30
tariffspalten lb # 1-21
På tide å tenke nytt om lønn 15 000 akademikere forhandler all lønn lokalt hvert år i kommunene. Tillitsvalgte fra Akademikerne-foreninger melder både om gode resultater og lite konflikt i kollegiet.
Forhandlingssjef
NORSK LEKTORLAGS VIKTIGSTE lønnspolitiske mål er at høy
Kjennetegn ved gode forhandlinger
Tonje Leborg
kompetanse skal lønne seg. Lektorene fortjener en lønn og lønnsutvikling som viser at høy faglig kompetanse verdsettes av arbeidsgiveren fordi faglig kompetente lektorer gir elever bedre læring. I tillegg koster det – i et livslønnsperspektiv – å bruke mange år på å ta utdannelse. Det er tapt lønn sam menliknet med dem som begynner tidligere i arbeidslivet, og i tillegg legger man seg opp mer studielån. Dette må kom penseres. Lønnen til lektorene skal være konkurransedyktig sammenliknet med stillinger som har samme utdannings nivå, både i offentlig og privat sektor.
Gode kollektive lokale forhandlinger kjennetegnes ved at forhandlingene er frie og gjennomført mellom arbeids giveren og de lokale tillitsvalgte som likeverdige parter. Det skal ikke legges sentrale føringer for forhandlingene, men det skal tas hensyn til en total situasjon som kommunens økonomi og behov, men også andre tariffom råder, både i privat og offentlig sektor. Følgende punkter kjennetegner gode kollektive lokale forhandlinger: • Partene lokalt skal forhandle om den økonomiske rammen. Det skal ikke ligge sentrale føringer eller politiske beslutninger bak den økonomiske rammen – det er ansvarlige parter som sammen har kommet fram til hvor mye penger det skal forhandles om, eller stør relsen på kaka, om du vil. • De lokale partene kommer sammen fram til gode, objektive og forutsig bare kriterier. Forholdene skal ligge til rette for at partene sammen kom mer fram til kriteriene. Kriteriene skal ta utgangspunkt i den lokale lønnspolitikken, og lønnspolitik ken og kriteriene skal være kjent for alle ansatte. Kriteriene kan for eksempel handle om kompetanse, erfaring eller oppgaver. • Det kan avtales både generelle og individuelle tillegg, samt at hele
Nedprioritert i årevis Undervisningspersonale har gjennom mange år blitt ned prioritert i de sentrale lønnsoppgjørene. En rapport fra Tek nisk beregningsutvalg i kommunesektoren fra 2020 viser at undervisningspersonale har hatt lavest lønnsutvikling av alle i kommunal sektor gjennom nesten 20 år med KS som arbeidsgiver og motpart i lønnsoppgjørene. Norsk Lektorlag mener at systemet med sentrale lønnsoppgjør ikke fungerer for lektorene, og at det er på tide med et systemskifte. Vi må prøve andre virkemiddel og andre måter å forhandle lønn på for å få et lønnsløft for lektorer. 15 000 kommunalt ansatte medlemmer i andre Akademikerne-foreninger forhandler all lønn lokalt i hvert eneste tariffoppgjør, og har fått langt høy ere lønnsvekst. Resultatet er at lektorene har sakket akterut og fått betydelig svakere lønnsutvikling enn både leger, arki tekter og sivilingeniører, men også svakere lønnsutvikling enn lavtlønnsgrupper. Norsk Lektorlag får regelmessig spørsmål om vår lønns politikk. Hva menes egentlig med kollektive lokale lønns forhandlinger? Og det er ikke til å stikke under en stol at det er i denne delen av politikken vår at vi møter mest skepsis og motstand: og hvor det spres både myter og for dommer.
