Issuu

Lektorbladet Nr. 1/2024 | 23. årgang

Tidsskrift for fag og utdanning | norsklektorlag.no

Fra lektor til lokfører Høyere lønn etter ett års utdanning. SIDE 18–22

Ja og nei til karakterer

Vil fjerne lektortittelen

Mange elever blir faktisk motivert av å få karakterer.

Stillingstitlene i skolen er forslått fjernet fra opplæringslovas forskrift.

SIDE 6–9

SIDE 4–5

LEDER

Karakterra incognita

arakterer anklages for å skape stress, til karakterdempet vurderingspraksis enn prestasjonspress og konkurranse de faktisk er. Både i Norge og internasjonalt har det mellom elevene. Sammen med eksamen og tester, beskyldes karakterer nær- vært en økende trend med en karakterdempet skolehverdag. Motivasjonen er som remest for å skade elevenes mentale helse. Mange har – i den gode hensikt – ivret for gel ønsket om å vektlegge de læringsfremå innføre karakterdemping i skolene. Selv mende aspektene av vurdering, at elevene om det har vært lite forskning på feltet, og skal bli motivert til å lære for læringens egen skyld heller enn å jage etdet lille som finnes viser ter høye karakterer, og at det er både oppsider og «Det er verdt å ikke minst: Det skal bidra nedsider ved en slik vurdemerke seg at kun til å redusere stress og ringspraksis. Man har dess13 prosent av konkurranse blant elevene. uten visst lite om hvordan Men så viser det seg elevene opplever dempet elevene blir mer altså at karakterdempinkarakterbruk. Det var faglig motivert gen faktisk øker stressniderfor flere som med stor i perioder uten vået hos mange elever. interesse leste NTNU-rapKanskje er det en vaporten Erfaring med redusert karakterer.» nesak? Men det er interbruk av karakterer i videregå‑ essant å reflektere over hvilket signal det ende skole som ble publisert nå i januar. Forskningsrapporten viser at elevene blir sender til elevene når skolen insisterer på å stresset av å få karakterer, men de blir også ikke gi karakterer selv om elevene selv ønstresset av å ikke få karakterer. De blir de- sker det. Hører elevene mange nok ganger motivert av karakterer, og de blir motivert at karakterer er skadelig for deres psykiske av karakterer. Resultatene spriker, og viser velvære, så regner de vel med at det er slik. Det blir veldig interessant å følge med all tydelighet at elever responderer forskningsprosjekt Going gradeless fremover. ulikt på karakterer. I rapporten konkluderer forskerne med Er det et mønster i hvilke elevgrupper som at skolene bør ha en mer differensiert til- stresses, som motiveres og som på sikt nærming, og at en felles løsning der alle skal nyter godt av at man fokuserer mindre dempe karakterene i like stor grad er lite på tallkarakterer? Det bør være et minimumskrav at større endringer hensiktsmessig. For det er verdt å merke seg at kun 13 i skolen er kunnskapsbaserte og prosent av elevene blir mer faglig motivert har støtte i forskning. i perioder uten karakterer. Og det er definitivt verdt å merke seg at 43 prosent i stor grad, eller i svært stor grad, blir motivert Inger Johanne Rein av å få karakterer. Et annet viktig funn er at R E DA KTØ R lærerne tror elevene deres er mer positive

LEKTORBLADET Tidsskrift for fag og utdanning

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: Aksell AS Design og sats: Mediamania E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Monika Tjelmeland Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsidefoto: Thomas Eckhoff Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 15. februar 2024. Neste utgivelse: Lektorbladet 2/2024 kommer ut 8. april. Materiellfrist er 6. mars.

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00

norsklektorlag

@norsklektorlag

2 LEKTORBLADET 1/2024

www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no

ESSENSEN

Nr. 1/2024

2 Leder 4 Lektortittelen i spill 6 Karakterdempet skole 10 KI – en trussel mot læreryrket? Petter Ulleland

12 KI og eksamen 13 Forskjellsbehandling i pensjonsutvalg 14 Hva er galt med norsk skole Gry Falch-Olsen

17 Turnover i skolen 18 Fra skolen til sporveiene 22 Si din mening om fraværsgrensen 23 PISA 2022 24 Slik blir vi bedre til å lese

Farvel til skoleverket To lektorer forteller om hvorfor de velger å slutte i skolen.

Ketil Dokset

SIDE 14 OG 18 INFORMASJON FRA LEKTORLAGET MENINGER

«Lektorlaget bør jobbe for at det nedlegges et nasjonalt forbud mot bruk av KI som erstatning for lærerressursen – særlig i forbindelse med arbeidskonflikter.»

26 27 28 29

Leder har ordet Nytt lokallag i Agder Kurs for tillitsvalgte Søk på Lektorstipendet

30 Juridisk talt: Syk, men arbeidsfør? 32 Quiz 34 cand.smile.

PETTER ULLELAND, SIDE 10–11

82 %

Studietur til Roma? Husk å søke på lektorstipendet innen 1. mars! SIDE 31

«Totalt 82 % svarer at karakterer motiverer dem fra i noen grad til i svært stor grad.» Fra rapporten Erfaringer med redusert bruk av karakterer i videregående skole.

– Om kanon vil og bør det stå strid, men uten kanon, ingen allmenndannelse, og uten allmenndannelse: svake leseferdigheter.

SIDE 6

KETIL DOKSET, SIDE 24

Karakterer

LEKTORBLADET 1/2024

Departementenes sikkerhetspublikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00

og serviceorganisasjon

lige på

Publikasjonene er også tilgjenge www.regjeringen.no

ts- og

R K E T T RY K

46 Dep

M edi

lag til lovvedtak)

Proposisjon til Stortinget (fors

Prop. 126 L (2022 – 2023)

Trykk: Departementenes sikkerhe serviceorganisasjon – 06/2023

Prop. 126 L (2022 –2023)

Bestilling av publikasjoner

oleloven) oler (universitets- og høysk Lov om universiteter og høysk

ler Lov om universiteter og høysko ) ven lelo sko (universitets- og høy

Lektortittelen i spill Det er bare ti år siden sist byråkratiet en passant vil fjerne lektortittelen. Nå prøver de igjen.

tdanningsdirektoratet forslår å stryke § 14-11 i forskriftene til opplæringslova der står at «stillingar i grunnskulen og i vidaregåande skule skal normalt vere lærar, adjunkt eller lektor.» Lektorlagets leder, Helle Christin Nyhuus, er opprørt over forslaget. – Vi kjemper for at lektortittelen skal beskyttes, og at du faktisk skal ha faglig og pedagogisk utdanning for å kunne kalle deg lærer, adjunkt eller lektor i skolen, sier Helle Christin Nyhuus. Da er det ganske utrolig at Utdanningsdirektoratet lanserer et forslag som er et stort skritt i feil retning, legger hun til. – Det er bare ti år siden sist gang direktoratet

4 LEKTORBLADET 1/2024

prøvde å fjerne lektortittelen, og det ble kontant stoppet av kunnskapsminister Kristin Halvorsen etter at daværende leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, gjorde henne oppmerksom på forslaget fra Udir. Problemet i skolen i dag er alle ufaglærte som jobber i skolen, og da mener Lektorlaget det trengs en sikring i opplæringslovas forskrifter. NOK MED TARIFFAVTALE

Dette er begrunnelsen fra Utdanningsdirektoratets jurister: Vi foreslår å ikke videreføre dagens § 14‑11, som gjelder stillingstitler i grunnskolen og videregående opplæring. Vi mener for det første at det er unødven‑ dig å regulere anbefalinger til bruk av stillingstitler

AKTUELT

Lektortittelen – et historisk tilbakeblikk – I den 100-årige profesjonskampen mellom folkeskolelærerne og lektorene, gikk lektor-tittelen nesten helt av bruk i tiårene etter 1970. – Det gamle lektorlaget var blitt fusjonert inn i Norsk Undervisningsforbund i 1983, blant annet fordi lektorene da ikke lenger utgjorde flertallet i sin egen forening. Dette forklarer hvorfor lektortittelen ikke ble holdt i hevd av deres egen profesjonsforening.

I 2013, rett før skoleferien, foreslo Utdanningsdirektoratet å oppheve den samme paragrafen «Stillingar i grunnskulen og i vidaregåande skule skal normalt vere lærar, adjunkt eller lektor.» Daværande leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, rykket ut i mediene og protesterte på forsøket om å utradere yrkestitlene i skolen.

Kunnskapsminister den gangen, Kristin Halvorsen, var raskt på ballen og lovde at stillingstitlene i skolen skulle bestå.

i forskriften, da forskriften skal omtale rettigheter og plikter. For det andre er innplassering i stilling et arbeidsrettslig forhold, som reguleres av hovedtariff‑ avtalen. Nyhuus mener at det ikke er tilstrekkelig at titlene lærer, adjunkt og lektor finnes i tariffavtalen som stillingskoder. – Vi har kjempet for å lovfeste retten til at elevene skal ha lærere og lektorer med godkjent utdanning. Og vi skulle gjerne hatt en langt sterkere sikring for elevene enn at de «normalt» skal ha utdannede, kompetente lærere. Derfor må vi i det minste beholde anbefalingen i forskriften, sier Nyhuus. – Dette er en symbolsak, men den er viktig for oss i Norsk Lektorlag, avslutter hun.

– Desto mer interessant er det at Lærerforbundet, som seinere ble fusjonert inn i Utdanningsforbundet, via rettsvesenet forsøkte å hindre det nystiftede Norsk Lektorlag i å bruke navnet i 1997. Lektorene skulle ikke få lov til å kalle sin egen forening «Lektorlaget» – Striden om både lektortittelen og om navnet på lektorenes forening, har vært en profesjonskamp der lærergrupper med annen type utdanning har bestridt tanken om at universitetsutdannelse av høyere grad er en kvalitetsgaranti. – For lektorene – og lektortittelen – har altså den økte etterspørselen etter lærerkrefter i det såkalte utdanningssamfunnet, vært en ulempe. Ved «lektormangel» har politikerne valgt å svekke kompetansekravene og dermed profesjonens status. Sitatene er hentet fra artikkelen Lektor – en tittel til besvær, av Gro Elisabeth Paulsen i Lektorbladet 2–2018

Vi kjemper for at lektortittelen skal beskyttes, og at du faktisk skal ha faglig og pedagogisk utdanning for å kunne kalle deg lærer, adjunkt eller lektor i skolen. HELLE CHRISTIN NYHUUS

LEKTORBLADET 1/2024

Mange elever vil ha karakterer Noen elever trives i en karakterdempet skole, men flertallet av elevene rapporterer om større usikkerhet og mindre motivasjon. Bare 13 prosent blir mer motivert av perioder uten karakterer.

«J

eg føler jeg går i blinde, jeg får ikke vite hvordan jeg ligger an.» Dette er en av kommentarene fra en videregående elev som går på en karakterdempet skole. Professor Lise Vikan Sandvik er en av fire forskere ved NTNU som har sett på praktiseringen av karakterdempet skole på 1. trinn i videregående skole. Dette er en del av et større prosjekt, Going gradeless, som ble startet opp i 2020 og skal gå over fire år. I den ferske rapporten Erfaring med redusert bruk av karakterer i videregående skole er det utført to spørreundersøkelser blant elever og lærere ved seks videregående skoler. SPRIKENDE RESULTATER

Resultatene spriker, elevene er gjennomgående mindre positive til karakterdempet skole enn lærerne som er spurt. Faktisk oppgir så mange som halvparten av elevene at de i stor grad motiveres av en forventning om karakterer, og at karakterer gir dem et tydeligere mål å arbeide mot. – Forskningen som er gjort på dette i Norge, er preget av sprikende resultater, både når det gjelder å styrke læring og motivasjon, og å forhindre stress, konkurranse og sviktende motivasjon, skriver forskerne. De peker i rapporten på at man har hatt lite kunnskap om hvordan elevene opplever endringer i lærernes vurderingspraksis. POSITIVT OG NEGATIVT

Internasjonalt har det vært en økende trend at

6 LEKTORBLADET 1/2024

Usikkerheten om ikke å vite hva som ligger til grunn for halvårsvurderingen, kan bidra til økt stress blant elevene. PROFESSOR LISE VIKAN SANDVIK

lærere velger å redusere bruken av karakterer og erstatte dette med tilbakemeldinger og bestått- / ikke bestått-ordninger. Trenden er en konsekvens av interessen for læringsfremmende vurderinger. Forskerne ved NTNU publiserte i 2023 en kunnskapsoppsummering av internasjonal forskning. De fant tre hovedbegrunnelser for at man ønsket en demping av karakterer: at feedback er mer verdifullt enn ineffektive karakterer, at karakterer påvirker læring negativt og begrenser effekten av gode tilbakemeldinger, og til sist ulike sosio-relasjonelle faktorer som trygge læringsmiljø, mindre konkurranse og elevers velvære og helse. Forskerne avdekket ulike konsekvenser av karakterdemping: På den positive siden reduserte det stress og økte risikoviljen til elevene. Det ble tilrettelagt for mer refleksjon og selvregulering. På den negative siden fant de at karakterdemping ble en ny kilde til stress eller forvirring for elevene og studentene. RESSURSKREVENDE

Redusert karaktergiving kan altså ha positive effekter når hensikten er å fremme læring gjennom tilbakemeldinger, egenvurdering og refleksjon, og når man ønsker å redusere prestasjonspress og styrke forholdet mellom elever og lærere. Likevel kan redusert karaktergiving også ha negative konsekvenser, som lavere elevprestasjoner, dårligere studievaner og redusert innsats. Det som virker åpenbart, er at karakterdem-

KARAKTERER

Lise Vikan Sandvik, Andrea Seljeseth, Dan-Anders Normann og Henning Fjørtoft

«Mens noen elever trives med karakterdemping, opplever andre betydelig usikkerhet og frykt.»

pet vurderingspraksis er tid- og ressurskrevende. Det er også utfordringer overfor elever og foreldre som ikke er vant med – og ofte heller ikke er involvert i beslutningene om – en karakterdempet skole. ØKT STRESS HOS FLERE

Over halvparten av vg1-elevene i undersøkelsen oppgir at de i stor grad er redde for ikke å få god nok karakter i halvårsvurderingen. Og 74 prosent føler seg usikre på hvilken karakter de vil få, fordi de synes det er vanskelig å skjønne hvilke karakterer lærernes tilbakemeldinger tilsvarer. NTNU-forskerne mener dette indikerer at karakterdempet vurdering kan føre til økt usikkerhet og prestasjonspress. – Vi kan slå fast at usikkerheten om ikke å vite hva som ligger til grunn for halvårsvurderingen, kan bidra til økt stress blant elevene. De kvalitative funnene våre understøtter dette, sier Lise Vikan Sandvik. Hun forteller videre at de nå skal jobbe videre med datamaterialet og blant annet se om det er forskjeller mellom elevgrupper og utdanningsprogram knyttet til effekt på motivasjon, stress og læring. Skoler bør vektlegge at motivasjon hos elev-

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Institutt for lærerutdanning

«Likevel kan redusert karaktergiving også ha negative konsekvenser, som lavere elevprestasjoner, dårligere studievaner og redusert innsats.»

Rapport

Sitater fra undersøkelsen

Erfaring med redusert bruk av karakterer i videregående skole Trondheim januar 2024

«Forventningen om karakter er en motivasjon for de fleste elevene; totalt 82 prosent svarer at karakterer motiverer dem fra i noen grad til i svært stor grad. Dette samsvarer med at et flertall av elevene opplever de blir mindre faglig motivert i perioder uten karakterer.»

Undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført i videregående skoler der de ansatte selv hadde valgt å dempe karakterbruken underveis i skoleåret.

Karakterer Et vitnemål fra ungdomsskole og videregående opplæring består av ca. 80 prosent standpunktkarakterer satt av lærere i klasserommet og ca. 20 prosent eksamenskarakterer.

Karakterfri/ Karakterdempet De aller fleste skoler i Norge er pålagt å sette tallkarakterer både som en del av halvårsvurdering og sluttvurdering (standpunktkarakterer) og kan derfor normal ikke bli helt karakterfri.

ene kan komme fra mange kilder. Og læreren bør være klar over at karakterer kan fungere som en sterk motivasjonsfaktor for mange elever, skriver forskerne. De legger imidlertid også vekt på at en betydelig andel elever tjener på karakterdemping ved at det reduserer uønsket stress og konkurranse mellom elevene, men konkluderer med at én felles løsning der alle skal dempe karakterene i like stor grad, er lite hensiktsmessig. IKKE ONE SIZE FITS ALL

– Det er like viktig å kunne definere problemene tydelig før man bestemmer hva løsningen skal være. Er det sikkert at det er redusert bruk av karakterer som er løsningen for en mer læringsfremmende vurdering? Vi mener at det er viktig å unngå one size fits all, sier Vikan Sandvik. – Vi må heller spørre hva som virker, for hvem, og under hvilke vilkår, avslutter hun. LEKTORBLADET 1/2024

Elevene Halvparten av alle elevene syns ikke det er motiverende på skolen uten karakterer. Det ser heller ikke ut til at karakterdempet skole gjøre elevene så mye mindre stresset.

re av fire elever (74 prosent) sier at de i noen grad eller i stor grad er usikre på hvilken karakter de ligger på. Flere av elevene gir uttrykk for at de syns det er vanskelig å tolke tilbakemeldingene og forstå hvilken karakter dette tilsvarer. Over halvparten (52 prosent) er i stor grad redde for ikke å få god nok karakter, og de frykter også at det ikke er nok tid til å forbedre karakterene når de først har fått dem.

Tilbakemeldinger er mer motiverende uten karakterer

NEI

50 %

18 %

«Karakterer gir et tydelig mål, selv om det ikke alltid viser alt man kan.» «Du har gjort en god jobb» kan være både 3/4 og 5/6.» «Jeg vet ikke om jeg får en femmer eller treer i standpunktkarakter, fordi tilbakemeldingene ikke er gode nok til å gi oss en oversikt.»

Forventning om karakterer motiverer meg

46 %

NEI

18 %

«Jeg liker ikke karakterer, fordi at du kan selv føle at du har gjort en bra innsats selv om du for eksempel for en 2, og når du får den toeren, kan du føle at du blir trykt ned selv om du egentlig er fornøyd selv.» «Tiden uten karakter ser jeg mer på som en pause i skoleåret.»

8 LEKTORBLADET 1/2024

Er du mer eller mindre faglig motivert i perioder uten karakterer?

MER

13 %

MINDRE

45 %

«Det tærer på motivasjonen å ikke få belønning for godt arbeid.» Jeg synes det er mindre motiverende når jeg ikke får anerkjent mitt gode arbeid med en karakter.»

Har du fått bedre forståelse for egen læringsprosess i perioder uten karakterer? «Jeg får mer forståelse, ettersom press og fokus på SAMME SOM FØR å gjøre det bra ovenfor å lære er myyye mindre. For 72 % eksempel hadde jeg en biologiprøve med karakter hvor jeg kun arbeidet på en måte for å få riktig svar, men ikke å lære.» «Føler at jeg har fått mye mindre forståelse enn det jeg hadde med karakterer.»

Jeg er redd for å ikke få god nok karakter NEI/I LITEN GRAD

17 %

JA, I STOR GRAD

52 %

«Det eneste som oppnås ved å droppe vurderinger med karakterer, er at man ikke aner hva man ligger an til å få i faget ved halvårsvurderingen.» «En tilbakemelding kan bety så mye forskjellig. Selv om tilbakemeldingene er lange og gjennomtenkte, sier det meg veldig lite om hvilken karakter jeg kommer til å få til halvår. Det sier noe om hva jeg gjør bra, og hva jeg må jobbe videre med, men det er umulig for meg som elev å knytte denne tilbakemeldingen opp til en karakter.»

Femdelt svarskala På de fleste spørsmål er det benyttet en femdelt skala (ikke i det hele tatt, i liten grad, i noen grad, i stor grad, i svært stor grad). I noen tilfeller ble svaralternativet «vet ikke» benyttet. Der resultatet er presentert som ja eller nei, er de to minst positive og de to mest positive slått sammen.

KARAKTERER «Forskningsgjennomgangen viser at lærernes antakelser ikke alltid samsvarer med elevenes opplevelse av mestring og motivasjon ved bruk av karakterer.»

Tro og tvil Lærerne har større tro enn elevene selv på at karakterdempet vurdering bidrar til at elevene fokuserer mer på sin egen læringsprosess. Rapporten viser også at lærerne tror at elevene er mer positive til karakterdempet vurderingspraksis enn de faktisk er.

Lærerne Lærerne er langt mer positive til å gå bort fra karakterer enn elevene. De motiveres av dette fordi de ønsker at elevene skal motiveres til å lære for læringens skyld.

et er stor variasjon blant lærerne i synet på hvor viktig karakterbruk gjennom semesteret er i halvårsvurderingen. Noen lærere verdsetter karakterbruk som et trygt anker i vurderingen, mens andre er mer åpne for alternativer, Et viktig funn er at lærerne mener karakterdemping kan medføre merarbeid. Dette samsvarer med funn fra andre land. – Imidlertid viser forskningsgjennomgangen at lærernes antakelser ikke alltid samsvarer med elevenes opplevelse av mestring og motivasjon ved bruk av karakterer, skriver forskerne.

Karakterbruk gjennom semesteret er en trygghet for meg når jeg skal avgjøre elevenes terminkarakterer NEI

34 %

29 %

Karakterdempet vurderingspraksis gjenspeiler mine pedagogiske prinsipper og verdier JA

53 %

NEI

11 %

Jeg tror karakterdempet vurderingspraksis fører til merarbeid NEI

23 %

Jeg tror praksisen bidrar til økt fokus på elevenes egen læringsprosess LÆRERNE

ELEVENE

NEI

11 %

53 %

49 %

17 %

Elevene er mer opptatt av karakterer enn tilbakemeldinger LÆRERNE

ELEVENE

57 %

47 %

I NOEN GRAD/ STOR GRAD

10 %

27 %

IKKE I DET HELE TATT

34 %

I NOEN GRAD

43 %

LEKTORBLADET 1/2024

MENINGER

Kunstig intelligens (KI) er et av de store samtaleemnene i skolen for tiden. Vi lever i interessante tider, og blir tvunget til å tilpasse oss en ny hverdag etter hvert som ny teknologi dukker opp.

KI – en trussel mot læreryrket?

amtalen har så langt i stor grad dreid seg om at ChatGPT-boten har gjort det lettere for elever å jukse, og hvilke tiltak vi kan gjøre for å unngå dette. Som umiddelbart svar på denne nye «trusselen» bestemte Utdanningsdirektoratet den 12. januar 2023 at internett skulle stenges under eksamen i videregående skole. En høyst midlertidig løsning. Debatten rundt bruken av slike roboter fortsetter, men fremdeles handler det mest om utfordringen med elevers tekstproduksjon eller potensialet for effektivisering av arbeid. Det jeg ennå ikke har sett så mange snakke om, er den mulige trusselen dette utgjør overfor lærerne som yrkesgruppe. I Hollywood streiket både skribenter og skuespillere i 2023, og en av de viktigste kampsakene var å unngå at jobbene deres kunne overtas av kunstig intelligens. Hva med oss lærere – sover vi i timen?

Dette er saken Det bør nedlegges et nasjonalt forbud mot bruk av KI som erstatning for lærerressursen.

RETTE-BOT

Ta dette eksempelet: Jeg går sammen med mine kolleger for å lage en rette-bot. Hovedpoenget med KI er at det er en maskin som lærer. Tanken blir da at dersom vi kan lære en KI hvordan vi vanligvis gjør denne jobben, kan den rette elevers tekster mye raskere enn vi vanligvis gjør. Vi har eksperimentert litt med dette allerede, og det skal sies at resultatene så langt var bånn i bøtta, med en robot som satte samme karakter uansett oppgave og vurderingskriterier. Men hva hvis vi lykkes? Hva om vi gir boten store mengder data, tekster vi har vurdert til bestemte karakterer og gitt bestemte begrunnelser, og boten til slutt forstår hvordan vi retter, og klarer å gjøre denne jobben? TIDSBESPARELSEN

På den ene siden er potensialet for arbeidsbesparelse enormt. Sensurering av skriftlige eksa-

10 LEKTORBLADET 1/2024

mener kunne vært gjennomført på timer i stedet for uker. Klagesaker, assistert av mennesker, kunne blitt unnagjort på noen få dager. I løpet av skoleåret kunne vi lærere ha gitt elever tilbakemeldinger med formativ veiledning og tips til forbedring rett etter at tekstene er levert inn, ved at vi setter oss ned sammen med elevene og går gjennom teksten. Dette vil det bli tid til dersom vi slipper å bruke så mye tid på retting. Dette høres jo bra ut? Det er vel ikke så mange lærere der ute som nyter å sitte i dagevis med enorme rettebunker. Vi vil jo helst bruke tid med elevene! TAR JOBBEN

Problem nummer 1: Hva hvis skoler bruker roboter til å gjøre jobben de egentlig skal ha lærere til å gjøre? Skolevesenet har allerede problemer med å få tak i nok kompetanse. Hvis det kom-

Petter Ulleland LE KTOR I VID E R E GÅ E ND E S KOLE

Hva skiller dem som lager et dataprogram, fra dem som bruker hundrevis av timer på å lære en robot hvordan den skal gjøre en jobb? Tenk dere at lærerne ved en skole lager en solid rette-bot, som viser seg å være både rask, effektiv og konsekvent. Hva hindrer arbeidsgiveren i å ta denne boten og selge bruksrettighetene til andre skoler? Jeg vet i hvert fall at hvis det er jeg – ved bruk av min kompetanse og arbeidskraft – som lærer roboten å gjøre en jobb, og noen tjener penger på dette i etterkant, da vil jeg kreve min del av kaka. MÅ HA LOVVERK

mer på plass en robot som kan hjelpe til med undervisningen, vil ikke dette bli en sovepute for skoleeierne? Kan det hende at noen ser sitt snitt til å spare penger på å ansette folk uten formell kompetanse, fordi de mener at boten kan dekke inn manglene? I 2022 streiket også lærerne. Hva om ledelsen på streikerammede skoler hadde hatt tilgang til en rette-bot og hadde kunnet bruke denne til å sette karakterer i lærernes fravær? Hva hadde hindret en rektor i å si til elevene sine at de bare skulle skrive en tekst, og så settes boten til å rette disse for å skaffe elevene karakterer? Dette vil jo undergrave hele arbeidslivsmodellen. OPPHAVSRETTEN

Problem nummer 2: Hvem eier opphavsretten? I dataprogrammeringens verden har man med nebb og klør slåss mot piratkopiering i flere tiår.

Lektorlaget bør jobbe for at det nedlegges et nasjonalt forbud mot bruk av KI som erstatning for lærerressursen – særlig i forbindelse med arbeidskonflikter. Forsikringer fra politikere om at de ser læreren som viktig, er fullstendig verdiløse. Det må lovverk på plass. KI skal bare kunne brukes som et supplement. Spørsmålet om opphavsrett må også løses. I USA har forfattere saksøkt selskapet OpenAI, og det er interessant å følge med på dette søksmålet som pilotsak. Også Lektorlaget bør jobbe for at lærere som er med på å Lektorlaget bør jobbe for at bygge opp ressursbankene KI bruker for å det nedlegges et nasjonalt lære seg noe, kompenforbud mot bruk av KI som seres ved at ressursene lærerne selv. erstatning for lærerressursen tilhører Det bør utarbeides – særlig i forbindelse med sentrale retningslinjer og forskrifter som legarbeidskonflikter. ger føringer på dette, for å sikre yrkesgruppen mot kompetansetyveri. Bruk av KI har et enormt potensial. Samtidig er det tydelig at vi også må løse komplikasjonene som oppstår underveis. LEKTORBLADET 1/2024

AKTUELT Teknisk eksamensrydding Det vert no tatt fleire grep for å hindre at teknikken sviktar under eksamensgjennomføringa til våren. Tekniske problem under sentralgitt eksamen våren 2023 gjorde at mange elevar ikkje fekk logga seg på og gjennomført eksamen. Det var også tekniske problem lokalt i eksamenslokala i kommunane. – Det er på høg tid at dette blir tatt tak i. Den digitale infrastrukturen både sentralt og lokalt er for dårleg. Norsk Lektorlag varsla i god tid før eksamen i fjor, likevel svikta rammene, seier Helle Christin Nyhuus.

Vil KI-sikre eksamen

Utdanningsdirektoratet foreslår fleire tiltak for å sikre ei god gjennomføring av eksamen i 10. klasse og på vidaregåande no til våren.

KRAVDE OPPVASK Lektorlagsleiaren kravde etter eksamensfadesane i fjor at Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet måtte gå grundig gjennom det som skjedde og få alle fakta opp på bordet. I eit møte 13. februar orienterte Utdanningsdirektoratet om at dei har jobba tett saman med leverandørane av dei ulike systema for å hindre liknande problem i 2024. Dei opplyser at det er gjort omfattande testing og forbetring heilt sidan eksamen i fjor, og opplyser at alle vidaregåande skular skal gjennomføre ein test-eksamen for å sjekke teknisk oppsett og utstyr. På enkelte eksamenar vil det også vere tilgjengeleg papirkopiar av oppgåvene, som ei ekstra sikring.

et er enkelt å bruke kunstig intelligens (KI) sjølv utan å vere logga på internett. Det er difor ikkje tilstrekkeleg å stenge internett på eksamen. Det er rett og slett meir krevjande å sikre at eksamen er trygg og rettferdig. VAKTHALD OG STIKKPRØVER

Udir tilrår auka vakthald i eksamenslokala, styrka opplæring av vaktene, og at det vert tatt stikkprøver før og under eksamen, og i sensuren. OBLIGATORISK SENSORSKOLERING

Udir har bedt fylkeskommunane om å gjere sensorskoleringa obligatorisk. Oppgåva til sensorane har blitt meir krevjande, og elevane skal bli vurderte ut frå meir omfattande kriterium enn før. Udir utforskar dessutan ulike verktøy som kan avdekke om det er brukt KI i eit eksamenssvar. FÆRRE TILLATNE HJELPEMIDDEL

Fylkeskommunane har bestemt seg for å redusere tillatne hjelpemiddel. Då skal det bli enklare å kontrollere at elevane ikkje bruker andre nettstader enn det dei har lov til. STENGT NETT, OG ORDBØKER OFFLINE

Udir ber skuleeigarane sørge for at alle skular har ei teknisk løysing som gjer at elevane ikkje kan bytte mellom eit lukka eksamensnett og eit ope skulenett. Dei vil også at alle skular skal installere ordbøker i norsk på datamaskinene til elevane og privatistane

12 LEKTORBLADET 1/2024

Større endringar på sikt Utdanningsdirektoratet vil ha ein større gjennomgang av skriftleg eksamen i lys av den teknologiske utviklinga. På kort sikt vil Utdanningsdirektoratet sjå nærare på tiltak som å fjerne eller endre hjelpemiddelordninga og førebuingsdelen til skriftleg eksamen. Dei vil også sjå på om det er mogeleg med skjermovervaking og sikkert eksamensnett. Eit anna mogeleg tiltak er at elevane gjennomfører eksamen på ein PC skulen eig, i staden for sin eigen, personlege PC. PÅ LENGRE SIKT … På lengre sikt, anbefaler Udir ein større gjennomgang av skriftleg eksamen. – Det er fleire grunnar til å no vurdere kva slags sluttvurdering vi skal ha i norsk skule i framtida. Den teknologiske utviklinga skaper nye utfordringar, og gjer at endring er naudsynt. Dette er ein del av arbeidet til Kvalitetsutvalget, der rapporten no er ute på høyring, skriv direktoratet på sine nettsider.

AKTUELT

Forskjellsbehandling Regjeringen gir bare plass til LO i nytt pensjonsutvalg.

are NHO og LO har fått plass i en arbeidsgruppe som skal se på endringer i fripoliser og privat tjenestepensjon. Akademikerne ber regjeringen gi plass til alle hovedorganisasjonene, og sier at dette er i strid med etablert praksis og likebehandling av hovedorganisasjonene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. – Selv om det er tette bånd mellom Arbeiderpartiet og LO, forventet vi mer av regjeringen, sier Akademikernes leder, Lise Lyngsnes Randeberg. Spørsmål om fripoliser og regelendringer i tjenestepensjonslovgivingen berører alle arbeidstakere direkte eller indirekte og derfor også alle hovedorganisasjonene. Endringer i pensjoner i

REAGERER: Lise

Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne. Foto: Akademikerne/ Tobias Willumstad

det private får følger for pensjoner i det offentlige fordi regelverk endres. Også YS, Unio, Spekter og Virke har reagert på saken. Finansdepartementet mener Akademikerne og de andre hovedorganisasjonene skal delta i et «utredningsråd» sammen med en rekke andre aktører, men bare de to største deltar i arbeidsgruppen.

Fanger.no N O R S K D I G I TA L T F A N G E A R K I V 1 9 4 0 - 1 9 4 5 Besøk Fanger.no

NY UNDERVISNINGSRESSURS

Foto: Elisabeth Meyer / Preus museum

FOR UN G D O MS S KO L E OG V ID E R E GÅ EN D E S KO L E La elevene utforske sitt nærmiljø under okkupasjonen, og undersøke sammenhengen mellom de lokale fortellingene og den større historien om andre verdenskrig. Fanger.no legger til rette for gjenkjennelse, refleksjon og aktualisering gjennom kildenært arbeid om enkeltpersoners historier. Utviklet i tråd med LK20. Falstadsenteret: post@falstadsenteret.no | ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter: kontakt@arkivet.no | Norsk digitalt fangearkiv - Fanger.no: post@fanger.no

MENINGER ILL: JOHAN REISANG

Gry Falch-Olsen LE KTOR VE D AU S T-LOF OTE N VG S .

Jeg har elsket jobben min. Men nå er det nok.

Hva er galt med norsk skole?

a velger jeg 2024 til å være mitt siste år i skoleverket, etter å ha hatt skole som mitt hovedvirke i snart 40 år: Først som ung og nyutdannet i grunnskolen, for så å finne veien til videregående skole, der jeg har jobbet som lærer i norsk, historie og entreprenørskap samt vært rådgiver både innenfor sosialpedagogiske spørsmål og yrkes- og utdanningsveiledning. I tillegg har jeg i likhet med mange andre i skolen påtatt meg oppgaver som verneombud og tillitsvalgt både for Utdanningsforbundet og Lektorlaget. Jeg har elsket jobben min. For en gave det er å jobbe med unge mennesker i utvikling, lede en klasse, formidle et fag, diskutere litteratur med unges blikk, se og hjelpe unge mennesker, ha engasjerte kollegaer, bli kjent med foresatte og alltid måtte fornye seg. Men nå er det altså nok. Ikke fordi jeg føler meg utdatert i de unges verden, eller at jeg ikke har noe å by på – som er så lett å bli møtt med når man nærmer seg pensjonsalder. Tvert imot, erfaring gir bare enda større trygghet i en stadig mer utfordrende skolehverdag. Det er heller summen av alle nye utfordringer som får meg og mange med meg til å ville noe annet – alt dette som både politikere, forskere, skolefolk, foresatte og elevene selv stadig diskuterer. DET POLITISKE NIVÅ

Norsk skole er fundamentert på prinsippet om en offentlig skole for alle, enhetsskolen. Et sted der alle møter det samme, uavhengig av etnisitet, religion, geografi, demografi eller hjemmeforhold. Et sted der vi med all vår forskjellighet kan utvikle oss på samme premisser. Et prinsipp vi etter min mening bør være stolte av og fastholde for enhver pris. Likevel går enhver ny regjering og kunnskapsminister inn i jobben med liv og lyst – for å sette spor etter seg. Ofte med egne politiske idealer og skoleerfaringer som største ballast og drivkraft for endring. Den ene reformen avløser den andre, reform -94, reform -97, Kunn-

14 LEKTORBLADET 1/2024

Dette er saken Hvorfor slutter erfarne lektorer i skolen? Det handler om summen av alle nye utfordringer.

skapsløftet, Fagfornyelsen, Fullføringsreformen … De som jobber på grunnplanet i skolen, føler seg sjelden hørt, eller er premissleverandør for endringene som iverksettes. I tillegg er både kommune- og fylkesøkonomien preget av stadige nedskjæringer, noe som gir mindre og mindre handlingsrom. Voksentettheten i klasserommet blir mindre, mens summen av utfordringer man står overfor, krever flere hender og hoder til å se den enkelte elevs faglige, sosiale og psykologiske behov. For å bøte på dette kommer det fra overordnet nivå i løpet av skoleåret muligheter til å søke på midler til økt gjennomføring, midler til sosiale tiltak, midler til helsefremmende skole, midler til tiltak for bedre psykisk helse, midler til å motDet er mange tegn på virke utenforskap, fullat dyrkingen av individet føringsmidler, osv., osv. har gått for langt, at lærernes Noen kroner man gjerne får om man rekker autoritet gradvis forvitrer. tidsfristen, men som det er vanskelig å gjøre god bruk av midt i skoleåret, når alle ansatte er belagt med fulle timeplaner. TID TIL LEK OG UNDRING

I 1997 ble 6-årsskolen innført, med løfter om en myk tilnærming til læring gjennom lek og undring. Rapporter fra grunnskolen viser det motsatte. Mange lærere opplever et press om leseopplæring og kartlegginger. Leken er satt til side for læring og målbare resultater. Ikke at det er noe galt i å lære, men la det skje gjennom lek. Både hjerneforskere og barnepsykiatere er enige om at tar du leken for tidlig fra barna, kan

det ha negative konsekvenser for motivasjon, læring og evnen til å takle motstand og løse utfordringer senere i livet. I skolen møter vi flere og flere elever med ufrivillig skolefravær. Elever – på alle nivå, helt ned i 6–7 årsalderen – som ikke klarer å komme innenfor skolens vegger, og som får ødelagt mange av sine beste år for at de ikke takler systemet. På landsbasis står mellom 11 og 15 prosent av ungdom i aldersgruppen 16–25 år utenfor eller uten videregående opplæring. Samtidig vet vi at uten skolegang er sjansene for ikke å lykkes i arbeidslivet store. Jeg er ikke i tvil om at innføringen av 6-årsskolen, et tilnærmet obligatorisk 13-årig skoleløp, stadig nye testregimer og målkrav er noe av årsaken. HVOR ER DET BLITT AV DE PRAKTISKE OG ESTETISKE FAGENE?

Svaret er enkelt – de er reformert bort. Valgfaget der du kunne ta båtførerprøven, lære deg å kjenne havet, spikke en båt, synge av hele ditt hjerte, gå inn i roller og være noen andre enn deg selv,

forsvinne inn i et fargemylder på et staffeli, dagdrømme i strikketøy. Det er borte. Det er ikke rom for de små luftepausene fra kompliserte mattestykker med masse tekst, fra krav om å kunne sammenligne, reflektere, analysere og vurdere, om det er seg samfunnsfag, norsk eller naturfag. Fagpresset oppleves i alle fag som større, og faglærerne stresser med å komme gjennom kompetansekravene til neste nasjonale eller internasjonale prøve. På videregående nivå er tilbudet blitt smalere og smalere. De kreative praktiske programområdene blir færre og færre, samtidig som de teoretiske kravene tar mer plass i det som tidligere var rene praktiske studievalg. På studiespesialiserende programområde vg1 har elevene åtte svært ulike teoretiske fag de skal forholde seg til på sin 30 timer lange skoleuke – norsk, geografi, matte, naturfag, samfunnsfag, fremmedspråk, engelsk og hele to timer kroppsøving. DIGITALISERING AV SKOLEN

De siste årene har skolen mer eller mindre LEKTORBLADET 1/2024

MENINGER ten på opplæringen forringes gjennom heldigitale læreverk og fravær av nasjonalt regelverk for regulering av sosiale medier i skolehverdagen. I den siste Pisa-undersøkelsen har norske elevers prestasjoner i norsk, matte og naturfag falt drastisk sammenlignet med tall fra 2018. Samtidig rapporterer flere elever at de blir forstyrret av egen eller andres bruk av digitale ressurser i timene. INDIVIDUALISMENS TIDSALDER

blitt heldigitalisert. 6-åringer får i sitt første møte med skolen utdelt eget nettbrett. Læreverk er heldigitaliserte, og elevene tilbringer skoledagen på egen PC, i tillegg til all den tid de bruker på sosiale medier i fritiden. På PC-en har de læreboken sin. Her skal de produsere tekster, her skal de gjøre fornuftige kildekritiske søk, samtidig som hele deres sosiale liv på sosiale medier er tilgjengelig. Dermed konkurrerer den fysiske pedagogen i klasserommet og læringsarbeidet med TikTok-videoer fra Japan, spillvenner fra Tyskland, reklame for kosmetikk/rumpeløft/nyttige treningstips, en melding fra «bestisen», 20 oppdateringer på snap, 40 kommentar på FB, piping på WhatsApp, osv. Enkelte elever er så digitalt avhengige at de er ute av klasserommet hver time for digitale oppdateringer. Skolens løsninger med mobilhotell blir enkelt forbigått med å ha to mobiler med på skolen, og forsøk på regulering av antall do-besøk møtes med «det er en menneskerett å gå på do». Mobbetallene går ikke ned til tross for innføring av ulike programmer som skal skape trygge skolemiljø. Unges psykiske helse blir heller ikke bedre til tross for innføring av fag som livsmestring og andre programmer som skal løfte forståelsen for hva det innebærer å være menneske og medmenneske. Selvfølgelig skal elevene forholde seg til den digitale tidsalder, men noen reguleringer må være mulig? Lærere har i en årrekke problematisert tilgjengeligheten til sosiale medier og har sammen med utallige forskere påpekt at kvalite-

16 LEKTORBLADET 1/2024

Humanistiske verdier og individets rettigheter har heldigvis vært løftet frem som viktige verdier i Norge. Men, kan det tenkes at dyrking av den individuelle friheten har gått på bekostning av forståelsen for at vi lever i et sosialt fellesskap og er avhengige av hverandre? I skolen opplever ansatte på alle nivå dette som en utfordring: «Se meg, «hør meg», «jeg har rett til», «du kan ikke pålegge meg», «det er en menneskerett å gjøre som jeg vil», «jeg er sliten og må hvile». I tillegg stiller foresatte større og større krav til innsyn, medbestemmelse og tilrettelegging for sitt barn. Dette på godt og vondt. Det finnes mange eksempel i skolehistorien på overtramp av individet. Likevel er det mange tegn på at dyrkingen av individet har gått for langt, at lærernes autoritet gradvis forvitrer. For en lærer med opptil 30 elever i klassen er det umulig å se alle på et faglig og sosialt nivå i hver time, samtidig som du skal engasjere elevene til læring. Barnehage og skole er det eneste felles rammeverket vi har igjen i Norge – et sted der vi kan fremme felles verdier og skape forståelse for et kollektivistisk tankegods. Om Politikere og embetsverk vi skal nå frem med må lytte til lærere og disse verdiene, må det forskere når det gjelder bli flere og ikke færre pedagoger i skolen. innholdet i nye reformer. I takt med samfunnsendringene endres også elevene. Oppgavene og rollene til skolen og lærerne bare øker, og i takt med dette må ressursene til skolene økes. Norsk skole – og dermed også hele samfunnet – står overfor store utfordringer. For få søker lærerutdanning, flere pedagoger velger å slutte, samtidig som kravene til dem som står i yrket, ingen ende tar. Politikere og embetsverk må lytte til lærere og forskere både når det gjelder innholdet i nye reformer, hvordan vi best kan utvikle elevenes digitale kompetanse, og hvilke konsekvenser økonomiske nedskjæringer har. Elevers og foreldres forventninger til skolesystemet er endret – alt dette har konsekvenser for hvordan hver enkelt elev og vi lærere har det hver eneste dag i klasserommet.

AKTUELT TURNOVER FRA DESEMBER TIL DESEMBER STILLING

ALDERSGRUPPE

2017–2018

2018–2019

2019–2020

2020–2021

2021–2022

2022–2023

LEKTOR

Alle

9,7%

9,3%

8,1%

10,4%

9,4%

8,5

Mindre enn 30 år

10,0%

8,8%

8,7%

11,4%

11,3%

9,8

30 til 40 år

8,5%

10,4%

7,3%

9,2%

7,3%

6,8

40 til 50 år

9,7%

8,3%

7,6%

8,7%

7,7%

6,8

50 til 60 år

5,5%

5,0%

5,5%

8,2%

7,5%

5,6

Minst 60 år *

–

LEKTOR M. TILLEGGSUTD.

Alle

8,5%

8,6%

7,7%

7,2

Mindre enn 30 år

13,1%

10,7%

10,8%

10,6%

11,6%

10,4

30 til 40 år

7,8%

8,8%

7,4%

7,9%

8,0%

7,5

40 til 50 år

4,6%

5,5%

4,3%

4,8%

4,9%

4,6

50 til 60 år

4,4%

3,7%

4,5%

4,2%

3,8

Minst 60 år

22,3%

21,9%

22,6%

20,9%

20,3%

20,0

* For få ansatte til at det er tatt med i statistikken

Noen kommer, noen går Det er stadige innslag i mediene om lærere og lektorer som slutter å jobbe i skolen, men ser man dette igjen i statistikkene?

e siste tallene fra KS er turnover per desember 2023. Da hadde Kommune-Norge en turnover på 12,7 prosent, en nedgang fra 13,6 prosent i desember 2022.

Turnoveren måles ved å se på andel som var ansatt i kommunal sektor i ett år, men ikke året etter.

er det naturlig nok høyest blant de eldste siden mange går av med pensjon. Det er langt mer alvorlig at turnoveren til lektorene er så høy for de nyutdannede under 30 år.

EN AV TI UNDER 30 ÅR

Lektorene hadde i samme periode en turnover på 8,5 prosent, og lektorer med tillegg 7,2 prosent. Dette er en nedgang fra pandemiårene, da turnoveren hos alle undervisningsansatte var høyere. Ser vi på tallene for lektorgruppene, så

VANSKELIGST I GRUNNSKOLEN

Når det gjelder rekrutteringen til yrket, rapporterer KS at det er aller vanskeligst å rekruttere lærere og lektorer til grunnskolen og yrkesfaglærere til videregående skole.

REKRUTTERINGEN Rundt én av tre kommuner opplever det som ganske eller meget utfordrende å rekruttere lærere opp til og med 10. trinn. I fylkeskommunene er det stor forskjell på om det er yrkesfaglærere eller fellesfaglærere som skal rekrutteres.

Lærere i grunnskolen 1.–4. trinn Lærere i grunnskolen 5.–7. trinn Lærere i grunnskolen 8.–10. trinn Yrkesfaglærere VGS Fellesfaglærere VGS

Meget utfordrende

Ganske utfordrende

Litt utfordrende

Ikke utfordrende

Vet ikke Kilde Ipsos, 2023

LEKTORBLADET 1/2024

18 LEKTORBLADET 1/2024

KARRIERESKIFTE

FRA SKOLEN TIL SPORVEIENE

Penser inn på nytt spor Sigrid Bradley gir seg som lektor etter ti år i skolen. Om ett år er hun utdannet lokfører med 750 000 i årslønn.

LEKTORBLADET 1/2024

anken om å ta et karriereskifte har modnet over tid. – Det har krevd litt planlegging å ta en ny utdanning, særlig siden jeg nylig har fått barn som måtte bli klar for å begynne i barnehage. Jeg tok faktisk eksamen i R-matematikk tolv dager etter fødsel, og måtte ta med en ekstra pute for å klare å gjennomføre, ler hun. KREVENDE Å KOMME INN

For det er ikke bare å spasere inn på lokførerstudiet, som har veldig høye søkertall. Mange tar dette som et yrke nummer to, så gjennomsnittsalderen på studentene er over 30 år. Man skal ha et høyt karaktergjennomsnitt fra videregående, og det kreves R-matematikk eller et relevant fagbrev. I tillegg må søkerne gjennom en helsetest og en yrkespsykologisk test før de blir tatt opp som studenter. – De må sjekke hvor godt du tolererer stress, evne til logisk tenkning og fatte raske beslutninger, om du er god på å multitaske, og generelt se på egnethet, forteller Bradley. TI ÅR SOM LEKTOR

Sigrid Bradley avsluttet lektorutdanningen på Universitetet i Oslo i 2015 med fordypning i engelsk og religion. Hun har stort sett jobbet på barneskole, med unntak av et halvt år i ungdomsskolen. – Det var ikke det som var planen. Jeg ønsket å jobbe i videregående skole, forteller hun. Hun har imidlertid opplevd at det var vanskelig å bytte til videregående opplæring siden man i stillingsutlysninger etterspør erfaring fra skoleslaget. Bradley har gjennom årene prøvd ut de fleste funksjoner i grunnskolen: kontaktlærer, faglærer, spesialundervisning, tillitsvalgt og avdelingsleder. I tillegg har hun vært politisk aktiv i Fremskrittspartiet. – Som lokalpolitiker i Bærum kommune har jeg gjennom flere år sett hvilken gigantisk avstand det er mellom nivået som tar avgjørelser, og de som sitter på kompetansen om skolen, sier hun. Hun mener Bærum kommune ikke har en god kobling mellom politiske nivå, skoleadministrasjonen og de tillitsvalgte i skolen. – Min erfaring er at det er en hysj-kultur i Bærum kommune, og da når ikke kritikk fra «gulvet» frem til politisk nivå, sier hun. Sigrid Bradley har opplevd at det koster å være en kritisk stemme i skolen, og forteller at hun har blitt kalt inn på teppet med beskjed om å opptre lojalt. – I mange tilfeller de siste årene har jeg latt være å løfte temaer, for å unngå ubehaget som følger. Å tie om urett er veldig mot min natur, sier hun. VERRE OG VERRE I SKOLEN

Det er mye som har frustrert den unge lektoren i

20 LEKTORBLADET 1/2024

skolen. En ting er den hodeløse satsingen på det digitale, en annen ting er innføringen av § 9A, den såkalte mobbeparagrafen. – Lærerne så at dette kom til å bli problematisk fra første stund, men advarslene ble avfeid med at lovendringen måtet virke en stund før man kunne konkludere, forteller hun. Hun er også lei av alle arbeidsoppgavene som har veltet innover skolen, og den økende tidsbruken på det hun oppfatter som meningsløse oppgaver som går på bekostning av det gode elevarbeidet – Når det er mange IOP-er i en og samme klasse, klarer du ikke å sjekke at alle får de tilpasningene de burde ha time for time. Det er altfor mange elevskjebner med altfor store utfordringer som det ikke settes inn riktig kompetanse for å hjelpe, sier hun. Mange elever ville hatt det mye bedre på skoler tilpasset den elevgruppen. I dag er det mange elever

KARRIERESKIFTE

FAKTA 60 studiepoeng Utdanningen tar ett år. Undervisningen er praktiskteoretisk, og i løpet av utdanningsforløpet øvelseskjører studentene 18 uker sammen med en erfaren lokomotivfører.

Hva tjener en lokfører? De fleste lokførere tjener nok fra 750.000 kr/år og oppover.

Opptakskrav Du må ha fylt 20 år, og ha fullført videregående skole. Vitnemålet ditt må vise at du har bestått med et av våre godkjente fagbrev eller studiekompetanse med matematikk R1 eller S1+S2. Fra lokforerskolen.no

ringer med turnus og reising dersom hun blir ansatt på en av de lengre togstrekningene, men har tro på at det skal gå fint. – Jeg kan ikke forvente at det dukker opp en jobb rett ved hjemstedet mitt umiddelbart, sier hun og forklarer at lokførerne ansettes på ulike stasjoner og opererer på tilhørende linjer. Med gjennomført lokførerutdanning er hun sertifisert til å jobbe i hele EU/EØS-området. – Det er fint siden jeg har en samboer fra Nederland. Det betyr at vi har mulighet til å flytte dit om vi ønsker, og jeg har en utdanning som faktisk kan gi meg jobb i hans hjemland. Øverst på ønskelista nå står Flytoget. Som småbarnsmor frister det med en toglinje nær hjemmet og som ikke kjører hele døgnet. KOMMER NEPPE TILBAKE

som bare oppbevares i skolen – og dette har tæret mer og mer på motivasjonen til Bradley. – De elevene som trenger det, bør få tettere oppfølging av folk med riktig kompetanse og som har god nok tid til hver enkelt elev, mener hun. – Kollegene mine forstår godt at jeg nå har valgt å slutte i skolen. Flere av dem som nærmer seg pensjonsalderen, forteller at de angrer på at de ikke skiftet yrke da de var yngre, sier hun.

Bradley tviler på at hun noen gang kommer tilbake til skolen, men hun vil alltid være engasjert i skolens utvikling, og hun kommer til å savne elevene. – Kanskje er det lettere for meg å gjøre noe for og med skolen når jeg ikke jobber der lenger. – Det er nok lettere å ta bladet fra munnen når jeg ikke er ansatt med misforståtte lojalitetskrav hengende over meg. Folk har godt av å få vite om hvordan tilstanden i skolen er, fra noen som faktisk kjenner den, sier hun.

STARTER I FEBRUAR

Skolen tar opp flere kull årlig alt etter behovet fra jernbaneforetakene, og Bradley fikk plass på kullet som starter nå i februar. Etter ett års utdanning får hun som lokfører mer lønn enn hun får som lektor i dag. Minstelønnen til lektor med tillegg er 741 000 – men de er de som har mer enn 16 års ansiennitet. Hun regner likevel med at det vil bli noen utford-

Som lokalpolitiker i Bærum kommune har jeg gjennom flere år sett hvilken gigantisk avstand det er mellom nivået som tar avgjørelser, og de som sitter på kompetansen om skolen. LEKTORBLADET 1/2024

er 15 – 10 ell

Hva bør fraværsgrensen ligge på? Hva med de små fagene?

ding? l e m n e g jonskrav eller e s a t n e m Doku

? ær telle med v a r f t l a Skal

kjøretimer, politisk fravær, Hva med ytider? religiøse hø

Skal fravær fortsatt føre s på vitnemålet?

Si din mening om fraværsreglene! Norsk Lektorlag inviterer til et digitalt møte hvor du kan komme med innspill til fraværsreglene i videregående skole. Utdanningsdirektoratet har sendt ut forslag til nye fraværsregler. Lektorlaget skal svare på høringen, og ønsker innspill fra dere som jobber i videregående opplæring.

Torsdag 29. februar kl. 10–12. (Lenke til møtet via e-post)

22 LEKTORBLADET 1/2024

AKTUELT

Ny PISAnedgang

PISA-undersøkelsen viser at 31 prosent av norske elever er under kritisk nivå i matematikk.

Aldri før har norske elever prestert dårligere i matematikk. I lesing og naturfag er de på samme nivå som i 2006, som da var det laveste nivået som er målt.

desember ble resultatene fra den internasjonale PISA-undersøkelsen publisert. Den viser at flere norske 15-åringer har kritisk lav kompetanse i matematikk, lesing og naturfag enn tidligere. – Elevene som ble testet gikk i 8. klasse da pandemien startet, og i 10. klasse under testen. Vi antar at pandemien har hatt betydning, men vet ikke hvor mye av nedgangen som skyldes pandemien, og hvor mye som er andre faktorer, sa Utdanningsdirektoratets direktør, Morten Rosenkvist da tallene ble lagt frem. FLERE UNDER KRITISK NIVÅ

PISA måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Fra 2018 til 2022 har andelen lavtpresterende elever økt fra 19 til 31 prosent i matematikk, fra 21 til 28 prosent i naturfag og fra 19 til 27 prosent i lesing. Lavtpresterende betyr at de ligger under mestringsnivå 2 av 6. Nivå 2 regnes som et minimum for å klare seg i samfunnet. UROVEKKENDE UTVIKLING

– Tallene fra den siste PISA-undersøkelsen viser en urovekkende utvikling, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget. – Kvalifiserte lærere i alle klasserom er et tiltak som vil føre til god læring, og som vi vet bidrar mest til å utjevne sosiale forskjeller. Dessverre er det slik i dag at

ikke alle elever blir undervist av lærere med fordypning i faget, påpeker Nyhuus. – Lektorlagets medlemmer på ungdomstrinnet rapporterer i tillegg om svært store klasser. Vi må også diskutere hvordan dette påvirker læringsresultatene, legger hun til. DIGITALE HJELPEMIDLER FORSTYRRER

31 prosent av de norske elevene forteller at de blir distrahert av å bruke digitale hjelpemidler, og 25 prosent blir distrahert av andre elever som bruker digitale hjelpemidler. Tallene er omtrent på nivå med OECD-snittet. – Dette stemmer godt overens våre undersøkelser. 75 prosent av våre medlemmer oppgir at elevers mobilbruk forstyrrer opplæringen, sier Nyhuus. Elever på skoler med mobiltelefonforbud rapporterer i mindre grad at de blir distrahert av digitale hjelpemidler. PISA ER VIKTIG

Kvalifiserte lærere i alle klasserom er et tiltak som vil føre til god læring, og som vi vet bidrar mest til å utjevne sosiale forskjeller. HELLE CHRISTIN NYHUUS

– Slike sammenliknbare, internasjonale undersøkelser gir oss en indikasjon på om vi har satt fellesskolen på rett kurs, sier Nyhuus. – Vi vet det er store forskjeller mellom skoler og landsdeler. Vi må fortsette å samle inn data gjennom både nasjonale og internasjonale undersøkelser for å kunne ta kloke, faglig begrunnede beslutninger om tiltak i skolen, avslutter hun. LEKTORBLADET 1/2024

MENINGER Ketil Magnus Dokset C A ND .P H ILOL. O G LÆ R E R I D E N VID E R E GÅ E ND E S KOLE N

Slik blir vi bedre til å lese (sannsynligvis også på PISA)

alle kulturer gjør man visstnok forskjell på en og tre. Det er forskjell på å få en og å få tre poteter til middag. Men ikke alle kulturer er like nøye med forskjellen mellom 110 og 112. Det forutsetter regnekunsten. I alle kulturer samtaler man, men lese gjør man ikke overalt. Det forutsetter at man har lært lesekunsten. Samtale lærer man hjemme. Lese lærer man på skolen. Første steg er grunnleggende avkoding, å knytte lyd til bokstav og danne ord. Det skjer på barneskolen. Mitt inntrykk er at vi allerede lykkes rimelig godt med avkoding. Neste skritt er forståelse. Nøkkelen til forståelse er ikke lesestrategier, de ulike oppskriftene vi kan bruke for å organisere vårt arbeid med en tekst. Lesestrategier kan gi oss et puff, men langt kommer man aldri med dem alene. Det er forståelse som er nøkkelen til forståelse. Forståelse er på samme tid lesingens forutsetning og formål. Forstå kan vi bare dersom vi allerede har forstått, og det vi allerede har forstått, har vi gjerne i første omgang fått formidlet muntlig. Noen har talt til eller med oss. Noen har lest høyt for oss. Det er der det begynner. All ny kunnskapstilegnelse bygger på gammel. I hermeneutikken, i teksttolkningslæren, taler man derfor om forståelsens sirkel. Vi begynner lesereisen på ett sted og vender tilbake til det samme, som nå er et annet, ett med videre utsyn. I den kognitive psykologi skjelner man mellom arbeidsminne og langtidsminne. I arbeidsminnet er det trangt om plassen. Det er begrenset hvor mye ny informasjon, hvor mange nye semantiske enheter vi kan sjonglere samtidig. Så snart de nye ordene blir for mange, går det i ball. Det er bare å gi opp, med mindre vi allerede har kunnskap, ikke om hva som helst, men om det vi leser. Denne kunnskapen har vi i vårt langtidsminne. Der er det god plass, ja, det kan faktisk se ut som om det blir mer plass jo mer vi dytter inn. I alle fall er det lettere å lære fremmedspråk fire enn fremmedspråk to.

24 LEKTORBLADET 1/2024

Det meste av det vi har lagret i langtidsminnet, er omtrentlig kunnskap, om samnorsk, sport, politikk, historie, pop, høye fjell, dype Nøkkelen til daler samt Ibsen. Hva vi vet om verden fra før, å lykkes med er avgjørende for hvorvidt vi forstår det vi lelesing er forser, eller ei. Langtidsminnet vårt må avlaste arhåndskunnskap forstått som beidsminnet, må fremkalle relevante mentale allmennmodeller for at vi skal kunne løse den gåten som dannelse. enhver tekst er. En røynd lektor fra den høyere skole med et stusslig liv, men rik leseerfaring og etterutdannelse i lesestrategier vil kunne ha vansker med å forstå en tekst om cricket. Dropouts og raggete cricketfreaks med mangelfull kjennskap til lesestrategier vil klare seg bedre. Ikke vet jeg hva PISA handler om, men cricket er det neppe. Nøkkelen til å lykkes med lesing er forhåndskunnskap forstått som allmenndannelse. Det kan skolen sørge for, og oppskriften har i Norge vært noenlunde den samme siden 1860-tallet. Med Kunnskapsløftet Skolen må gjøre elevhar skolen investert altfor ene kjent med verden, mye i ubestemmelige verden slik den overleveres oss gjennom skokompetansemål og vage lefagene. Elevene kan antagelser om fremtidens med fordel lære mer næringsliv. geografi, men geografi forstått primært som innholdsfag, ikke metodefag. De bør lære mer historie, men historie som innholdsfag. De bør lære mer filosofi, men filosofi som innholdsfag. Sågar det som i annen halvdel av attenhundretallet ble gjort til det sentrale dannelsesfaget, er et innholdsfag: I norsk lærer elevene grammatikk, språkhistorie og litteraturhistorie. Det er ikke likegyldig hvilke bøker elevene leser, eller hva de leser om. Vi må velge ut de bøkene vi anser som de viktigste. Vi må velge ut de emnene vi anser som de viktigste, de som åpner verden for oss, nøkkelfagene. Vi må ha en kanon, et pensum. Om kanon vil og bør det stå

Dette er saken

Kunnskapsløftet og ikke minst fagfornyelsen er en nervøs skolereform.

strid, men uten kanon ingen allmenndannelse, og uten allmenndannelse svake leseferdigheter. Skal man orke å lære alt dette, må man være noenlunde motivert. Motivasjon kan komme mange steder fra, fra vitebegjæret, fra en inspirerende lærer, fra ambisjoner om ære eller eventuelt utsiktene til en prøve uten andre hjelpemidler enn en kvesset blyant og et hvitt ark. De fleste lærere er bare middels inspirerende. Ikke alle elever tørster like sterkt etter ære, men læreboken er lik for alle. Alle elever burde ha tilgang til en forståelig og helst inspirerende lærebok. Lærebøker med gjennomarbeidet systematikk og besnærende narrativ er innenfor rekkevidde. Det er etter alt å dømme effektiv undervisning å lese høyt fra en god bok, en lærebok eller skjønnlitteratur, for skjønnlitteratur må vi lese. Det er dikterne som har dannet oss. Høytlesning er tale, og etterpå kan man føre en samtale. Da kan det skje noe, hvis boken er god. Å terpe isolerte lesestrategier, kildebruk og problemløsning år ut og år inn, slik vi dessverre har gjort siden 2007, ikke minst etter den siste fagfornyelsen, da skjøt flukten fra pensum og jakten på kompetanse fart, er lite effektivt. Enda mer arbeid med sterile strategier, med

problemløsning, med å lete etter hovedsynet eller argumentasjons- og overtalelsesstrategier i alskens tilfeldig valgt og likegyldig litteratur er ikke veien. Det NOU 2014: 7 kaller «ferdigheter for det 21. århundre» og «kompetanser for morgendagens arbeidsliv»: «metakognisjon», «innovasjon», «kreativitet» og så bortetter, er omsonst. Men litt redd blir man i alle fall, for fremtiden. Det er ikke måte på hva som kreves. Jeg er ikke sikker på om det er plass til så mange av oss i den fremtiden som beskrives i NOU 2014: 7, som altså er forarbeidet til den siste fagfornyelsen. Med Kunnskapsløftet har skolen investert altfor mye i ubestemmelige kompetansemål og vage antagelser om fremtidens næringsliv. Kunnskapsløftet og ikke minst fagfornyelsen er en nervøs skolereform. Hånden skjelver. Pannen perler. Det kan ikke gå godt. Vi trenger et systemskifte, et systemskifte med utgangspunkt i den paragrafen fra opplæringsloven som trygt kan stå, formålsparagrafen. Der står det: «Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.» Det står mer enn det, men ikke kan man få med seg alt i en vending. LEKTORBLADET 1/2024

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG

KS ber om råd fra politikere lokalt om hva de skal prioritere i lønnsoppgjøret – men legger på forhånd sterke føringer på debatten ved å si at «færre kommuner mener det er utfordrende å rekruttere lærere».

Når KS ikke spør, men instruerer

ønnsoppgjøret i 2022 utløste norgeshistoriens lengste lærerstreik. I lønnsoppgjøret året etter gikk vi et beskjedent skritt i riktig retning for bedre lønn for erfarne lektorer i skolen. Dette vil Lektorlaget følge opp denne våren. Noe av den jobben er å utfordre lokale skolemyndigheter, kommunestyrer og fylkesting på betydningen av å satse på faglig kvalitet i skolen. Under streiken i 2022 sa nasjonale politikere at lønn og lønnsutvikling i skolen ikke er deres ansvar. Og det er riktig, men i KS-området er det slik at regionale og lokale politikere har makt når vår lønnsutvikling diskueller ganske utfordrende å rekruttere lærere i grunnskoteres. Nettopp under streiken i 2022 var KS tydelig på len. Ja, det er enda større utfordringer med å rekruttere at de forhandlet på instruks gitt av eierne: politikere i helsepersonell i kommunene, men det kan da ikke bety kommunene og fylkeskommunene. at man kan overse at vi har en rekrutteringskrise også Hvordan får forhandlerne til KS instruks til priorii skolen. Jeg opplever at KS legger opp til at lokale poteringer under lønnsforhandlingene? Jo, KS arlitikere ikke skal gi instruks om at lektorer og «Dette er rangerer flere strategikonferanser i februar og lærere må prioriteres i vårens lønnsoppgjør. Det mars hvor lokalpolitikerne deltar. På disse konoppleves at KS ikke spør om råd, men at de inen grov underferansene legges grunnlaget for forhandlingene struerer. Det har gjort våre tillitsvalgte urolige. kommunisering i lønnsoppgjøret i KS. Problemet er bare at KS Vi forhandler i et tariffsystem med sentrale av at mellom sentralt god tid i forveien har lagt føringer for kollektive forhandlinger, hvor man bestemmer debatten. I forkant av disse viktige strategikon30 og 40 prosent lønnsutviklingen i hele landet. Det er veldig lang feransene utarbeider KS sitt eget faktagrunnlag avstand mellom politiske beslutninger og lønnsav kommunene og sender ut et debatthefte som skal innom det messige prioriteringer og hver enkelt skoles mener det er lokalpolitiske nivået. rekrutteringsutfordringer. I debattheftet for 2024, som ble sendt ut i Vi ønsker lokale kollektive forhandlinger formeget eller høst, slås det rett og slett fast at «færre komdi vi ønsker å forhandle nær de som faktisk skal ganske utfordrende foreta prioriteringene, og som står ansvarlig for muner og fylkeskommuner mener det er utfordå rekruttere rende å rekruttere lærere». Dokumentasjonen er resultatet lokalt. Andre akademikergrupper har en Ipsos-undersøkelse hvor skoleledere selv er hatt gode erfaringer med denne typen lønnsforlærere i spurt. Den rekrutteringskrisen som man nasjohandlinger i flere år. Vi mener at lektorene også grunnskolen.» nalt har tatt tak i, blant annet med en storstilt er best tjent med lokale kollektive forhandlinger. rekrutteringsstrategi hvor partene er involvert, er det Samtidig arbeider vi selvsagt for en god lønnsutvikling ingen spor av i informasjonen KS sender ut til sine kominnenfor dagens system. Da er det viktig å være i konmuner og fylkeskommuner. takt med lokalpolitikerne. Fylkeslagene våre gjør en Dette er en grov underkommunisering av at mellom viktig innsats i det arbeidet. Og kjenner du en lokalpo30 og 40 prosent av kommunene mener det er meget litiker, ta en prat!

26 LEKTORBLADET 1/2024

Mange nye tillitsvalgte Norsk Lektorlag har 17 medlemmer i fylkesadministrasjonen i Agder – og nå har de akkurat fått på plass en egen tillitsvalgt.

å et medlemsmøte 15. januar ble det valgt en tillitsvalgt og vara, og de 17 medlemmene av Norsk Lektorlag fikk dannet sitt eget lokallag. Morten Olav Tørressen er en av 40 ferske tillitsvalgte i Norsk Lektorlag. Lokallaget i Agder er et resultat av at Norsk Lektorlag de siste månedene har gjennomført en aksjon for å skaffe flere tillitsvalgte på skoler og arbeidssteder hvor man har manglet dette. Det ble tatt initiativ til å få på plass både hovedtillitsvalgte og plasstillitsvalgte for blant annet å stå sterkere i høstens lokale lønnsforhandlinger. – Det er svært viktig for Norsk Lektorlags medlemmer at det er kort vei til en god tillitsvalgt, og etter å ha jobbet intensivt med dette i vinter har vi lyktes med å skaffe svært mange

nye tillitsvalgte, to nye hovedtillitsvalgte og 38 nye plasstillitsvalgte, forteller Marianne Lindmark, advokat i Norsk Lektorlag. Det ble tatt kontakt med medlemmer på arbeidsplasser med to eller flere medlemmer hvor man sto uten en tillitsvalgt. Flere oppgav også i den årlige lønnsundersøkelsen at de ønsket ha mer informasjon om vervet som tillitsvalgt. Alle ble fulgt opp fra sekretariatets side, og svært mange har sagt ja til å ta på seg dette viktige vervet for organisasjonen. Aksjonen har ført til at et rekordstort antall tillitsvalgte skal delta på grunnkurs i Oslo i februar.

FØRSTE MØTE I NYTT LOKALLAG: 8 av 17 medlem-

mer i fylkesadministrasjonen i Agder fylkeskommune. Morten Olsen Tørressen (i midten foran) ble valgt til tillitsvalgt og Åsa Knudsen Backe (ikke til stede da bildet ble tatt) ble valgt som vara. Øverst fra venstre: Anne Cecilie Jordell Valvik, Susan Furrebøe, Eivind Aurebekk, Charlotte Lied Jensen, Margrete Letnes. Nederst fra venstre: Elena Sørvig, Morten Olsen Tørressen, Ida Haslerud Stiansen.

Det er svært viktig for Norsk Lektorlags medlemmer at det er kort vei til en god tillitsvalgt. MARIANNE LINDMARK, ADVOKAT I NORSK LEKTORLAG

LEKTORBLADET 1/2024

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG

Kommende kurs for tillitsvalgte 6. OG 7. MARS (ONSDAG, TORSDAG)

Ansettelser og omorganisering Sted: Radisson Blu Scandinavia i Oslo

Fylkesårsmøter i mars og april

For: Alle tillitsvalgte

Kurset bygger på grunnkurset og passer for deg som er tillitsvalgt i skolen. Kurset gir en grundig gjennomgang av regelverket rundt ansettelser, omstilling og nedbemanning. I tillegg gis det en innføring i kompetansekravene for undervisning samt minstelønnssystemet i Hovedtariffavtalen. Kurset består av foredrag og gruppeoppgaver. Kurset er i ferd med å bli fulltegnet, men ta kontakt om du er interessert: sekretariatet@norsklektorlag.no

Alle fylkeslagene i Lektorlaget planlegger årsmøter i mars og april. Nærmere informasjon blir sendt til medlemmene når det nærmer seg.

23. OG 24. APRIL (TIRSDAG, ONSDAG)

Problemer i arbeidsforholdet Sted: Radisson Blu Scandinavia i Oslo For: Alle tillitsvalgte

Kurset bygger på grunnkurset og passer for deg som er tillitsvalgt i skolen. Kurset vil ta for seg regelverket rundt potensielle vanskelige situasjoner som tillitsvalgte kan komme opp i, som oppsigelse, suspensjon og avskjed, klage på lærer, nedbemanning og mobbing. Kurset består av foredrag og case-oppgaver. Påmeldingsfrist 2. april 2024.

NORDLAND 5.–6. mars BODØ

Thon Hotel Nordlys

AGDER 6. mars

KRISTIANSAND

Radisson Blu Caledonien

TROMS OG FINNMARK Norsk Lektorlag dekker reiseutgifter for billigste reisemåte. Bruker du egen bil, må sekretariatet godkjenne det på forhånd. Når du får bekreftet en plass på kurset, bestiller du og betaler reisen selv, og sender reiseregningen til Norsk Lektorlag etter gjennomført kurs. Sekretariatet reserverer hotellrom for deg. Hvilket avtaleverk du er omfattet av, er avgjørende for dine permisjonsrettigheter. For tillitsvalgte i KS-området gjelder hovedavtalen § 3–6, i Oslo kommune § 16 e. Kontakt sekretariatet dersom du ikke selv finner ut av dine permisjonsrettigheter.

7.–8. mars

VESTFOLD OG TELEMARK 20. mars

SANDEFJORD

Scandic Park

MØRE OG ROMSDAL 20.–21. mars MOLDE

VESTLAND 9. april

BERGEN

VIKEN 10. april

Stor privatvekst for Handelsbanken Avtalene mellom Handelsbanken og Akademikerne Pluss som ble inngått i juni, ga effekt før avtalestart 1. januar 2024. Handelsbanken fikk i 4. kvartal 2023 en utlånsvekst på 3,7 prosent og en innskuddsvekst på 4 prosent i privatmarkedet, samt flere tusen nye kunder. Veksten har fortsatt inn i 2024: I januar fikk Handelsbanken 11 000 nye privatkunder. Akademikerne Pluss har inngått en avtale med Handelsbanken for sine over 100 000 medlemmer. Som følge av dette investerer banken i nytt digitalt kundetilbud, og de har økt bemanningen fra 850 til 1000 medarbeidere. Dette melder Handelsbanken i en pressemelding i februar.

28 LEKTORBLADET 1/2024

OSLO

Thon Hotel Opera

TRØNDELAG 11.–12. april

TRONDHEIM

OSLO

16. april Thon Hotel Opera

INNLANDET 18. april GJØVIK

Quality Hotel Strand,

ROGALAND 23.–24. april STAVANGER

Radisson Blu Atlantic

Søk på Lektorstipendet 2024! Har du lyst på inntil 15 000 kroner til faglig oppdatering og inspirasjon? Søk Lektorstipendet innen 1. mars! Lektorstipendet gis til medlemmer som gjennomfører etter- og videreutdanningstiltak innenfor eget arbeidsområde hvor de allerede oppfyller minimumskravene til formell kompetanse, men ønsker faglig påfyll. Alle ordinære medlemmer (altså ikke studenter eller pensjonister) som har vært medlem i Norsk Lektorlag i mer enn ett år. Stipendet kan dekke studie-/deltakeravgift, faglitteratur og utgifter til reise og opphold. Søknadene vil normalt være behandlet innen utgangen av april. Stipendet utbetales etterskuddsvis, når du har levert dokumentasjon på utgiftene sammen med en sluttrapport.

Les mer om stipendet og send inn søknaden din på: stipend.lektor.no Spørsmål? Kontakt senior markedsrådgiver Siri Sofie Jetzel på 913 000 33 / sj@norsklektorlag.no

«Lektorstipendet gis til medlemmer som gjennomfører etter- og videreutdanningstiltak innenfor eget arbeidsområde hvor de allerede oppfyller minimumskravene til formell kompetanse»

LEKTORBLADET 1/2024

JURIDISK TALT

SYK, MEN ARBEIDSFØR? En ubehagelig arbeidskonflikt gir ikke i seg selv rett til sykepenger fra NAV.

«J «Naturlige problemer, konflikter eller vanskelige livssituasjoner blir ikke sidestilt med sykdom. En vanskelig livssituasjon kan imidlertid utvikle seg til sykdom i medisinsk forstand.»

Else Leona McClimans ADVO KAT I NO RSK L EK TO R L AG

30 LEKTORBLADET 1/2024

eg sykemelder meg!» Dette hører vi ofte fra medlemmer som står i arbeidskonflikter. En sykemelding i en konfliktsituasjon kan være en risikabel vei å gå, med mindre du er reelt arbeidsufør. En sykemelding løser ikke konflikten, og den gir heller ikke automatisk grunnlag for sykepenger. De siste årene har arbeidsgivere oftere bestridt sykemeldinger. Flere av våre medlemmer i konflikt har ikke fått sykepenger, noe som potensielt kan bli et stort problem. Her skal jeg derfor skrive om sykepenger, ikke om konfliktløsning. LEGEN SYKEMELDER

Først og fremst: Det er ikke du som sykemelder deg, men legen. For å få sykepenger må du være arbeidsufør, altså må du være ute av stand til å jobbe på grunn av egen sykdom. Det er du som må dokumentere med hjelp av din fastlege at du har rett til sykepenger. Det generelle ubehaget av arbeidskonflikten er ikke nok til å oppfylle folketrygdlovens strenge vilkår for sykepenger: For å ha rett til sykepenger må du være arbeidsufør, altså ute av stand til å arbeide. For å få sykepenger må du være syk. Og det må du og legen din dokumentere at du er. Naturlige problemer, konflikter eller vanskelige livssituasjoner blir ikke sidestilt med sykdom. En vanskelig livssituasjon kan imidlertid utvikle seg til sykdom i medisinsk forstand. Særlige belastninger eller særlige disposisjoner hos den enkelte kan også gi tilstander som kan kalles sykdom. Selv om legeerklæringen skal tillegges «stor vekt», kan den settes til side av Nav om den ikke er god nok eller fokusert nok på sykdommen. Der legens vurdering av arbeidsuførheten er for dårlig doku-

mentert, har Nav grunnlag for nærmere undersøkelser. Høyesterett presiserer at «det er sikker rett at Nav kan overprøve legens sykemelding.» Selv om den vanlige oppfatningen er at det er legen som «sykemelder», så er altså legens sykemelding formelt sett bare en sakkyndig uttalelse til en søknad om sykepenger. Legeerklæring er altså nødvendig for å få rett til sykepenger, men er ikke nødvendigvis tilstrekkelig. SNAKK OM SYMPTOMER

Det er ikke alltid enkelt for legen å dokumentere symptomer og sykdom. Ofte vil den som er i en konflikt, starte legetimen med å snakke på inn- og utpust om arbeidskonflikten, og legen vil notere flittig i journalen. Dersom pasienten så kommer inn på symptomer avslutningsvis i legetimen, havner denne informasjonen avslutningsvis i journalen, og er ofte ikke spesielt tydelig og klart beskrevet. Det innebærer at fokus for en samtale med legen må være på symptomer. Arbeidskonflikten kan nevnes som utløsende for symptomene avslutningsvis, men må ikke være det sentrale samtaleemnet i pasientsamtalen. Behovet for utlufting av konflikten i sin helhet bør tas med en annen enn bare fastlegen. IKKE SYK, MEN ARBEIDSUFØR

For å få sykepenger må du være arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Sykemeldingen må derfor inneholde informasjon om helsetilstand, symptomer, funksjonsnivå og aktuell behandling som viser at du har en «sykdom» i folketrygdlovens forstand. En vanlig diagnose mange fastleger setter i forbindelse med konfliktsaker på jobb, er diagnosen P02 «psykisk ubalan-

For å få sykepenger må du være arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.

Hovedregel om sykepenger: Ftrl § 8-4(1): Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger.

se situasjonsbetinget». Denne diagnosen i seg selv er ikke avgjørende for om sykdom i lovens forstand foreligger eller ikke. Ulike diagnoser krever en individuell vurdering av tilstanden, slik at psykiske reaksjoner på grunn av ytre belastninger kan utvikle seg på en slik måte at de gir symptomtrykk og funksjonstap på linje med sykdom.

gir ikke rett til å være fraværende fra jobb med sykepenger. Det gjør heller ikke generell nedstemthet og psykisk ubalanse. Men konflikter på arbeidsplassen og det dårlige psykososiale arbeidsmiljøet for den enkelte som vanligvis følger en konflikt, vil kunne gå over i en tilstand som kan betegnes som sykdom om denne tilstanden innebærer arbeidsuførhet.

VANLIGE PLAGER VS. SYKDOM

UNDERLIGGENDE SYKDOMMER MÅ MED

Når det gjelder symptomer, må det skilles mellom symptomer som er utslag av vanlige plager – som ikke gir rett til sykepenger – og reelle sykdomsplager som gir rett til sykepenger. Legens konkrete opplysninger og beskrivelse av plagene er avgjørende. Det er en grensedragning mellom hva som er sykdom, og hva som ikke er sykdom, men andre belastende forhold. Legen må vurdere om symptomer og funksjonsnivå går ut over det som er normale reaksjoner på den aktuelle situasjonen. Unormale reaksjoner eller unormalt sterke reaksjoner taler i retning av sykdom. Det at en konflikt medfører et ubehag,

Det er også viktig at legen skriver om eksisterende kroniske sykdommer eller funksjonsnedsettelser og sammenhengen til de nye symptomene som er oppstått. Ansatte har ikke plikt til å opplyse om sykdommer eller diagnoser til arbeidsgiveren, men i flere saker der arbeidsgiveren eller Nav bestrider en sykemelding, fremgår det ofte at den ansatte har underliggende sykdommer som arbeidsgiveren ikke var kjent med. Utfordringen i disse sakene er at legeerklæringene ofte er veldig korte og spesifikke og ikke nevner den underliggende sykdommen, idet både fastlegen og medlemmet selv forutsetter at Nav er

kjent med den underliggende diagnosen. Dette er en feilslutning: Legeerklæringen bør derfor inneholde en henvisning til eksisterende diagnoser eller tilstander, og presisere forverring av disse. Hvordan arbeidsuførheten har oppstått, er trygderettslig uvedkommende. Det er ingen tradisjon i folketrygdloven for å nekte medlemmer i trygden ytelser de har krav på, fordi de har handlet i strid med råd fra helsemyndighetene eller andre myndigheter. Da skulle ingen av oss noensinne kunne røyke, drikke, ha ubeskyttet sex, spise sukkerholdig, fet eller usunn mat, etc. i strid med myndighetsråd. OPPSUMMERT

Om du blir sykemeldt som følge av konflikt på jobb, pass på at legejournalen din inneholder opplysninger om symptomer og funksjonsnivå. Selv om det er naturlig å snakke med fastlegen om arbeidskonflikten, må du formidle til legen på hvilken måte du er blitt syk av konflikten: Hva er symptomene dine? Hvorfor klarer du ikke å jobbe? Klarer du deler av jobben, men ikke hele?

Lektorquiz QUIZMASTER Tonje Leborg

1. Hva heter partilederen i Rødt? 2. Årets mest solgte sakprosabok i 2023 het

Maskiner som tenker. Hvem var forfatteren?

17. Hva bør man alltid ha med seg dersom man har en alvorlig allergi?

18. Hvem spilte tittelrollen i den legendariske

science-fiction filmen Barbarella fra 1968?

3. Hva betyr det å bli skamrost? 4. Hva betyr dette tegnet i matematikken? ≤ 5. Hva kaller man et stoff som består av to eller

19. Hvor mange års ansiennitet får man

6. Plasser disse øyene fra øst til vest:

20. Hvilket bygg er det på bildet?

flere grunnstoffer?

godskrevet dersom man har jobbet tre år i en 40 % stilling i en kiosk og blir ansatt i en skole januar 2024?

Hebridene, Orknøyene, Shetland

7. Hvor mange år regjerte de to

Elizabeth-dronningene til sammen?

8. Hva mener en tysker med en «Schmetterling»?

9. Hva er riktig tegnsetting i ordet «creme brulee»?

10. Fra hvilket land kommer skuespilleren Salma Hayek?

11. Ved hvilken utdanningsinstitusjon leverte Ingvild Kjerkol sin masteroppgave?

12. Hvilken bergart er kåret til Norges

nasjonalbergart? En bergart som pryder mange kjente byggverk.

13. Hvem står bak begrepet ondskapens

banalitet? Et begrep sterkt knyttet til tyske byråkrater under andre verdenskrig som «bare fulgte ordre».

14. Hvor langt er skirennet Vasaloppet? 15. Hvem er programleder for programmet LOL: Den som ler sist?

16.

Hvilken dato faller 2. påskedag på i 2024?

1. Marie Sneve Martinussen 2. Inga Strümke 3. Å få ufortjent ros 4. Mindre enn eller lik 5. Kjemisk forbindelse 6. Shetland, Orknøyene, Hebridene 7. 115 år 8. Sommerfugl 9. Crème brûlée 10. Mexico 11. Nord universitet 12. Larvikitt 13. Hannah Arendt 14. 90 km 15. Sigrid Bonde Tusvik 16. Den 1. april 17. Epipen 18. Jane Fonda 19. Tre år 20. Domkirkeruinene på Hamar

SVAR 32 LEKTORBLADET 1/2024

Har du ein kollega som høyrer heime i Norsk Lektorlag? Verv éin, og vel mellom eit solid bomullsnett, eit lektorkrus, ein termokopp, ei drikkeflaske, ein ullbøff og boka «Individsentrert læring» av tidlegare leiar Gro Elisabeth Paulsen. Verv to, og få lektorsekken eller Stanley termos. Jo fleire du vervar, desto fleire vervepoeng får du.

• For å bli ordinært medlem i Norsk Lektorlag må du ha ein mastergrad. Du treng ikkje å ha pedagogisk utdanning eller jobbe i ei undervisningsstilling for å kvalifisere til medlemskap. LEKTORBLADET 1/2024

CAND.SMILE.

Knut Hauge

I herlighetens navn

eg har gjort en stor feil. Det er jeg lei meg for. Dette var i ungdommen, på den tiden jeg gikk på skolen. Feilen jeg gjorde? Jeg gikk glipp av en detektivserie der helten kjørte Lamborghini Countach. La meg sette det litt i perspektiv. På åttitallet hadde de fleste gutter en plakat med Lamborghini Countach på veggen. Jeg hadde to. Lamborghini var ikke så ofte på TV, men det var nok av detektivserier der heltene kjørte Ferrari. Miami Vice, for eksempel. De var detektiver med palmer og Ferrari, og i et par episoder kjørte skurkene Lamborghini Countach. Men jeg så ingen helter i den biltypen. Overraskelsen var derfor stor da jeg for litt siden oppdaget at jo, det fantes en slik serie. Ikke fortell min kone at den fantes å bestille på DVD. Hun er sørgelig klar over det. Serien handler om dataprogrammereren Walter, som sitter på et kontor på politistasjonen og knotter frem et dataprogram som samler all tilgjengelig kunnskap, og samler dette i et skinnende hologram av en mannsperson – Automan. Et hologram som kan ses, føles, slåss og kjøre Lamborghini-hologram. Sammen suser de rundt i byen og fanger skurker. Dette var tidlig for dataanimasjon, så lyseffektene ble skapt med kilometer med reflekstape, kraftige lamper og litt enklere etterbehandling. Hologrammet heter Automan fordi det er verdens første automatiske menneske. I dag ville vi kalt det kunstig intelligens, og ungdommen ville dratt uinteressert på

34 LEKTORBLADET 1/2024

skuldrene og lurt på om de hadde funksjonen innebygget i Snapchat. Automan er god til aldri å være der når man trenger ham. Hver gang Walter får grisebank av håndlangerne til skurken, så er Automan ute og sjekker damer eller prater med minibanken. Fin helt. Vi kan imidlertid lære noe viktig av Automan. I innledningen til hver episode sier han at «du programmerte meg til å være ærlig». Smak litt på den. Skal vi i vår tid kunne stole på informasjon i fremtiden, så må vi sørge for akkurat det. Vi må programmere kunstig intelligens til å være ærlig. Kunstig intelligens er veldig flink til å klippe og lime og finne mønstre, men dersom informasjonen den henter, er feil, så blir resultatet også feil. Eller om den er

slepphendt med sannhetsgehalten. Klipp og lim, så har du en master, liksom. Skulle tatt seg ut. Serien om Automan floppet, til tross for at de skal ha brukt en million dollar per episode på å lage den. Reflekstape er dyrt i lengden. Det var nok heller ingen fordel at de valgte å sende serien samtidig som konkurrenten sendte Magnum P.I. En annen detektiv med palmer og Ferrari. Dersom serien mot alle odds hadde slått gjennom, kunne vi kanskje i dag hatt en mer bevisst holdning til kunstig intelligens og sannhet. Og reflekstape. For egen del har jeg innrømmet feilen, og jeg har tatt konsekvensen. Jeg har sett meg gjennom serien. Det greier seg med det. Knut mot havet

OPPSLAGSTAVLA n Send gjerne in kronikker og til debattinnlegg Lektorbladet: o ladet.n post@lektorb

Utgivelser 2024

Lektorbladet 1–2024

Materiellfrist: 19. januar Utsendelse: 12. februar

Lektorbladet 2–2024 Materiellfrist: 7. mars Utsendelse: 5. april

Lektorbladet 3–2024 Materiellfrist: 16. mai Utsendelse: 10. juni

Annonsere i Lektorbladet? HELSIDE

BAKSIDE

Lektorbladet 4–2024 Materiellfrist: 15. juni Utsendelse: 12. august

Lektorbladet 5–2024 Materiellfrist: 13. september Utsendelse: 7. oktober

Lektorbladet 6–2024 210 x 270 mm kr 10 000

210 x 210 mm kr 12 000

HALVSIDE LIGGENDE

HALVSIDE STÅENDE

210 x 135 mm kr 6000

106 x 270 mm kr 6000

Materiellfrist: 8. november Utsendelse: 2. desember

Kontakt: post@lektorbladet.no Norsk Lektorlag gir ut medlemsbladet Lektorbladet. Magasinet er redaksjonelt uavhengig og redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseetikk. Seks utgivelser i året. Opplag 8500. LEKTORBLADET 1/2024

Skrive i Lektorbladet? Kunstig intelligens, § 9-A, ungdomsskolereform, eksamen, karakterer i orden og adferd, russetid, sidemål og VIS. Hvor ble det av tillitsreformen? Hva gjør vi med den økende volden i skolen, og hva bør Norsk Lektorlag være i 2030? Sendt gjerne din mening: post@lektorbladet.no En side: Maks. 3500 tegn inkl. mellomrom To sider: Maks. 7000 tegn inkl. mellomrom