Lektorbladet 6-2023

Lektorbladet Nr. 6/2023 | 22. årgang

Tidsskrift for fag og utdanning | norsklektorlag.no

Helle Christin Nyhuus

Lektorlagets leder går for to nye år

Demokratisk nedgang

Kjemper for eksamen

Norske elevers kunnskaper om demokrati og medborgerskap er svekket.

Norsk Lektorlag vil beholde eksamen i grunnskolen.

SIDE 4

SIDE 8

LEDER

Var det Washington?

N

Da er også et urovekkende at antall år fikk Norge sin egen grunnlov?

– Var det det 1942? … 1984? ... Å, 15-åringer på laveste nivå i demokratisk kunnskap har doblet seg siden 2009. Hver dette vet jeg. Det var 1913!

Et knippe realitydeltakere ble på pre- 8. elev i norsk skole har så svake kunnmierefesten testet i kunnskap av Morten skaper på dette feltet at det kan få betydHegseth, og svarene gikk sin seiersgang på ning for fremtidig samfunnsdeltakelse.

– Hva Jens Stoltenberg er kjent for? PR? Jeg sosiale medier. Jeg husker min spontane reaksjon: Har de ikke gått på skole? Kan de vet da faen.

Mange ønsker å trekke Norge ut av PISA virkelig ha gått gjennom ti års skolegang – eller mer – og ikke fått med seg noe? Greit og de andre internasjonale undersøkelsene. nok at 1814 ikke fester seg hos alle, men alt- Vi har nylig hatt et regjeringsoppnevnt utvalg som blant annet har vurdert Norges så … 1942? deltakelse i disse internaDette er et program som nok ikke rekrutterer «Et par utviklings- sjonale testene. Lektorlaget mener vi bør videdeltakere som har prioritrekk er det imidlertid reføre. Representantene tert skole og utdanning, og det var en heller uhøy- verdt å følge med på: fra de to andre lærerortidelig test i demokrati og Guttene støtter i noe ganisasjonene ønsker en kost-nytteanalyse. medborgerskap. mindre grad opp om I de årene det ikke ble De som gikk i 9. klasse likestilling mellom gjennomført eksamen, i 2022, ble derimot testet innenfor denne tematikken menn og kvinner. » sendte vi samtidig ut flere pandemikull med tidenes med mer kvalitetssikrede rammer. Her viser det seg at norske ung- beste standskarakterer. Både PISA og ICCS dommer har hatt den største nedgangen i måler kullene som gikk ut av norsk grunnkunnskap om demokrati og medborgerskap skole med rekordgode vitnemål.

PISA-resultatene, som ble samlet inn i av alle de 15 landene som ble undersøkt i ICCS (International Civic and Citizenship 2022 blir publisert 4. desember, og vil gi et Education Study). Isolert sett er det kanskje bidrag til det store bildet av hvilken effekt ikke kritisk, for norske 15-åringer er fortsatt pandemien hadde på læringen til elever fra godt over gjennomsnittet i kunnskap om land til land.

– Hvem var president før Donald demokrati og medborgerskap. Ni av ti norske elever oppgir sterk støtte til demokratiet Trump? – Det var ikke Bush … Var det Washington? Å, jeg husker ikke. som styreform, og har generelt høy tillit.

Et par utviklingstrekk er det imidlertid verdt å følge med på: Guttene støtter i noe mindre grad opp om likestilling mellom menn og kvinner. Forskerne er forsiktige med å overtolke funnet, men mener likevel Inger Johanne Rein at endringen vi ser blant gutter, er betydeR E DA KTØ R lig på seks år.

LEKTORBLADET Tidsskrift for fag og utdanning

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: Aksell AS Design og sats: Mediamania E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Monika Tjelmeland Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsidefoto: Thomas Eckhoff Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 1. desember 2023.

Neste utgivelse: Lektorbladet 1/2024 kommer ut 5. februar.

Materiellfrist er 8. januar

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00

norsklektorlag

@norsklektorlag

2 LEKTORBLADET 6/2023

www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no

ESSENSEN

Nr. 6/2023

2 Leder 4 Dårligere på demokrati og medborgerskap 5 Forslag om fravær 6 Til NRK med russegensere 8 NOU: Kjemper for eksamen 9 NOU: Elevundersøkelsen 10 NOU: Eksamen 11 NOU: Slåss for sensorene 12 Krafttak mot vold i svensk skole 14 Lektorkonferansen og det digitale 16 Bare legg ned hele skolen Magnus Wathne

18 cand.smile

Skal lede Lektorlaget

LANDSMØTE 2023

Disse tre er valgt til å lede Lektorlaget inn i 2024 og 2025: Karoline Torkildsen (Oslo), Helle Christin Nyhuus (Buskerud) og Olav Sandanger Myklebust (Møre og Romsdal).

20 To nye år 21 Det nye sentralstyret 23 Klappsalver til kunnskapsministeren 24 Gruppestørrelser 26 Hilsener fra politikerne 28 Faglige krenkelser

SIDE 20

29 Munnleg eksamen i historie

MENINGER

«Smarttelefonen har allerede avlet frem en generasjon som ikke leser, kunstig intelligens kan sørge for at denne generasjonen, og fremtidige, heller ikke kommer til å klare å skrive.»

MAGNUS WATHNE, SIDE 14–15

Oddbjørn Hofseth

30 Juridisk talt: Vern mot bildespredning INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG

34 Kurs for tillitsvalgte 2024 36 Ny logo og ny bank 38 Lektorquiz -- jul

Det kommer ingen julenisse. Han får ikke logget seg på.

SIDE 16

Nye tiltak mot skolefravær

Svensk skolesikkerhet

Utdanningsdirektoratet foreslår en fraværsgrense på 15 prosent – men at rektor kan gjøre unntak.

Økningen av trusler og vold i den svenske skolen gjør at regjeringen forbereder kraftige tiltak for å få bukt med problemene

SIDE 5

SIDE 12

LEKTORBLADET 6/2023

3

AKTUELT

En ung AUF-er står på valgkampstand på Karl Johans gate. Foto: iStock

Kan mindre om demokratiet Norske elever skårer lavere på en kunnskapstest om demokrati og medborgerskap enn de gjorde i 2016.

D

motivasjon har betydning. Dette underbygges også av andre studier, som tydelig peker på at elevenes motivasjon er svekket fra midten av 2010-tallet TILLIT, STEMMERETT OG BEREDSKAP

emokratisk kompetanse er med på å Elever med lav demokratisk kunnskap ser i større grad stimulere til samfunnsdeltakelse og for seg at de vil kunne delta i ulovlige aksjonsformer, bygging av en demokratisk beredmens elever med høy kunnskap i langt større grad ser for skap. Norske elever skårer i seg at de skal bruke stemmeretten sin. Kunnskap • Våren 2022 besvarte gjennomsnitt 35 skalapoeng påvirker holdninger som tillit og likebehandling nesten 5700 elever på lavere på ICCS-kunnskapsskalaen i 2022 enn av ulike grupper i samfunnet. Vi finner også at 9. trinn ved 142 skoler i 2016. kunnskap har en sosial utjevnende effekt på støtspørsmål som ikke bare te til grunnleggende demokratiske verdier, samt kunnskapen unges har at elevenes evne til å se trusler mot demokratiet STØRST NEDGANG knyttet til demokrati og medborgerskap, men også øker tydelig med økt kunnskap. Analysene viser Norge har den største nedgangen av de 15 lanholdninger og adferd. betydningen demokratisk kunnskap har for å dene som deltok både i 2016 og 2022 i Interna• 23 land deltar i ICCS bygge en demokratisk beredskap både på inditional Civic and Citizenship Education Study.

2022, og Norge er ett av 13 vid- og samfunnsnivå.

Like alarmerende er det at andelen elever som land som har deltatt i alle skårer på laveste kunnskapsnivå, har økt fra tre ICCS-sykluser (2009, 4,5 prosent i 2016 til 11,9 prosent i 2022. SveTOPP I 2009 2016 og 2022). rige og Danmark har også en økning i andel Forskerne selv omtaler de norske tallene som «ett elever på de laveste nivåene, men ikke i samme grad skritt frem og to tilbake». Rett og slett fordi norske elever som Norge. fra 2009 til 2016 hadde en stor fremgang fra 538 til 564 skalapoeng – noe som gjorde at Norge var blant landene med høyest kunnskapsnivå. I testen fra 2022 skårer SVEKKET MOTIVASJON imidlertid elevene dårligere enn elevene i 2009, med 529 De analysene som er gjort, indikerer at svekket skoleskalapoeng i gjennomsnitt.

4 LEKTORBLADET 6/2023

AKTUELT

Nye tiltak mot skolefravær Alt fravær gjelder, grensen settes på 15 prosent og ingenting skal føres opp på vitnemålet. Udir har kommet med sine anbefalinger om nye fraværsregler.

Elevenes fravær har økt og flere elever har bekymringsfullt høyt skolefravær. Utdanningsdirektoratet (Udir) foreslår nå flere tiltak som kan bidra til at flere elever er til stede på skolen.

NYE FRAVÆRSREGLER

Direktoratet vil endre dagens fraværsgrense for videregående opplæring.

• fjerne kravet om legeerklæring, og innføre en egenmeldingsordning for alt fravær. Samtidig skal alt fravær gjelde.

• fjerne reglene om føring av fravær på vitnemål og kompetansebevis i videregående skole. Dette innebærer at ikke noe fravær skal føres på vitnemålet/kompetansebeviset.

• grensen for når en elev kan miste karakter i faget økes fra 10 til 15 prosent. Skolen får samtidig en plikt til å tilby samtale med eleven når eleven nærmer seg høyt fravær.

• rektor avgjør om elever med mer enn 15 prosent fravær likevel skal få karakter i faget, dersom det er urimelig om eleven ikke får karakter. Her skal det blant annet kunne gjøres unntak for elever med funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer.

ET NASJONALT FRAVÆRSREGISTER

Udir anbefaler dessuten et nasjonalt fraværsregister med fraværsdata på individnivå som omfatter elever på alle trinn. Det vil gi myndighetene et bedre kunnskapsgrunnlag for å sette inn tiltak og en bedre mulighet for å vurdere effekter av tiltakene.

DE SÅRBARE ELEVENE

Ny fraværsregel er ikke løsningen for de mest sårbare elevene. For denne gruppen kreves det andre tiltak for at de skal fullføre og bestå videregående opplæring.

Bekymringsfullt fravær er komplekst og kan ikke løses av skolen alene. Direktoratet mener derfor det er nødvendig å styrke kompetanse og kapasitet for å mobilisere laget rundt barn og unge. Kommunene må tilbys veiledning og støtte til å utvikle og gjennomføre god praksis i dette arbeidet.

Forslagene skal på offentlig høring, slik at alle får muligheten til å komme med innspill.

Stadig flere lektorer i grunnskolen Lektorandelen i grunnskolen har økt fra 6 til 15 prosent på sju år.

Utdanningsnivået har økt i grunnskolen, og andelen lærerutdannede med lang høyere utdanning har økt fra 6 prosent i 2015 til 15 prosent i 2022. Andelen har økt for hvert år, og økningen var størst fra 2021 til 2022 (3 prosentpoeng). Til sammenligning har andelen lærerutdannede med kort høyere utdanning gått ned med 3 prosentpoeng fra 2021 til 2022.

– Dette er effekten av at vi 6,1 14,9 nå bare uteksaminerer lektorer 1,3 fra de ulike lektor- og lærerutdanningene. I 2022 kom 1,5 70,3 dessuten det første kullet som hadde fullført den nye fem2 årige grunnskolelærerutdanningen, sier Helle Christin 1,4 60 Nyhuus.

Det var fortsatt slik at lærere og adjunkter utgjorde den største andelen lærere i grunnskolen. Denne andelen var imidlertid over 10 prosentpoeng lavere i 2022 enn den var i 2015.

Utdanningsnivå for lærere i grunnskolen for 2015–2022 i prosent.

UTDANNINGSNIVÅ Høyere utdanning lang, med lærerutdanning Høyere utdanning lang, med pedagogisk utdanning Høyere utdanning lang, uten pedagogisk utdanning Høyere utdanning kort, med lærerutdanning Høyere utdanning kort, annen pedagogisk utdanning Høyere utdanning kort, uten pedagogisk utdanning Videregående utdanning eller lavere Tall fra Statistisk sentralbyrå, 2023

9

10,4

4,4

3,5

7,3

7,7

2015

2022

78 466

I slutten av 2022 jobbet det 78 466 lærere i grunnskolen.

LEKTORBLADET 6/2023

5

AKTUELT

Rett fra landsmøtesalen til NRK Martin Farstad Jenssen ble invitert til Dagsnytt 18 for å snakke om forbud mot russegensere – et tema han brakte inn for Lektorlagets landsmøte samme dag.

L

ektoren mener russegensere med navnelister bidrar til symbolsk ekskludering i norske skoler.

– Et forbud kan hjelpe elevene som opplever utenforskap. Disse russegenserne er en daglig påminnelse om at de er sosialt utenfor. Utdanningsdirektoratet definerer det som mobbing. Det er symbolsk ekskludering og mobbing, og ifølge loven har skolen plikt til å stoppe det, uttalte Martin Farstad Jenssen på Dagsnytt 18 fredag 24. november.

Disse russegenserne er en daglig påminnelse om at de er sosialt utenfor.

– Gjennom hele året, i nesten samtlige klasserom, sitter elever daglig og ser medelevers rygger dekorert med gruppemedlemmers navn, som en stadig påminner om at du ikke er en del av fellesskapet, skriver han i saken som ble lagt frem for landsmøtet.

Lektoren mener opplæringsloven § 9A må tas i bruk, og at man skal varsle når man «kjenner til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

Utdanningsdirektoratet definerer det å bli holdt utenfor, ekskludering, som mobbing. Og i slike saker har skolen plikt til å gjennomføre tiltak.

– Skoleeiere og rektorer har langt større handlingsrom i slike saker, sier han, og legger til at det holder ikke med tomprat om holdningsskapende arbeid.

Det var et innlegg uken før av kollega ved Lillehammer vgs. Ulf Holberg, På tide å forby russegensere, som vakte NRKs interesse.

KAMPSAK PÅ LILLEHAMMER

Jenssen, som til daglig jobber som lektor på Lillehammer vgs., har sammen med flere kollegaer engasjert seg i problematikk knyttet til russefeiring og de sosiale konsekvensene ved utenforskap.

– Jeg ønsker at Lektorlaget skal jobbe for at man tar tak i denne problematikken, sier han, og derfor brakte han saken inn for landsmøtet i Norsk Lektorlag nå i november.

ELEVENE MÅ MED

– Det er kommersielle krefter som står bak og dytter disse russegenserne på elevene. Hele businessideen baserer seg på frykten for utenforskap, sa Martin Farstad Jenssen på Dagsnytt 18 fredag 24. november.

Elevorganisasjonens leder, Petter Andreas Lona, var opptatt av at elevene må få være med på å styre prosessen, men deler bekymringen til lektorene om kommersialiseringen og de store markedsaktørene.

– Det kan godt hende at et russegenserforbud kan fungere, men da er det viktig at elevene er med på prosessen. Hvis ikke får man elevene mot seg og mister muligheten for en god dialog, sa Lona.

Martin Farstad Jenssen mener dette kan løses enkelt ved en gradvis innføring.

– Vi kan starte med å innføre det for neste års 1.-klassinger. Året etter for 1. og 2. klasse, deretter for alle trinn. Ved å innføre dette gradvis slipper man debatten om medvirkning, sa han.

Jenssen mener det er naivt å tro at elevene, uansett hvor ressurssterke og reflekterte de er, klarer å ta ansvar og stå imot den aggressive markedsføringen. Det er de voksne som må ta kontroll.

SKOLEN SOM SCENE

Jenssen peker på at skolen er full av gode verdier, men at dette bare blir tomme ord om de ikke

6 LEKTORBLADET 6/2023

Lektoren fra Lillehammer vgs. fikk med seg et enstemmig landsmøte på at Lektorlaget må jobbe med problematikk rundt russefeiringen.

Foto: Thomas Eckhoff.

følges opp i praksis. Russefeiring blir behandlet som en privatsak, men konsekvensene ses daglig i skolehverdagen.

– Det er kommersielle krefter som står bak og dytter disse russegenserne på elevene. Hele businessideen baserer seg på frykten for utenforskap. Disse gruppegenserne gir bare mening å bruke hvis du har et publikum, og skolen er i dag scenen der du kan vise dem frem.

KAN HÅNDHEVES

I samme debatt deltok en rektor ved en videre-

Lektor ved Lillehammer videregående skole, Ulf Holberg, skrev innlegg i Gudbrandsdølen Dagningen 17. november.

Det var dette innlegget som gjorde Dagsnytt 18 oppmerksom på saken.

Faksimile fra gd.no

gående skole. Han var skeptisk til et forbud og den praktiske håndhevingen av dette, og hadde større tro på å møte elevene med tydelige forventinger om inkludering.

Jenssen avviste at dette skal være så vanskelig å håndheve.

– Vi håndhever jo snusforbud og røykeforbud, så teknisk sett er det ikke så vanskelig å løse dette, parerte han.

NASJONAL DEBATT

Elevorganisasjonens leder etterlyser en debatt på nasjonalt nivå, og ber den nye kunnskapsministeren, Kari Nessa Nordtun, ta tak i dette. Martin Farstad Jenssen sa seg helt enig med Elevorganisasjonen.

– Vi kan ikke overlate dette til enkeltskoler og fylker. Dette er et nasjonalt problem. Vi får bråk først, akkurat som med røykeloven, men så er alle glade for det etterpå! avsluttet han.

LEKTORBLADET 6/2023

7

Kjemper for eksamen Eksamen, PISA, elevundersøkelse, nasjonale prøver – dette er bare noen av temaene kvalitetsutviklingsutvalget har sett på i NOU 2023: 27 Et nytt system for kvalitetsutvikling.

L

ektorlagets fagsjef for utdanning, Wenche Bakkebråten Rasen, har vært medlem av det regjeringsoppnevnte utvalget som har gått gjennom prøver, vurderinger og undersøkelser i skolen. Oppdraget var å foreslå endringer i dagens prøver, verktøy og datakilder med mål om å legge bedre til rette for kvalitetsutvikling i skolen.

Jeg mener eksamen i grunnskolen er viktig og bør beholdes.

FORSVARTE EKSAMEN

Lektorlaget og Utdanningsforbundet var de eneste som ville beholde eksamen i grunnskolen.

– Jeg mener eksamen i grunnskolen er viktig og bør beholdes. Den nye fullføringsretten i videregående opplæring rokker ikke ved dette.

Eksamen gir elevene muligheter til å vise kom-

8 LEKTORBLADET 6/2023

WENCHE BAKKEBRÅTEN RASEN

petansen sin i flere vurderingsformer og til å bli vurdert av eksterne sensorer, sier Rasen.

– Vi må ikke glemme at eksamen kan være både lærings- og motivasjonsfremmende for elevene, legger hun til.

Lektorlagets representant Rasen har også vært en pådriver for kvalitetssikring av standpunkt og har foreslått at kun lærere med fordypning i faget skal kunne sette standpunktkarakter.

UT PÅ HØRING

Mandag 13. november fikk kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun overlevert NOU-en. Hovedbudskapet fra utvalget er at dagens kvalitetsvurderingssystem i første rekke synes å være rettet mot styring framfor utvikling. Utvalget foreslår å erstatte kartleggingsprøver, nasjonale prøver og Elevundersøkelsen med nye prøver og verktøy.

Mest oppmerksomhet er det blitt rundt forslaget fra flertallet i utvalget om å kutte eksamen i grunnskolen NOU-en er nå ute på høring, og alle berørte parter i skolesektoren skal gi tilbakemelding på hva de mener om forslagene fra utvalget.

NOU

Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen foreslås avviklet. Det samme ble foreslått i 2014 og 2019.

FOTO: EVA ROSE

U

tvalget foreslår å avvikle dagens Elevundersøkelse og erstatte den med en ny skolemiljøundersøkelse.

Det foreslås flere frivillige bolker og muligheter for flere gjennom-

føringer.

– Målet er å sitte igjen med mer pålitelige data om elevenes skolemiljø, sier Wenche Bakkebråten Rasen.

Den må være kortere enn dagens Elevundersøkelse og ha et språk som er mer tilpasset elevene som skal gjennomføre den. Alle elevene må også kunne ha anledning til å delta, og undersøkelsen må derfor være tilgjengelig på de tre samiske språkene. Utvalget forslår også at resultatene må være tilgjengelig for flere – både store og små skoler og kommuner. Man ønsker en utredning om hvordan man kan få mer informasjon om skolemiljøet på 1.–4. trinn.

LANGVARIG KRITIKK

Den nasjonale Elevundersøkelsen er i dag det verktøyet som skolene bruker mest for å vurdere hvordan elevene opplever skole- og læringsmiljøet sitt.

Helt tilbake i 2014 ble det i en rapport om rapporterings- og dokumentasjonskravene i skolesektoren anbefalt å forenkle og korte ned Elevundersøkelsen på grunn av svak validitet. Stoltenberg-utvalget var like kritisk i 2019, og foreslo en kortere, forskningsbasert undersøkelse. De

mente også at tiden brukt til en undersøkelse må ses opp mot bruksverdien for lærere og ledelse.

NYTTIG OG UNYTTIG

Over halvparten av skolelederne i grunnskolen mener Elevundersøkelsen i stor eller svært stor grad er nyttig i kvalitetsutviklingsarbeidet. For skolelederne i den videregående opplæringen er det tilsvarende tallet 61 prosent. En Rambøll-undersøkelse viser at lærere ikke syns resultatene fra Elevundersøkelsen er detaljerte nok til at de kan følge opp funnene med egne elever.

Elevene melder på sin side at spørsmålene i dagens Elevundersøkelse ikke treffer dem godt nok, eller at den reflekterer deres skolehverdag.

Elevene understreker at det er viktig at elevene selv deltar i utarbeidelsen av eventuelle undersøkelser om skolemiljø.

Kvalifiserte lærere

PISA med mer

Bare kvalifiserte lærere bør kunne sette standpunktkarakterer. Flertallet i utvalget vil at ansatte som ikke oppfyller kravet til tilsetting eller undervisning, må samarbeide med lærere som oppfyller kravene for å sette standpunktkarakterer. Mindretallet, KS' representanter i utvalget, mener de bare trenger veiledning for å kunne sette standpunktkarakterer.

Lektorlaget vil sammen med flertallet i utvalget beholde internasjonale prøver som PISA, PIRLS og TIMSS. Særlig PISA-undersøkelsen er mye debattert, og undersøkelsens innvirkning på utdanningspolitikk er tematisert av mange forskere. Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Elevorganisasjonen ønsker en kost-nytte-analyse av disse internasjonale undersøkelsene.

LEKTORBLADET 6/2023

9

NOU

føre videregående opplæring. De mener standpunktkarakterene holder som gyldig og pålitelig informasjon om elevenes sluttkompetanse.

FORSVARER EKSAMEN

Eksamen Lektorlaget og Utdanningsforbundet vil beholde eksamen i 10. klasse. Resten av medlemmene i utvalget vil avskaffe den.

D

et foreslås å avvikle eksamen i 10. klasse – men under forutsetningen at det kommer på plass strukturer i skolen for å kvalitetssikre standpunktvur-

dering.

Flertallet i utvalget mener altså det ikke er behov for skriftlig og muntlig eksamen i grunnskolen når alle elever uansett har rett til å full-

Nasjonale prøver Utvalget foreslår å avvikle nasjonale prøver og erstatte dem med en prøve i lesing, skriving og regning. Nye prøver skal primært være en støtte i lærerens utviklingsarbeid – sekundært gi informasjon til skoleeiere og nasjonale myndigheter. Utdanningsforbundet har tatt dissens på at prøvene skal gi informasjon til styrende nivå.

10 LEKTORBLADET 6/2023

Eksamen gir elevene muligheter til å vise kompetansen sin i flere vurderingsformer.

WENCHE BAKKEBRÅTEN RASEN

Mindretallet, representantene for Lektorlaget og Utdanningsforbundet, mener eksamenskarakterene fra ungdomstrinnet fortsatt vil være viktige både for den enkelte eleven og for samfunnet.

Eksamenskarakterene gir viktig informasjon om elevenes faglige nivå, og de vil fortsatt brukes som grunnlag for opptak til ulike utdanningsprogrammer og skoler.

– Eksamen gir elevene muligheter til å vise kompetansen sin i flere vurderingsformer og til å bli vurdert av eksterne sensorer, sier Bakkebråten Rasen. Hun legger til at eksamen også bidrar til å skape et tolkningsfellesskap og er et viktig bidrag for å skape en bedre vurderingspraksis.

Utvalgets flertall mener eksamen påvirker opplæringen, og at forståelsen av læreplanene snevres inn og bidrar til målforskyvning. De mener videre at eksamen er med på å fortrenge andre læringsaktiviteter som er viktige i ungdomsskolen.

BEHOLDE I VIDEREGÅENDE

Et samlet utvalg er imidlertid enige om å beholde eksamen i videregående opplæring. Den tidligere lederen av Elevorganisasjonen mener kunnskapsgrunnlaget om eksamens påvirkning på undervisningen og elevenes trivsel og helse bør føre til konkrete endringer i eksamensordningene i den videregående opplæringen.

Karriereveier Utvalget foreslår at det opprettes en egen funksjon for kvalitetsutvikling i skolen. Flertallet mener funksjonen bør utredes nærmere i samarbeid med partene, og at forslaget bør ses i lys av forslaget fra utvalget for etter- og videreutdanning i barnehage og skole om karriereveier. KS tok dissens på dette punktet. De vil ikke ha en egen funksjon for kvalitetsutvikling.

Slåss for sensorene Mer tid til sensur, og direkte forhandlingsrett med Kunnskapsdepartementet om timebetaling og tidsbruk.

A

lle de tre lærerorganisasjonene og Elevorganisasjonen ønsker en økning av satsene for sensorer og at det settes av mer tid per besvarelse. Lærerorganisasjonene ønsker dessuten direkte forhandlingsrett med Kunnskapsdepartementet om satser for timebetaling og tidsbruk. I dag er det Utdanningsdirektoratet man forhandler med, og dette er en ordning som ikke fungerer godt.

– Vi mener dette er viktige og nødvendige tiltak for å heve kvaliteten på eksamenskarakterene, sier fagsjef i Norsk Lektorlag, Wenche Bakkebråten Rasen.

TAK PÅ ANTALL

I tillegg mener mindretallet i utvalget, etter press fra Lektorlagets representant, at det må settes et tak for hvor mange besvarelser en sensor kan vurdere per eksamenskode. Det samme mindretallet foreslår at lærerorganisasjonene får forhandlingsrett om satser for sensorhonorar og tid avsatt per besvarelse, og at lærerorganisasjonene forhandler direkte med Kunnskapsdepartementet om dette. Elevorganisasjonen foreslår at det i etterkant av gjennomføring av forsøksordningene med alternative eksamensformer legges fram forslag til endringer i eksamensordningen i den videregående opplæringen, og at sektororganisasjonene involveres i prosessen.

ker at sensorerfaring er et av de viktigste, om ikke det viktigste, bidraget i lærernes vurderingskompetanse: – Vi som underviser og setter standpunkt, trenger at noen kikker oss i kortene. Vi trenger skolering og et vurderingsfellesskap utenfor skolen vi jobber på, og som sensorer møter vi andre lærere og vurderer elever fra andre skoler, sier hun.

Et samlet utvalg mener at en god sensorskolering er en sentral del av kvalitetssikringen av elevenes eksamenskarakterer. Utvalget mener det er behov for å forsterke sensorskoleringen for både sentralt og lokalt gitte eksamener for å heve kvaliteten.

VIKTIGSTE BIDRAG

Vi som underviser og setter standpunkt, trenger at noen kikker oss i kortene. Vi trenger skolering og et vurderingsfellesskap utenfor skolen vi jobber på.

Lektorlagets leder, Helle Christin Nyhuus, understre-

Skolebidragsindikatorer De tre lærerorganisasjonene og Elevorganisasjonen foreslår å avvikle skolebidragsindikatorene. De gir ikke informasjon til skolene om hva man kan gjøre for å forbedre opplæringen, og gir begrenset informasjon om skolenes fulle bidrag til elevenes ferdigheter, kunnskapsnivå og kompetanse. Offentliggjøring av skolebidragsindikatorene bidrar til unødvendig oppmerksomhet på elevresultater og rangering.

Alvorlige hendelser Utvalget foreslår å utvikle et trinn 2-verktøy for å følge opp alvorlige hendelser i skolemiljøet i tilfeller hvor det er avdekket problemer i skolemiljøet.. Forslaget innebærer at det også her må gjennomføres et utredningsog utviklingsarbeid. Kostnaden for å utvikle verktøyet kan ligge på om lag 23 mill. kroner over en periode på fem–seks år til utredning, utvikling og forvaltning de første årene.

HELLE CHRISTIN NYHUUS

LEKTORBLADET 6/2023

11

AKTUELT

KRAFTTAK i svensk skole Svensk skole preges av økende utrygghet for lærere og elever, mindre arbeidsro og flere voldshendelser. Nå vil den svenske regjeringen snu de dårlige trendene.

I

november ble det kjent at den svenske regjeringen ønsker en utredning om sikkerheten i svensk skole, og skoleministeren etterlyser kraftigere verktøy for å gjøre noe med økende utrygghet, uro og skulk

i skolen.

– Det er gjort aldeles for lite for å snu disse negative trendene. Vi må ha en kulturendring i svensk skole. Vi må ikke la elever ødelegge undervisningen, slik det skjer i dag, uttalte Lotta Edholm, skoleminister i Sverige.

ENKLERE Å UTVISE

Regjeringen ønsker tiltak som gir rektorer og lærere større fullmakter til å opprettholde trygghet og arbeidsro på skolen. Blant forslagene er å kunne gjennomføre disiplinære tiltak uten krav til dokumentasjon, og at det skal være enklere å utvise eller omplassere studenter.

– Et aspekt som må tas i betraktning, er hvordan elever med tilknytning til kriminelle nettverk, med en potensielt stor voldskapital, kan påvirke skolen, uttalte sosialminister Camilla Waltersson Grönvall.

De to statsrådene presenterte ferske tall på en rekke områder som viser en negativ utvikling på flere felt i svensk skole.

Lotta Edholm, skoleminister i Sverige (Liberalerna)

Lärares anmälningarna om hot och våld ökar

Kilde: Arbetsmiljövärket

Antal anmälda fall av hot och våld innom grund- och gymnasieskolan 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

2022

siste ti årene – både i grunnskolen og i videregående skole. I siste undersøkelse sier hver femte elev i 9. klasse at de ikke opplever skolen som et trygt sted. Og jentene føler seg i større grad utrygge enn guttene.

80 prosent av jentene i 5. klasse føler seg trygge, mot nesten 90 prosent av guttene på samme trinn. Utryggheten kobles til krenkelser både på skolen og på nettet og til seksuell trakassering fra medelever.

ØKENDE UTRYGGHET

Opplevelsen av trygghet i skolen har gått nedover de

Det er gjort aldeles for lite for å snu disse negative trendene. Vi må ha en kulturendring i svensk skole.

LOTTA EDHOLM, SKOLEMINISTER I SVERIGE

12 LEKTORBLADET 6/2023

MER VOLD OG TRUSLER

Antall anmeldelser om vold og trusler mot lærerne er mer enn fordoblet på ti år. Det er i hovedsak elever som utsetter lærere og andre ansatte for vold og andre typer kriminalitet.

Samme bilde får man om man spør elevene. I en skoleundersøkelse fra 2021 oppgir 45 prosent av elevene at de er blitt utsatt for tyveri, overgrep, trusler, ran eller seksuallovbrudd minst én gang de siste tolv månedene.

Skoleminister Edholm mener det er dypt pro-

Bristande arbetsro på lektionerna Hur ofta är det arbetsro på lektionerna? Fördelning i %.

100 90 Vet inte Aldrig Sällan Ibland Ofta Alltid

80 70 60 50 40 30 20 10 0

Flicka

Pojke

Årskurs 5

Flicka

Pojke

Årskurs 8

Kilde: Skolinspektionens skolenkät

Flickor känner seg mer otrygga Jag känner mig trygg i skolan. Fördelning i %.

CAMILLA WALTERSSON GRÖNVALL, SOSIALMINISTER I SVERIGE

stengelse av elever som er voldelige og truende.

Dette fører til at andre elevers og personalets rett til trygghet og sikkerhet blir skadelidende. Det ble pekt på at regelverket i dag er så utydelig at lærere risikerer å bli anmeldt fordi de gjør jobben sin.

Skoleministeren mener trygghet og arbeidsro er en forutsetning for at elevene skal kunne lære, men det er også en forutsetning for å få unge til å gå inn i yrket.

– Det er viktig for lærernes arbeidsmiljø at det er arbeidsro – både med tanke på rekruttering og for dem som jobber der i dag, sa hun videre.

DÅRLIG ARBEIDSRO

100 90 80

Vet inte Inte alls Til en viss del Til en stor del Helt och hållet

70 60 50 40 30 20 10 0

Et aspekt som må tas i betraktning er hvordan elever med tilknytning til kriminelle nettverk, med et potensielt stort voldskapital, kan påvirke skolen.

Flickor

Pojkar

Årskurs 5

Flickor

Pojkar

Årskurs 9

blematisk at nesten halvparten av alle 9.-klassinger utsettes for handlinger vi utenfor skolen ser på som svært alvorlige forbrytelser.

– Av en eller annen grunn havner de i andre kategorier i skolens verden. Vi må ikke kalle det mobbing når det er snakk om mishandling og grove krenkelser, uttalte Edholm.

HENSYN TIL LÆRERNE

Dagens lover og regler tillater bare kort tids ute-

Kilde: Skolinspektionens skolenkät

Skoleministeren konstaterte at det er for mye bråk og uro i svensk skole, og at lærerne må bruke for mye tid på å skape arbeidsro i klassene. 20 prosent av elevene på 5. og 8. trinn mener det aldri eller sjelden er arbeidsro i timene. Under 40 prosent av elevene i svensk skole sier det alltid eller nesten alltid er arbeidsro i timene.

MOBBING OG SKULK ØKER

På ti år har andelen som føler seg mobbet 1–2 ganger i måneden fordoblet seg. Antall elever som mobbes ofte, har også nesten fordoblet seg. Og ingenting tyder på at det går riktig vei.

Skulk og skolevegring øker også. På videregående skole kan studiestøtten inndras ved høyt fravær, en støtte på 1 250 kroner i måneden. I skoleåret 2022/2023 fikk rekordmange elever, 34 600, eller 9,8 prosent, inndratt studiestøtten sin.

Regjeringen foreslår nå et nasjonalt fraværsregister. Dette finnes ikke i dag, og man har lite kunnskap om dette på nasjonalt nivå.

VIL SE TIL NORGE OG DANMARK

– Vi må se til Danmark og Norge. De rangerer høyere når det gjelder trygghet i skolen, vi må se til nabolandene og hvilke tiltak som har effekt på tryggheten i skolen, sa skoleministeren.

Utredningen skal være ferdig innen desember 2024.

LEKTORBLADET 6/2023

13

Hvor står ChatGPTdebatten nå?

Jonas Engestøl Wettre, prosjektleder i Teknologirådet, var en av få som skjønte hva som traff oss da ChatGPT kom for ett år siden.

– Vi er vitne til universell utforming på speed. Du kan trene opp ChatGPT til å bli ekspert på dine ting.

Du kan trene en chatbot opp på fysikkboka di. På hvilken side står dette? Kan du sammenfatte kapittel 3? Bare for å nevne noen eksempler, sa han.

Wettre ser en rekke utfordringer knyttet til det digitale, men løftet fram «cyborgen» som en type bruker som lærer seg å løse oppgaver i samarbeid med maskinen.

– Syntetisk kreativitet er å skape ting sammen med maskinen og få ut det man vil av teknologien. Dette er i ferd med å bli en egen egenskap. Hva betyr det å lære når det kan overlates til maskinen?

Wettre peker på at alle får tilgang til en assistent som er dyktig, som ikke tar pause, og som kan trenes opp til å hjelpe. Dette er en kjempemulighet hvis det blir gjort riktig.

– På den andre siden er det en mulig forskjellsmaskin. Det er en risiko for vilkårlig bruk og at det blir håndtert ulikt fra skole til skole, uttalte han.

Men blir vi smartere eller latere?

– Det går det nesten ikke an å svare på. Min personlige mening er at det er en risiko for at vi tillegger det aller meste vi skaper, mindre verdi. Han mener det fremover vil blir vanskeligere å skille kvalitet fra kvantitet, å skjønne hvem som har skapt hva.

– Faren er at vi får veldig mye innhold som ikke holder høy nok kvalitet. Og det vil være krevende, om ikke umulig, å skille mellom menneske og maskin på tekst. Vi får en verifikasjonskrise og en vurderingskrise, sa han.

14 LEKTORBLADET 6/2023

Smakebiter fra lektorkonferansen

E

Temaet på året lektorkonferanse var digitalisering i skolen: Blir vi smartere eller latere?

n rekke forskere var invitert for å si noe om status ett år etter at ChatGPT slo ned i skolen. Skjerm eller ikke skjerm? Bøker eller digitale læremidler? Hvordan kan vi sørge for at elevene trenes i grunnleggende ferdigheter og ikke bare blir gode til å stille spørsmål til en chatbot?

LEKTORKONFERANSEN Skolen under kommersielt press Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet, startet med å slå fast at skolen skal være reklamefri – men at vi blir lurt og manipulert daglig.

– Elever er til salgs i det norske utdanningssystemet. Hver eneste dag og i økende grad, sa hun.

Hun pekte på at selv om teknologien åpner for mange muligheter, må man være klar over at teknologi aldri er nøytral. Det er et resultat av mange bevisste beslutninger fra noen som har en motivasjon.

– Skolen er et ekstremt attraktivt marked. For mange aktører er det et mål å etablere en forbrukerrelasjon tidlig, sa Blyverket. Blir elevene vant til et operativsystem, kan det være en kjærlighet som varer livet ut. De når barna her og nå med reklame.

I tillegg lages det profiler som sendes over hele verden Forbrukerrådet sjekket ti ulike apper og fulgte datasporene. Appen Talking Tom er lastet ned 100 millioner ganger for å underholde barn, er laget for å samle info og vise reklame tilbake.

En annen app hvor man kan legge sminkefilter på bilder, har ansiktsgjenkjenning, og samler inn lokasjonsdata uavhengig av om appen er i bruk.

Blyverket fortalte også om en 12-årig jente som satt på skolen og løste matematikkoppgaver med et verktøy hun hadde fått fra læreren.

– Da poppet det opp en reklame om Best i test-slanketabletter. Vi må ta inn over oss at

norsk skole er åpnet på vid vegg til denne type kommersielle aktører, sa hun.

Utenfor skolen kan man ta valg om hva man utsettes for. I skolen er det skolemyndigheten som har ansvaret. Da må man være veldig bevisst på hvilke leverandører og tjenester man bruker, og hva som er sikkerhetsrutinene?

– Kommuner og fylkeskommunene bør bruke forbrukermakta si, var den klare meldingen fra direktøren i Forbrukerrådet.

«Elever er til salgs i det norske utdanningssystemet.»

Hvordan påvirker digitaliseringen barn og unges liv?

Christer Hyggen, forsker ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, har forsket på den digitale generasjonen.

– En del barn og unge bruker tid tilsvarende en hel arbeidsuke på TikTok, sa Christer Hyggen.

Forskeren sa at flere barn og unge opplever en digital utmattelse, og at de faktisk setter pris på litt press fra foreldre om å gjøre aktiviteter sammen utenfor det digitale – selv om det først er vanskelig å bli revet bort av skjermen. Mange barn savner dessuten voksne til stede som støttespillere i det digitale.

Sammen med andre forskerkollegaer, har han observert barn og unge i Europa gjennom flere år. De har snakker med barn, foreldre, besteforeldre og med ansatte i skolen. Digitale enheter brukes mest til underholdning, men nesten en tredjedel av tiden brukes til kommunikasjon, og 18 prosent av tiden til lekser.

– Barna skiller mellom venner og friends. Venner er naboer og klassekamerater, friends er kontakter på ulike plattformer.

Det er en kvalitativ forskjell i omgangsform og i kommunikasjon både innenfor og utenfor det digitale. Det er andre regler og atferdsmønstre, og ulike kvaliteter på samtalene, fortalte han.

Hyggen kommenterer de ulike «leirene» i diskusjonene om den digitale utviklingen: – Vi har de teknologiske deterministene som er dypt bekymret, og som mener det er sammenheng mellom skjerm-

bruk og psykisk uhelse, overvekt og depresjon. Så har du sosialkonstruktivistene som mener teknologien er en døråpner, sa han.

Christer Hyggen omtaler seg selv som teknologipositiv, men mener det er viktig å holde teknologien i tømme.

LEKTORBLADET 6/2023

15

MENINGER Magnus Wathne NOR S KLE KTOR VE D H E TL A ND VG S .

Ikke bare Gautesete skole. Eller Kristianslyst. Ikke bare Katedralskolen heller. Alle skoler. Alle sammen. Bare legg ned hele skoleverket og bli ferdig med det.

Bare legg ned hele skolen

S

nart kan vi feire ettårsjubileet til noe av det verste som noensinne har skjedd med norsk skole: lanseringen av ChatGPT. I den anledning ønsker jeg å komme med en advarsel til vår nye kunnskapsminister: Skolen står overfor en eksistensiell trussel.

Ikke misforstå meg. Kunstig intelligens og chatboter som ChatGPT er en utrolig teknologi. En chatbot er et program som kan imitere menneskelig dialog gjennom å bruke kunstig intelligens og avanserte språkmodeller til å gjenkjenne sammenhengen mellom stavelser og sette sammen stavelser til tekster som ser menneskeskapte ut.

I skolen er det mange fordeler med en slik teknologi. Elever kan bruke en chatbot som dialogpartner for å utforske og forstå et emne bedre. Elever med dysleksi kan få hjelp av chatboter til å forbedre rettskrivingen i egenproduserte tekster. Chatboter kan hjelpe elever med å finne relevant litteratur om et emne. Vi har bare så vidt begynt å utforske alle mulighetene som finnes i denne teknologien – men nedsiden er katastrofal.

Fordelene med chatboter er en trojansk hest.

Chatboter kan nemlig også produsere tekster som får selv de mest erfarne norsklærere til å tro at de er skrevet av elever. Noen av tekstene er til og med så gode at elevene som leverer dem, får den høyeste måloppnåelsen. Og teknologien som gjør dette mulig, er fremdeles ikke ferdigutviklet.

Skriving defineres av læreplanverket som en grunnleggende ferdighet. Skriving er en prosess som består av å innhente informasjon, sortere den og bruke den til å utforme en tekst.

Denne prosessen utvikler vår evne til å forstå,

16 LEKTORBLADET 6/2023

se sammenhenger og tenke. Å skrive er å tenke, og derfor er chatboter ikke bare et problem for norskfaget. Hvis vi overlater skrivingen til Det er ett år datamaskiner, overlater vi også tenkningen til siden ChatGPT dem. kom som en Noen chatbotentusiaster viser til likheten trojansk hest inn i norske mellom innføringen av chatboter og korrekturklasserom. program. Det hevdes at chatboter er et naturlig neste steg i den uunngåelige teknologiske utviklingen som skal gjøre både liv og læring enklere.

Dette er et skoleeksempel på å sammenlikne epler og pærer. Chatboter burde ikke omfavnes på samme måte som korrekturprogram av den enkle grunn at mens sistnevnte kan hjelpe deg med å stave Mississippi riktig, kan førstnevnte på et øyeblikk produsere en 500-ords artikkel om det historiske forholdet mellom slaveriet og bomullsproduksjonen i delstaten.

Læreren kan selvfølgelig gjøre en heroGevinsten av å bruke innsats og forsøke teknologien kommer her og isk å begrense skaden nå: enklere arbeid og gode påført av chatboter så mye som mulig, og kankarakterer. Prisen – dårlig skje til og med ha en utviklede ferdigheter i viss suksess med foreskriving og tenkning – betaler taket, men så lenge tilgangen er der, vil det man senere. alltid kreve en urimelig stor grad av modenhet, selvregulering og langsiktig tenkning å motstå fristelsen til å bruke chatboter som en lettvint løsning. Gevinsten av å bruke teknologien kommer her og nå: enklere arbeid og gode karakterer. Prisen – dårlig utviklede ferdigheter i skriving og tenkning – betaler man senere.

Hvis en elev skal la være å bruke chatboter,

Dette er saken

må han eller hun konsekvent gi avkall på den umiddelbare gevinsten til fordel for en belønning som kommer mye senere. Erfaringen vår med smarttelefoner viser oss at vi ofte er dårligere enn vi skulle ønske til å motstå fristelsen i slike situasjoner.

Chatboter kommer til å fremme læring like lite som smarttelefoner øker leselysten og forbedrer konsentrasjonsevnen til elevene. De har digital heroin i lommene sine, og enhver lærer kjenner til den daglige kampen det er å forhindre at de tar dosen sin midt i timen. Smarttelefoner har allerede avlet frem en generasjon som ikke leser; kunstig intelligens kan sørge for at denne generasjonen, og fremtidige, heller ikke kommer til å klare å skrive. De kommer til å lære seg å produsere tekst på samme måte som man produserer middag i en mikrobølgeovn. Evnen til å skrive, og følgelig evnen til å tenke, kommer til å bli omtrent like utviklet som de gastronomiske ferdighetene til en elev som har fått

grundig opplæring i å plassere en ferdigmiddag i mikroen og trykke på start.

En annen analogi: Det er en grunnleggende forskjell mellom å ta kjøretimer i en bil med enkelte førerstøttesystemer og en selvkjørende bil.

Hvis målet er å lære seg å kjøre og å vise både kjørelæreren og sensor på oppkjøring at du har mestret denne ferdigheten, da er det en absurd fremgangsmåte å ta opplæringen i et kjøretøy som gjør kjøringen for deg.

Norsk skole er på vei inn i en verden hvor en slik fremgangsmåte blir fremstilt som fremtiden.

Det kan godt hende det blir fremtiden, men det er i så fall en fremtid i retning av Aldous Huxleys Vidunderlige nye verden: et sted hvor mennesker ikke lenger tenker eller gjør noe selv, men overlater alt til teknologien – og hengir seg til uendelige distraksjoner.

I en slik fremtid er det ikke noe behov for skole. Hvis det er dit vi er på vei, kan vi bare legge ned hele greia først som sist.

LEKTORBLADET 6/2023

17

CAND.SMILE.

Knut Hauge

Den store dagen

F

amilien er pyntet, bestefar er nybarbert. I dag er den store dagen, og barn og unge over hele landet er spente og nervøse. Endelig skal de få svaret på om de har klart det eller ikke. Er det noen snille barn her?

Hele formiddagen har de brukt til å repetere Tre nøtter til Askepott og Reisen til Julestjernen. Eventuelt har de løftet blikket fra TikTok lenge nok til å registrere at foreldrene også i år forsøker å få dem til å se noen gamle greier. Men nå er både Donald og julemiddagen ferdig, og alle sitter klare. Bunkret opp med julekaker og brus. Tante Gunhild får agere tissetante i kveld, er det noen som trenger å følges ut før en og to og tre og så begynner vi?

Lykke til, alle sammen.

Men så. Så blir det stille. Hva skjer?

Hvor blir han av? De hører av lyden fra naboene at de er i gang. Men hvorfor ikke her? Mor og far ser rådville på hverandre.

Tanter, onkler, besteforeldre og andre som er hentet inn for anledningen, kan heller ikke hjelpe. De prøver igjen, men det fungerer fortsatt ikke. Dette er krise.

Det er den dagen i året da det bør fungere.

Men det gjør det ikke. Det kommer ingen julenisse. Han får ikke logget seg på.

Veldig fort blir det klart at dette gjel-

18 LEKTORBLADET 6/2023

der mange barn og unge over hele landet.

Rapportene i de påfølgende timene viser hvor stort kaoset har vært. Noen melder at de fikk besøk av julenissen langt senere. Naturligvis fikk disse sitte til de var ferdig med å pakke opp, selv om det ble midt på natta, rapporteres det fra myndighetene. Andre fikk ikke besøk i det hele tatt. Noen fylker hadde i tillegg hatt problemer med tette piper, så der ble hele julaften annullert. Men ingen fare, beroliger de som styrer dette. Resten av jula kommer til å gå som planlagt.

Det skrives i media. Barn og unge intervjues om brustne drømmer. Bilder av triste barneøyne ved et juletre uten gaver.

Nå må de vente helt til neste år før de kan prøve igjen. Og alt det som de hadde ønsket seg.

Fredrik Solvang bruker mye av den neste sendingen på Debatten på NRK til å fortelle at influenseren fra Nordpolen ikke hadde anledning til å delta, det er første juledag, så han påstår at han har pakker å dele ut i land med andre tradisjoner. Men fagforeningene er der, de mener dette var en varslet katastrofe. Det fungerer ikke at alt skal styres fra Nordpolen, når alle skal ha gaver samtidig. Man må ha en plan B. Man må ha innpakningspapir og pakkebånd i reserve.

Tilbake i stua ser bestefar lur ut. Han har muligens det som skal til for å redde kvelden. Han må bare ut et ærend, til skapet i gangen. Det er der han har gjemt løsskjegget.

Knut mot havet

FOTO: THOMAS ECKHOFF

Norsk Lektorlags landsmøte 2023 23.–24. september, Oslo

• Leder gjenvalgt • Benkeforslag • Trampeklapp for statsråd

LEKTORBLADET 6/2023

19

Helle Christin Nyhuus går for en ny periode og er kampklar.

TO NYE ÅR Helle Christin Nyhuus ble gjenvalgt som leder av Lektorlaget. De to nestlederne gjorde comeback på hvert sitt vis.

J

eg går inn i de neste to årene med vissheten om at politikerne er i ferd med å forstå viktigheten av at lektorer og lærere må være sjefen i klasserommet.

Dette har vi stått rakrygget og sagt i alle år. Elevene skal selvsagt inkluderes, men det må være vi som har ansvaret og myndigheten i klasserommet. Slik skal vi få profesjonsstoltheten tilbake! sa den gjenvalgte lektorlagslederen.

Nyhuus er godt fornøyd med et landsmøte preget av politikkutvikling og gode debatter.

– Jeg takker for tilliten fra landsmøtet og gleder meg nå til å fortsette arbeidet for at høy kompetanse skal lønne seg, både for den enkelte og for samfunnet, sier Nyhuus.

1. nestleder av landsmøtet. Valgkomiteens leder, Henning Wold, omtalte Myklebust som the comeback kid, siden han fra 2015 til 2018 satt som 2. nestleder i sentralstyret. Han har i tillegg bakgrunn som mangeårig fylkesleder i Møre og Romsdal, plasstillitsvalgt ved Volda vidaregåande skule og hovedtillitsvalgt i fylkeskommunen fra 2016. Olav Myklebust var dessuten et av medlemmene i Liedutvalget, som så på struktur og innhold i videregående opplæring BENKEFORSLAG

Valgkomiteen hadde innstilt David Graatrud til gjenvalg som 2. nestleder. Fylkesleder i Roga-

Jeg takker for tilliten fra landsmøtet og gleder meg nå til å fortsette arbeidet for at høy kompetanse skal lønne seg.

COMEBACK

Olav Sandanger Myklebust ble klappet inn som

20 LEKTORBLADET 6/2023

HELLE CHRISTIN NYHUUS

LANDSMØTE 2023 Fem år siden sist: Olav Sandanger Myklebust, lektor ved Volda vgs., er tilbake i Lektorlagets ledelse som ny 1. nestleder.

land, Helena Eracleous Hallgren, kom med benkeforslag på Karoline Torkildsen fra Oslo som 2. nestleder. Hun har vært medlem av sentralstyret i inneværende periode, men var ikke foreslått til gjenvalg.

– Rogaland ønsker en større geografisk bred-

Karoline Torkildsen, lektor ved Ullern vgs., ble stemt inn i Lektorlagets ledertrio etter et benkeforslag fra fylkeslaget i Rogaland.

de i ledelsen, sa Hallgren, og pekte på at det var foreslått to kandidater fra Buskerud som henholdsvis leder og 2. nestleder.

Hun sa videre at nå som Lektorlaget har økt sin politiske innflytelse, er det naturlig med en økende interesse for å kunne påvirke hvem som sitter i de sentrale vervene i organisasjonen.

– Karoline Torkildsen er en tydelig stemme og har en kvass penn, avsluttet hun.

Det ble en tett avstemning: Det endte med et knapt flertall for Torkildsen som fikk 38 stemmer, mens David Graatrud fikk 34 stemmer. Fire delegater stemte blankt.

AKKLAMASJON, MEN …

Flere delegater tok til orde for at grunnskolen burde hatt større representasjon i sentralstyret.

I innstillingen fra valgkomiteen var det foreslått to kandidater som har arbeidssted i grunnskolen.

Trønderbenken oppfordret til at man ved neste korsvei måtte få inn flere fra de nordligste fylkene i sentralstyret, og mente – i all beskjedenhet – at det var for få trøndere i styret.

LEKTORBLADET 6/2023

21

Sentralstyret i Lektorlaget de neste to årene. Fra venstre: Knut Kasbo, Ane Kristin Rogstad, Leif Johannes Omland, Karoline Torkildsen, Helle Christin Nyhuus, Olav S. Myklebust, Lin Cathrin Brunborg Anthun, Liv Cathrine Krogh og Hilde Markussen. Foto: Thomas Eckhoff

Norsk Lektorlags sentralstyre 2024–2025 Nytt sentralstyre ble valgt av landsmøtet 24. november. De tiltrer 1. januar 2024 og sitter til neste landsmøte i november 2025.

DETTE BLIR DET NYE SENTRALSTYRET: LEDER: Helle Christin Nyhuus (57 år), Drammen, vgs., Buskerud.

FØRSTE NESTLEDER: Olav Sandanger Myklebust (49 år), Volda vgs., Møre og Romsdal.

ANDRE NESTLEDER: Karoline Torkildsen (36 år), Ullern vgs., Oslo.

STYREMEDLEMMER: Lin Cathrin Brunborg Anthun (49 år), Vestland.

Liv Cathrine Krogh (52 år), Universitetet i Sørøst-Norge, Vestfold.

Knut Kasbo (41 år), Engebråten skolen (8-10), Oslo.

Hilde Markussen (61 år), Heggen vgs., Troms.

Leif Johannes Omland (41 år), St. Olav vgs., Rogaland.

Ane Kristin Rogstad (53 år), Raufoss vgs., Innlandet.

FØRSTE VARAMEDLEM: Gunnar Nyhammer (61 år), Holen skole (1-10), Vestland.

ANDRE VARAMEDLEM: Steinar Timenes (31 år), Glemmen vgs., Østfold.

TREDJE VARAMEDLEM: Anette Vigrestad (55 år), Vågen vgs., Rogaland

Økning av kontingenten Fra 2024 blir kontingenten for yrkesaktive medlemmer økt fra 490 kroner til 520 per måned. Hele beløpet kan trekkes av på skatten.

Har du betalt fagforeningskontingent, kan du trekke fra inntil 7 700 kroner i skattepliktig inntekt. Årskontingenten for et fullt betalende medlem i Lektorlaget er 6240 kroner.

– Dette betyr at alle medlemmene av Lektorlaget får trukket hele årskontingenten sin fra skatten, sier generalsekretær Monica Tjelmeland.

Landsmøtet besluttet å øke kontingenten beskjedent.

Dette er første justering av beløpet på fire år. Og økningen

22 LEKTORBLADET 6/2023

på seks prosent er langt lavere enn pris- og lønnsveksten de siste årene.

Nye kontingentsatser for medlemskap i Norsk Lektorlag fra 2024: Ordinært medlemskap: 520,– pr. md. (opp fra 490) Inntil 50 prosent stilling: 260,– pr. md. (opp fra 245) Ulønnet perm. / ikke inntekt: 80,– pr. md. (opp fra 75) Pensjonister: 420,– pr. år (opp fra 375) Nyutdannede 1. yrkesaktive år: 0,– Studenter: 0,–

LANDSMØTE 2023

Klappsalver for kunnskapsministeren – Jeg kommer til å ha en høy terskel for å fjerne eksamen.

D

en ferske statsråden i Kunnskapsdepartementet fikk en lang applaus fra Lektorlagets delegater.

– Jeg vet at dere er bekymret for fjerning av eksamen. La meg si dette: Jeg kommer til å ha en høy terskel for å fjerne eksamen, sa Kari Nessa Nordtun.

KRYSS I FLERE BOKSER

Den ferske statsråden var klar i talen, og traff lektorene i salen hjemme på flere punkter: Vi må ha flere fysiske lærebøker inn i skolen; bedre balanse mellom skjerm og papir, blyant og tastatur; stille krav og klare forventninger til elevene; de skal møte opp på skolen; i enda større grad legge vekt på konsentrasjon; unngå forstyrrende mobilbruk; sikre en god eksamensgjennomføring.

– Det er mye vi ikke vet om det samfunnet vi og elevene skal inn i, men to ting er vi sikre på: Dagens unge vil møte et høykompetent arbeidsliv og en verden der de må tilpasse seg endringer raskt. Norsk skole må lage gode problemløsere, bevisste samfunnsborgere og trygge og hele mennesker, sa kunnskapsministeren.

– Elevene skal føle at de har støtte og tillit.

Da er det min viktigste oppgave å gi dere støtte og tillit i deres hverdag. Å gi dere best mulige rammer, slik at dere forvalter oppgaven med pedagogisk handlingsrom, sa hun.

BEKYMRET

Kunnskapsministeren mener det er mye som er bra i skolen, men at det er trekk som bekymrer henne.

– Flere elever sier de er mindre motivert. Det er flere som kjeder seg. Flere opplever stress, press og mobbing. Vi har skoleresultater som burde gå opp, men som går ned. Vi skal og må gjøre noen prioriteringer fremover. Vi skal styrke fellesskolen og videregående skole som en fellesarena.

Nordtun tror skolen må bli mer variert og relevant, at eleven bør bruke mer av hele seg gjennom skoledagen.

– Samtidig må vi ha et krafttak for grunnleg-

gende ferdigheter som lesing og regning, slo hun fast.

ET TOG I FART

Statsråden sammenliknet situasjonen vi står i, som å hoppe på et tog i fart.

– Da må vi legge togskinnene i den retningen vi ønsker å ha dem, slo hun fast.

– Jeg tror på teknologi som en positiv kraft.

Vi må være åpne og nysgjerrige – men samtidig vise sunn fornuft, og teknologien må møtes med svært bevisste vurderinger rundt etikk og personvern. Teknologien må sette menneskene den skal hjelpe, i sentrum.

Jeg tror den viktigste læringen i skolen vil skje i relasjonen mellom lærer og elev.

TRENGER DERE

– Jeg tror den viktigste læringen i skolen vil skje i relasjonen mellom lærer og elev. Vi vil at tillit og trygge relasjoner, kompetanse og kvalitet møtes i klasserommet. I en slik skole trenger vi gode pedagoger og kompetente fagfolk og gode formidlere. Vi trenger dere, avsluttet hun.

Og ble belønnet med trampeklapp

KARI NESSA NORDTUN

LEKTORBLADET 6/2023

23

Et tak på 22, 27 eller 28 Lektorlaget ønsker et tak på 27 elever i klasser på videregående skole og ungdomsskolen.

I diskusjonen var man innom 22 og 28 – eller ikke tallfesting i det hele tatt.

L

andsmøtet for to år siden bestilte en utredning om gruppestørrelser i skolen.

Opprinnelig var det Innlandet fylke som løftet spørsmålet hvor de tok til orde for et tak på antall elever i yrkesfaglige klasser. Nå skulle landsmøtet diskutere gruppestørrelser både i videregående skole og i grunnskolen.

HVA MED GRUNNSKOLEN?

Landsmøtet ble fremlagt et forslag om at gruppestørrelsen ikke må «overstige 28 elever verken i grunnskolen eller i videregående skole» Dette førte til flere protester fra delegatene som representerte grunnskolen.

Knut Kasbo mente at om det var 27 eller 28 ikke var så viktig. – Vi trenger et tak på klassene på ungdomsskolen også, og det må være lavere enn 28, sa han.

FORSLAG OM 22

Viken og fylkesleder Morten Trudeng foreslo å sette et tak på 22 elever for grunnskolen og videregående skole.

– Det er en stor arbeidsbelastning for lærere og lektorer som har store klasser. Kanskje er det et urealistisk mål, men det er viktig å sende et klart signal, sa Trudeng.

Han fikk støtte fra studentdelegaten fra Universitetet i Stavanger.

– Jeg har hatt to 8. klasser i praksis, en med 17 elever og en med 30. Det er en enorm forskjell. I store klasser tar det veldig lang tid før du får en god dialog, sa Daniel Kristiansen. Han mente store klasser og krevende elever kan bidra til at mange studenter og ferske lektorer gir opp tidlig.

TALL ELLER IKKE TALL

Vestlandsbenken forslo å unngå tallfesting siden det er så stor forskjell på trinn, fag og skoleslag.

– Prinsippene er viktigere, og da unngår vi å vedta et tall som passer for et nivå og ikke for et annet, sa Hans Tore Hansen, Vestlandet. Forslaget fikk 25 stemmer, og falt.

– Konsekvensene av at det ikke er et tall er ganske merkbare. Det er viktig med en grense, et tak oppover, selv om det kan bety at noen mindre klasser da blir fylt opp, sa Jon Olav Lindbekk fra Vestfold.

VENTER MED BARNESKOLEN

Gro Løvdal, delegat fra Viken, etterlyste politikk i barneskolen. – Fra 1. til 7. trinn er det ekstremt krevende å

24 LEKTORBLADET 6/2023

følge opp elvene sosialt og faglig med store klasser, sa hun. Sigrid Bradley fra Viken, støttet dette og mente det var feigt å ikke si noe spesifikt om barneskolen.

– Vi presiserer at dette gjelder for videregående skole og ungdomsskole i vedtaket. Vi kan ha en debatt om barneskolen senere, sa Lindbekk.

Forslaget om å sette et tak på 22 elever per klasse i grunnskolen og i videregående skole fikk 37 stemmer, mens 42 stemte mot. Det ble i stedet et klart flertall for å sette et tak på 27 elever i ungdomsskolen og videregående skole.

VEDTAKET

For at elevene skal få best mulig opplæring, skal faglige og pedagogiske vurderinger og kravet til helse, miljø og sikkerhet ligge til grunn når gruppestørrelse og gruppesammensetning fastsettes.

For ungdomsskole og studieforberedende utdanningsprogram må gruppestørrelse ikke overstige 27 elever.

Hovedprioriteringer 2024–2025 Landsmøtet har vedtatt tre hovedprioriteringer for den neste toårsperioden.

1. Den foretrukne fagforeningen for lektorer Lektorlaget skal være den foretrukne fagforeningen for lektorer.

Rekruttere og beholde medlemmer er en prioritert oppgave.

Lektorlaget har en ambisjon om å vokse. Oppfølging av lektorstudentene og tydelig tilstedeværelse på studiesteder, samt støtte til lokale tillitsvalgte og lokallag vil være en viktig del av dette arbeidet.

2. En tydelig faglig stemme i utdanningspolitikken Lektorlaget skal være en tydelig faglig stemme i utdanningspolitikken. Vi skal løfte frem betydningen av kvalifiserte lektorer og lærere i skolen. Faglig fordypning og fagdidaktisk innsikt er avgjørende for å sikre kvalitet i skolen. Lektorlaget mener det er viktig å sikre at teknologi benyttes på en faglig forsvarlig måte i skolen. Lektorer og lærere må selv kunne velge metoder og læremidler.

3. Konkurransedyktige arbeidsvilkår Høy kompetanse skal lønne seg, og det må innføres et målrettet lønnssystem som sikrer bedre lønnsutvikling for lektorene. Arbeidstidsordningen må sørge for faglig autonomi, fleksibilitet og lokal medvirkning. Videre må tillitsvalgte sikres reell medbestemmelse.

LANDSMØTE 2023 Justert uravstemning Norsk Lektorlag skal ha uravstemning etter visse vilkår.

Det skal avholdes rådgivende uravstemning dersom sentralstyret, landsmøtet eller et flertall av fylkeslederne krever dette skriftlig. Det kan også avholdes dersom 1/10 av medlemmene i det aktuelle tariffområdet krever det.

Diskusjonen om uravstemning i Lektorlaget har gått over flere landsmøteperioder.

Konklusjonen er at organisasjonen ikke ser behovet for en fast ordning med uravstemning – men at det etter visse vilkår kan kreves og gjennomføres.

Det er sentralstyret i Lektorlaget som tar stilling til resultatet etter lønnsforhandlingene – og dermed om det skal anbefales, eller om organisasjonen skal gå til streik. En rådgivende avstemning vil kunne avholdes dersom det er et ønske om en forankring i medlemsmassen utover å overlate dette til sentralstyret. Tidligere var det et krav at to tredeler av fylkeslederne krevde uravstemning, nå er det justert til et flertall av fylkeslederne.

De fem studentdelegatene på landsmøtet: Fra venstre Natalie Woldengen, Daniel Kristiansen, Andreas Halvorsrud, Sander Tadle Ringstad og Mats Gitlesen. De sto for flere engasjerte innlegg fra talerstolen både når det gjaldt gruppestørrelser i skolen og rekruttering.

Diskusjon om kulturpolitikken Kulturpolitisk program fra 2008 avvikles i tråd med at organisasjonen ikke lenger organiserer musikere og sangere.

N

orsk Lektorlags kulturpolitiske grunnlag er fra 2008, da organisasjonen hadde større medlemsgrupper i kultursektoren, blant annet operasolistene og musikere i Oslo-filharmonien.

I 2021 vedtok landsmøtet å ikke endre kulturpolitisk grunnlag. Begrunnelsen var at det fremdeles var en del kulturarbeidere som var medlemmer i Norsk Lektorlag. Disse var ikke en prioritert medlemsgruppe, så utvalget vurderte det slik at det ikke var behov for å revidere dokumentet.

På landsmøtet i 2021 ble det så vedtatt følgende: Landsmøtet ber sentralstyret vurdere hvordan kulturpolitikken og Lektorlagets interesser i kultursektoren best ivaretas i styringsdokumentene, og legge fram forslag for Landsmøtet 2023.

Våren 2022 gikk medlemmene i Oslofilharmonien og operasolistene over i en annen organisasjon, og det er derfor ikke naturlig å ha et eget kulturpolitisk dokument.

Landsmøtet besluttet å avvikle kulturpolitisk program. Flere delegater var bekymret for at Lektorlaget ikke skulle ha en aktiv kulturpolitikk, og fremhevet viktigheten og betydningen av de praktisk-estetiske fagene i skolen.

FORTSATT VIKTIG

Leder Helle Christin Nyhuus forsikret

om at Lektorlaget fortsatt skal være opptatt av dannelse og kulturpolitikk, men at dette kan ligge i utdanningspolitisk program.

– Fagutvalgene våre jobber jo godt på disse områdene. Andelen av ikke-faglærte som underviser i praktiskestetiske fag, er urovekkende stor. Norsk Lektorlag er den tydeligste stemmen for å gjøre noe med dette problemet, sa Nyhuus.

«Fagutvalgene våre jobber jo godt på disse områdene.

Andelen av ikke-faglærte som underviser i praktisk-estetiske fag, er urovekkende stor.»

LEKTORBLADET 6/2023

25

LANDSMØTE 2023 Skeptikeren – Det er ikke bare å dele ut iPad, og tro at da får man kompetanse. Mange elever mangler digital kompetanse på elementære programmer, uttalte Kjell Ingolf Ropstad (KrF), som har gått fra å være teknologientusiast til teknologiskeptiker.

Politisk deltakelse Flere sentrale utdanningspolitikere deltok i debatt og med hilsener på lekorkonferansen og landsmøtet.

Regjeringsrepresentasjonen

Milde oberster

Elise Waagen (Ap) sa at vi må lære elevene å forholde seg til KI, og læreren må vite hvordan de kan ha en vurderingsform hvor de ikke må være digitale detektiver.

Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand (Sp) til venstre la vekt på at læreren må ha metodefrihet, men at det da må være en reell mulighet til å velge.

Hege Bae Nyholt (Rødt), som er leder i utdanningsog forskningskomiteen, deltok med en engasjert hilsen til landsmøtet, og mente norske klasserom trengte en klasseledelse av milde oberster.

26 LEKTORBLADET 6/2023

Smil fra Vestre til Høyre Abid Raja (v) og Margret Hagerup (H) deltok i paneldebatt om digitalisering i skolen. Raja reklamerte med at de hadde satt av flere millioner til videreutdanning innen digitalisering. Hagerup påpekte at dersom foreldrene ikke klarer å ta mobilen fra barna inne på soverommet, kan de ikke forvente at lærerne og skolen skal løse dette.

Eksamen, fravær og kompetansekrav Høyres skolepolitiske talsperson, Jan Tore Sanner, løftet frem flere av Lektorlagets hjertesaker i sin tale til landsmøtet: Kompetansekrav: Vi burde heller ha kompetansekrav i flere fag, enn å reversere dem.

Fraværsgrensen: Denne har vært en stor suksess. Jeg har aldri sett en sluttrapport hvor man er så entydig i konklusjonene. Jeg er svært bekymret for at en svekkelse av fraværsgrensen gjør at færre elever møter til undervisningen. Det er uheldig for eleven, for felleskapet og progresjonen for hele klassen.

Eksamen: De som vil fjerne eksamen i grunnskolen: Har man da skjønt hvorfor vi har eksamen. Elevene skal ikke bare ha veiledning i ti år. Eksamen er en rettighet for eleven. De har rett til å prøves av noen andre enn faglærer.

Takk for den viktig stemme dere er i den utdanningspolitiske debatten. Norsk Lektorlag er den viktigste stemmen når det gjelder kvalitet knyttet til innhold og kompetanse i skolen, avsluttet han.

LEKTORBLADET 6/2023

27

LANDSMØTE 2023

FAGLIGE KRENKELSER Lektorlaget må ha en politikk som tar tydeligere stilling til §9A-5 for å hindre nedkjøling i klasserommet.

D

et skjer en nedkjøling i klasserommene når man velger bort temaer fordi noen elever kan føle et ubehag eller ikke liker virkelighetsbeskrivelsen du gir.

Delegat fra Oslo, Øystein Hageberg forslo et nytt punkt i utdanningspolitisk program som går direkte inn i problematikken knyttet til UNNGÅR TEMAER

Bakgrunnen for forslaget er at opplæringslovens § 9A-5 virker hemmende for lærernes trivsel og trygghet. Hageberg mener det også bidrar til å svekke

Vi trenger et tydeligere signal, og da må formuleringen som går direkte på krenkelsesbegrepet bli stående.

28 LEKTORBLADET 6/2023

kvaliteten på opplæringen fordi man risikerer at mange lærere unngår viktige temaer og problemstillinger. Det har alltid vært stofftrengsel i skolen, og da frykter han at flere syns det er lettere å manøvrere med god avstand rundt følsomme temaer.

– Hvis hensikten med loven har vært å legge bånd på vår frie stemme i klasserommet, og sørge for at elevene blir forskånet fra å måtte forholde seg til kritiske perspektiver som kan utfordre det rådende samfunnssyn, så har den vært en dundrende suksess, skrev han i forslaget.

MÅ HA MED KRENKE-BEGREPET

– Vi trenger en programpost i Lektorlagets utdanningspolitiske program, som tar tydeligere stilling til opplæringslovens § 9A. Vi trenger et tydeligere signal, og da må formuleringen som går direkte på krenkelsesbegrepet bli stående, sa han.

Hageberg fikk landsmøtet med seg, og det ble et flertall (60 mot 19 stemmer) for det nye punktet i Utdanningspolitisk program: Lektorer og lærere skal modellere de viktigste idealene i vårt demokrati og skal stå fritt til å synliggjøre ulike perspektiver på både historie, samfunnsspørsmål og faglige debatter, så lenge de vurderer at dette fremmer formålet med opplæringen. Det å bli eksponert for slike perspektiver, bør ikke objektivt tolkes som krenkende.

MENINGER Oddbjørn Hofseth LE K TO R O G FAG LÆ R A R I H I S TOR IE , NO R S K O G SA M FUN N S KUN N S KA P, S E NTR U M VG S .

M AS T E R I H I S TO R I E FR Å H Ø G S KULE N I VOLDA .

Munnleg eksamen i historie: Høve til å legge fram forsking eller til å ramse opp verdshistorie?

D

en nye fagplanen i historie er særs ambisiøs på vegner av elevane. Dei skal mellom anna reflektere og utforske i faget, noko eg tolkar som at dei skal drive med det eg kallar miniforsking. Dette er heftige mål for elevane, men det er kanskje desto heftigare for den aktuelle læraren i historie. I kva grad er historielærarstanden klar for dette?

Problemstillinga viser seg snart på nytt, til vårens kommande munnlege eksamen. Munnleg eksamen vart arrangert post-covid for første gong våren 2023, og attpåtil med ny læreplan. Møtet og samarbeidet med munnleg sensor var nok interessant for mange ambisiøse historielærarar som eksaminerte sine eigne unge og lovande elevar. Spørsmålet melde seg snart: Var det rett eller galt å jobbe meir med historisk forsking enn med oppramsingshistorie?

Eit generelt problem med munnleg eksamen er at gjennomføringa av den truleg er farga av innebygd kultur og praksis, som kanskje igjen er prega av lokale tradisjonar. I kva grad tek desse tradisjonane opp i seg den nye fagplanen, og i kva grad er det «business as usual» i møtet mellom sensor og elev? I dette møtet står eksaminatoren i ein skvis: Som faglærar vil vedkommande nytte moglegheitene som ligg i den nye fagplanen, til å gje elevane sine eit innblikk i den fantastiske verda historiefaget opnar opp for når ein går forbi oppramsinga, men timebru-

ken som går med til dette, går på kostnad av den generelle utgreiinga av oversynshistorie.

Svaret er like enkelt som realiteten er probleTar muntlig matisk: Elevar som har grave seg ned i forsking, eksamen opp og som har vore gjennom metodeforståing og i seg den nye vitskapsfilosofi i arbeidet med sin case, har ikkje fagplanen, eller er det «business alltid «ABC-oppramsinga» på … ja, nettopp, as usual»? rams. Ambisiøse elevar som har gjort eit godt forskingsarbeid, vil truleg tape i karaktervurderinga ved å gjere reelt historikararbeid, fordi sensor vil krysse av på sitt oppramsingsskjema: Kva var Tysklands blankofullmakt i 1914? Kva var den utløysande årsaka til [fyll inn]? Kva stod [fyll inn] for? Kva kjenneteiknar [fyll inn]?

Etter å ha jobba som lærar i femten år let eg meg stadig overraske Etter å ha komme meg etter over i kva grad røynde lærarar og sensorar fjorårets munnleg eksamen, er klamrar seg til plankeeg stadig usikker i kva grad eg køyringsoppgåver og skal ta dei store ambisjonane andre livbøyer når ein skal gje elevane høve til den nye fagplanen i historie til å vise kompetansen sin. Eg tviler på at den inn i undervisninga mi. nye fagplanen vil endre på dette med det første, men eg vonar dei ambisiøse måla vil bli innfridde i større grad på sikt. Etter å ha komme meg etter fjorårets munnlege eksamen er eg stadig usikker på i kva grad eg skal ta dei store ambisjonane til den nye fagplanen i historie inn i undervisninga mi.

Dette er saken

LEKTORBLADET 6/2023

29

JURIDISK TALT

VERN MOT BILDESPREDNING Vi snakker mye om elevenes vern mot krenkelser i form av bilder og filmer som spres på sosiale medier – men hva med lærernes vern?

I «Skal skolen ha nulltoleranse mot krenkelser i skolegården, kan man ikke lukke igjen øynene for at krenkelser kan gå begge veier – fra lærer til elev og fra elev til lærer.»

Origene Mushorangabo J U RI DI SK RÅ D G I V E R I NO RSK L EK TO R L AG

nntoget av smarttelefoner, nettbrett, digitale plattformer og andre teknologiske duppeditter i skolen har i stor grad handlet om teknologiens potensial og muligheter. Forkjemperne for digitaliseringen mener at skolen må tilpasse seg en verden i endring, og ferdigheter innen bruk av teknologi er en forutsetning i dagens og morgendagens arbeidsliv. Det er påfallende mye mindre fokus på utfordringene knyttet til dette – og ikke minst dagens delekultur.

FRA PAPIRLAPPER TIL JODEL

Fra tiden der elever skrev lapper til hverandre, har sosiale medier transformert måten elevene kommuniserer og interagerer på. Dette er selvsagt et stort problem for elever som er utsatt for mobbing og hets via sosiale medier, men det er også et problem for lærere og lektorer som opplever at de henges ut av elever, enten det er på Jodel, på Snapchat eller i et lydspor i en russeslåt. Foreldre som henger ut lærernes yrkesutøvelse med navn og bilde på nettsidene til skolen eller i lukkede Facebook-grupper, er en problemstilling i samme gate. Dette reiser spørsmål om hva lærere må finne seg i av krenkelser.

BEDRE Å VÆRE FØRE VAR

Arbeidsgiveren har plikt til å sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø. I arbeidsmiljøloven § 4-3 står det: «Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden» og «Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.»

Loven anerkjenner altså at andre, utenfor

30 LEKTORBLADET 6/2023

arbeidsplassen, kan ha en innvirkning på arbeidsmiljøet. Bakgrunnen for denne presiseringen i loven var bl.a. et urovekkende utviklingstrekk med økende voldsproblematikk der kunder, klienter og brukere kan være en risiko for arbeidstakerne.

Arbeidsgiveren har altså en lovpålagt plikt til å iverksette rutiner på forhånd som skal ta høyde for å ivareta lærernes integritet og verdighet. Tatt på ordet er dette et føre-var-prinsipp. Arbeidsgiveren skal iverksette tiltak på de områdene arbeidsstokken har størst utfordringer.

DITT BILDE, DITT VALG

Handlingsplikten til arbeidsgiveren inn-

Dette er selvsagt et stort problem for elever som er utsatt for mobbing og hets via sosiale medier, men det er også et problem for lærere og lektorer som opplever at de henges ut av elever, enten det er på Jodel, på Snapchat eller i et lydspor i en russeslåt. Foto: iStock

trer i det øyeblikket et videoklipp eller bilde av lærere havner på sosiale medier og kan spres. Vi i Norsk Lektorlag opplever derimot at arbeidsgiveren ofte havner bakpå ved slike hendelser. Det er som stadig å tørke opp vannet under kranen i stedet for å stenge den. Bildene vil som regel bryte med enkeltindividets personvern. Det er krenkende for den som avbildes, og i strid med den enkeltes rett til privatliv.

Utgangspunktet etter åndsverksloven § 104 er at et fotografi av en person ikke kan gjengis eller vises offentlig uten samtykke fra den avbildede. Unntaket er at fotografier kan vises offentlig uten sam-

tykke dersom de har «aktuell og allmenn interesse».

SAMME STANDARD SOM MEDIENE

digitale utviklingen har riktignok skjedd i et høyt tempo, men individets rett til privatliv er, og har vært, en grunnstein i en fungerende rettsstat.

Elever som snikfotograferer, har sjelden en omfattende tankeprosess på forhånd der de tenker over formålet med billedtagningen og innhenting av samtykke eller vurderer konsekvensene av spredningen, slik seriøse medier gjør. Dette reiser spørsmålet om man skal kreve den samme standarden av elever som man krever av massemediene. Med tanke på at formålet er å verne menneskets private sfære og hver enkelts råderett over bilder av seg selv, er standarden den samme. Den

Det er innlysende at det skal mye til for at ytringsfriheten trumfer i avveiningen mot retten til privatliv, slik at offentliggjøring kan skje uten den avbildedes samtykke.

Kravet til at innholdet må være aktuelt og ha allmennhetens interesse, høyner terskelen ytterligere. Det er svært vanskelig å argumentere for at en video tatt i affekt etter at læreren har sendt eleven ut av klasserommet, har allmennhetens

NEPPE ALLMENNHETENS INTERESSE

LEKTORBLADET 6/2023

31

JURIDISK TALT med grovt krenkende ordbruk eller atferd.

Ved utskjelling er bøter til statskassa ansett som en passelig straff. Tygg litt på det!

BARE EN SPØK

Publisering av bilder tatt uten samtykke deles ofte sammen med hatprat. «Jeg kødda bare» eller «Det var ikke sånn ment» er gjerne forklaringen etterpå for å ufarliggjøre eller rettferdiggjøre den negative språkbruken.

I straffesaker er det vanlig at domstolene ser på alder for å vurdere hvorvidt den tiltalte forsto rekkevidden av handlingene sine. Kan et slikt krav også stilles ved krenkelse av privatlivets fred? Det er svært lite praksis på dette området, men noen retningslinjer har vi. Ung alder vil være et moment ved straffutmålingen, men frikjenner ikke automatisk så lenge vedkommende er over den kriminelle lavalderen.

Er man over 15 år, kan politiet sette i gang straffeforfølgelse ved anmeldelse. At det kreves en høyere grad av aktsomhet av foreldre, trenger ikke å utdypes nærmere.

VIKTIG VARSLING

interesse. Elevens behov for å kringkaste hendelsen og jaget etter «likes» legitimerer ikke krenkelsen som eksponeringen av læreren fører med seg. Det samme gjelder der eleven på eget initiativ filmer undervisningen og direktestrømmer denne i sosiale medier. I dette tilfellet vil det være flere krenkelser alt etter hvor mange individer kameralinsen fanger opp. Når integritetskrenkelsen også må vurderes opp mot muligheten for massiv spredning, er det innlysende at retten til privatliv veier tyngst i slike tilfeller.

Den som sprer personsensitive opplysninger, må likevel bedømmes ut fra opplysningene vedkommende hadde på tidspunktet for delingen, og belastningen den offentlige eksponeringen medfører for den avbildede. Enhver som sprer personopplysninger, har et selvstendig ansvar for å innhente samtykke. Noe annet er det om man av egen vilje velger å tre inn i den offentlige debatten, vel vitende om at debatten kringkastes til offentligheten. I slike tilfeller må vedkommende

32 LEKTORBLADET 6/2023

akseptere at retten til personvern må vike for deltakelse i samfunnsdebatten.

KAN STRAFFEFORFØLGES

Dersom bilder deles offentlig, vil dette være en krenkelse av privatlivets fred og omfattes av straffeloven § 267. Med offentlig har lovgiveren ment at krenkelsene er egnet til å nå et større antall personer, uavhengig av om dette faktisk skjedde. Foreldre som trakasserer lærere i lukkede fora eller på skolens nettsider, når det ikke er noen tvil om hvilke lærere dette er rettet mot, kan bli straffeforfulgt etter denne bestemmelsen.

Den som ved trusler søker å påvirke yrkesutøvelsen til en person som har ansvar for opplæring i grunnskole eller videregående skole, jf. § 265, risikerer også straffeforfølgning i form av bøter eller fengsel. Det er altså straffbart å true en lærer, og lovgiveren har anerkjent lærerens behov for vern mot trusler. Da er det et paradoks at man i samme lov har fjernet det strengeste alternativet til straff når lærere forulempes

Det er overraskende lite litteratur og forskning på elevers krenkelser av læreren. I tråd med kap. 9A har en rekke arbeidsgivere utarbeidet aktivitetsplaner for tilfeller der en elev blir krenket. I lovforarbeidene anerkjennes problematikken med digitale krenkelser i og utenfor skolen og dens påvirkning på elevenes psykososiale skolemiljø. Man kan lure på hva som er årsaken til at problemstillingen med krenkelser «andre veien» ikke berøres like eksplisitt og like tydelig i dagens arbeidsmiljølov.

Vi i Lektorlaget mener at dagens lovverk fanger opp disse tilfellene. Etter aml § 3-2 (2) d) har arbeidstakere plikt til å sørge for at arbeidsgiveren eller verneombudet blir informert når det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen. Arbeidstakere som varsler, er altså både en viktig informasjonskilde ved kritikkverdige forhold og en viktig faktor for å forebygge slike forhold.

IKKE BARE Å TÅLE

Et fullt forsvarlig arbeidsmiljø gjelder både det fysiske og det psyko-sosiale arbeidsmiljøet. Det er arbeidsgiverens ansvar å

«Når den enkelte ikke kan beskytte seg mot personvernkrenkelser, er det dårlig arbeidsgiverpolitikk om den enkelte lektoren selv må ta kontakt med digitale hjelpetjenester for å redusere skaden som allerede har skjedd.»

tilstrebe et inkluderende arbeidsliv, uten diskriminering, trakassering og mobbing.

Siktemålet er «trygge ansettelsesforhold». Det er derfor på høy tid at arbeidsgiverne tar dette ansvaret på alvor og etablerer gode rutiner for tydelig og god informasjon, om enn etter inspirasjon fra opplæringsloven. Når den enkelte ikke kan beskytte seg mot personvernkrenkelser, er det dårlig arbeidsgiverpolitikk om den enkelte lektoren selv må ta kontakt med digitale hjelpetjenester for å redusere skaden som allerede har skjedd.

Når nettsider som slettmeg.no heller ikke har mandat til å kreve sletting, kan skoleledelsen i ordensreglementet fange opp disse tilfellene. Dette er ikke upløyd mark. Skal skolen ha nulltoleranse for krenkelser i skolegården, kan man ikke lukke igjen øynene for at krenkelser kan gå begge veier – fra lærer til elev og fra elev til lærer.

Krenkelser av den private integriteten kan være ondartet og ikke bare en spøk som læreren må tåle.

Språkprat til skolen – en ny nettressurs for språkdelen av norskfaget «Språkprat til skolen» (https://sprakprat.no/ sprakprat-til-skolen/) er en ny nettressurs med undervisningsopplegg som er utviklet for bruk i norskfaget på videregående skole. Nettressursen tar utgangspunkt i det digitale populærvitenskapelige tidsskriftet Språkprat (www.sprakprat.no) og er utviklet i et samarbeid mellom språkforskere ved Universitetet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet og norsklærere i Vestland.

«Språkprat til skolen» har som mål å gi elevene økt kompetanse i og høyere motivasjon for språkdelen av norskfaget.

Undervisningsoppleggene gir rom for utforskning og dybdelæring med utgangspunkt i forskning. «Språkprat til skolen» er en dynamisk nettressurs som revideres ved behov og blir utvidet med nye undervisningsopplegg etterhvert.

Ta gjerne kontakt med oss på post@sprakprat.no om du har forslag til videre utvikling av nettressursen!

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG

Kurs for tillitsvalgte

Fra et grunnkurs for tillitsvalgte i 2019. Foto: Eva Rose

Forhandlinger i arbeidstidsavtalen Fire av dagskursene er rettet mot tillitsvalgte i KS og blir knyttet til de lokale forhandlingene om arbeidstid om våren. Temaet for samlingene er arbeidstidsavtalen SFS 2213. Du vil få en innføring i avtaleverket og forhandlingsordningen.

Ett av kursene er rettet mot tillitsvalgte i Oslo kommune. Norsk Lektorlag fikk i 2023 forhandlingsrett om lokal arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet i Oslo kommune. På dette kurset blir det en innføring i tilslutningsavtalen i dokument 25, del C, og forhandlingsordningen.

Kursene består av foredrag og gruppearbeid.

Grunnkurs 15. og 16. februar (torsdag, fredag) i Oslo

HVEM: Alle tillitsvalgte

Dette kurset er for nye tillitsvalgte og bør gjennomføres så fort de har blitt valgt. Alle de øvrige kursene bygger på grunnkurset. På dette kurset vil du først og fremst få forståelse for rollen som tillitsvalgt og dens muligheter og begrensninger. Målet med kurset er at du skal kunne utøve oppgaven som tillitsvalgt på en trygg og profesjonell måte ved å ha oversikt over arbeidslivets parter, avtaler, lover og begreper, samt grunnleggende kjennskap til Norsk Lektorlags organisasjonsstruktur, politikk og historie. Kurset er satt sammen av foredrag i større og mindre grupper, samt praktiske oppgaver.

MANDAG 8. JANUAR

TORSDAG 18. JANUAR

Dagskurs Bergen

Dagskurs Oslo

HVEM: Tillitsvalgte i KS

HVEM: Tillitsvalgte i Oslo kommune

HVOR: Grand Hotel Terminus

HVOR: Clarion Hotel The Hub

TIRSDAG 9. JANUAR

TIRSDAG 30. JANUAR

Dagskurs Trondheim

Dagskurs Oslo

HVEM: Tillitsvalgte i KS

HVEM: Tillitsvalgte i KS

Ansettelser og omorganisering

HVOR: Radisson Blue Royal Garden Hotel

HVOR: Clarion Hotel The Hub

6. og 7. mars (onsdag, torsdag) i Oslo

HVEM: Alle tillitsvalgte ONSDAG 10. JANUAR

Dagskurs Tromsø HVEM: Tillitsvalgte i KS HVOR: Radisson Blue Hotel

34 LEKTORBLADET 6/2023

Kurset bygger på grunnkurset og passer for deg som er tillitsvalgt i skolen. Kurset gir en grundig gjennomgang av regelverket rundt ansettelser, omstilling og nedbemanning. I tillegg gis det en innføring i kompetansekravene for undervisning,

samt minstelønnssystemet i hovedtariffavtalen.

Kurset består av foredrag og gruppeoppgaver.

Grunnkurs tre dager

Problemer i arbeidsforholdet

Dette kurset er for nye tillitsvalgte og bør gjennomføres så fort de har blitt valgt. Alle de øvrige kursene bygger på grunnkurset.

På dette kurset vil du først og fremst få forståelse for rollen som tillitsvalgt og dens muligheter og begrensninger. Målet med kurset er at du skal kunne utøve oppgaven som tillitsvalgt på en trygg og profesjonell måte ved å ha oversikt over arbeidslivets parter, avtaler, lover og begreper, samt å ha grunnleggende kjennskap til Norsk Lektorlags organisasjonsstruktur, politikk og historie. Kurset er satt sammen av foredrag i større og mindre grupper, samt praktiske oppgaver.

23. og 24. april (tirsdag, onsdag) i Oslo

HVEM: Alle tillitsvalgte

Kurset bygger på grunnkurset og passer for deg som er tillitsvalgt i skolen. Kurset vil ta for seg regelverket rundt potensielle vanskelige situasjoner som tillitsvalgte kan komme opp i, som oppsigelse, suspensjon og avskjed, klage på lærer, nedbemanning og mobbing. Kurset består av foredrag og case-oppgaver.

DIGITALT STUDENTKURS

Medlemsfordeler og hva skal du tjene som lektor?

28.–30. august (onsdag, torsdag, fredag) i Oslo

HVEM: Alle tillitsvalgte

28. mai (tirsdag)

Avtaleverket KS

HVEM: Studenter/nyutdannede

24. og 25. september (tirsdag, onsdag) i Oslo

TEAMS

DIGITALT KURS

Lokale lønnsforhandlinger 11. juni (tirsdag)

HVEM: Tillitsvalgte i KS

Dette kurset er for deg som er tillitsvalgt på kommunalt eller fylkeskommunalt nivå og skal forhandle for medlemmer som er plassert i lønnskapittel 3 eller 5 i hovedtariffavtalen, eller om du er alenemedlem i kapittel 3 eller 5 i din kommune. Kurset gir en innføring i forhandlingsordningen, samt praktiske tips til forhandlingsprosessen.

Kurset består av foredrag og gruppearbeid.

TEAMS

Lokale lønnsforhandlinger 23. august (fredag) i Oslo

HVEM: Tillitsvalgte i KS

Dette kurset er for deg som er tillitsvalgt på kommunalt eller fylkeskommunalt nivå og skal forhandle for medlemmer som er plassert i lønnskapittel 3 eller 5 i Hovedtariffavtalen, eller om du er alenemedlem i kapittel 3 eller 5 i din kommune. Kurset gir en innføring i forhandlingsordningen, samt praktiske tips til forhandlingsprosessen.

Kurset består av foredrag og gruppearbeid.

HVEM:Tillitsvalgte i KS

Kurset er rettet mot deg som er tillitsvalgt i KS-området, og som har vært på grunnkurs.

Kurset vil gi en grundig gjennomgang av de viktigste avtalene for tillitsvalgte i skolen, nemlig hovedavtalen og hovedtariffavtalen, samt en gjennomgang av arbeidstidsavtalen SFS 2213. Dette kurset gir en grundigere forståelse for trepartssamarbeidet og tillitsvalgtes rolle. Kurset består av foredrag og case-oppgaver.

DIGITALT KURS

Praksissjokket 3. oktober (torsdag)

HVEM: Studenter og nyutdannede

Praksissjokket og hva har du krav på ved midlertidige stillinger/vikartimer.

TEAMS

Avtaleverket Oslo Torsdag 24. og onsdag 25. oktober i Oslo

HVEM: Tillitsvalgte i Oslo

Kurset er rettet mot deg som er tillitsvalgt i Oslo kommune, og som har vært på grunnkurset. Hovedinnhold på kurset vil være en grundig gjennomgang av hovedavtalen og hovedtariffavtalen (dokument 24 og dokument 25) for Oslo kommune. Dette kurset gir en grundigere

forståelse for trepartssamarbeidet og tillitsvalgtes rolle. Kurset består av foredrag og case-oppgaver.

Politikk og medvirkning 20. og 21. november (onsdag, torsdag) i Oslo

HVEM: Alle tillitsvalgte og fylkesledere

Dette kurset er for alle med verv i Norsk Lektorlag. I kurset vil du få en grundig gjennomgang av Norsk Lektorlags lønnsog skolepolitikk. Du vil også få opplæring i hvordan man kan medvirke til å få gjennomført Lektorlagets politikk på lokalt nivå. Kurset består av foredrag og case-oppgaver. Du vil også få opplæring i hvordan du kan være med på å medvirke på arbeidsplassen, og hvordan du kan bruke media som påvirkningskanal – både de sosiale og tradisjonelle mediene. Kurset består av foredrag og case-oppgaver.

Konflikthåndtering og ytringsfrihet Fredag 5. desember (dagskurs) i Oslo

HVEM: Alle tillitsvalgte

På dette kurset vil du lære om ytringsfrihet i skolen og få en grundig innføring i ytringsfrihetens prinsipper.

Sted, og frist for påmelding annonseres senere.

Påmeldinger er bindende.

Norsk Lektorlag dekker reiseutgifter for billigste reisemåte. Bruker du egen bil, må sekretariatet godkjenne det på forhånd. Når du får bekreftet en plass på kurset, bestiller du og betaler reisen selv, og sender reiseregningen til Norsk Lektorlag etter gjennomført kurs. Sekretariatet reserverer hotellrom for deg.

Hvilket avtaleverk du er omfattet av, er avgjørende for dine permisjonsrettigheter. For tillitsvalgte i KS-området gjelder hovedavtalen § 3–6 i Oslo kommune § 16 e. Kontakt sekretariatet dersom du ikke selv finner ut av dine permisjonsrettigheter.

LEKTORBLADET 6/2023

35

INFORMASJON FRA NORSK LEKTORLAG LEKTORLAGETS BANKAVTALE

Should I stay or should I go!

Har du lån i Danske bank kan du ved nyttår gjøre en av to ting: Melde deg over til Handelsbanken – eller ikke gjøre noe å bli flyttet over til Nordea.

N

orsk Lektorlag og flere andre foreninger i Akademikerne bytter fra Danske Bank til Handelsbanken 1. januar 2024.

– Handelsbanken har ikke anledning til å gå ut med reklame eller informasjon før 1. januar, men jeg er ganske trygg på at

Spørsmål og svar – Hva blir rentebetingelser og andre fordeler i Handelsbanken? te rentebe– Avtalen med Danske Bank gjelder ut året. Konkre tet. Hanårsskif rundt vi vet ler sforde medlem andre og tingelser grunn av på annet blant sbank delsbanken ble valgt som medlem lser. etinge renteb e dyktig rranse konku tilby å til evnen viljen og . atisert autom er meste det hvor De tilbyr gode digitale løsninger banog er, rådgiv lig person en til tilgang mer medlem I tillegg får ken skårer høyt på kundetilfredshet. nyttår?

– Blir du automatisk kunde i Handelsbanken etter hos. Hvis kunde være vil du bank hvilken selv velger – Nei. Du sformedlem bruk i ta å for en du vil flytte over til Handelsbank e mikern Akade og en lsbank Hande bank. bytte selv du delene, må skjer det men mulig, som Pluss skal gjøre bankbyttet så enkelt altså ikke automatisk. dette lånet – Jeg har fastrentelån i Danske Bank – hva skjer med når Nordea tar over? ene dine i – Nordea bekrefter at du får beholde lånebetingels fastrentelånet ditt.

36 LEKTORBLADET 6/2023

vi får like gode betingelser. Akademikerne Pluss har inngått en avtale med Handelsbanken, og over 100 000 medlemmer i ti Akademikerforeninger er en attraktiv gruppe de nok ønsker å gjøre fornøyde, sier Monica Tjelmeland, generalsekretær i Lektorlaget.

meg å bli – Jeg har boliglån i Danske Bank. Lønner det seg for kunde i Handelsbanken? i Handelsban– Vi får informasjon om konkrete medlemsfordeler Handelsbanken ken ved årsskiftet. Akademikerne Pluss har valgt e rentebesom fordelsbank fordi de kan tilby konkurransedyktig tingelser, blant annet. tar over?

– Jeg er kunde i Danske Bank. Hva skjer Nordea når og ønsker å t arkede privatm av ut seg trekke skal – Danske Bank i 2024. sent skje vil salg selge virksomheten til Nordea. Et slikt med du følger Bank, e Dansk hos kunde forbli å Hvis du velger (altså i slutover i Nordea automatisk når salget er gjennomført kommer ikke ten av 2024). Lektorlaget og Akademikerne Pluss til å ha noen medlemsfordeler i Nordea. noe for å få – Jeg er allerede kunde i Handelsbanken. Må jeg gjøre elene? medlemsford du automa– Hvis du allerede er kunde i Handelsbanken, skal januar 2024.

1. kraft i trer avtalen når lene sforde tisk få medlem tet, ta Dersom det ser ut til at du ikke har fått det etter årsskif en. lsbank Hande kontakt med

LOGO

Ugle i redesignet drakt Du har kanskje lagt merke til at Lektorlagets ugle ser litt annerledes ut?

Lektorlaget har revitalisert designprofilen. Den nye logoen er utarbeidet av designbyrået Bly med utgangspunkt i den gamle logoen.

– Vi har beholdt uglen som Lektorlagets symbol, men den er modernisert og tilpasset bruk på digitale flater. Siden uglen som logo brukes av mange, har man utviklet en logo som er unik for Lektorlaget. Den er moderne og fungerer godt grafisk, sier generalsekretær Monica Tjelmeland.

Endringen innebærer også at navnet Lektorlaget brukes i profileringen. I vedtektene har organisasjonen to navn som kan brukes i omtale av den – Norsk Lektorlag og Lektorlaget. Å bruke Lektorlaget i profilen gjør det praktisk enklere i den grafiske utformingen av materiell og logobruk på både digitale og trykte flater.

– Den revitaliserte uglen er en del av et visuelt løft og arbeidet med profilering av og identiteten til organisasjonen i ulike kanaler og flater, sier Tjelmeland.

Hvor trykker det?

Er det noe som engasjerer deg – om du ergres eller frydes – send gjerne et innlegg til Lektorbladet. Send tips, eller skriv selv: Helst ikke over 8000 tegn med mellomrom. post@lektorbladet.no

UTGIVELSER 2024 Lektorbladet 1–2024 Materiellfrist 10. januar Trykk 26. januar

Lektorbladet 2–2024 Materiellfrist 28. februar Trykk 15. mars

Lektorbladet 3–2024 Materiellfrist 15. mai Trykk 31. mai

Lektorbladet 4–2024 Har du skiftet jobb?

Har du fått ny adresse?

Har du fått ny e-post?

Husk å oppdatere Min side på norsklektorlag.no

Materiellfrist 19. juni Trykk 5. juli

Lektorbladet 5–2024 Materiellfrist 11. september Trykk 27. september

Lektorbladet 6–2024 Materiellfrist 13. november Trykk 29. november LEKTORBLADET 6/2023

37

Julequiz med Tonje Ad Fontes – Bibelens jul 1. I hvilken del av bibelen finner vi det

4. Den 26. desember 1889 kunngjør Marie og

Pierre at de har klart å isolere et stoff. Hvilket?

5. Den 29. desember 2022 døde en norsk

tradisjonelle juleevangeliet?

komiker. Hvem?

2. Hva gjorde Maria med Jesusbarnet

etter at han var født, men før hun la ham i krybben?

3. Hva var de seks første ordene Herrens engel sa til hyrdene på marken, ifølge den siste bibeloversettelsen?

Julepop 1. Nevn tre ting Mariah Carey ikke gidder å gjøre i «All I want for Christmas».

4. Hva sang den himmelske hærskaren

2. Hvilke tre ord følger etter at man har

5. Hvor ble gjeterne enige om å dra

3. Hvem er gjestevokalist i The Pogues' julesang?

sunget «Feliz Navidad» tre ganger i sangen med samme navn?

etter at Herrens engel var ferdig med å prate?

etter at den himmelske hærskaren hadde sunget ferdig?

4. Når kom Maria Menas julehit «Home for Christmas» for første gang ut?

Julesanger – gode og dårlige 1. Hva gjør vi ifølge julesangen «tidlig en tirsdags morgen»?

2. Hvordan lyder fjerde linje i den tyske originalversjonen

av Stille Nacht (der vi synger «hvor de ser hva for Gud er skjønt»)?

5. Hvem av følgende artister har ikke hatt en hitt med «Santa Baby»?

a. Madonna b. Eartha Kitt c. Taylor Swift

3. Hvem har skrevet teksten til «På låven sitter nissen»?

4. Hva skulle bessmor svara i «Romjulsdrøm»?

5. Hvordan lyder første linje av «O helga natt» på

d. Marilyn Monroe

Julen i litteraturen 1. Hvem har skrevet boka Stargate - en julefortelling?

2. Hvem skrev Karens jul?

3. Hvem skrev Snøsøsteren?

4. Hvem hadde tatt maten til fattiglemmene i Emils jul?

5. Hvilken munter norsk forfatterduo står bak

Hjem til jul?

originalspråket, fransk?

julehefteserien med navn som «Julestjerner», «Juledamer», «Julefruer» og «Juleengler»?

Det hendte i de dager …

1. Den 23. desember 1969 skjer det noe som skal få store konsekvenser for norsk økonomi. Hva?

2. Den 24. desember 1979 blir et land invadert av et annet. Hvilke land er det snakk om?

3. Den 25. desember 1977 blir en kjent norsk stortingspolitiker født. Hvem?

38 LEKTORBLADET 6/2023

e. Michael Bublé

Serier og filmer vi bare kan se i julen 1. Hvem spilte hovedrollen i den norske TV-serien 2. Hvem spilte hovedrollen i den norske versjonen av Tre nøtter til Askepott?

3. Når kom superjulefilmen Love Actually?

4. Hvilke klassiske Disney-langfilmer er med i julekavalkaden From all of us to all of you?

5. Hva var originaltittelen på filmen Hjelp, det er juleferie?

(Rare) juleuttrykk på forskjellige språk 1. Hva heter julenissen på tysk?

2. Hva er en Ginger bread man?

3. Hva betyr «Sapin de noël» på fransk?

4. Hva mener islendinger når de snakker om jóladagatal?

5. Hva er gave på spansk?

LEKTORBLADET 6/2023

39

SVAR Ad fontes 1. Lukas 2, 1–20 2. Svøpte ham 3. Frykt ikke! Se jeg forkynner dere …

4. Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i 5. Til Betlehem Julesanger 1. Skyller vårt tøy 2. Holder Knabe im lockigen Haar 3. Margrete Munthe 4. «Så kom det julbokk åt en stakkar lell» 5. Minuit, chrétiens, c'est l'heure solennelle Jul i litteraturen 1. Ingvild H. Rishøi 2. Amalie Skram 3. Maja Lunde 4. Kommandøra 5. Anne B. Ragde og Unni Lindell Hva skjedde?

1. Det ble funnet olje i Nordsjøen 2. Afghanistan og Sovjetunionen 3. Sylvi Listhaug 4. Radium 5. Shabana Rehman

Jul i popmusikk 1. Bry seg om gavene under treet, henge opp julestrømpa på peisen, lage en ønskeliste til julenissen, holde seg våken for å høre de magiske reinsdyrklikkene (engelsk originalspråk og omtrentlige oversettelser godtas) 2. Próspero año y felicidad 3. Kirsty MacColl 4. 2010 4. Marilyn Monroe Julefilmer og serier 1. Ida Elise Broch 2. Astrid S(medplass) 3. 2003 4. Snehvit, Lady og Landstrykeren, Tyren Ferdinand, Askepott, Robin Hood, Jungelboken 5. National Lampoon's Christmas Vacation Jul på forskjellige språk 1. Weihnachtsmann 2. Pepperkakemann 3. Juletre 4. Julekalender 5. Regalo Juleidrett 1. Bischofshofen, Innsbruck, GarmischPartenkirchen, Oberstdorf

2. Se over 3. 1,8 sekunder (McLaren i Grand Prix Qatar i oktober i år) 4. Herning i Danmark 5. Kasakhstan Lett juleblanding 1. 8 2. Øyunn Krogh 3. Hadeland glassverk 4. Sir Toby, admiral von Schneider, Mr Pomeroy og Mr Winterbottom 5. Holmenkollen kapell Barnas jul 1. Julemorgen 2. Turte og Tvilling 3. Snøfall 2 4. Hanne Krogh 5. En stekegryte og en kilo margarin Julemat 1. Berlinerkranser, sandkaker, sirupssnipper, goro, krumkaker, smultringer og fattigmann 2. Pinot noir fra California 3. Sørlandet/Sørvestlandet 4. Druer, valnøtter, epler, selleri og majones 5. Den må ha krysset ekvator to ganger

julegudstjenesten?

5. Hvor pleier kongefamilien å overvære hovmesteren?

4. Hvem er de fire «gjestene» til Grevinnen og

5. Hva gjør en akevitt til linjeakevitt?

glassnissene med rød lue og ellers helt blanke?

3. Hvilken produsent lager de kjente minimalistiske julekalender på NRK?

Lett juleblanding 1. Hvor mange reinsdyr har julenissen?

2. Hvem vant fjorårets humor-reality 24-stjerners i romjulen 2022?

5. I hvilket land ble sjakk-VM spilt

en waldorfsalat.

4. Nevn fire av hovedingrediensene i til middag på julaften?

3. Hvor i landet er det vanligst å spise torsk Pinot noir fra California eller Nebbiolo?

Julemat - det kan aldri bli for mye 1. Nevn de sju sortene man bør bake til jul.

2. Hva er, ifølge Vinmonopolet, best å drikke til ribbe, fram når man skal bake pepperkaker, ifølge pepperkakebakesangen?

17. desember i år?

4. Hvor spilles finalen i håndball-VM

5. Hva er de to første tingene man må finne

i formel 1?

til Julestjernen fra 1976?

3. Hva er verdensrekorden for hjulskift det lengste navnet riktig.

2. Ekstrapoeng hvis du greier å skrive den med hoppuka?

Idrett - bare på skjermen og bare når vi vinner 1. I hvilke fire hoppbakker arrangeres den tysk-østerrikske

2. Hva heter tvillingparet fra Jul i Blåfjell?

3. Hva heter NRKs julekalender for barn i år?

4. Hvem spilte Sonja i den originale Reisen romjulen på NRK Super?

Barnas jul 1. Hva heter programmet som blir sendt hver morgen i

Har du ein kollega som høyrer heime i Norsk Lektorlag?

Verv éin, og vel mellom eit solid bomullsnett, eit lektorkrus, ein termokopp, ei drikkeflaske, ein ullbøff og boka «Individsentrert læring» av tidlegare leiar Gro Elisabeth Paulsen.

Verv to, og få lektorsekken eller Stanley termos.

Jo fleire du vervar, desto fleire vervepoeng får du.

Den du vervar, får eit lektornett i velkomstpakken sin.

• For å bli ordinært medlem i Norsk Lektorlag må du ha ein mastergrad.

Du treng ikkje å ha pedagogisk utdanning eller jobbe i ei undervisningsstilling for å kvalifisere til medlemskap.