 %) og innflytelsen fra foreldre og/eller familie (19 %).

ARBEIDSLIV

Arbeidspress og pensjonsiver Under pandemien var det flere ansatte over 50 år som gledet seg til pensjonisttilværelsen, men nå er tallene tilbake på nivået før pandemien.

Undersøkelser under pandemien blant yrkesaktive fra 50–74 år høsten 2021 viste at de fleste synes å ha greid seg bra gjennom pandemien. Lærere og sykepleiere opplevde økt arbeidspress, engstelse for egen helse og smitte (særlig sykepleiere) og for mye bruk av digitale verktøy (særlig lærere). Utover i pandemien ble det målt økt interesse blant seniorene, særlig i undervisningssektoren, for å tre ut av arbeidslivet.

I 2019 var det 47 prosent av alle ansatte over 50 år som gledet seg til å bli pensjonister, og dette tallet økte under pandemien. I 2021 var det 53 prosent som så frem til å tre ut av arbeidslivet. I 2022 var andelen tilbake på 47 prosent.

Pandemien ser ut til å ha hatt begrenset varig innvirkning både på seniorenes opplevelse av egen arbeidssituasjon og hvor mye de ser fram til pensjonsalderen, men noen yrkesgrupper rapporterer om fortsatt økning i arbeidspress. I Norsk seniorpolitisk barometer fra 2022 kommer det fram at lærere og sykepleier i større grad opplever økt arbeidspress enn gjennomsnittet. Skåren er på 36 for sykepleiere og 33 for lærere, mens gjennomsnittet i befolkningen ellers er på 17.

Gleder du deg til å bli pensjonist?

47 %

2019 53 %

2021 47 %

2022

LEKTORBLADET 4/2023

23

AKTUELT

10 000 år f.Kr.

FARSLINJENE: Fra den felles stamfaren i Afrika, utvandra etterkomarane til Midt-Austen der dei skilte lag.

10 000 år f.Kr. var det berre to av stamfedrane som var komne seg til Europa.

FRÅ AFRIKA TIL VOLDA I seks år har elevar og tilsette ved Volda vidaregåande skule studert stamfedrane og stammødrene sine reiseruter via DNA-analysar.

I

mai fekk heile avgangskullet ved skulen presentert korleis DNA-et til forfedrar og formødrer til åtte av elevane og to tilsette har bevega seg frå eit felles utgangspunkt i Afrika til Vestlandet i

Noreg.

Prosjektleiar Gunnar Sigve Aurdal har saman med biologi- og historielærarar ved skulen delteke i prosjektet «Mitt afrikanske DNA» i samarbeid med Høgskulen i Volda og organisasjonen Norgesprosjektet DNA. Dette har vore kjelde til fleire tverrfaglege prosjekt i historie og naturfag ved skulen.

– Vi har vore opptekne av at det skal vere trygt å vere med på dette og at det sjølvsagt er basert på frivilligheit, seier Aurdal.

24 LEKTORBLADET 4/2023

Det florerer av DNA-testar på marknaden der ein kan sjekke både helse og slektskap. Ved Volda vidaregåande skule har dei i seks år sendt spyttprøvar til USA med ein enklare variant av DNA-test: Ved å sjekke mitokondrie-DNA (mtDNA) for jentene, kan ein finne ut kva reiserute stammødrene nytta frå det som er ei felles «urmor» ein antek levde i Afrika for omlag 150 000 år sidan. For mennene kan dei sjekke Y-kromosomet som blir overført frå far til son frå ein felles stamfar som levde i Afrika for rundt 60 000 til 80 000 år sidan.

Det moderne mennesket er utvika frå stammar av Homo Sapiens som levde i Afrika for 100 000–200 000 år sidan, og som seinare utvandra og spreidde seg over heile jorda. Mutasjonar som oppstod, gir ulike haplogrupper ein kan kartlegge gjennom ei spyttprøve – og slik spore reiseruta til stammødrer og stamfedrar.

FRÅ FAR TIL FARFAR TIL FARFARS FAR

Dagens nordmenn kjem over alt frå, men det er i

År 0

MORSLINJENE: I år 0 hadde dei fleste stammødrene begynt å nærme seg Skandinavia. Stammora til lektor

Gunnar var den første som kom fram til vestkysten av Noreg.

hovudsak tre reiseruter for dei vanlegaste genetiske variasjonane vi finn hos dei som har budd i Noreg i mange generasjonar.

Difor er det dei tre haplogrupper R1a, R1b og I som dominerer. Rundt ein tredjedel av alle nordmenn har R1a, ei gruppe som tidleg vandra austover inn i Russland, og deretter via Nordaust-Europa. Dette er ein vanlegare variant i Noreg enn i Sverige og Danmark, men det er mange i denne haplogruppa i Polen og Russland.

R1b er omtalt som Cro Magnon, som tok over etter neandertalarane. Denne haplogruppa følgde isen nordover i Vest–Europa. Om lag ein fjerdedel av nordmenn er i denne haplogruppa, medan annankvar danske er R1b.

Haplogruppa I utgjer nesten ein tredel av alle nordmenn. Ein trur denne gruppa vandra inn i Europa frå Midtausten for 20 000 til 25 000 år sidan. Nesten halvparten av svenskane er i denne haplogruppa og den er vanleg i Søraust-Europa.

Haplogruppe N1 utgjer ikkje så mange totalt i Noreg, men denne har stor førekomst i dei nordlegaste fylka. N1 dominerer i Finland, og det er også ein stor andel i dei baltiske landa. N1 oppstod i Sibir for kring 10 000 år sidan.

Vi har vore opptekne av at det skal vere trygt å vere med på dette.

(Kjelder: snl.no, eupedia.com, norwaydna.no)

FRÅ MOR TIL MORMOR TIL MORMORS MOR

Det er i hovudsak tolv mtDNA-haplogrupper for folk med europeisk bakgrunn. Nær halvparten av dei er i haplogruppe H som vart spreidd i Europa med jordbruket.

I er ei sjeldnare haplogruppe. Denne oppstod truleg for 30 000 år sidan i Eurasia. I er ei av dattergruppene til N som var vanleg i steinalderen, men sjeldnare no.

U5 vert rekna som den eldste haplogruppa i Europa. Denne var heilt dominerande på det europeiske kontinentet før jordbruket kom.

Rundt 10 prosent av dagens nordmenn tilhøyrer U5. Blant folk med samisk opphav er talet opp i rundt 40 prosent.

LEKTORBLADET 4/2023

25

JURIDISK TALT

MAKT OG VOLD I SKOLEN Regjeringen vil lovfeste regler om bruk av fysisk inngripen i skolen.

Forslagene går dessverre ikke langt nok i å rydde i alle gråsonene knyttet til tvang, avverging og skadeforebygging.

D

et er mye snakk om vold og trusler i skolen. Omfanget øker, fokus øker, og det er stor uenighet om bruken av virkemidler. Tilsvarende er det mye snakk om lærernes mulighet til å gripe inn fysisk mot elever. Dagens opplæringslov har med unntak av bestemmelsene om skolemiljø ingen regler om skadeforebygging og heller ikke om bruk av tvang og makt mot elevene. Grensene for når ansatte i skolen kan gripe inn fysisk mot elever, er uklare.

VOLD OG TRUSLER MELLOM ELEVER

Avhengig av hvilke partskonstellasjoner man ser i prismet, kan «vold og trusler i skolen» gjelde elever imellom, fra elev til lærer, fra lærer til elev og også mellom lærere og mellom ansatte og ledelse. Den mest vanlige formen for vold i skolen er den som er dekket av skolemiljøbestemmelsene, nemlig vold og trusler elevene imellom. Dette reguleres blant annet av skoleregler og foreldre-hjem-samarbeid.

I etterkant av at ny opplæringslov er vedtatt, har Kunnskapsdepartementet nå i sommer på høring et forslag til regler om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen i skolesektoren. Det er bra. Utfordringen er at det eneste nye i forslaget er bestemmelser om mild bruk av tvang.

Skolens store utfordring er å ha tydelige grenseoppganger når enkeltelever må korrigeres for å unngå en uholdbar undervisningssituasjon for alle andre. Dette blir heller ikke nå lovregulert. Det innebærer at lærerens fysiske inngripen mot elever fortsatt er en gråsone.

MILD TVANG

Det er på tide at mild bruk av tvang rettet

26 LEKTORBLADET 4/2023

mot elever med kognitive funksjonsnedsettelser endelig lovfestes, så skolen får et lovgrunnlag for den faktiske tvangen som bedrives mot en del elever. Dette gjelder inngrep som skal regulere elevens adferd, og innebærer blant annet føring, skjerming og holding. Det foreslås nå at tilsatte også kan gripe inn fysisk mot elever som viser en adferd som er sterkt sosialt fornedrende for eleven selv, og det vil være en klar forsømmelse av skolens plikt til å yte nødvendig omsorg å ikke gripe inn.

Med dette siktes det til situasjoner hvor eleven blamerer seg for eksempel med å grise med avføring. Det kan ikke gripes inn mot rus eller kriminell adferd.

HVA ER LOVLIG VOLD?

Det er også bra at straffelovens bestemmelser om nødrett og nødverge skrives inn i opplæringsloven. På den måten får skoleledere og undervisningspersonale et tydeligere eierskap til hvor langt retten til å avverge fysiske skader strekker seg. Nødrett og nødverge handler om avverging: Hvor langt kan en lærer gå i å bruke fysisk makt for å hindre at elever skader andre eller eiendom? Departementet foreslår å lovfeste at skoleansatte kan gripe inn fysisk mot elever når det er nødvendig for å avverge skade på personer eller for å avverge vesentlig skade på eiendom. «Lovlig vold» er altså der læreren forsvarer seg selv, elever eller utstyr, med den viktige begrensningen at de fysiske inngrepene skal være så få, kortvarige og skånsomme som mulig og ikke ha preg av etterfølgende avstraffelse av eleven. Lærere kan ikke straffe elever fysisk. En sak fra Eidsivating lagmannsrett er interessant: En lærer på en barneskole hadde plukket ned en ti år gammel elev fra et fotball-

«Skolens store utfordring er å ha tydelige grenseoppganger når enkeltelever må korrigeres for å unngå en uholdbar undervisningssituasjon for alle andre. »

Else Leona McClimans A DVOKAT I NOR S K LE KTOR L AG

Den mest vanlige formen for vold i skolen er den som er dekket av skolemiljøbestemmelsene, nemlig vold og trusler elevene imellom. Foto:iStock

LEKTORBLADET 4/2023

27

JURIDISK TALT

«Den finslipte grensegangen mellom grensesettende handlinger og straffbare handlinger er ikke alltid like tydelig i hverdagen – i kampens hete.»

mål med et så hardt grep at eleven fikk blåmerke på armen. Læreren slapp ikke taket i eleven umiddelbart etterpå, men førte ham mot skolebygget. Høyesterett er enig med lagmannsretten i at læreren utsatte eleven for ulovlig vold, og siterte lagmannsretten på at lærerens grep etter at barna var nede fra fotballmålet, klart hadde preg av avstraffelse som fremsto som unødvendig ... og at «Uansett om det var behov for å irettesette B (eleven) for det tiltalte (læreren) mente var frekk oppførsel fra ham var det ikke lengre saklig grunn til å ta ham i armen.»

PÅ STEDET HVIL

Behovet for rettslig rammeverk om vold og trusler i skolen er langt videre enn departementets litt tafatte forslag til reguleringer.

Lektorer melder at vold og trusler ofte oppstår i tilfeller med grensesetting eller i korrigeringssituasjoner. Her forutsetter departementet at ansatte ved skolen kan sette fysiske grenser for elevene som del av skolens oppdrager- og omsorgsansvar, men sier utover dette ikke noe om hvor disse grensene går.

Opplæringslovutvalget foreslo i 2019 at den nye opplæringsloven skulle ha en tydelig bestemmelse om at lærere kan gripe inn fysisk mot elever for å holde ro og orden dersom det er nødvendig for å unngå mer inngripende tiltak. Meningen med denne bestemmelsen var slett ikke å gi en blanko-fullmakt til lærere om at fysisk inngripen er greit – det er det svært

28 LEKTORBLADET 4/2023

sjelden – men for å tydeliggjøre at det en sjelden gang vil kunne være lovlig at læreren griper inn fysisk for å hindre at en uønsket situasjon i klasserommet eskalerer. En tydeliggjøring av hvilke fysiske og verbale tiltak som anses som nødvendige og akseptert, ville være nyttig.

AGERINGSPLIKT – § 9A

Opplæringsloven § 9 A-4 pålegger allerede læreren «å gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogeleg». Hvor langt går denne «gripe-inn-plikten»?

Grensen for å gripe inn er at den ansatte ikke må krenke elever for å få stanset situasjonen, eller at lærerens inngripen forutsetter en handling som er straffbar.

Den ansatte plikter heller ikke å gripe inn i situasjoner hvor den ansatte selv står i fare for å bli skadet. Plikten til å gripe inn gjelder «om mulig». Et ubesvart spørsmål gjenstår: Når må en ansatt gripe inn i en situasjon for at ikke unnlatelsen i seg selv utgjør et pliktbrudd? Her er det viktig at kloke skoleledere før de fatter en konklusjon, hører på alle de tilstedeværende i situasjonen, så fakta avklares. Det er ikke følelsene som skal styre reaksjonen, men en objektiv vurdering av om læreren hadde plikt til å gripe inn, sett opp mot situasjonens farlighet.

KLASSELEDELSE

Å arbeide forebyggende med vold og trusler i skolen innebærer ikke bare nødvendig skolering og oppdaterte risiko-

vurderinger og beredskapsrutiner. Det handler også om å styrke læreren som klasseleder: Det er læreren som er og skal være den voksne i rommet. Lærerne må få økt myndighet og utvidede fullmakter.

Det er også viktig med en tydeliggjøring av at læreren også skal holde ro og orden i klasserommet for å ivareta flertallet av elevene i klasserommet som tross alt er på skolen for å lære. Det aller viktigste en lærer gjør, er å skape gode relasjoner til hver enkelt elev.

Men et minstemål av disiplin og folkeskikk må også til for at alle elevene skal ha det bra og kunne få god opplæring i det samme rommet. Skolen plikter å beskytte trivsel og trygghet for alle elevene, ikke bare de utagerende. «Elever» er ikke bare «barn», men også fullvoksne ungdommer som kan utgjøre et

Et ubesvart spørsmål gjenstår: Når må en ansatt gripe inn i en situasjon for at ikke unnlatelsen i seg selv utgjør et pliktbrudd?

solid skadepotensial for medelever og skolens ansatte.

fes for fysisk inngripen for å holde ro, og kan elever ha krav på erstatning om lærere bedriver ulovlig vold?

MELDE TIL POLITIET

Som advokat i Lektorlaget har jeg i flere saker støttet politianmeldelse av elever som har utsatt andre for vold, trusler eller nedverdigende behandling. Det gjør jeg selv om jeg vet at det vanskeliggjør tillitsforholdet til eleven og kan gjøre skole-hjem-samarbeidet mer utfordrende. Lærerne er ansvarlige voksne som skal være tydelige på at de ikke finner seg i hva som helst av dårlig oppførsel – spesielt ikke farlig oppførsel. De siste årene har antallet anmeldelser fra lærer mot elev økt, og det samme har antall anmeldelser fra foreldre/elever mot enkeltlærere.

Kanskje er det nødvendig for skolesektoren at domstolen går opp de uklare rettslige grensene? Kan for eksempel en lærer straf-

ERSTATNING TIL ELEVER?

For straffeloven gjelder også i skolen. I en interessant ankesak i Gulating lagmannsrett var en lærer tidligere i tingretten blitt dømt til å betale erstatning til to elever for å ha slått dem i ansiktet. Situasjonen var som følger: På generalprøven for klassens julespill i et forsamlingshus var tre–fire elever i 6. klasse urolige, og læreren «slet» med å få de mest aktive og høylytte til å være rolige. Noe av poenget var at elevene skulle være helt stille, slik at foreldrene ikke kunne høre elevene før de kom inn i forsamlingssalen. På et tidspunkt da læreren forsøkte å få elevene til å være stille, var han i fysisk kontakt

med den ene elevens venstre kinn for å få han til å rette oppmerksomheten mot seg og være stille. Umiddelbart etter var han i fysisk kontakt med den andre elevens kinn med samme hensikt. Spørsmålet for lagmannsretten var om læreren ved sin handling bare markerte slik at oppmerksomheten ble rettet mot ham, eller om han brukte så mye fysisk makt at det skal karakteriseres som vold som rammes av straffeloven. Lærerens forklaring var at han berørte elevene. Elevene forklarte at de ble slått.

Lagmannsretten poengterte at klaps/ klapp/slag er vold, men at berøring eller markering i utgangspunktet ikke rammes.

Berøring eller markering i en annens ansikt vil likevel etter omstendighetene kunne være kritikkverdig. Lagmannsretten frifant læreren både for straff og erstatning. Lagmannsretten bemerket at i en hektisk skolehverdag med urolige eller utfordrende elever vil utmåling av store erstatninger kunne forverre situasjonen for lærere. Dette innebærer ikke at det skal utøves fysisk maktanvendelse mot elever, men det må utvises forsiktighet mot å etablere et system der enhver reell eller opplevd krenkelse skal gi rett til økonomisk kompensasjon. Lagmannsretten bemerket avslutningsvis litt lakonisk at også lærere er alminnelige mennesker og må innrømmes et visst spillerom.

Og den finslipte grensegangen mellom grensesettende handlinger og straffbare handlinger er ikke alltid like tydelig i hverdagen – i kampens hete.

Vi er nok ikke ferdig snakka om makt og vold i skolen.

LEKTORBLADET 4/2023

29

AKTUELT

31 prosent av elevene på videregående svarte at de har prøvd e-sigaretter.

60 prosent av elevene på videregående drikker alkohol minst en gang i måneden.

in i miljøer med «høy partyfaktor», og han uttaler at russetiden er en høyrisikofase for kokainbruk.

DOBLING AV VAPING

Økning i kokain og vaping Andelen som sier de har brukt kokain, er nesten tredoblet siden 2018. Det viser en ny undersøkelse fra NOVA, OsloMet.

17

prosent av guttene som går på vg3 i Oslo, oppgir at de har brukt kokain i løpet av siste år. 8 prosent av elevene på videregående svarte i undersøkelsen at de har brukt stoffet i løpet av det siste året. Tallet er nesten tre ganger så høyt som i 2018, da 3 prosent rapporterte om det samme.

Mange har bare prøvd det en gang eller noen få ganger, og undersøkelsen viser at kokainbruken er størst blant dem som drikker mye alkohol. Willy Pedersen er professor emeritus ved Universitetet i Oslo og trekker fram at en gjerne ser koka-

ALKOHOL

Alkohol er fortsatt det mest utbredte rusmiddelet blant ungdom, og bruken av både alkohol og cannabis har ligget nokså stabilt siden 2018.

Mens 95 prosent av 8.-klassingene sier at de aldri har brukt alkohol eller bare smakt noen få ganger, drikker 60 prosent av ungdommene på vg3 alkohol minst en gang i måneden. Samtidig rapporterer en av fire på vg3 at de aldri eller svært sjelden drikker alkohol. Flere jenter enn gutter svarer at de har drukket seg beruset.

VARIASJONER

8 prosent av elevene på videregående svarte at de har brukt kokain i løpet av det siste året.

Alkohol er fortsatt er det mest utbredte rusmiddelet blant ungdom.

30 LEKTORBLADET 4/2023

Et annet område som skiller seg ut med en betydelig økning, er bruk av e-sigaretter, eller vape, som det også kalles. Vaping ble første gang kartlagt i Ung i Oslo 2021, og da var det 15 prosent som sa at de hadde prøvd e-sigaretter. Dette tallet er mer enn doblet, til 31 prosent i 2023.

Flere i Oslo enn i resten av Norge har brukt ulike typer rusmidler. Likevel er variasjonene innad i Oslo mest påfallende. Særlig er det store forskjeller i alkoholbruk. Mens nærmere 50 prosent i flere av de mest velstående bydelene har vært beruset på alkohol, gjelder det rundt 20 prosent i flere av bydelene i Groruddalen og i bydel Søndre Nordstrand.

Det er Ungdatasenteret ved NOVA, OsloMet, som har hatt ansvaret for undersøkelsen. Ung i Oslo-undersøkelsen for 2023 gir en god oversikt over bruk av rusmidler blant ungdom i Oslo.

Over 25 000 ungdommer på ungdomsskolen og videregående skole har svart på spørsmål om bruk av alkohol, narkotika og røyking.

AKTUELT

Mest irritert over verbfeil «På torsdag gutten spiller fotball.» Å plassere verbet feil er den vanligste blunderen når utlendinger skal lære norsk.

Å

sette verbet på gal plass er den hyppigste feilen blant folk som lærer seg norsk, sier professor Mila Vulchanova ved Institutt for språk og litteratur, NTNU til gemini.no.

SPORER ØYEBEVEGELSE

Vulchanova har i en fersk studie sett på hvordan personer med norsk som morsmål reagerer på setninger der verbet er feilplassert. Studien er den første som har benyttet øyesporing til å avdekke avvikende syntaks. I forskningen er det vanlig å studere språkbrukernes ubevisste reaksjoner ved å måle den elektriske aktiviteten i hjernen. Flere studier viser at hjerneaktiviteten gjør et «hopp» i kurven når personen hører eller leser en feil.

DVELER OG SJEKKER

I Mila Vulchanovas studie ble 52 forsøkspersoner vist en tekst på skjerm der flere setninger hadde verbet på feil plass. Et infrarødt kamera registrerte nøyaktig øyets bevegelser.

Feilene fikk deltakerne til å stoppe opp i teksten. Blikket dvelte lenger ved ordet som var feilplassert, og søkte flere ganger tilbake i setningen for å finne ut hva som ikke stemte. Deltakerne så ut til å venne seg til feilplasserte verb utover i teksten, og lesehastigheten ble normalisert.

– Fra dette er det naturlig å anta at hvis man er omgitt av folk som gjør slike språkfeil, blir man fort vant til det, sier språkforskeren.

GERMANSK FENOMEN

Norsk og andre germanske språk er i klart mindretall i verden med en setningsbygning der det bøyde verbet kommer foran subjektet inne i en setning, som i setningen «På torsdag spiller gutten fotball». Men i moderne engelsk, som også er et germansk språk, er ikke denne ordstillingen obligatorisk.

– Det mest vanlige er verb i tredjeposisjon: adverbial – subjekt – verb. Det er nok forklaringen på hvorfor denne feilen er den som oftest forekommer når utlendinger skal lære seg norsk.

Akkurat det samme ser vi i Danmark og Sverige, sier hun.

DIALEKTER

Selv om verbplasseringen er en sterk markør i norsk, finnes unntak. I dialekter i Nord-Norge kan folk spørre «kæm dåkker har i norsk?», i stedet for «kæm har dåkker i norsk?», eller på sunnmørsk «ka du heite?» i stedet for «ka heite du?».

Nå er planen å gjennomføre en studie for å se om det reageres ulikt på feil syntaks hos morsmålbrukere i Norge og Danmark. Mila Vulchanova har en mistanke om at nordmenn kan være tilbøyelige til å reagere mindre på feil, fordi Norge har dialekter med større ulikheter enn Danmark, og to ulike skriftspråk.

Språket er i endring, men professoren mener verbplasseringen er en så sterk markør i norsk at verb i tredjeposisjon ikke kommer til å ta over for verb i andreposisjon.

Saken ble publisert på gemini.no

Det er naturlig å anta at hvis man er omgitt av folk som gjør slike språkfeil, blir man fort vant til det.

LEKTORBLADET 4/2023

31

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG

Med kunnskap kan politikerne ta bedre beslutninger. Vi som jobber i skolen, må bidra i høstens lokalvalg.

Trenger kunnskapsbasert politikk

E

r det nylesning av politiske ideologier som gjør at at vi må snakke med politikerne, både før de blir valgt, kommunestyrer overstyrer fagpersonen i klasseog etter at de er valgt. Politikere skal kunne litt om mye, rommet og fatter politiske vedtak om «leksefrie og kunnskapen er ikke nødvendigvis størst om skole. Og skoler»? Eller er det bare nok en ny trend politikerne grensen mellom å ta ansvar for skolens betingelser og hiver seg på? En kunnskapsbasert begrunnelse, forankansvaret hos oss som jobber i skolen dag for dag, uke ret hos oss som står i klasserommet, vet vi at det ikke for uke, skoleår for skoleår, med stadig nye elever og er. Men vi vet at den jobben som gjøres av våre lektorer elevkonstellasjoner, er ikke alltid tydelig for dem utenfor å bidra med kunnskap, er helt sentral for å ta tilbake for skolen. Den grensen må vi forklare og kreve at de autonomien i klasserommet. respekterer. Og det er vi som er der – i skolen – som må Årets tariffoppgjør var et skritt i riktig retning lønnsgjøre dette. messig. Kommunestyrer og fylkesting ga tydeligere sigPC eller iPad har vært svaret på alt i de siste tiårenes nal om at utdanning skal lønne seg også for dem som store digitaliseringsiver, mens bøkene har blitt kastet underviser i skolen. Våre tillitsvalgte bidro til ut. Hverken digital infrastruktur eller digitadette. Nå skal vi si klart og tydelig fra om at det le læremidler har vært kvalitetssikret, ei heller «Vi kommer også tas skritt i riktig retning på andre områder. gode etter- og videreutdanningstilbud for læSkoleeieren skal sørge for gode rammer til skorerne og lektorene. Digitale tavler har blitt kjøpt alltid til å len, først og fremst gjennom tydelig lovverk, god inn, lenge før de var utviklet med hensiktsmessig arbeide imot det økonomi og materiell standard. Rammer som funksjon for undervisning. Så kommer politiske som utfordrer gjenspeiler ambisjonene for fellesskolen. motreaksjoner, med forslag om å forby mobilMed gode rammer kan vi gjøre jobben vår. faglig og metodisk telefoner i skolen. Og vi får foreldreaksjoner mot Da kan vi sikre at elevene i grunnskolen og videomfattende skjermbruk i skolen. Når én ekstern autonomi i regående opplæring får god faglig undervisning aktør mener at de vet best om undervisning, da klasserommet.» innenfor trygge sosiale rammer. Tilbake til de vil andre eksterne aktører hevde det samme. «leksefrie skolene»: Det er vi som står i klasVåre medlemmer er hverken imot å ta del i serommet, som skal ta avgjørelser om bruken den digitale utviklingen eller å ha grenser for av lekser. Når er lekser læringsfremmende? Vi vet at bruk av mobiltelefonen på skolen. Men det skal være det varierer mellom fag, gjennom et skoleår og mellom styrt fra skolen, hvor faglæreren i klasserommet skal klasser – for å nevne noe. Det er fagpersonen som unha den avgjørende stemmen. «Det må skje på fagederviser, som skal avgjøre. Det er viktig for alle våre nes premisser», sier medlemmene våre. Vi vil ikke ha medlemmer, uavhengig av om de arbeider i grunnskokommunalpolitiske vedtak om «leksefrie skoler». Det len eller videregående opplæring, privat eller offentlig, er å gå veldig langt – altfor langt – i å overstyre skoom de arbeider i UH-sektoren eller i administrative stillenes fagpersoner. Vi kommer alltid til å arbeide imot linger. det som utfordrer faglig og metodisk autonomi i klasMandag 11. september er det lokalvalg. Vi vil ha poliserommet. Derfor skal vi snakke med politikerne om tikere som både forstår og ønsker ansvaret med å gi best hva vi forventer av dem, og hva de kan forvente av oss mulige betingelser for driften av fellesskolen. Det betyr lektorer i klasserommet.

32 LEKTORBLADET 4/2023

Fra venstre: Einar Espolin Johnson i Akademikerne Pluss sammen med Arild Andersen og Christian Dahl fra Handelsbanken).

Foto: Handelsbanken

Norsk Lektorlag bytter fra Danske Bank til Handelsbanken – Den nye avtalen vil inkludere gode vilkår og en kraftig forbedret digital opplevelse, sier Monica Tjelmeland, generalsekretær i Norsk Lektorlag.

N

orsk Lektorlag og ni andre foreninger tilknyttet Akademikerne Pluss bytter fra Danske Bank til Handelsbanken (akademikernepluss.no) som leverandør av banktjenester til medlemmene.

– Skiftet skjer etter en lengre periode med sondering, anbud og forhandlinger for å finne det beste banktilbudet til medlemmene, sier Monica Tjelmeland, generalsekretær i Norsk Lektorlag.

FREMTIDSRETTET OG KONKURRANSEDYKTIG

Avgjørelsen falt på Handelsbanken som følge av at banken sikrer et fremtidsrettet og konkurransedyktig tilbud både når det gjelder pris og kundeservice til markedets mest attraktive kundegruppe, medlemmene i nevnte foreninger.

– Fra før har banken svært fornøyde kunder.

Fra årsskiftet blir det enda bedre, med kraftig forbedrede digitale løsninger. I tillegg får medlemmer tilgang til en personlig rådgiver. I sum blir dette en helt ny bankopplevelse, sier Tjelmeland.

Avtalen trer i kraft 1. januar 2024. Medlemmene vil få informasjon om de konkrete rentesatsene og mer informasjon om banktilbudet nærmere denne datoen.

HVA SKJER NÅ?

Avtalen med Danske Bank gjelder ut året.

1. januar 2024 trer den nye avtalen med Handelsbanken i kraft.

Medlemmer som allerede bruker Handelsbanken i dag, behøver ikke å gjøre noe på nåværende tidspunkt, men vil få muligheten til å skru på medlemsfordeler når avtalen er aktiv.

Medlemmer med et aktivt kundeforhold i Danske Bank trenger heller ikke å gjøre noe på nåværende tidspunkt, da avtalen med Danske Bank løper frem til avtalen med Handelsbanken trer i kraft.

Mer informasjon om bankbyttet, spørsmål og svar og hvordan du som medlem kan benytte det nye tilbudet, kommer når ikrafttredelsen av avtalen nærmer seg.

Skiftet skjer etter en lengre periode med sondering, anbud og forhandlinger for å finne det beste banktilbudet.

LEKTORBLADET 4/2023

33

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG Andreas Halvorsrud er leder av Lektorstudentene nasjonalt og går siste året på lektorprogrammet i nordisk ved Universitetet i Bergen.

Gode tips

TIL STUDENTLIVET fra en erfaren lektorstudent

Ja-menneske Vær et ja-menneske, men innenfor egne grenser: Delta på fadderuken og andre oppstartsarrangementer. Tør å være med på ting, men du skal føle at det er innenfor dine egne grenser. Studiestart er en tid hvor en får muligheten til å møte nye mennesker og bygge relasjoner som skal vare i mange år.

Ikke vær redd for å spørre Det er mange beskjeder og mye nytt i starten av et nytt studium. Ikke vær redd for å spørre faddere, mentorer eller ansatte ved universitetet. Mange studiesteder har infosentre, der kan en alltids få svar. Husk at det du lurer på, er det sikkert andre også som lurer på.

Kom deg på forelesning og seminar Forelesninger er en god arena for å møte dine medstudenter og professorer. Sammen med seminarer er det en fin arena for å stille spørsmål om pensum eller andre faglige relevante spørsmål du måtte ha.

Lag deg gode rutiner i hverdagen Som student er du i stor grad din egen sjef.

Universitetet gir deg noen faste holdepunkter med forelesninger og seminarer, men utenom det måtte du jobbe selv. Kom deg opp om morgenen, spis en god frokost og finn deg en komfortabel plass for å lese. Hold deg aktiv med trening, det er godt for hodet. I tillegg er det viktig å være sosial, så bruk de nye studiekameratene til sosialt påfyll.

Delta i studentorganisasjoner Som ny student møter du mange nye mennesker og inntrykk. En viktig del av studentmiljøene er studentorganisasjonene, som arbeider på frivillig basis. Dette er en fin arena å møte nye folk på, også utenfor ditt eget studium. Har du tid og lyst, bør du absolutt delta på dette. Og er du lektorstudent, passer det perfekt for deg å være aktiv i Lektorstudentene!

34 LEKTORBLADET 4/2023

Er du lektorstudent, passer det perfekt for deg å være aktiv i Lektorstudentene! Her er et bilde fra en samling for Lektorstudentene våren 2023 i Oslo.

«Vær et ja-menneske, men innenfor egne grenser. Delta på fadderuken og andre oppstartsarrangementer. Tør å være med på ting, men du skal føle at det er innenfor dine egne grenser.»

Derfor bør du bli medlem av

LEKTORSTUDENTENE KURS OG ARRANGEMENTER Du får tilbud om nyttige kurs og hyggelige arrangementer, digitalt og der du studerer.

SVAR PÅ DINE SPØRSMÅL Vi kan gi deg råd og tips om lønn, kontrakt og rettigheter i jobben.

FELLESSKAP Bli med på å skape en felles lektoridentitet med studenter på ditt studiested og i vårt nasjonale nettverk.

FORSIKRING OG FORDELER Du kan få billig studentforsikring, bankavtale, mobilabonnement, trening og andre medlemsfordeler.

LEKTORBLADET Hold deg oppdatert på norsk skole med vårt medlemsblad.

GRATIS MEDLEMSKAP Medlemskapet er gratis hele studietiden, og første året du er i jobb.

LEKTORBLADET 4/2023

35

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG

Høstens kurstilbud Grunnkurs for tillitsvalgte

Avtaleverket i KS-området

TORSDAG–FREDAG 14.–15. SEPTEMBER

TIRSDAG–ONSDAG 14.–15. NOVEMBER

Sted: Scandic Helsfyr, Oslo

Sted: The Hub, Oslo

Dette kurset er for nye tillitsvalgte og bør gjennomføres så fort de har blitt valgt. Alle de øvrige kursene bygger på grunnkurset.

På dette kurset vil du først og fremst få forståelse for rollen som tillitsvalgt og dens muligheter og begrensninger.

Kurset er rettet mot deg som er tillitsvalgt i KS-området, og som har vært på grunnkurs. Kurset vil gi en grundig gjennomgang av de viktigste avtalene for tillitsvalgte i skolen, nemlig Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen, samt en gjennomgang av arbeidstidsavtalen SFS 2213. Dette kurset gir en grundigere forståelse av trepartssamarbeidet og tillitsvalgtes rolle. Kurset består av foredrag og gruppeoppgaver.

Målet med kurset er at du skal kunne utøve oppgaven som tillitsvalgt på en trygg og profesjonell måte ved å ha oversikt over arbeidslivets parter, avtaler, lover og begreper, samt ha grunnleggende kjennskap til Norsk Lektorlags organisasjonsstruktur, politikk og historie.

Frist for påmelding annonseres senere.

Kurset er satt sammen av foredrag i større og mindre grupper, samt praktiske oppgaver.

Samling hovedtillitsvalgte ONSDAG–TORSDAG 25.–26. OKTOBER:

Sted: The Hub, Oslo

Inkludering og diskriminering TORSDAG–FREDAG 26.–27. OKTOBER

Sted: Thon Hotel Opera, Oslo

Dette kurset bygger på grunnkurset og passer for deg som er tillitsvalgt i skolen. Kurset gir deg en forståelse for tillitsvalgtes rolle i saker knyttet til diskriminering og inkludering. Vi gir en grundig innføring i regelverket rundt graviditet og omsorg, seniorrelaterte saker og arbeidsgivers tilretteleggingsplikt. I tillegg vil du få en grundig innføring i IA-avtalen. Kurset består av foredrag og gruppeoppgaver.

36 LEKTORBLADET 4/2023

Norsk Lektorlag dekker reiseutgifter for billigste reisemåte.

Bruker du egen bil, må sekretariatet godkjenne det på forhånd.

Når du får bekreftet en plass på kurset, bestiller du og betaler reisen selv og sender reiseregningen til Norsk Lektorlag etter gjennomført kurs. Sekretariatet reserverer hotellrom for deg.

Hvilket avtaleverk du er omfattet av, er avgjørende for dine permisjonsrettigheter.

For tillitsvalgte i KS-området gjelder hovedavtalen § 3–6, i Oslo kommune § 16 e. Kontakt sekretariatet dersom du ikke selv finner ut av dine permisjonsrettigheter.

Påmeldinger er bindende.

Lektorlaget i Arendalsuka Leder Helle Christin Nyhuus skal i debatt om både læremiddelsituasjonen, kunstig intelligens i skolen og forsoningskommisjonens rapport.

A

rendalsuka er en årlig nasjonal arena hvor aktører innen politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og folk. Her arrangeres det debatter og samtaler om dagens og morgendagens politikk. Arendalsuka går av stabelen 14.–18. august.

LÆREMIDDELSITUASJONEN ETTER FAGFORNYELSEN

Lektorlagets leder Nyhuus skal sammen med kunnskapspolitikere og skoleledere diskutere læring, lesekompetanse og pengebruk i en tid der fakta og kunnskap er viktigere enn noen gang før. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) har kartlagt læremiddelsituasjonen på alle grunnskolene. NFFO legger frem rapporten som kartlegger læremiddelsituasjonen etter fagfornyelsen.

myndigheter må håndtere denne teknologien som er på full fart ut til unge mennesker i dag», skriver arrangøren.

KUNSTIG INTELLIGENS I SKOLEN

Nyhuus skal også delta i en debatt om kunstig intelligens i skolen i regi av teknologiselskapet Ayfie. I debatten ønsker man å kaste lys over blant annet hvordan kunstig intelligens kan bli en del av skole- og utdanningssystemet på en måte som fortsatt gir læring. «I denne debatten diskuterer vi hvordan AI bør anvendes for mest mulig læringsog forskningsutbytte – og hvordan lærer, elev, student og

SANNHET OG FORSONING – HVA NÅ?

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport beskriver norske myndigheters politikk og virksomhet overfor samer, kvener og skogfinner. Rapporten viser hvordan fornorskningen har virket, og foreslår tiltak som bidrar til forsoning. Lektorlagslederen skal delta i en panelsamtale om blant annet hva rapporten vil bety for norsk språkpolitikk og utdanningspolitikk. Arrangør er Norges arktiske universitet.

Landsmøte i november Norsk Lektorlags landsmøte 2023 avholdes 23. og 24. november på Thon Hotell Opera i Bjørvika i Oslo.

Frist for å melde inn saker til landsmøtet er 14. september.

Saker skal ha vært innom eget fylkesstyre før dette.

Ny i Innlandet Innlandet Lektorlag har fått ny fylkesleder. Silje Lans Pedersen, som til daglig jobber på Innbygda skole i Trysil kommune, overtok ledervervet etter Thomas Sanger-Elnæs, som var leder fra 2020 til 2023.

LEKTORBLADET 4/2023

37

BOKMELDING

MELDT AV Gro Elisabeth Paulsen

Om lektorene gjennom 150 år

M ANDERS FOLKESTAD OG TORBJØRN RYSSEVIK

FRÅ EMBETSMANN TIL STREIKEVAKT. LEKTORANE I REFORMER OG STRID GJENNOM 150 ÅR KOLOFON FORLAG 2022 271 SIDER

Dette vil være nyttig lesning for alle lektorer, og særlig tillitsvalgte, som ønsker å påvirke fremtidig skolepolitikk og kanskje rette opp feilene fra fortiden.

38 LEKTORBLADET 4/2023

ed tittelen Frå embetsmann til streikevakt formuleres historien om lektorenes nedadgående klassereise. Det første kapittelet i boka gir et kort referat av denne historien, og det reises noen viktige spørsmål. Deretter gjennomgås den historiske utviklingen fra den gamle latinskolen og frem til dagens 12-årige fellesskole. Det vises hvordan rekken av utdanningspolitiske reformer har endret lektorenes status og rolle, slik tittelen antyder. Den gamle lektoren, med embetseksamen av høyere grad, nøt i sin tid stor respekt som faglig autoritet. Historikken viser en gradvis svekkelse av denne autoriteten, ikke minst gjennom reformen i 1994. Forfatterne skriver: På mange måtar vart utforminga og gjennomføringa av reformene rigga som eit laboratorium for utprøving av ideane frå maktutgreiinga på 1970-talet. Hovudideen var å ta makta frå interessegruppene. (…)

Dette vart forsterka av eit målstyringsregime – strammare utforma enn i nokon annan sektor – som endra roller og samspel i lærarkollegia og i heile styringslinja.

Flettet inn i den skolehistoriske fremstillingen, som tidligere er godt dokumentert av forfattere som Ivar Bjørndal, kommer Folkestad og Ryssevik med små betraktninger om hvordan lektorene kunne eller ikke kunne ha påvirket statens skolepolitikk. De to forfatterne har førstehånds kjennskap til sentrale aktører og beslutningsprosesser bak skolereformene de siste 40 årene. Anders Folkestad var tillitsvalgt i NUFO før han ble leder av Lærerforbundet i 1993 og deretter leder av Unio fra 2001, da Lærerforbundet og Norsk Lærerlag fusjo-

nerte til Utdanningsforbundet, og frem til 2015. Torbjørn Ryssevik har like lang fartstid som tillitsvalgt i NUFO og Lærerforbundet og deretter som ansatt med ansvar for utdanningspolitisk avdeling i Utdanningsforbundet frem til 2020. I bokas tredje kapittel, som handler om kampen for lønn og arbeidstidsordninger, kommer forfatternes førstehåndskjennskap til tariff-forhandlingene til sin rett.

De omtaler lærerkonflikten i 1987/1988 som den hardeste konflikten noensinne i striden mellom lærere og lektorer på den ene siden og styresmaktene på den andre, og skriver at denne konflikten skapte spenninger innad i lærerorganisasjonene. Forfatterne viser også hvor vanskelig striden om arbeidstidsavtalene har vært. Det siste hovedkapittelet i boka tar opp ulike skolepolitiske emner og retter blikket fremover sett på bakgrunn av de erfaringene som er gjort.

Et spørsmål som dukker opp flere steder, er knyttet til at skolens resultater vanskelig kan vurderes, og dermed kan myndighetene slakke på kvalitetskravene og underfinansiere ambisiøse reformer. Lektorenes rolle og troverdighet som forsvarere av faglig kvalitet kan ikke så lett kombineres med rollen som streikevakt og høylytt forkjemper for egne interesser.

Boka reiser slike spørsmål flere steder og viser dilemmaene som den store lærerorganisasjonen Utdanningsforbundet stadig står overfor. Dette vil være nyttig lesning for alle lektorer, og særlig tillitsvalgte, som ønsker å påvirke fremtidig skolepolitikk og kanskje rette opp feilene fra fortiden.

Lektorquiz QUIZMASTER Tonje Leborg

1.

va heter den nyvalgte presidenten i Norges H idrettsforbund?

2. Hvordan lyder det sjette bud?

3. Nevn fire av syv krav for å bli medlem av pavens livgarde.

4. Hvilken ordklasse tilhører infinitivsmerket å?

5. For hvilken kunstform deles Heddaprisen ut?

6. Hvor mange kvadratmeter er det i en

18. Hva heter rockefestivalen som hvert år

arrangeres på Ekebergsletta i juni, og som flyttet fra Halden i 2018?

19. Hvilken norsk komiker har startet opp badedraktmerket AIX?

20. Hva slags dyr er dette?

kvadratkilometer?

7. Hva betyr begrepet «kvantesprang» i dagligtalen?

8. Hva betyr «kvantesprang» i fysikkens verden?

9. Hva heter «kvantesprang» på engelsk?

10. Hva betyr det juridiske uttrykket condictio indebiti?

11. Hva står NOU for?

12. Hvilke land inngår i de såkalte «indre seks», altså de seks landene som grunnla det europeiske fellesskap?

13. Hva er det franske, og mer brukte, navnet på vindruen tyskerne kaller Spätburgunder?

14. Hva heter den mest folkerike av de spanske øyene?

15. Nevn et år dronning Margrete 1 var regjerende dronning av Danmark og/eller Norge.

16. Hvilke land grenser Rwanda til?

17. Hvor mange rotasjoner er det vanligst å gjøre før man kaster en slegge?

1. Zaineb al-Samarai 2. Du skal ikke bryte ekteskapet 3. Man må være sveitsisk, være mann, være katolikk, ha gått rekruttskolen og tjenestegjort tre år i det sveitsiske forsvaret, ha god vandelsattest, være 19–30 år og minst 174 cm høy 4. Subjunksjoner 5. Teater 6. En million 7. En stor og plutselig endring, avgjørende skritt i utviklingen 8. Brå overgang fra en energitilstand til en annen i et atom, det minste sprang som er mulig for et elektron 9. Quantum leap 10. Krav om tilbakebetaling av penger som betaleren ikke var pliktig til å betale (for eksempel krav om tilbakebetaling av for mye utbetalt lønn) 11. Norges offentlige utredninger 12. Vest-Tyskland, Frankrike, Italia, Belgia, Nederland og Luxembourg 13. Pinot noir 14. Tenerife 15. 1387–1412 16. Burundi, Tanzania, Den demokratiske republikken Kongo og Uganda 17. 4 18. Tons of Rock 19. Sigrid Bonde Tusvik 20. Okapi

SVAR LEKTORBLADET 4/2023

39

Verv og vinn!

Ved skolestart går startskuddet for høstens store vervekampanje. Du som verver, kan velge mellom mange fine gaveartikler, og ikke minst – du blir med i trekningen av to reisegavekort til en verdi av kr 10 000 og 5000. Kampanjen varer fra 15. august til 30. september.

Verv én og velg mellom et solid bomullsnett, et lektorkrus, en termokopp, en drikkeflaske, en ullbøff og en bok «Individsentrert læring», av tidligere leder Gro Elisabeth Paulsen.

Verv to og få lektorsekken eller Stanley termos.

Jo flere du verver, jo flere vervepoeng oppnår du.

I tillegg blir du med i trekningen av • et reisegavekort fra Ticket på 10 000 kroner • to reisegavekort Ticket på 5000 kroner Den du verver, får et lektornett i sin velkomstpakke.

• For å bli ordinært medlem i Norsk Lektorlag må du ha en mastergrad. Du trenger ikke ha pedagogisk utdanning eller jobbe i en undervisningsstilling for å kvalifisere til medlemskap.

Kampanjen går til 30. september. Premiene sendes ut etter kampanjeslutt og gjelder verving av yrkesaktive medlemmer.