Lektorbladet # 1 2021

Illustrasjon: Pål Dybwik

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | norsklektorlag.no | # 1-2021, 20. årgang

Eksamen eller ikke eksamen?

Dét er spørsmålet i en koronaridd skole Side 6–7

Foto: xxx

Ytringsfriheten

Oslo-byrådet sviktet

Lektorkonferansen tok for seg ytringsfrihet og ytringsklima i skolen Side 14–19

Lik rett til medbestemmelse for Oslo-ansatte ble nedstemt i bystyret Side 10-11

2

leder lb # 1-21

1-21

Blir det eksamen i år?

Redaktøren har ordet Inger Johanne Rein

NOEN ER PRINSIPIELT mot eksamen, og noen er prinsipielt for.

Varme forsvarere av eksamensinstituttet har det ikke like lett i år. Årets avgangskull har ikke hatt samme kvalitet på under­ visningen som tidligere kull. I det minste kan vi være enige om at kvaliteten har variert mer enn vanlig mellom skoler.

Lærerorganisasjonene har vært avventende. Elevorgani­ sasjonen og skolelederne mener standpunktkarakterene er tilstrekkelig i år. Ingen av dem problematiserer at kvalitets­ forskjeller i undervisningen logisk sett må slå like urettfer­ dig ut på standpunkt. Uten det korrektivet eksamen er, vil tidligere kull måtte konkurrere med kunstig høye snitt på vitnemål fra koronakullene. Vi vet ikke om dette skjer i år, men resultatene fra i vår da avgangskullet i videregående skole slapp eksamen, kan tyde på dette.

Absolutt alle ønsker så gode vitnemål som mulig: Elev­ ene vil ha et godt utgangspunkt for attraktive studieplasser, lærere og skoleledere vil ha bekreftelse på godt levert arbeid, nasjonen vil smykke seg internasjonalt. Og bakom synger foreldrene med sine håp og krav.

Bare av den grunn er det åpenbart at det trengs mekanismer som stagger jaget etter gode resultater. Man kan ha all verdens tillit til lærerstanden og standpunktkarakterer, men uten en ekstern kalibrering kan det fort gå inflasjon i standpunktkarakterene.

Eksamen måler ikke alt, men kan gi en pekepinn på hva disse kullene har lært sammenliknet med tidligere – og senere – kull. Samtidig ønsker ingen at disse kullene som ble rammet av korona­pandemien, skal straffes ytter­ ligere ved at de står svakere når de skal inn i høyere utdanning.

Uansett hva man lander på til våren, er det viktigste nå en snarlig avklaring i­ saken.

Revy og R-tall «Koronaen» er trist nok 2020s nyord.

Vi har lagt et år bak oss teppebelagt med alvorstunge pressekonferanser med regjeringsmedlemmer, helse­ myndig­heter og ordførere. 2021 er foreløpig av samme ulla. Som vi trenger til en scene med latter, tull og galskap midt oppi det hele! Men narrenes beske og løsslupne kommentarer til dags­ orden har dessverre tatt pause. For det første har de jo ikke publikum. For det andre virker temaet for tungt til å spøke med – naturlig nok.

Men etter ti-elleve måneder med hardt­slående alvor i offentligheten trenger vi nå narrene mer enn noensinne.

De som kan tøyse med alt og alle, også koronaen, uten å risikere hodet sitt på et fat. Mediene, både de tradisjonelle og de

sosiale, blir for risikofylte som arena her.

Landet vrimler jo av lettkrenkede i alle aldre. Det slår meg at de som glatt kunne fikset koronasatiren, holder til – på rødt nivå i hvert fall delvis – på en videre­ gående skole nær deg. Skolerevyfolka!

Men nå brenner det et rødt lys – bokstavelig talt – for denne gjengen, som er den eneste i Norges land som fortjener Se og Hør-merkelappen «ellevill». R-tallet truer nå skolerevyer i det ganske land, og det er trist som FHI på en fredag. Det er mye som med dét henger i en tynn tråd! Som jeg hadde unnet hele landets gjeng av dedikerte halv- og helgale skolerevyfolk å nå jobbe dag og natt sammen i trange skolelokaler for å frembringe et absurd produkt som ikke kunne vært presentert noe annet sted

enn i en gymsal egenhendig ombygd til sal og scene!

Hvem kunne tenkt seg i fjor på denne tiden at man som lærer ikke også om et år skulle sitte blant premierepublikumet på vonde stoler med knærne opp under ørene og med bedøvende feedback fra høyttalerne, og vekselsvis gremmes og le seg i hjel av absurde sketsjer? Stå tett i tett i pausen og snakke med spente revyelever som spør om du har lagt merke til den kostymen, det scenerigget, den Ibsen-referansen, den musikksnutten, og «hva synes du – så langt? Var den replikken litt for drøy, eller?». Se lettelsen og gleden når jeg sier at jeg lo godt. Trøste ved dårlige terningkast dagen derpå.

Som vi nå trenger normale tider!

Lektoren

# 1-21

Innhold

6–8 Usikkerhet om eksamen

Meningene er delte i spørsmålet om elever bør ha eksamen til våren eller ikke.

2

Leder

4

Politisk leder har ordet

6

Eksamen koronavåren 2021

8

Medlemmenes syn på eksamen

9

Skjerpa tiltak med mutert virus

10 Nei til medbestemmelse fra Oslo-

byrådet

12 Strid om matematikkeksamen 13 Flere oppfyller

kompetansekravene

14–19

14 Lektorkonferansen

Lektorkonferansen 2020

20 Standpunktkarakteren bør

Det var en smittevernsikret og streamet konferanse om ytringsfrihetens kår i den norske skolen.

18 Alt har en bakside

Anki Gerhardsen skrotes Brede Møller

23 cand.smile.

24 En avkolonisert skole

Odd Gaare

27 Søk på Lektorstipendet

27 Søk på Lektorstipendet!

Har du lyst på inntil 10 000 kroner til faglig oppdatering og inspirasjon i ditt undervisningsfag?

28 Juridisk talt

Ikke en avtale for unntakstider

30 Tariffspalten

På tide å tenke nytt om lønn

32 Snikendring av

matematikkeksamen Harald Pleym

33 Vi er ikke beroliget, Udir.

Håkon Malvin Raustøl

34 Om von Ranke, Buxrud og

historiefaget Tore Lund

12, 32–33

35 Historisk tilbakeblikk

Endring av matematikkeksamen

37 Quiz

Utdanningsdirektoratets forslag om endring av matematikkeksamen fort­ setter å opprøre. To leserinnlegg går i hver sin retning.

36 Spørsmål og svar 38 Kontaktinformasjon

4

politisk leder lb # 1-21

Det er tillitsvalgtes år hvert år Arbeidsbelastningen har økt for alle i skolen etter mars 2020, men de tillitsvalgte som har stått i krysspress og kjempet for smittevern og arbeidsmiljø under uforutsigbare forhold, fortjener all honnør for innsatsen.

Politisk leder har ordet Rita Helgesen

DE TILLITSVALGTE er navet i enhver fagforening. Uten dem hadde Norsk Lektorlag neppe fått den eventyrlige med­ lemsveksten vi har hatt siden starten i 1997. Vi ville heller ikke ha opplevd den økende graden av medvirkning og poli­ tisk innflytelse på alle nivåer i utdanningssystemet. De over 8000 medlemmene har rundt 400 tillitsvalgte i ryggen som arbeider jevnt og trutt for å ivareta medlemmenes interesser.

Etter koronautbruddet har tillitsvalgte blitt enda viktigere, og de har fått enda flere oppgaver på toppen av det de hadde fra før. Jeg er stolt og takknemlig over vårt tillitsvalgtkorps, som har gjort en fabelaktig innsats i en svært krevende tid.

Koronapandemien viser hvor viktige de tillitsvalgte er Arbeidsbelastningen har økt for alle fra skolehverdagen ble kastet om kull i mars 2020. Dobbeltarbeid, korte frister og stadige endringer, sykemeldinger, karantene og flere vikaroppdrag er bare noen eksempler. Tillitsvalgte har hatt en svært vanskelig jobb i kampen for å ivareta de ansattes arbeidsmiljø og godt smittevern. I tillegg til dette er det en stor ekstra belastning at mange kommuner og fylker har fått dårligere økonomi, som resulterer i økning av antall elever i klassene, nedlegging av programmer og forringelse av til­ budet til elevene. Koronasituasjonen har økt utgiftene, også når skolene har vært på gult nivå – uten ekstra bevilgninger til overtidsbetaling eller nødvendig utstyr.

Våre tillitsvalgte vet at vi trenger beredskapsplaner og tett samarbeid mellom skolens ledelse, tillitsvalgte og ansatte.

For å få til forutsigbarhet og fleksibilitet må man ha gjen­ nomdiskutert og planlagt for rødt og gult nivå ut fra de erfa­ ringene som er gjort tidligere. Det oppleves som stressende og respektløst at timeplaner og opplegg stadig endres og med svært korte frister. Mange har opplevd at hensynet til elevene har kommet foran når det har blitt insistert på mest mulig fysisk undervisning på skoler der énmetersregelen har vært en vits. Tillitsvalgte og skolens ledelse står i krysspresset og er prisgitt helsemyndighetenes og politikernes vurderinger og beslutninger. Grundig planlegging og forankring av prak­ tiske løsninger i tett samarbeid med faglærere og tillitsvalgte er helt nødvendig.

Bidrar på svært mange områder I mitt arbeid som politisk leder er jeg så heldig at jeg stadig møter tillitsvalgte.

De forteller om sitt arbeid, om små og store seire i hverdagen, om frustrasjo­ ner og erfaringer. Jeg er ikke i tvil om at de fortjener tilliten de har fått, og at de ofte opplever at de gjerne ha skulle fått til enda mer. De fortjener klapp på skulderen hver eneste dag, ros og anerkjennelse for å ta på seg et arbeid som ikke alltid blir lagt merke til eller verdsatt.

Den arbeidsplasstillitsvalgte har mange roller og oppgaver. Som tillits­ valgt for alle medlemmene på skolen er de viktigste oppgavene å delta på medbestemmelsesmøter, arrangere medlemsmøter, delta på lokale og sentrale forhandlinger om arbeidstid og lønn og gi bistand til enkeltmedlem­ mer. Den gode tillitsvalgte forankrer standpunkter blant medlemmene, har forberedt seg godt til møter ved å innhente relevante fakta og forberede gode argumenter. Man kommer lengst ved å opptre saklig og konstruktivt i møte med arbeids­giveren, men samti­ dig opplever tillitsvalgte å ikke bli møtt tilbake med tilsvarende tillit og respekt.

Mange erfarer at det da er klokt å sam­ arbeide innad på skolen med de andre fagforeningene og med lektorlagstil­ litsvalgte i kommunen og fylket. Det er ikke uvanlig at tillitsvalgte har oversikt over medlemmenes arbeidstidsavta­ ler, passer på at skolen har gode vei­ ledningsordninger for nyansatte, gir innspill til årsplaner, i byggeprosesser

lb # 1-21 politisk leder

Koronadugnaden er for lengst slutt, men tillitsvalgte og ansatte presses til å fortsette gratisarbeidet.

og de årlige budsjettene. Tillitsvalgte bidrar ofte til gode ansettelsesproses­ ser og løsninger ved overtallighet, og mange er de ansattes representanter i råd og utvalg.

Tillitsvalgte setter de ansattes arbeidsmiljø på agendaen, og bidrar til at det i størst mulig grad er gode rutiner og rammer for å skape et trygt og godt arbeidsmiljø og forebygge problemer.

Den tillitsvalgte gir ofte råd og bistand til enkeltmedlemmer, og det kan være vanskelig. Å ha oversikt over lover, forskrifter og avtaleverk kan ikke alle ha, og da er det godt å ha hovedtillits­ valgt og Norsk Lektorlags rådgivere og sekretariat i ryggen. I personalsaker er det ekstra utfordrende, og da anbefaler vi å kontakte hovedtillitsvalgt og/eller juridisk kontor.

Lektorlagets interne dugnadshelter Mange jobber mye mer enn frikjøps­ ressursen, og mange bidrar dessuten i tillegg med utallige frivillige timer uten frikjøp som politiske og faglige tillitsvalgte i vår organisasjon. Takk til fylkesledere, sentralstyremedlem­ mer og medlemmer i organisasjonens mange fagutvalg, tariffpolitisk utvalg og fagpolitisk utvalg. Uten dere ville vårt politiske arbeid vært mye van­ skeligere. Dere bidrar med innspill i politiske prosesser og tariffpolitikk, i høringer, programarbeid og orga­ nisasjonsutvikling. Dere bidrar til å forme, fremme og synliggjøre Norsk Lektorlags politikk. Fylkesledere har en sentral rolle som bindeledd mel­ lom det lokale og nasjonale nivået, og er medlemmenes politiske talerør på fylkesnivået. Mange markerer seg i mediene, ofte i samarbeid med hoved­ tillitsvalgte. Fylkeslederne arrangerer årsmøter, leder arbeidet i fylkesstyret, deltar på landsmøter og gir råd til sen­

tralstyret. Flere fylkesledere tar også initiativ til samlinger for tillitsvalgte og medlemmer, og noen arrangerer i tillegg faglige og sosiale aktiviteter som lektorquiz og lektorpub. Medlemmene i fylkesstyrene er viktige og gode støt­ tespillere for fylkeslederne, og vil bli enda viktigere fremover når fylkene er blitt større og færre.

Fagutvalgsmedlemmene har gjort en formidabel innsats med innspill til nye læreplaner og eksamensordninger i fagfornyelsen. Mange arbeidstimer er brukt til å gi konkrete tilbakemel­ dinger på utkast til overordnet del, kjerneelementer, kompetansemål og vurderingsordninger. Fortsatt arbeider flere utvalg med læreplanutkast i pro­ gramfag, og kampen for å bevare todelt eksamen i matematikk pågår for fullt.

Strekker oss videre Koronadugnaden er for lengst slutt, men tillitsvalgte og ansatte presses til å fortsette gratisarbeidet. Arbeidsmiljø­ loven, arbeidstidsavtalen og det gene­ relle avtaleverket gjelder fortsatt. Vi strekker oss langt, vi verken sutrer eller overdramatiserer, og vet at medlem­ mene melder om uholdbare tilstander som har vart i månedsvis. Tillitsvalgte skal stå i dette videre og trenger hon­ nør og støtte i kampen. Takk for inn­ satsen, og lykke til videre. Dette står vi sammen om!

Her er en rekke ferske tillitsvalgte i Norsk Lektorlag på grunnkurs i 2019.

Foto: Eva Rose

5

6

aktuelt lb # 1-21

Eksamen koronavåren 2021 Eksamen eller ikke eksamen – dét er fortsatt spørsmålet selv om stadig flere vil avlyse. Norsk Lektorlag mener muntlig eksamen kan og bør gjennomføres til våren.

AV | Inger Johanne Rein

KUNNSKAPSMINISTER Guri Melby hadde

i slutten av januar fortsatt ikke gjort seg opp en mening om saken. Utdannings­ direktoratet har rådet til en offentlig­ gjøring senest 15. februar.

Mange vil avlyse Elevorganisasjonen gikk tidlig ut og ville avlyse vårens eksamener. De har fått støtte av Skolelederforbundet og Skolenes Landsforbund. Og 26. januar ble det kjent at også Utdanningsdirek­ toratet støtter en avlysning.

Frem til nå er skoleåret 2020–2021 sterkt preget av den pågående koronapandemien. De store byene har hatt høyt smittetrykk over tid, og mange andre steder i landet har det vært en rekke lokale utbrudd, med påfølgende stengte skoler og skoler som har drevet på rødt nivå etter smittevernveilede­ ren. I slutten av januar er det fortsatt en uavklart situasjon fordi man ikke har oversikt over utbredelsen av muterte virus.

Flere elever og skoler har gått ut og inn av rødt og gult nivå, mens andre har hatt lite eller ingen smitte. Vi ser med andre ord et skoleår hvor det er store variasjoner i tilbudet elevene får.

Avventende Både Norsk Lektorlag og Utdannings­ forbundet har vært avventende i spørs­ målet om eksamen.

– På den ene siden er det fristende å vente for å se om man får kontroll på smitten, men samtidig er det uholdbart for lærere og lektorer å ikke vite hva de skal forberede elevene på, sier Rita Hel­ gesen, leder i Norsk Lektorlag.

Ekstern vurdering viktig Lektorlaget har alltid forsvart eksa­ mensinstituttet, og våren 2020 var Lektorlaget eneste organisasjon som ønsket å gjennomføre eksamen.

– Vi mener bestemt at det er viktig å få en ekstern vurdering av elevens kompetanse. Det er eksamenskarakte­ rene sammen med standpunktkarakte­ rene som avgjør hvem som kommer inn på studier hvor det er konkurranse, og da må det være så rettferdig som mulig, sier Rita Helgesen.

Sentralstyret i Norsk Lektorlag disku­ terte saken 26. januar. De befant seg midt i et dilemmaet mellom en ved­ tatt politikk der Norsk Lektorlag ser på eksamen som en sentral del av sluttvur­ dering, en medlemsmasse som er delt på midten i synet på eksamen i 2021, og en uforutsigbar smittesituasjon i uker og kanskje måneder fremover.

– Vi har fått henvendelser fra lokal­ lag som ønsker at vi ber Kunnskaps­ departementet om en snarlig avlysning av vårens eksamen. En helt fersk med­ lemsundersøkelse viser at medlem­

mene er delt i to i synet om det bør gjennomføres eksamen eller ikke, og det er sterke meninger på begge sider, forteller Helgesen.

– Dersom man avlyser både skrift­ lig eksamen og muntlig eksamen nå vil resten av året kunne bli tungt for elever som mister mye motivasjon og frem­ drift som eksamen gir, sier Helgesen.

Muntlig eksamen Norsk Lektorlags sentralstyre, hvor meningene også var delte, var enige om at muntlig eksamen bør gjennomføres.

Og at det er viktig at privatisteksamen går som vanlig.

Dersom skriftlig eksamen avlyses, vil muntlig eksamen gi en ekstra sjanse til å vise kompetanse i slutten av opp­ læringen.

lb # 1-21 aktuelt

Det er veldig rart at man vil uteksaminere elever fra yrkesfag vg2 og studieforberedende vg3 uten en lik vurdering til slutt.

– Elevorganisasjonen bør støtte muntlig eksamen KAROLINE TORKILDSEN , lektor ved

Ullern videregående skole i Oslo, møtte Kristin Schultz, leder i Elevorganisa­ sjonen, i debatt om eksamen på NRK Nyhetsmorgen 27. januar.

Torkildsen sa at mange lærere og lektorer er uenige i dette spørsmålet, men hun sa at mange elever trenger en ekstra drive som gjør at de må opp de må delta og må jobbe mot en eksamen.

– Ved å ta bort eksamen ser man helt bort fra en stor elevgruppe, sa hun.

Rekordresultat i 2020 – I fjor da eksamen ble avlyst og fra­ værsgrensa ble tatt vekk og hjemme­ skolen ble innført, var det veldig mange elever som trakk dyna over hodet

og vi så dem ikke igjen før i juni, sa ­Torkildsen videre i debatten. – Likevel var det rekordresultater i videregående skole, og rekordmange som besto, kom­ menterte hun. Det er tydelig at mange lærere presses til å sette både høyere karakterer og karakter på dem som egentlig ikke skal ha det når eksamen forsvinner som en felles vurderings­ norm for alle i Norge, sa Torkildsen.

Ja til muntlig eksamen Torkildsen uttalte at hun ser at å gjen­ nomføre en skriftlig eksamen over hele Norge som tidligere år, vil kunne få mange utfordringer, men forklarte hvorfor eksamen kan være viktig for mange.

– Det er veldig rart at man vil utek­ saminere elever fra yrkesfag vg2 og studieforberedende vg3 uten en lik vurdering til slutt. Der vil i hvert fall muntlig eksamen kunne være et svært godt alternativ fordi kriteriene settes på hver enkelt skole slik at elevene faktisk blir testet i det pensumet de har rukket å gå gjennom. Så Elevorga­ nisasjonen bør støtte en muntlig eksa­ men, mener hun, for det vil gi en ekstra sjanse til elevene helt på slutten av året.

Det vil heller ikke gå utover undervis­ ning siden muntlig eksamen avholdes i juni, sa hun.

Lektor ved Ullern vgs., Karoline Torkildsen, utfordret dem som ønsker å avlyse eksamen på direkten i NRK Nyhetsmorgen 27. januar.

7

8

aktuelt lb # 1-21

Eksamensgjennomføring våren 2021 Det er sterke og delte meninger blant lektorene i synet på om eksamen bør gjennomføres til våren eller ikke, men brorparten av medlemmene ønsker ikke skriftlig eksamen.

Størst skepsis er det blant dem som jobber i ungdomsskolen.

AV | Inger Johanne Rein

– NOEN MEDLEMMER ber oss jobbe for en avlysning av eksamen tidlig, andre vil heller at en eventuell avlysning av eksamen kommer sent. Noen medlem­ mer ber oss jobbe for at eksamen gjen­ nomføres, andre advarer sterkt mot gjennomføring, sier Rita Helgesen.

Norsk Lektorlag har spurt med­ lemmene om hva de mener om gjen­ nomføring av eksamen våren 2021.

Undersøkelsen ble gjennomført blant medlemmer som underviser på ung­ domstrinnet og i videregående opplæ­ ring, i perioden 15.–19. januar.

Delt på midten Basert på hvordan lektorene mener opplæringen har vært under pande­ mien, er det mange som er skeptiske til å gjennomføre eksamen. For 10. trinn svarer 48 prosent av lektorene som underviser på trinnet at det ikke er for­ svarlig å gjennomføre skriftlig eksamen

i år. 40 prosent svarer ja, mens 12 pro­ sent ikke er sikre.

På videregående er det mest skep­ sis til eksamen på vg1, som er første kull i fagfornyelsen med nye lære­ planer. 58 prosent av lektorene som underviser på trinnet mener det ikke er forsvarlig å gjennomføre skriftlig eksamen på vg1. Opp mot 50 prosent av lektorene som underviser disse kullene mener det ikke er forsvarlig å gjennomføre skriftlig eksamen på vg2 og vg3.

Og det er ikke frykt for dårlig smitte­ vern som gjør at de er skeptiske i vide­ regående opplæring. Selv dersom man kan garantere forsvarlig smitte­vern i eksamenssituasjonen mener halvpar­ ten av lektorene at eksamen ikke bør gjennomføres for vg1. Over 40 prosent mener det samme for vg2 og vg3. Skep­ sisen er like stor blant de som under­ viser på 10. trinnet.

Kommentarer fra medlemmene – Skriftlige sentralgitte eksamener bør avlyses, muntlige lokale eksamener på fylkesnivå bør kunne gjennom­føres hvis forsvarlig i henhold til smittevern.

– Eksamen i matematikk på vg1 studiespes. bør avlyses.

Dette ut fra kombinasjonen av nedstengte skoler både våren 2020 og nå, samt ny, håpløs eksamensordning som elevene får altfor liten trening i pga. sommel fra Udir.

– Danmark gjennomfører eksamen som planlagt, og hvis det er en eneste situasjon i skolen hvor man kan følge oppsatte smittevernregler, så er det jo nettopp på eksamen.

Hele dette snakket om smittevern og eksamen er bare noe tull satt i gang av de kreftene som ikke vil ha vurderinger og eksamen i det hele tatt.

Hvis ja, hva da?

Hvis skriftlig eksamen skal gjennom­ føres, mener flertallet på 60 prosent at eksamen må tilpasses og endres som følge av et annerledes skoleår. 40 pro­ sent vil at eksamen skal gjennomføres som normalt. Blant tilpasninger man ser for seg, blir det nevnt å prøve færre kompetansemål og at standarden må senkes på felles obligatorisk sensur­ møte. En av tre mener undervisningen i større grad må innrettes mot eksamen dersom den skal gjennomføres til våren.

Sterke meninger – Ut fra de mange kommentarene i medlemsundersøkelsen ser vi at det er sterke og delte meninger om eksa­ men blant medlemmene som har svart.

Eksempelvis er det ulike syn på om elever og lærere trenger eksamen som eksternt press/mål/insentiv, eller om eksamen vil legge sten til begge gruppers byrde dette året, sier Helgesen.

– Eg meiner at sentralgitt skriftleg eksamen ikkje bør gjennomførast våren 2021. Mange skular har hatt raudt nivå store delar av året, med mykje digital undervisning.

Mange elevar har også vore i karantene og hatt heimeundervisning i lengre perioder. Sidan elevane har hatt så ulik undervisningssituasjon dette skuleåret, vil det vere spesielt urettferdig at dei skal opp til ein sentralgitt skriftleg eksamen.

– Merker at elevene er nokså stressa. Både elever og lærere trenger en viss forutsigbarhet framover.

– Eksamen fungerer som en motivator for elevene i den forstand at den får mange til å jobbe med skolefaget sitt da de vet at de blir målt på det de har jobbet med. Det er nærmest utopisk å forvente et høyt læringstrykk i april– mai–juni om det ikke venter en eksamen til slutt.

lb # 1-21 aktuelt

Skjerpa tiltak med mutert virus I slutten av januar skjedde det mange har frykta: Fleire tilfelle av muterte virus med ukjent smittekjelde, og stadig fleire skular er på raudt nivå eller stenger dørene.

AV | Inger Johanne Rein STATUS I SLUTTEN av januar er at Oslo

og 24 andre kommunar på Austlandet har oppjustert risikonivå. Nordre Follo og ni andre kommunar har fått tiltak tilsvarande risikonivå 5. Det vil seie at barne­hagar og barne- og ungdomssku­ lar på raudt nivå og studentar og elevar i vidaregåande skal ha digital under­ visning. Heimekontor for alle tilsette utanfor undervisningssituasjonar.

I 15 andre randsonekommunar vart det innført raudt tiltaksnivå på vidare­ gåande skular, medan barnehagar,

barne- og ungdomsskular held fram på gult nivå. All undervisning i høgare utdanning skal gjerast digital.

Same smittemønster FHI opplyser på eigne nett­sider at den engelske virusvarianten er meir smitt­ sam i alle aldersgrupper, men at det førebels ser det ut til at han har same smittemønster som tidlegare virus, det vil seie at born smittar vidare i mindre grad enn vaksne. Ein fersk artikkel i vitskapsbladet Nature oppgir at det

muterte viruset er halvparten så smitt­ samt hos barn under ti år.

– Vi i Lektorlaget veit at arbeids­ situasjonen no er ekstra krevjande både for lektorar og for dokker som er tillitsvalde, og at mange nå er slitne, seier Rita Helgesen. Ho legg til at alle skal vere trygge på at Lektorlaget stadig pressar på styresmaktene for å få betre smittevernsituasjon og arbeidsvilkår i skulen.

Høgt koronafråvær i haust UTDANNINGSDIREKTORATETET har inn­

henta kunnskap om konsekvensane av smitte­verntiltaka i grunnskulen våren 2020 og hausten 2020. Kort oppsum­ mert har korona­hausten i skulen sett slik ut: • Fråværet var høgt blant lærarar i haust.

• Assistentar og leiarar har fungert som lærarar også i haust.

• Tolv prosent av elevane var borte minst éin dag i veke 39.

• Halvparten av skulane tilbyr opp­ læring heime etter meir enn éin fråværsdag.

• Tilbodet var noko redusert for elevar med spesialundervisning og særskild språkopplæring.

• Fråværet var høgt blant deltaka­ rane på vaksenopplæringa.

Totalt 12 500 lærarar (18 prosent) hadde minst éin fråværsdag i veke 39 (21.–25. september). Nesten halvparten av fråværet var «koronarelatert», som betyr at dei enten var i risikogruppe, i karantene/isolasjon eller hadde luft­ vegssymptom. Same veke var tolv pro­ sent av elevane borte minst éin dag.

7400 tilsette som ikkje er lærarar, fungerte som lærarar i perioden frå skulestart og fram til 1. oktober. Det var først og fremst personar i assis­ tentstillingar og personale frå leiinga, men også spesialpedagogar, tilsette frå SFO og anna personale fungerte som lærarar på mange skular.

38 prosent av skulane tilbyr eit alternativt opplæringstilbod heime frå første fråværsdag for elevar som har fråvær på grunn av smitte, karantene

eller isolering. 53 prosent av skulane etter meir enn éin fråværsdag. 9 pro­ sent seier at dei ikkje tilbyr eit alterna­ tivt opplæringstilbod heime.

Litt over ti prosent av elevane som er tildelte timar med spesialundervis­ ning, har fått færre timar enn normalt i perioden i haust. Det er ei tydeleg betring i høve til i vår, då éin av tre med vedtak om spesialundervisning fekk færre timar.

Også vaksne i grunnskuleopplæ­ ringa fekk merke koronasituasjonen i haust. I veke 39 hadde sju prosent av lærarane og 13 prosent av deltakarane minst éin fråværsdag.

9

10

aktuelt lb # 1-21

Demokratiet tapte i Oslo bystyre Forslaget om å fjerne sperregrenser for ansattes medbestemmelse manglet fire stemmer for å få flertall i Oslo bystyre. Lektorlagets tillitsvalgte er skuffet, men har ikke tenkt å gi seg.

AV | Bjørgulv Vinje Borgundvaag

FAGORGANISERTE MEDLEMMER og til­

Intens debatt

litsvalgte fulgte spent debatten da Oslo bystyre onsdag 27. januar behandlet et forslag fra Høyre, Venstre og Krf om å gi kommunens ansatte som er fag­organisert lik rett til medbestem­ melse, uavhengig av hvilken fagfo­ rening de velger å være medlem av.

I Oslo-skolen har bare Utdannings­ forbundet forhandlingsrett på viktige områder som arbeidstid. Lektorlaget og de andre foreningene i Akademi­ kerne har rundt 1000 lektorer og lærere i Oslo-skolen og nærmere 3500 i Oslo kommune. Men hvilken formell med­ bestemmelse og forhandlingsrett de i dag har ute på arbeidsplassene, og på etatsnivå, avhenger i stor grad om de når opp til Oslos høye sperregrenser for ansattdemokrati..

Forslaget som skulle opp til debatt var:

Etter en intens debatt fikk forslaget fra Høyre, Venstre og KrF støtte fra FrP, FNB og Sp. Fordi byrådspartiene Arbeiderpartiet, SV og MDG stemte mot forslaget, ble Rødts fire stem­ mer stemmer avgjørende. Rødt valgte også å stemme mot forslaget, men fikk flertall for et alternativt forslag om å kartlegge og utrede behovet for med­ bestemmelse:

Oslo kommune skal som arbeidsgiver respektere organisasjonsfriheten, slik at ansatte ikke må være organisert i en bestemt fagforening for å få sine rettigheter ivaretatt. Oslo kommune skal derfor, som alle andre kommuner i Norge, likebehandle arbeidstagerorganisasjonenes rett til medbestemmelse, og gi dem lik rett til å opprette og forhandle om særbestemmelser, uavhengig av størrelse.

Oslo bystyre er kjent med at bestemmelser i dagens hovedtariffavtale (Dokument 25) og hovedavtalen (Dokument 24) forskjellsbehandler noen av kommunens ansatte på grunn av organisasjonstilhørighet, og ber byrådet forhandle for å få endret bestemmelsene som hindrer likebehandling av arbeidstagerorganisasjonene. Byrådet bes melde tilbake til bystyret uten ugrunnet opphold.

Bystyret ber byrådet om å få kartlagt hvordan særavtalebestemmelsene i KS og Oslo kommune fungerer og hvordan dette slår ut for de ulike arbeidstagerorganisasjonene. Bystyret ber byrådet om å kartlegge ønsker og behov for endring av rettigheter og medbestemmelse for tillitsvalgte i arbeidstagerorganisasjonene på arbeidsplassnivå.

Det ble etter hvert høy temperatur i debatten.

– Vi snakker om mange tusen men­ nesker som holdes utenfor. Er det demokratisk? spurte bystyrerepresen­ tant Elin Horn Galtung (H), retorisk.

En av forslagsstillerne, Anne Rygg, som leder Høyres bystyregruppe, stilte seg også undrende til dagens praksis: – Her vil byrådspartiene fortsette praksisen med å gi eksklusive særret­ tigheter til noen få. Jeg synes det er vanskelig å forstå at bystyret mener at vi skal forskjellsbehandle ansatte ut fra hvilken fagforening de tilhører. Det er jo rart at Lektorlagets hovedtillitsvalgt i Oslo, Øystein Hageberg, som er hoved­ tillitsvalgt for 600 ansatte i Oslo-skolen ikke skal kunne mene noe om arbeids­ tid, sa hun, og anklaget byrådspartiene for å gjemme seg bak ord.

– Politikk handler faktisk om å ville.

Byrådspartiene vil altså ikke gi flere fagforeninger plass rundt bordet. De vil fortsette å forfordele mindre fag­ foreninger og kun forhandle med noen få, og det synes jeg er veldig uheldig, sa Rygg.

– Det er lett å ha sympati for hoved­ prinsippet, men det er spesielt at vi fol­ kevalgte skal blande oss direkte inn i forhandlinger mellom parter i arbeids­ livet. Det har vi ingen tradisjon for, sa MDGs Arne Olav Haabeth.

– Byrådspartiene sier at denne saken skal tas av partene rundt bor­ det, men de minste forbundene sitter jo ikke ved bordet. Det ropte de formelig i høringen i Finansutvalget – hørte dere ikke det? spurte Rygg, synlig engasjert.

Arbeiderpartiets gruppeleder Frode Jacobsen (Ap) som også leder Finans­ utvalget, var ikke enig i fremstillingen fra Rygg og Høyre: – Dette har vært en del av avtale­ verket til Oslo kommune i mange år.

Rolle­f ordelingen er ikke tredd ned over hodet på verken Norsk L ­ ektorlag eller andre. De har sagt ja hver gang.

De har sikkert fått gjennomslag på andre ting som er viktigere. De prio­ riterer det de vil, sa Jacobsen, før han hisset seg opp over Høyres reaksjon på skjermen: – Ikke rist på hodet Anne Rygg, jeg ser deg nok!

Skuffelse og håp i Lektorlaget Øystein Hageberg er skuffet. Han er både hovedtillitsvalgt for Lektorlagets rundt 600 medlemmer i Utdannings­ etaten, og fellestillitsvalgt for Akade­ mikernes nærmere 3500 medlemmer i Oslo kommune.

lb # 1-21 aktuelt

– Jeg får bare lov til å delta i med­ bestemmelsesmøter på vegne av 600 kolleger som observatør med munn­ kurv. Det er opprørende og udemokra­ tisk. Jeg er svært skuffet over denne svake viljen til å rydde opp i urett, sier han, og legger til at han merket seg at både Arbeiderpartiet og MDG uttrykte misnøye med avtalesystemet Oslo har.

– De har med dette uttrykt en tydelig forventning om at partene denne gan­ gen har en reell prosess, og jeg forven­ ter som dem å se konkrete resultater ved neste hovedoppgjør, sier Hageberg.

Knut Landet i Norsk Lektorlag er arbeidsplasstillitsvalgt for nærmere 50 kolleger ved Elvebakken videregående skole. Allikevel har han ingen formell rett til å forhandle om arbeidstid for sine kolleger. ­Landet har engasjert seg i saken, både med leserinnlegg og med en personlig videohilsen til byrådsle­ der Raymond Johansen før gårsdagens møte.

– Det er åpenbart at noen fagfore­ ninger i dag har for mye makt over de

rødgrønne. Jeg er utrolig skuffet over dette utfallet. Jeg synes det er en skam både for Oslo kommune og for demo­ kratiet, sier Landet.

Forslag fra Partiet Rødt om å utrede og kartlegge konsekvenser av dagens system, og ønsker og behov for med­ bestemmelse blant arbeidstillitsvalgte, fikk flertall etter at det opprinnelige forslaget var falt. Landet ser ikke behov for å gjennomføre utredninger.

– Vi vet hva behovet er. Vi ønsker likebehandling og reell medbestem­ melse slik man får i alle andre kom­ muner. Hadde jeg jobbet på Lillestrøm videregående hadde jeg hatt full med­ bestemmelse om vi var to medlemmer i klubben. På Elvebakken representerer jeg nesten 50, men likevel får vi ikke forhandle om egen arbeidstid. At byrå­ det skal bruke ressurser på å utrede behovet for å endre dette, kan fort bli en skinnprosess, mener ­Landet.

Fylkesleder for Norsk Lektorlag i Oslo, David Løvbræk, som til daglig underviser på Hersleb videregående

i Oslo sentrum, hadde også håpet at sperregrensene skulle forsvinne i ons­ dagens bystyremøte: – Det er skuffende at bystyret stemte ned forslaget. At Ap, SV, MDG og Rødt ikke klart vil si ja til å gi oss partsret­ tigheter er ikke til å forstå. Samtidig uttrykker enkelte av byrådspartiene sympati med vår sak, og peker på pro­ sessen frem mot hovedoppgjøret 2022.

Så vi har klare forventninger om at vi i 2022 likevel skal få partsrettigheter når det gjelder arbeidstid og medbestem­ melse – slik det er i alle andre kommu­ ner i landet.

Generalsekretær Nina Sandborg lover at Lektorlaget ikke slipper taket i saken.

– Vi manglet fire stemmer på å få flertall denne gangen, men vi gir oss ikke. Dette er en uhyre viktig prinsipp­ sak, der vi vil fortsette kampen for at medlemmene i Oslo kommune skal få samme rettigheter som lektorer i resten av landet, avslutter Sandborg.

AKADEMIKERNE

SKOLENES LANDSFORBUND

Oslo svikter på medbestemmelse

Fikk ingen drahjelp fra venstresiden i Oslo

– Byrådet svikter på medbestemmelse. De snakker om verdien av fagforeninger og partssamarbeid i taler, men viser at det ikke er så viktig i praksis. Som eneste kom­ mune i landet lar de ikke de mindre fagforeningene ha medbestemmelse på arbeidsplassen. Det betyr at mange lærere ikke har en stemme inn i helt sentrale deler av sin arbeidshverdag, sier Erik Graff, forhand­ lingsleder for Akademikerne i Oslo kommune. Aka­ demikerne har gjennom mange år krevd lik rett til medbestemmelse.

– Vi er nødt til å bli kvitt dagens udemokratiske sys­ tem. Ulike fagforeninger har nå ulike rettigheter, og orga­ nisasjonsfriheten er ikke reell, sier Graff.

Oslo bystyre hadde i kveld sjansen til å vedta at alle fagfore­ ninger skal likebehandles og gis like rettigheter, skriver de på sin Facebooksidde. Arbeiderbevegelsens partier sviktet og stemte ned forslaget. Det viste seg at heller ikke Rødt var til å stole på. De kom med et alternativt forslag om utredning.

De trenger altså byråkratiet i kommunen til å utrede om de er enig i sitt eget partiprogram. Hva denne utredningen skal brukes til er uvisst, men vi siterer gjerne Vilhelm Bergsøe: En dag da Satan fikk i sinn at intet måtte skje Da satte han i verden inn den første komité

11

12

aktuelt lb # 1-21

Framleis uavklart om ny matematikkeksamen Trass i sterke og unisone åtvaringar frå lærarar, fagmiljø og organisasjonar, er det framleis uklart kva som skjer med ny eksamensform i matematikk.

Statsråden er i tenkeboksen.

TORSDAG 27. JANUAR møtte politisk leiar

i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen, kunn­ skapsminister Guri Melby saman med Utdanningsforbundet og Tekna. Tema for møtet var Utdanningsdirektoratets forsøk på å fjerne ei veletablert og god eksamensordning i matematikk med todelt eksamen der del éin er utan hjel­ pemiddel. Dei tre organisasjonane, som til saman organiserer det meste av læra­ rar og lektorar innanfor matematikk og

realfag, sende ei felles bekymringsmel­ ding til Kunnskaps­departementet om saka tidlegare i vinter.

Heilt på linje – Alle tre organisasjonane er heilt på linje i denne saka. Vi vil at statsråden skal reversere forslaget frå Utdannings­ direktoratet om ein heildigital matema­ tikkeksamen med alle hjelpemiddel tilgjengelege, seier Rita Helgesen.

Helgesen opplevde at det var eit godt møte med ein lyttande kunnskaps­ minister.

– Både statsråden og to rådgjevarar frå departementet hennar stadfesta at det er fullt mogeleg å gjennomføre del 1 i den nye eksamensforma utan hjel­ pemiddel, fortel ho.

– Vi sa tydeleg frå at det ikkje er rei­ skapen som skal bestemme eksamens­ forma. Det er faget som må styre forma på eksamen, sa ho.

Kritikken prellar av Det har i lang tid vore stor debatt om forslaget til ny eksamensform i mate­ matikk, men den massive kritikken ser ut til å prelle av på byråkratane i Utdan­ ningsdirektoratet. De meiner framleis at dei veit best, og athjelpemiddel under heile eksamen er innanfor ram­ mene for utviklinga av eksamen i mate­ matikk etter nye læreplanar.

Det er usikkert når vi får svar på kva som skjer med eksamensforma i matematikk. Sannsynlegvis må det først kom ei endeleg avgjerd om det vert eksamen eller ikkje til våren. Det er venta at dette vert klart i starten av februar. Etter dette er det venta ei avgjerd om den omstridde eksamens­ forma i matematikk.

Først må Kunnskapsdepartementet avgjere om det vert eksamen i det hele tatt denne våren, deretter avgjer dei om ny matematikkeksamen blir som Utdanningsdirektoratet vil ha han, eller slik eit unisont fagmiljø rår til.

lb # 1-21 aktuelt

Flere oppfyller kompetansekravene Hver tredje engelsklærer i grunnskolen oppfyller fortsatt ikke kompetansekravene for å undervise i faget.

AV | Inger Johanne Rein TALL FRA INNEVÆRENDE skoleår viser at stadig flere lærere

oppfyller kompetansekravene for å undervise i de såkalte basisfagene.

For lærere som underviser i norsk, matematikk, engelsk, samisk og norsk tegnspråk, er det som kjent et kompetansekrav om 30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 på ungdomstrinnet.

Men det er fortsatt mange elever som ikke får undervis­ ning av en lærer som har de tilstrekkelige studiepoengene som kreves. Engelsk skiller seg ut med en særlig høy andel lærere som ikke oppfyller kompetansekravene; 39 prosent av engelsklærerne på 1. til 7. trinnet oppfyller ikke kravene for å undervise i faget.

16 prosent av norsklærerne, 22 prosent av matematikk­ lærerne og 34 prosent av engelsklærerne mangler noen studie­poeng for å oppfylle kompetansekravet.

Dersom alle lærere som ikke oppfyller kompetansekra­ vet for undervisning i norsk, matematikk og engelsk, skal ta videre­utdanning, er det behov for 21 250 plasser til videre­ utdanning for lærere.

Ansatte uten godkjent utdanning 4,7 prosent av lærerne oppfyller ikke kompetansekravene for tilsetting. Det vil si at de ikke har en lærerutdanning eller annen godkjent utdanning for tilsetting i grunnskolen. Dette er en nedgang på 0,7 prosentpoeng siden forrige skole­år i andelen lærere uten godkjent utdanning. 3,6 prosent av undervisningstimene blir gitt av lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting.

Andel lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for fagene de underviser i, 1.–10. trinn

Antall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for fagene de underviser i, 1.–10. trinn 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0

2017–18

2018–19 Norsk

2019–20

Matematikk

2020–21

Engelsk

50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5% 0% 2017–18

2018–19 Norsk

2019–20

Matematikk

2020–21

Engelsk

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Vil ha kompetanse-krav i alle fag NORSK LEKTORLAG mener det må innføres kompetansekrav for undervisning i alle fag, på alle trinn.

– For elevene er det selvsagt like viktig at læreren har solid fagkompetanse i mat og helse eller kroppsøving som i norsk og engelsk. Norsk Lektorlag er den eneste fagforenin­ gen i skolen som vil ha kompetansekrav for å undervise på alle trinn i alle fag, sier Rita Helgesen.

Og mange er enige med Lektorlaget. I en undersøkelse gjort av Respons Analyse i 2019 svarte fire av ti at lærernes faglige fordypning for å undervise på barnetrinnet burde være minst ett år, tre av ti vil ha to år. På ungdomstrinnet vil over halvparten av de spurte ha lærere med to års faglig fordypning. Og for videregående skole mener mer enn ni av ti at dagens kompetansekrav er for lave.

13

14

lektorkonferansen lb # 1-21

Vi må tåle ytringsfriheten Lektorkonferanse 2020 måtte skyves til januar 2021 på grunn av koronapandemien. I en uvant form ble konferansen arrangert med opptak og intervju med statsråd, lektorer og elever på forhånd og direktesendt paneldebatt med Anki Gerhardsen, Sylo Taraku og Nancy Hertz.

AV | Inger Johanne Rein

Tause lærere og lektorer Norsk Lektorlags leder, Rita Helgesen, åpnet konferansen med å fortelle at lektorene kvier seg for å ytre seg om forhold knyttet til skolen. Advokat Else Leona McClimans uttalte at mange lærere og lektorer er altfor lojale, og tror at lojalitetsplikten innebærer helt andre begrensninger enn den faktisk gjør.

– Lektorene og lærerne må bli mer frimodige utad. De er viktige som rolle­ modeller for elevene.

– Det vi ser i skolen i dag og er bekym­ ret over – særlig i år – er at elevene har blitt veldig stille. De sitter hjemme med mutet høyttaler og avslått kamera. De har sluttet å snakke og diskutere. Her må vi passe oss, sa hun.

McClimans mener alle må tåle å få oppfatningene sine utfordret.

– Vi må lære å svare med ord og argumenter, og ikke bare dra krenkel­ seskortet, sa hun.

Forfatter og rådgiver i Tankesmien Agenda, Sylo Taraku, mener at den

svekkede ytringsfriheten til offentlig ansatte er et reelt og stort problem.

– Skoleledelsen må være utrolig tydelig på hvem de skal backe. Lære­ ren snakker ikke bare på vegne av seg selv, men på vegne av samfunnet. Det er et problem at vi stimulerer viljen til å klage og nører opp under at det må varsles for den minste ting, sa han.

Stadig flere tause elever Anne Grønlie er lektor ved Drammen videregående skole. Hun kjenner flere elever som har publisert meninger offentlig, men legger til at dette er noen få modige.

– De fleste er redde, og de er red­ dere enn før. Mange tør ikke engang å snakke i klassen eller holde presenta­ sjoner, fortalte hun.

Grønli mener det er et paradoks at en aldersgruppe som er så vant til å eksponeres, er så tilbakeholden.

– De vil ha kontroll på seg selv. I et klasserom blir det nakent, direkte og uregissert.

Grønli bruker mye humor i under­ visningen, og hun utfordrer gjerne for å få i gang diskusjoner.

– Jeg vil heller at elevene skal øve seg på å bli litt krenket enn at de bryter sammen når de kommer ut i verden.

Karoline Torkildsen, som jobber som lektor ved Ullern videregående skole, mener et godt klassemiljø er helt sentralt. På spørsmål om hun ville vist Muhammed-karikaturene i klassen, svarte hun at det ville være veldig rart å ikke kunne vise frem politiske ytringer av i dag når man kan vise fram karika­ turer fra 2. verdenskrig.

– Men det må ha en hensikt. Det er dessuten viktig å være oppmerksom på at noe som kan være en grei debatt i klasse­rommet, kan bli stygt i etterkant.

Sylo Taraku var overrasket over situasjonsbeskrivelsen fra de to videre­ gående skolene.

– Jeg håper det ikke er representa­ tivt. At det er blitt dårligere ytrings­ klima i klasserommet, slik at både lærere og elever kvier seg for å ta opp kontroversielle temaer, sa han.

– Det rimer med mine erfaringer at både lærere og elever legger bånd på seg, sa Gerhardsen.

Hun er bekymret over holdningen om at hva du mente å si, ikke nødven­ digvis betyr noe. – Det som betyr noe er det mottakeren insisterer på at du har sagt. Dette kan gjøre hver og en av oss ganske hjelpeløse. Og da er det ikke rart at unge velger å trekke seg tilbake, sa hun.

Aslak Bonde på besøk hos elevene Tobias Norstrand og Hanna Ågren Høegh og lektor Karoline Torkildsen ved ved Ullern vgs. i Oslo.

lb# 1-21 lektorkonferansen

Opptak i studio med fra v. Nancy Hertz, Sylo Taraku, Anki Gerhardsen og Aslak Bonde.

Må være rom for å feile Nancy Hertz, leder av Ungdommens ytringsfrihetsråd, skulle ønske det var større rom for å kunne ta feil.

– Nå er jeg 25 år og står ikke for alt jeg mente og gjorde som engasjert 15-åring. Det må være mulig å si at man ombestemmer seg. Det er nesten noe vakkert over det at man kan si at man har tatt feil og har lært noe nytt. Det må det være rom for, sa hun.

Taraku er også opptatt av at elevene må kunne si noe dumt uten å bli møtt med fordømmelse.

– Det fører ikke nødvendigvis elev­ ene på bedre tanker, men de skyves vekk. Mange radikaliserte har møtt for­ dømmelse og fått forsterket følelsen av å stå utenfor i samfunnet. Vi skal ikke normalisere ekstreme holdninger, men de unge er under utvikling. Hvordan kan vi få dem på bedre tanker? Ved å utfordre dem og eksponere dem for andre argumenter.

Rollemodeller Taraku uttrykte bekymring for den nye generasjonen som har stadig mer beskyttende foreldre.

– De har vokst opp med mindre fri­ lek. Leken er organisert, og det er alltid en voksen som passer på at reglene blir fulgt. Barn og unge er vant til voksen­ tilsyn. Og ved brudd på reglene; klager man oppover, sa han.

Lektor Anne Grønlie og Nikolay Edin Larsen fra Drammen vgs. snakket om ytringsklima og klasseromsdiskusjoner.

Einar Steffenak, lektor ved Stange videregående skole, har lang erfaring i skolen.

– Hvis ikke lærerne tør å si det de mener og stå for det offentlig, kan vi heller ikke forvente at elevene gjør det, sa han.

Guro S.F. Steinsholt, elev ved Dram­ men vgs., sa at mange elever rett og slett ikke har så sterke meninger.

– Mange bryr seg ikke og syns det er kult å være litt «careless». Hun bekref­ ter at mange elever er redde for å snakke offentlig, og la til at mange er forsiktige med å utfordre på vanskelige temaer fordi de ikke vil gjøre andre lei seg. De velger å ta hensyn heller enn å utfordre.

Anki Gerhardsen poengterte at det er de som griper ordet, som setter dags­ ordenen.

– Ca. 60 prosent av befolkningen deltar aldri i en offentlig debatt, og de

Leder Rita Helgesen i munter diskusjon med Aslak Bonde og deltakere via Teams.

trives med det. Men det er viktig å øve opp en ytringsberedskap, slik at man er i stand til å ta ordet når man trenger det, sa Gerhardsen.

Karoline Torkildsen bekrefter at mange elever ikke er vant til motstan­ den man kan møte i en krevende dis­ kusjon. Mange er ikke vant til å møte ubehag. Det er lett å sitte og si at man må tåle vanskelige diskusjoner, men det er ikke helt slik i virkeligheten i et klasserom med 34 elever, sa hun.

– Lærere, lektorer og elever bidrar hver eneste dag, og det handler mye om kulturen vi skaper i klasserommet. Vi jobber med å tåle og med å øve elevene opp i å være politiske. Få dem som sier at de ikke er interessert i politikk, til å forstå at det meste er politikk. Til slutt skal de tåle ganske mye når de er på vei ut i studier, jobb, livet, sa Helgesen.

15

16

lektorkonferansen lb # 1-21

Lektorkonferansen Flere sendte videohilsen og hadde innlegg om ytringsfrihet og ytringsklima.

Guri Melbye, kunnskaps- og ­integreringsminister Dere som er lærere, og også skolen som helhet, har en avgjørende rolle for at vi skal bevare ytringsfriheten. For det er viktig at kommende generasjoner lærer om hva ytringsfrihet er, og hvorfor vi har det. Norske lærere står i en stolt tra­ disjon når det gjelder ytringsfrihet og demokrati. Og dere har min fulle tillit og støtte til å ta i bruk de virkemidlene dere ønsker å bruke i undervisningen.

Det gjelder også om dere ønsker å vise frem tegninger for å underbygge et viktig budskap. Det er helt innenfor lærernes metodefrihet å gjøre det. Og la meg bare understreke at et angrep på en lærer er et angrep på oss alle og vår felles frihet.

I høst innførte vi nye læreplaner gjennom fagfornyelsen. Demokrati og medborgerskap er ett av tre tverrgå­ ende temaer i skolen. Elevene skal få respekt for og slutte opp om grunnleg­ gende demokratiske rettigheter. Som gjensidig respekt, toleranse og den

enkeltes tros- og ytringsfrihet. Skolen skal fremme demokratiske verdier og holdninger som motvekt mot fordom­ mer og diskriminering.

Ytringsfriheten er under angrep over hele verden. Fra terrorister, fra regimer og ytterliggående krefter som vil undertrykke ytringer ved hjelp av trusler og vold. Men vi må sørge for

at disse aktørene ikke kan få slå i hjel kunnskap eller arrestere ideer. Derfor er selve ryggraden i et opplyst samfunn blant annet dere lærere. Jeg vil at dere skal vite at jeg står sammen med dere lærere – i klasserommene deres – for trygghet og ytringsfrihet i vårt sam­ funn.

Tone Wilhelmsen Trøen, ­ stortings­president Ytringsfriheten er den friske luften demokratiet må ha for at dets organer skal fungere. Det frie ord er nødvendig for å konfrontere, opplyse og diskutere.

Samfunnsborgerne må ha god forstå­ else for ytringsfrihet, og være kom­ petente til å praktisere den. Skolen er den viktigste arenaen for å bygge slik forståelse og kompetanse. På skolen tester unge seg i samspill med, og i opposisjon til, medelever og lærere.

Der skal de få demokratisk kunnskap og demokratiske ferdigheter. Og det

lb# 1-21 lektorkonferansen

Skolen en veldig viktig treningsarena for toleransemuskelen, den må strekkes og bøyes i ung alder for at den skal tåle den motstanden den muskelen vil få gjennom et helt liv.

legger et stort ansvar på den voksne i rommet – læreren. Undersøkelser viser at norske lærere i stor grad klarer å skape trygge rom for ytring i klassene.

Det er en honnør til dere. Evnen til å skape trygge rom for ytring på skolen er så viktig, for den gir trening i å bruke – og tåle – ytringsfriheten.

Ytringsfrihet krever god ytringskul­ tur. Sammen med unge selv har Stor­ tinget laget en egen #Siifra-guide, som et bidrag til en tryggere samfunnsde­ batt for unge debattanter. Det er sånn at vårt demokrati taper dersom unge stemmer stilner på grunn av hets og sjikane. Det må vi alle ta ansvar for, slik at det skal føles trygt å si sin mening.

Lærerne i klasserommene er første­ linjen. Vi vet at det kan koste, både i form av konflikthåndtering og person­ lig mot.

Ytringsfriheten er under press, også i Norge. Blant annet takket være den gode innsatsen som gjøres i skolen, så står vi godt rustet for den utfordringen.

På vegne av Stortinget oppmuntrer og takker jeg for den innsatsen. Den er viktigere enn på lenge.

Adele Matheson Mestad, direktør for Norges institusjon for ­menneskerettigheter Ytringsfriheten omfatter både retten til å si noe og retten til å få informasjon, slik at all læring også bygger på funda­ mentet om ytringsfrihet.

For det første skal ytringsfriheten sikre den menneskelige selvutvikling, det er en individuell begrunnelse.

For det andre skal ytringsfriheten sikre prosessen sannhetssøking, som alle samfunn er avhengige av.

Og for det tredje skal ytringsfriheten sikre demokratiet vårt. Det sier seg selv, egentlig, at uten ytringsfriheten har vi ikke et reelt demokrati.

Disse prinsipielle samfunnsverdiene er det helt avgjørende at elevene forstår.

Og det handler om noe litt annet enn det jeg ofte møter når jeg diskuterer ytringsfrihet med elever. For da snak­ ker de veldig ofte om at det er viktig å ytre seg på måter som ikke krenker og sårer andre, at man må ta hensyn til andre menneskers følelser, og av og til en bekymring for at man slipper til for mange ytringer som kan såre elever.

Det tror jeg henger sammen med en litt annen pilar som er helt sentral i norsk skole, og som vel bygger på opp­ læringslovens regler om at man skal motarbeide mobbing og utenforskap.

Og det er selvfølgelig helt viktig og avgjørende i et skolesystem. Men sam­ tidig er det veldig viktig at det ikke kom­ mer i veien for elevenes forståelse av ytringsfrihetens grunnfundament og grunnleggende begrunnelser. Betyd­ ningen av hard meningsutveksling,

betydningen av å tåle å gi motstand til ytringer man er dundrende uenig i, og stå i denne type diskusjoner uten at alt blir preget av subjektive følelser og subjektive krenkelsesfølelser.

Ytringsfriheten beskytter ikke bare ytringer vi liker eller mottar på en ålreit måte, men også ytringer som er egnet til å sjokkere, fornærme og forstyrre. For dette er de kravene et pluralistisk samfunn trenger eller krever. Og uten det har vi ikke reelt sett et demokrati.

Og skolen er den viktigste lærings­ arenaen for disse verdiene, og det er også en veldig viktig treningsarena for toleransemuskelen, den må strekkes og bøyes i ung alder for at den skal tåle den motstanden den muskelen vil få gjen­ nom et helt liv. Og der er skolen helt avgjørende etter mitt syn.

Skolen bygger det aller viktigste ytringsfrihetsforsvaret.

Videomateriale om ytringsfrihet til bruk i undervisning finner du på ytring.lektor.no

17

foto: rune nilsen

18

lektorkonferansen lb # 1-21

Anki Gerhardsen

journalist og medlem av Ytringsfrihetskommisjonen.

Foredrag, Lektorkonferansen 2020.

Lektorkonferansen

Alt har en bakside DU VIL DET BESTE og er sikker på at du

har funnet måten å få det til på. Og så kommer baksiden. Bivirkningen. Er det ikke rart?

«Ikke mobb kameraten min.» Strå­ lende. Tiltak mot trakassering i skolen.

Strålende. Livreddende mange ganger.

Vær snill. Vær inkluderende. «Tenk på hvor vondt det er å bli sett på som annerledes!» Ikke plage. Ikke såre.

Ikke støte. Ikke tråkke på. Ikke tråkke på tærne. Ikke skape dårlig stemning.

Ikke snakke om det. Ikke diskutere det.

Ikke vis den tegningen der.

Det er en skala. I den ene enden er livredning og menneskeverd. I den andre er tap av ytringsfrihet.

Dessverre har vi ikke godt nok greid å ha to tanker i hodet på en gang. Vi har ikke greid å insistere på forskjellen mel­ lom det offentlige og det personlige. Vi har ikke godt nok greid å skille mellom omsorg for kameraten din på den ene siden og nødvendigheten av et levende ordskifte på den andre. Et kaotisk, polyfonisk, disharmonisk, konstruktivt og destruktivt ordskifte. For et offentlig ordskifte er alltid både òg.

For mange unge mennesker i dag er alt som kan generere ubehag og smerte hos dem selv eller andre, uønsket og unødvendig, og det skal bekjempes under «det godes» fane.

Dette er ikke bare synsing, det er også statistikk. Jeg skal løfte fram noen

funn fra en undersøkelse Fritt Ord har presentert.

Hvis du fremmer denne påstanden her: «Det er viktig å ivareta ytringsfri­ heten selv om ytringene kan oppleves som krenkende», så vil unge mennes­ ker mellom 15 og 29 år være mindre villige til å heie på ytringsfriheten enn folk over 30. Bare to tredjedeler holder ytringsfrihetens fane høyere enn «nei til krenkelser-fanen».

Og jeg tror at den yngste delen av denne unge gruppa er enda mer redd for å krenke enn dem som har kom­ met seg inn i siste del av tjueåra. For hvis du ser spesifikt på dem som ikke har mer utdanning enn videregående skole, typisk ungdommer altså, ja så faller oppslutningen om ytringsfrihe­ ten enda mer. Da svarer bare en drøy halvpart, 56 prosent, at de er helt eller delvis enig i at ytringsfriheten må iva­ retas selv om den kan krenke.

Dette er én undersøkelse, andre undersøkelser viser kanskje andre resultater, men har du ungdommer i huset, er det lett å merke at de har en sterk ryggmargsrefleks som sier at krenkelser – det skal vi ikke ha noe av. I etterkant av halshuggingen av en lærer i Paris skrev en norsk 15-åring et debattinnlegg i Aftenposten og tok til orde for en slags gjeninnføring av blasfemiparagrafen. Av ren omsorgsfø­ lelse. Men ikke for den drepte læreren.

Hennes omsorg rettet seg mot dem

som ble krenket av undervisningen hans.

For å droppe handlinger som sårer andre, det lærer man ved å vokse opp i Norge. I barnehagen. I nabolaget og på skolen. Og la oss bare være enig om det: Dette er gode verdier å lære. Det er det virkelig. Men så var det denne bivirkningen …

Jeg sitter i Ytringsfrihetskommisjonen, og noe av det vi skal gjøre, er å se nær­ mere på hva som setter ytringsfriheten under press i dag, ikke minst i lys av den voldsomme teknologiske utvik­ lingen som har funnet sted siden den forrige kommisjonen la fram sin rap­ port i 1999.

En del av det vi skal jobbe med, fal­ ler innunder merkelappen «tiltak»: Hva kan vi gjøre for å sikre mest mulig ytringsfrihet og få flest mulig til å delta, når vi står overfor en så enorm og ukontrollerbar utfordring som det den digitale-globale virkeligheten er?

Herunder et stort rom for hets og hat og trusler og krenkelser.

Jeg tror det aller beste vi kan gjøre for å holde ut demokratiet, er å øve opp en robusthet hos borgerne. Å øve seg opp til å tåle det offentlige ordskiftet. Å tåle krenkelser. Å tåle kaos og dis­ harmoni, krangler og ufinheter. Folk som er dannet og folk som er udan­ net. Kloke mennesker, dumme men­ nesker.

lb # 1-21 lektorkonferansen

Det betyr ikke at vi ikke skal jobbe med ytringskultur. Men verden kom­ mer aldri til å bli et ubetinget godt sted.

Vi kommer nemlig ikke til å bli enige.

Ytringsfrihet er vårt alternativ til vold, fysisk vold. Krig.

«Mest mulig ytringsfrihet er det minst skadelige alternativet», sier Nadine Strossen, en amerikansk borgerfrihetsaktivist. Og det er min mening også.

Så hva gjør vi da? Hva skal dere gjøre? Dere som har framtiden i hen­ dene, i hvert fall har dere framtiden i klasserommet. Hva skal dere gjøre når det tegnes karikaturer? Når det raser på nettet? Når minoriteter og majoriteter skal ha plass i det samme rommet?

Jeg synes dere skal jobbe for the rise of public man.

Jeg har nettopp lest et foredrag skrevet av litteraturviter Eirik Vassen­ den. Foredraget handler egentlig om kunstkritikk, men Vassenden trekker fram mye som er svært relevant for det offentlige ordskiftet rent generelt, blant annet en bok av Richard Sennet: «The fall of public man.»

Sennet mener nemlig at den moderne offentligheten lider under det vi før kalte for intimitetstyrranniet. For når vi går ut i offentligheten, i mediene og i debatten, så byr vi så veldig på oss selv. Vi står der som autentiske men­ nesker med personlighet og et tydelig jeg. Det er en psykologisert offentlighet, og det er bare å bla opp en hvilken som helst dagsavis for å finne eksempler på den enorme mengden mennesker som står fram med seg og sitt. Og hvis dere følger Si Det-spaltene i Aftenposten, er det særlig tydelig. Der snakker de unge om store samfunnsutfordringer gjennom sitt eget privatliv, sine egne erfaringer, sår og smerter. Og etter hvert fremmer de også allmenngyldige løs­ ninger og konklusjoner basert på dette private og personlige fundamentet.

Og hvorfor er dette et problem? Jo, fordi det er svært vanskelig å debattere hardt og tydelig mot alle disse ekte, autentiske menneskene uten å føle seg ond. Og om du ikke føler deg ond, så har du all mulig grunn til å frykte at du kan oppfattes som ond.

Og din motpart, den private, person­ lige samfunnsdebattanten, har heller ikke gjort det enkelt for seg selv. For vedkommende har ingenting å verge seg med, og er uten skall og beskyttelse.

Dette mennesket gjør seg sårbart og er sårbart.

La oss være konkret. Hva er det som har preget de store debattene de siste årene? Debatten om tvillingabort.

Debatten om eggdonasjon. Behand­ lingstilbud for mennesker med kjønns­ inkongruens. De er personlige. Fulle av følelser. Fulle av «meg». Se på metoodebatten. Selve grunnfjellet var det personlige. Det var kanskje helt nød­ vendig akkurat der, men det private, det personlige; det er symptomatisk for så mange av de store temaene vi diskuterer.

Pressen får som vanlig ta sin del av skylda. Nyhetsjournalistikkens jag etter «case», et menneske av kjøtt og blod som kan donere ansiktet sitt og følelsene sine for å gi kraft og liv til en reportasje, det har gjort sitt for å føre oss inn i dette klamme rommet der det blir stadig vanskeligere å krangle uten å tråkke på ekte tær.

Sennet tar til orde for den offentlige masken. Han mener at masken og spillet er et grunntrekk ved all sivilisa­ sjon. Han sier: «Å være sivilisert betyr å behandle andre som om de var frem­ mede.» Og samtidig beskytter du deg selv. Du kapsler inn den bløte person­ ligheten, det såre private, og det blir ikke lenger så nært. Så utsatt. Du og debatten er ikke lenger ett. Det blir

ikke så farlig. Men det er et argument til for å øke skillet mellom det private og debatten som jeg ikke vet om Sen­ net belyser. Det er hvordan denne psykologiseringen og privatiseringen av offentligheten regulerer samtalen og debatten, ikke bare mellom klare motparter, men også innad i en gruppe.

For hvis jeg-et ditt og livet ditt skal være en synlig del av ytringene dine, så vil dette personlige også være en regu­ lerende faktor for hva du kan mene. Er du samisk, er du homofil, er du troende muslim, ja så er det vel ikke utenkelig at det forventes et vi i tillegg til jeg-et.

En identitetsframvisning som styrker den gruppa du er en del av. Som gjør gruppa stolt. Som i hvert fall ikke gjør at gruppa støter deg ut. Eller stempler deg som sviker. Eller uekte. Identitets­ politikken henter også mye næring fra det private og det personlige, og den begrenser gruppemedlemmenes mulighet til å være noe helt annet og tenke og mene noe helt annet.

The fall of public man rammer altså både den som ytrer seg, og den som vil ytre imot. Når alt er personlig, så er ingenting fritt.

Jeg har ingen bruksanvisning å gi dere.

Ingen ferdig pakke. Men alt begynner med å snakke om ting. Noen vil argu­ mentere for at det viktigste dere kan gjøre, er å lære elevene høflig debat­ teknikk og å være kildekritiske på nett.

Fint. Det er viktig. Jeg er enig.

Men jeg vil like sterkt argumentere for å lære elevene forskjellen på det private og det offentlige. Debatten og jeg-et.

Jeg slår et slag for å gi følelsene min­ dre plass. Jeg slår et slag for den offent­ lige masken og det offentlige spillet.

Jeg slår et slag for the rise of public man. Og the rise of public woman.

19

20

leserinnlegg lb # 1-21

Brede Møller

lektor ved Hamar katedralskole

Standpunktkarakteren bør skrotes!

Standpunktkarakter skaper dårlige relasjoner, press, primitiv og mekanisk læring, og dreper faglig nysgjerrighet.

ET REGJERINGSNEDSATT utvalg har i

vår hatt som formål å se på eksamens­ strukturen i ungdomsskolen og videre­ gående opplæring. Det er garantert mye å ta tak i på den fronten, men hovedpro­ blemet i norsk skole med hvordan faglig måloppnåelse og nivå vurderes, er ikke via eksamen, men standpunktkarakter.

Standpunktkarakter skaper dårlige relasjoner, press, primitiv og mekanisk læring og dreper faglig nysgjerrighet.

Den bør skrotes. Dette gjelder først og fremst for studieprogram på videregå­ ende skole som gir generell og spesiell studiekompetanse. La meg forklare hvorfor: For det første ødelegger standpunktka­ rakter forholdet mellom lærer og elev.

Det viktigste for læring i skolen er elev­ ens egeninnsats (elefanten i rommet som få vil prate om), dernest relasjo­ nen mellom lærer og elev. Standpunkt­ karakter ødelegger denne relasjonen i all hovedsak på to måter: For det før­ ste handler det om at læreren ender opp som en vurderingsrobot i stedet for en stimulerende fagperson, både for eleven og seg selv. Vi ender da opp med at vurderingen er viktigere enn

det faglige arbeidet. Det er det ingen­ ting motiverende eller dynamisk ved for noen parter.

Det handler også om at selve rela­ sjonen påvirker den faglige vurderin­ gen av eleven. Målet med all vurdering bør være å måle faglig nivå på en mest mulig objektiv måte, uavhengig av rela­ sjon. I så henseende fremstår stand­ punktkarakter som en selvmotsigelse.

Lærere som påstår at det ikke foregår sosial vurdering av elever som smitter over på det faglige arbeidet, er i beste fall naive. Såkalt «trynefaktor» er en realitet, om man vil eller ikke.

For det andre er standpunktkarakter urettferdig.

Rettferdighet må være et fundament hva angår vurdering i skolen. Både den individuelle vurderingen av eleven av faglærer, mellom elever i samme klasse/gruppe, innad på samme skole og til slutt mellom skoler og kommu­ ner/fylker, må være på plass hva angår rettferdig. Alle med et trent øye ser at dette er mer eller mindre en umulighet ved bruk av standpunktkarakter. Hva måles og hvordan? Det er like mange svar som det er elever og faglærere.

Er en firer på en videregående skole i Vestland det samme som en firer i Inn­ landet, eller på naboskolen for den saks skyld? Standpunktkarakter kan ikke bli rettferdige verken på mikro- eller makronivå, simpelthen fordi spriket mellom hva og hvordan det måles, samt ulikheten i forventningene av hva som kreves, er for stor.

For det tredje hindrer standpunkt­ karakterer for dybdelæring.

Et uttalt mål med fagfornyelsen (Nye læreplaner fra og med skoleåret 2020/21) er økt fokus på dybdelæring.

Det er bra! Dybdelæring er et gode i seg selv, men de positive bivirkningene, som forståelse av og bruk av kilder, kri­ tisk tenkning og intra- og interforstå­ else av det aktuelle faget, er vel så viktig.

Hva kreves for å bedrive dybdelæ­ ring? Tid og kontinuerlig faglig arbeid.

Med det evinnelige kjøret for både elever og lærere mot å skaffe seg nok vurde­ ringsgrunnlag for å sette standpunktka­ rakter blir det naturlig nok liten tid til å faktisk gå inn i materien innenfor ulike emner. Man ender opp med å skrape i overflaten, hvor eleven vet at etter en periode med gjennomgang av pensum

lb # 1-21 leserinnlegg

Det er sjelden lektorhjertet mitt brister mer enn når elevene spør: «Kommer dette på prøven?

Svarer jeg «nei», mister de interessen, svarer jeg «ja», rettes fokuset mot å huske det til neste vurderingssituasjon.

kommer det en vurderingssituasjon hvor målet urovekkende ofte er å repro­ dusere kunnskap eller teorier som er gått gjennom av faglærer i den gjeldende perioden. Så testes eleven i pensum, før man går videre til nytt emne.

Det er en mekanisk måte å bedrive faglig arbeid på. Jakten på vurderings­ grunnlag gjennom testing for å sette standpunktkarakter står i direkte oppo­ sisjon til veien mot dybdelæring og en mer organisk måte å jobbe med fag på.

For det fjerde skaper den kroniske vur­ deringen i alle fag unødig stress og feil fokus hos elevene.

Press er noe alle har godt av å bli møtt med i ulike situasjoner i livet. Det ska­ per aktivitet og produksjon. Stress er

ikke positivt. Å bli nervøs ved muntlige og skriftlige vurderingssituasjoner er menneskelig. Dette er dog ikke hoved­ årsaken til stresset rundt vurderingen av elever. Hovedårsaken er vissheten elevene helt riktig har, om at hvordan vurderingen håndteres, faktisk påvir­ ker fremtiden deres.

For å sette det på spissen: Tenk å ha flere konstruerte situasjoner hver uke som påvirker hvordan livet ditt kommer til å se ut. At dette skaper stress, er hevet over enhver tvil. Det bør være et mål å dempe dette stress­ nivået, for læringens skyld og for elevenes psyke.

Gitt alle vurderingene elevene må ha på grunn av standpunktkarakteren, vil fokuset åpenbart dreies i retning av

selve vurderingssituasjonen. Fokuset bør ligge på læringa, på gleden ved å lære, ikke på å lære for å bli vurdert.

Det er sjelden lektorhjertet mitt bris­ ter mer enn når elevene spør: «Kommer dette på prøven?» Svarer jeg «nei», mis­ ter de interessen, svarer jeg «ja», rettes fokuset mot å huske det til neste vur­ deringssituasjon. Man underviser ikke om holocaust eller parlamentarismen fordi det kan komme på en prøve.

Samtidig har jeg forståelse for at elev­ ene tenker slik, det er nettopp det som er problemet, og det er ikke deres feil.

Innlegget sto på trykk i VG 4. januar 2021

Er en firer på en videregående skole i Vestland det samme som en firer i Innlandet, eller på naboskolen for den saks skyld?

Foto: hamar-katedral.vgs.no

21

22

notiser lb # 1-21

Litt færre elevar vel nynorsk TALET PÅ ELEVAR som får opplæring på nynorsk, har gått ned

frå 12,8 prosent i 2011–12 til 11,7 prosent i 2020–21. I Møre og Romsdal får 49 prosent av elevane opplæring på nynorsk.

I Vestland er det 48 prosent og i Rogaland 22 prosent.

1,1 prosent har ikkje opplæring verken på bokmål eller nynorsk. Desse får opplæring på samisk eller eit anna språk.

Populært med fysisk aktivitet og helse OVER HALVPARTEN AV ungdomsskuleelevane vel eitt av dei

tre mest populære valfaga: fysisk aktivitet og helse, fri­ luftsliv og produksjon for scene. Elevar på 8.–10. trinn kan velje mellom 16 ulike valfag. I tillegg til desse valfaga kan skular søkje om å få godkjent andre lokale fag som valfag.

Gjennomsnittleg gir skulane opplæring i fem ulike val­ fag, medan 11 prosent av skulane berre har tilbod om eitt valfag. 28 prosent av skulene har elevar fordelte på sju eller fleire valfag.

20 millionar kroner til betre praksis NORD UNIVERSITET, NTNU , Høgskulen på Vestlandet og

Høgskolen i Østfold får om lag fem millionar kroner kvar for å styrke kvaliteten på praksis i lærarutdanningane.

Alle lærarutdanningar samarbeider med skular og barne­hagar om å tilby praksis. Kvart år støttar regjeringa slikt samarbeid med 65,8 millionar kroner. Det er difor oppretta ei eiga støtteordning for nyskapande former for praksissamarbeid og praksisrettleiing i 2020 gjennom Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku).

Desse prosjekta får støtte: • Nord universitet, Levanger: 4 831 000 til Multimodal vei­ ledning i musikklærerutdanning • NTNU, Trondheim: 5 000 000 til Praksisforankrede norskfaglige masteroppgaver (PRANO) • Høgskulen på Vestlandet, Stord: 5 000 000 til Rehears­ ing Teaching Professionally in Teacher Education (­RetProTE) – Building Purposeful Teaching Repertoires to Bridge Theory and Practice in Teacher Education • Høgskolen i Østfold: 4 907 091 til Kunnskapsmegling i likeverdige partnerskap og profesjonsfellesskap

Studere på dagpengar REGJERINGA VIL GJERE ordninga med å kunne studere medan

du får dagpengar, permanent.

– Dette er essensielt for å omstille Noreg, og for at arbeids­ ledige skal kome raskt tilbake til arbeidslivet, meiner leiar i Akademikerne, Kari Sollien. Ho er nøgd med at regjeringa vil gjere det mogeleg å ta studiepoeng om ein er arbeidsledig også etter koronakrisa.

I dag er ordninga eit mellombels koronatiltak som skal gjelde ut juli.

Forslaget om å gjere ordninga permanent, som regjeringa sende på høyring i desember, har nokre avgrensingar. For høgare utdanning foreslår regjeringa ei nedre aldersgrense på 30 år. For grunnskule og vidaregåande opplæring og fag­skuleutdanning foreslår dei at ordninga skal gjelde for personar som er 25 år eller eldre. Regjeringa foreslår også å avgrense ordninga til å berre gjelde dei som er heilt arbeids­ ledige eller permitterte.

Målet er at arbeidsledige i framtida skal kunne bruke tida når dei er utan arbeid, til påfyll av kompetanse, og slik kunne kome seg raskare attende i arbeidslivet.

Talentflukta BERRE FEM PROSENT av postdoktorane ved norske univer­ sitet og høgskular har blitt professor fire til fem år etter at dei er ferdige med postdoktorperioden sin. Dette trass i at hovudformålet med stillinga er å kvalifisere til ei toppstilling innan akademia.

Halvparten av dei forsvinn frå institusjonane etter at dei har brukt to til fire år som postdoktor. Dette kjem fram i ei ny undersøking Nifu (Nordisk institutt for studier av inno­ vasjon, forskning og utdanning) har gjort for Kunnskaps­ departementet. Berre éin av fem postdoktorar har første- eller toppstilling i Noreg fire år etter postdoktorperioden sin.

Fem prosent har professorstilling og femten prosent har førsteamanuensisstilling.

JEG HAR FÅTT MEG BOK . «Brevbog, inde­ holdende 89 anvisninger til at skrive breve ved forefaldende lejligheder, saa­ vel glædelige som sørgelige, samt frier­ breve.» Den inneholder alle brev jeg skulle behøve å sende. «Understøttel­ ser, alimentasjonsbidrag, skilsmisse­ sager og kongebreve», Jul Strandbergs Forlag, København 1889. Jeg er ganske sikker på jeg har sett den før, tror den var ei av de nyeste bøkene i skolebiblio­ teket der jeg vokste opp.

Som dette brevet, nr. 6 fra en dat­ ter til sin faders fødselsdag. «Kjære Fader! Som du vil erindre, blev det, da du var herinde i Terminen, Avtale, at jeg skulde komme hjem i et kort Besøg til Høstgilde; det vil imidlertid ikke ske, da alle Børnene her ligge syge av Skarlagensfeber.» Noterer meg den unnskyldningen.

Enda mer nytte er det i kapitlet «bebreidelser». Som dette brevet, nr. 36 der et ungt menneske bebreider sin for­ lovede hendes opførsel: «Kjære Alma!

Ved i Dag at træffe en Herre, der paa en Forretningsreise havde tilbragt Helligdagene i Aarhus, fik jeg Under­ retning om, at den smukkeste Dame paa hele Klubballet havde været en Frøken Fangel, der imidlertid næsten udesluttende helligde sig til en eneste Herre.» Fulgt opp av nr. 37 bebreidende svar på ovenstaaende brev: «Det røber ikke stor Tillid til sin Tilkommende, at tro alt, hvad en saadan omflakkende Herre fortæller, og heller ikke nogen stor Kjærlighed at forlange, at jeg, som ung Pige, ikke maa deltage i et Bal, fordi dine Forretninger opholder dig et andet Sted, tilmed naar jeg næsten udelukkende danser med en Broder.»

Jeg har vanskelig for å lese den der uten å se for meg en harmdirrende tante Grønn. Men det er tydelig at det hjalp. Nr. 39 undskyldningsbrev som svar på nr. 37: «Kjæreste Alma! Kan du

tilgive mig mit taabelige Brev, som jeg strax fortrød, da jeg var kommen til fornuftig Eftertanke.» Flere unnskyld­ ninger følger. Nr. 41. undskyldning for for sent leveret arbeide: «Jeg maa seget beklage, at Arbejdet ikke efter Løfte blev færddigt til den 1ste; som De maaske veed, brænde mit Værksted for et par Måneder siden.»

Så nå har jeg opplegget klart. Hva som helst jeg skal henvende meg til arbeidsgiver om, så er det bare å bla

opp for de riktige formuleringene.

Tenker jeg begynner med en hyggelig en: «Kjære arbeidsgiver! Opfyldt av den inderligste Taknemlighed, tillader jeg mig ærbødigst at takke Deres Højvel­ baarenhed for den rundelige Under­ støttelse, De har ydet mig på Dagen for Avlønning. Jeg kan meddele at Lønnen kom på Konto som avtalt.»

Knut mot havet

24

leserinnlegg lb # 1-21

Odd Gaare

spesialrådgiver i utdanningsetaten i Troms og Finnmark, tidligere allmennlærer, norsklektor og skoleleder.

NFR-stipendiat i et ph.d-prosjekt i samarbeid med Nord universitet. Prosjektet skal beskrive hvordan politisk vedtatte strategier og handlingsplaner for opplæringen i samisk omgjøres til praksis av tre xxxxx xxxxxxx videregående skoler med status som ressursskoler for samiskopplæringen i Troms. xxxx xxxx xx xx

En avkolonisert skole ER OVERORDNET DEL et verdidoku­

ment for vår tid eller er den dominert av majoritetskulturens vestlige syn på kunnskap og verdier? Hva skjer med vilkårene for vitenskapelig og kritisk tenking i en avkolonisert fellesskole?

I overordnet del av læreplanverket står det at skolen «skal bidra til at elev­ ene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenk­ ning og handler med etisk bevissthet».

Samtidig lever vi i en tid hvor identi­ tetspolitisk kritikk ikke bare rokker ved legitimiteten til enkelte virksomheter i utdanningssektoren, men også ved selve fundamentet for utdannings­ systemet: den vestlige vitenskapskul­ turen.

I det følgende vil jeg forsøke å belyse hvordan verdigrunnlaget til fellessko­ len – enhetsskolens arvtaker – kan stå i motsetning til den identitetspolitiske avkoloniseringsideologien. Denne motsetningen kan sprenge fellesskolen ettersom det etter mitt syn er de vest­ lige kolonimaktenes opplysningsideo­ logi og majoritetskulturens hegemoni som dominerer læreplanverket. I det perspektivet kan slike hegemoniske idealer følgelig oppleves som diskri­ minerende, undertrykkende og usyn­ liggjørende på samene som urfolk og ulike minoritetsgrupper i Norge.

Postmodernistiske premisser for identitetspolitiske plattformer.

Felles for så ulike ideologiske posisjo­ ner som postkolonialisme, antirasisme,

interseksjonalisme, transfeminisme og andre queer- og kjønnsteorier er en identitetspolitikk bygget på fire sen­ trale postmodernistiske strategier:1 • •

•

Å tilsløre sammenhenger og dekonstruere helhetlige forestillinger, samt avvise universelle verdier.

Disse sikrer (den hvite) majoritets­ kulturen fortsatt makt over minori­ tetsgruppene: Såkalt «universelle» verdier er skapt av hvite menn innenfor en århundrelang koloni­ serings- og utbyttingskultur som har tatt tilhold i språket. Å dekonstruere språket for å avsløre de maktsystemene det skjuler.

Det gjør at man primært leter etter uttrykk for makt- og voldsutøvelse

•

i tekster og utsagn, heller enn å for­ søke å forstå fremstilling og argu­ mentasjon som en helhet innenfor et definert saksområde. Å forfekte kulturell relativisme, også på vitenskapsfeltet.

Kreftsykdommer kan derfor behand­ les av sjamaner og folkemedisin på lik linje med kreftspesialister og cellegift. Å avvise det individuelle og det ­universelle.

Det er gruppen og dens felles levde erfaringer fra opplevelser av under­ trykkelse og diskriminering som er grunnlaget for å møte og forstå v ­ erden.

• POSTKOLONIALISME er et samlebegrep for studier av maktforholdet mellom de gamle koloniherrene og de tidligere koloniene, mellom makthavere og marginaliserte. Postkolonialistisk tenkning legger vekt på spørsmål om majoritet og minoritet, på herske- og marginaliseringsteknikker som er institusjonalisert i språk og kultur.

• INTERSEKSJONALITET er orientert mot måter kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering og funksjonsevne kan samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår, og da gjerne i et maktperspektiv.

• QUEER -teori omfatter tenke- og analysemåter som utfordrer og problematiserer forståelser og begrepsbruk knyttet til kjønn og seksualitet, også i et makt- og frigjøringsperspektiv.

Kilde: snl.no

lb # 1-21 leserinnlegg

Skolen må gjenspeile det identitetsmangfoldet som det flerkulturelle samfunnet er, samt imøtekomme krav om anerkjennelse av verdighet og sosial rettferdighet for det samiske urfolket og andre minoritetsgrupper. (iStock)

Postmodernistisk filosofi betrakter individet, samfunnet og dets institu­ sjoner som språklige eller kulturelle konstruksjoner, og har en dyp skepsis til universelle fremstillinger og den moderne epokens forestillinger om store sammenhenger i verden. Ifølge postmodernistisk filosofi er det som vi kaller «sannhet» og «viten», språklige konstruksjoner som er bestemt av gitte kulturelle betingelser. I postmodernis­ tisk teori er alt språk, og språket uttryk­ ker ikke primært betydningsforhold, men skjuler maktposisjoner og volds­ utøvelse som kan avdekkes gjennom dekonstruksjon.

Avkolonisering av overordnet del I et avkoloniseringsperspektiv er det barn og unge lærer i skolen, ikke sann­ heten om verden, men «sannheten om verden konstruert fra den mannsdomi­ nerte, hvite og vestlige kolonimaktens maktposisjon». I et slikt perspektiv kan derfor fellesskolens tradisjoner, læreplaner og metoder etter mitt syn ha potensial for å representere (fort­ satt) voldsutøvelse mot undertrykte og usynliggjorte grupper.

I lys av avkoloniseringsperspektivet kan vitenskapskulturen stå for ett slikt overgrep. Dette fordi det vitenskapelige språket og vitenskapsrasjonaliteten bidrar til å holde undertrykte og usyn­ liggjorte grupper nede. Her er noen eksempler på slike idealer fra kapit­ tel 1.3 i overordnet del som refererer til sentrale prinsipper i den moderne, hvite og vestlige vitenskapsteorien:

•

•

•

Kritisk og vitenskapelig tenkning innebærer å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer.

Opplæringen skal skape en forstå­ else av at metodene for å under­ søke virkeligheten må tilpasses det vi ønsker å studere, og at valg av metode påvirker det vi ser.

For at ny innsikt skal kunne vokse fram, må etablerte ideer granskes og kritiseres med teorier, metoder, argumenter, erfaringer og bevis.

•

•

Elevene skal kunne vurdere ulike kilder til kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles. De skal også kunne forstå at deres egne erfaringer, standpunkter og over­ bevisninger kan være ufullstendige eller feilaktige.

Kritisk refleksjon forutsetter kunn­ skap, men gir samtidig rom for usikkerhet og uforutsigbarhet.

Opplæringen må derfor søke en balanse mellom respekt for etab­ lert viten og den utforskende og kreative tenkningen som kreves for å utvikle ny kunnskap.

25

26

leserinnlegg lb # 1-21

Spede forsøk i samisk læreplan

tetsgrupper. Dette vil åpenbart være en krevende og motsetningsfylt øvelse for Satt på spissen kan det i et avkoloni­ skolens aktører. seringsperspektiv oppfattes som et uttrykk for strukturell rasisme når Identitetspolitisk drivkraft overordnet del forhindrer elever fra xxxxx grupper xxxxxxxI Identitet. Hvordan tap av verdighet undertrykte og usynliggjorte xxxx xxxx xx xx og truer demokratiet vårt (2018) er Fran­ fra å møte alternativ vitenskapsteori cis Fukuyama opptatt av hvordan grup­ praktisk kunnskap fra sine kulturer og pers krav om anerkjennelse av verdighet tradisjoner i læreplaner og opplæring. utgjør en identitetspolitisk drivkraft.

Dette kan igjen oppleves som majori­ Analysen hans bygger på Hegels postu­ tetens oppfordring til å forkaste disse lat om at menneskets historie er drevet som mindreverdige eller verdiløse. av kampen for anerkjennelse, samt på I det samiske læreplanverket Kunndet greske thymos, som er den delen av skapsløftet – samisk finner vi riktignok sjelen som søker anerkjennelse av egen spede forsøk på å bøte på dette i lære­ verdighet.2 Sentralt i Fukuyamas bok planer i fag (mine uthevinger): står opplevelsen av det motsatte – tap • Eleven skal kunne utforske og av verdighet – og hvordan dette utgjør drøfte ideer om mennesket slik de en polariserende sprengkraft i antatt kommer til uttrykk i ulike filoso­ stabile sosiale systemer. fiske tradisjoner, inkludert urfolksDette er en utvikling Hans Skjerv­ filosofi (religion og etikk, vg3, heim har forsøkt å motvirke gjennom samisk plan). sin introduksjon til og formidling av • Eleven skal kunne drøfte hvordan Jürgen Habermas' teori om behovet utvikling av naturvitenskapelige for åpne, herredømmefrie kommu­ hypoteser, modeller og teorier nikasjonsfellesskap i utviklingen av bidrar til at vi kan forstå og for­ demokrati og samfunn. Skjervheims klare verden, og sammenligne med tenkning om pedagogikk og formidling utvikling og formidling av tradisjosom etisk, kommunikativ handling har nell kunnskap (naturfag vg1, samisk hatt innflytelse over deler av norsk plan). pedagogisk filosofi frem mot årtusen­ • Eleven skal kunne drøfte aktuelle skiftet. Et viktig poeng for Skjervheim spørsmål om helse og livsstil, inkluvar å bygge bro mellom mennesker dert samisk folkemedisin, og vur­ og deres ulike virkelighetsforståelser gjennom å etablere kommunikasjons­ dere pålitelighet i informasjon fra fellesskap som er basert på jevnbyrdig­ ulike kilder (naturfag vg1, samisk plan). het og gjensidig tillit og respekt.

Anerkjennelse av verdighet

En identitetspolarisert skole

Gitt premissene i et avkoloniserings­ perspektiv fremstår ikke den overord­ nede delen av læreplanverket som et inkluderende verdidokument for vår tid, men heller som et manifest over det europeiske verdensherredøm­ mets tilendebrakte epoke. Samfunns­ utviklingen krever en avkolonisering av de hegemoniske verdiene i lære­ planverket. Det innebærer at skolen gjenspeiler det identitetsmangfoldet som flerkulturelle samfunn er, samt imøtekommer krav om anerkjennelse av verdighet og sosial rettferdighet for det samiske urfolket og andre minori­

Slike kommunikasjonsfellesskap vil kunne bidra til kunnskapsfremmende møter mellom medmennesker, møter som er grunnleggende for menneskets sosiale orientering og deltakelse: Broen er der allerede, postulerte Martin Hei­ degger gjennom sitt Mitsein-begrep.3 I slike fellesskap kan man utvikle og utvide det kommunikative handlings­ rommet ved å sette spørsmålstegn ved og reise kritikk mot den andres forståelse.

Men dette var før den postmodernis­ tiske filosofien slo om i identitetspoli­ tisk aktivisme, og før den teknologiske utviklingen og sosiale medier delte

det offentlige meningstorget inn i gruppedefinerte standpunktsiloer og ekkokamre. I den identitetspolitiske tilstanden er broen Mitsein for lengst dekonstruert til kull og aske; broer skal brennes, ikke føre sammen.

Om denne tilstanden trenger inn i skolen for fullt, vil den sprenge den monolittiske fellesskolen til fordel for et seksjonalisert utdanningssystem med skoler for homogene elevgrupper.

Det vil ikke bare forhindre opplevelser av krenkelser, men også møter og kri­ tiske dialoger med andre samfunns­ grupper. I et slikt samfunn lever man ikke sammen i fellesskap, men side om side i en kommunikasjonssituasjon preget av taushet og megafoner.

Litteratur Fukuyama, Francis: Identitet. Hvordan tap av verdighet truer demokratiet vårt. Dreyer Forlag, Oslo 2019.

Habermas, Jürgen: Theorie und Praxis.

Sozialphilosophische Studien. Suhr­ kamp Verlag, Berlin 1974.

Heidegger, Martin: Sein und Zeit. Max Niemeyer Verlag, Tübingen 1967.

Kunnskapsdepartementet: Overordnet del – verdier og prinsipper for grunn­ opplæringen, kap. 1.3, «Kritisk tenk­ ning og etisk bevissthet», Oslo 2017.

Pluckrose, Helen and James Lindsay: Cynical Theories. How Universi­ ties Made Everything about Race, Gender and Identity – and Why this harms everybody. Swift Press, London 2020.

Skjervheim, Hans: Det liberale dilemma og andre essays. Tanum, Oslo 1968.

Noter 1 Pluckrose, Helen and James Lindsay: Cynical Theories. How Universities Made Everything about Race, Gender and Identity – and Why this harms everybody. Swift Press, London 2020, s. 59.

2 Fukuyama, Francis: Identitet. Hvordan tap av verdighet truer demokratiet vårt. Dreyer Forlag, Oslo 2019, s. 10.

3 Se «§ 26 Das Mitdasein der Anderen und das Alltägliche Mitsein». I Heidegger, Martin: Sein und Zeit. Max Niemeyer Verlag, Tübingen 1967.

Søk på Lektorstipendet 2021 Har du lyst på inntil 10 000 kr til faglig oppdatering og inspirasjon i ditt undervisningsfag? Søk Lektorstipendet innen 1. mars!

AV | Roger Johnsen

Lektorstipendet har som mål å fremme faglig utvikling for enkeltmedlemmer. Norsk Lektorlag er tuftet på ideen om at kvalitet i skolen krever undervisningspersonale med god allmenndanning og faglig fordyping i tillegg til pedagogisk kompetanse. Lektorstipendet bidrar til å støtte medlemmer som ønsker å utvikle seg og oppdatere kunnskapen på eget felt.

HVEM KAN SØKE?

Alle ordinære medlemmer (altså ikke studenter eller pensjonister) som har vært medlem i mer enn ett år, kan tildeles stipendet. Medlemmer som har fått stipend, kan ikke søke nytt stipend før etter to år, og ikke for samme tiltak som det tidligere er gitt stipend til.

HVA KAN DU FÅ STØTTE TIL?

Lektorstipendet støtter etter- og videreutdanningstiltak som skal gi faglig inspirasjon og utvikling innenfor egne fag/arbeidsområder. Tiltaket skal helst være en form for organisert aktivitet.

De siste årene er det blitt tildelt stipend til blant annet intensivkurs i spansk, fransk og engelsk, til studieturer til utlandet innenfor fag og fagområder som gresk antikk, retorikk, fysikk, musikk, sosialt entreprenørskap, og til deltakelse på tysk-norsk litteraturfestival. Av hjemlige kurs er det gitt støtte til blant annet nynorskkurs i regi av Språkrådet, pedagogisk bruk av IKT i klasserommet og mentorutdanning for praksislærere.

Du kan få støtte til tiltak som skal gjennomføres i løpet av dette kalenderåret, eller som du gjennomførte i fjor.

Stipendet kan dekke studie-/deltakeravgifter, faglitteratur og utgifter for reise og opphold. Kost og tapt arbeidsinntekt dekkes ikke av stipendet.

Merk at vi ikke gir støtte til ordinært utdanningsløp for å oppnå mastergrad, og heller ikke til tiltak som faller inn under arbeidsgivers ansvar og som skal bidra til minimumskompetanse.

HVOR MYE KAN DU FÅ?

Stipendet er på maksimalt 10 000 kroner, og kan dekke inntil halvparten av kostnadene ved tiltaket.

Søkere må sende inn skriftlig søknadsskjema med en oversikt over kostnader og en beskrivelse av tiltaket. Søknadene behandles etter at søknadsfristen er gått ut. Stipendet utbetales etterskuddsvis når du har levert dokumentasjon på utgiftene sammen med en sluttrapport. Norsk Lektorlag finansierer inntil halvparten av de totale utgiftene.

Vi anbefaler at du som søker, setter deg godt inn i retnings­ linjene for stipendet før du leverer søknaden.

Husk å søke innen 1. mars!

Søknadsskjema og retningslinjer for Lektorstipendet ligger på stipend.lektor.no.

28

juridisk talt lb # 1-21

Ikke en avtale for unntakstider Offentlig ansatte lærernes rettslige stilling i koronapandemien handler mye om plikter og lite om rettigheter.

Arbeidstidsavtalen er laget for en normalsituasjon.

Advokat. Leder av juridisk kontor Else Leona McClimans

NOEN LÆRERE OG SKOLELEDERE har et litt omtrentlig forhold til lovverket. Ikke overraskende er lærernes arbeidsretts­ lige situasjon verken klarere eller forbedret etter koronaen.

Fokus for alle i skolen har vært å holde hjulene i gang og å gi elevene tilstrekkelig undervisning. Smittevern i skolen er ret­ tet inn mot elevene, ikke undervisningspersonalet. Dette til tross, det som virkelig er i ferd med å bli et helseproblem, er arbeidsbelastningen.

Laget for normale tider Overtidsbestemmelsen i arbeidstidsavtalen har vist seg van­ skeligst å håndtere på en god måte under koronapandemien. Å jobbe dobbelt, både digitalt og i klasserommet samtidig, krever langt mer enn den vanlige innsatsen som arbeids­ tidsavtalen er bygget rundt.

Utfordringen er at alt ekstraarbeidet ikke strengt tatt er «pålagt arbeid» etter arbeidstidsavtalen. Denne avtalen for­ utsetter bare hva som skal gjøres innenfor læreres tredelte årsverk: undervisning basert på fagets årsrammer, annet elevrettet arbeid, for- og etterarbeid og faglig ajourføring både individuelt og i samarbeid med kolleger samt kontakt med foresatte og samarbeidsinstanser innenfor arbeidstid på skolen, og faglig oppdatering og for- og etterarbeid utenom arbeidstiden som er lagt til skolen. Arbeidstidsavtalen sier at overtid kan avtales over en kortere eller lengre periode. All undervisning utover lærerens oppsatte arbeidsplan utløser overtid, samt arbeidsplanfestet arbeid utover 9 timer per dag eller 37,5 timer per uke. Dessuten utløses overtid når mak­ simalt antall undervisningstimer (årsrammer) overskrides.

Problemet er at arbeidstidsbestemmelsene er laget for en normalsituasjon med klasseromsundervisning, og har ingen unntaksbestemmelser eller særreguleringer som kan slå inn når man plutselig befinner seg midt i en langvarig pandemi.

Fagenes årsrammer er laget i 1990-årene, og da tok man ikke høyde for undervisningsopplegg med digital og fysisk under­ visning. Årsrammene inkluderer tid til for- og etterarbeid for ett opplegg i klasserommet. Det at alle lærere må ha et digitalt undervisningsopplegg klart sammen med det fysiske, er føl­ gelig ikke i tråd med forutsetningene for årsrammene.

Kompensere eller ikke kompensere Likevel kjenner vi til at en fylkeskom­ mune har uttalt skriftlig at alle lærere nå bør ha ett opplegg for klasse­ romsundervisning og ett opplegg for digital undervisning. Dette regner fylkeskommunen hverken som mer­ arbeid eller overtidsarbeid. Det er gan­ ske oppsiktsvekkende: Det kan neppe være tvil om at doble undervisnings­ opplegg innebærer dobbeltarbeid, og at det bør honoreres deretter.

Denne ubalansen i arbeidstids­ avtalen i læreres disfavør må tas tak i. Senest den 20. januar 2021 sa kunn­ skapsminister Guri Melby i Stortingets spørretime med klar og tydelig stemme: «åpenbart skal ikke lærere jobbe gratis» og «åpenbart skal alle få kompensert for jobben de gjør». Det er ikke tilfellet i dag.

Vi ser ingen vilje hos skoleeier til å aner­ kjenne hva som er utfordringene med avtalen. Vår hovedpartner KS sier kort og godt at «arbeidstidsavtalen gjelder fullt ut», og dette følges av kommuner og fylkeskommuner, stikk i strid med poli­ tiske føringer om at lærere «åpenbart skal få kompensert for jobben de gjør».

Arbeidsbelastningen Allerede i mars 2020 ba Lektorlaget myndighetene om at skoleeierne må sørge for en forsvarlig arbeidsbelast­ ning for lærerne. Medlemmene våre hadde forståelse for at landet var i en ekstrem situasjon, og de var villige til å strekke seg langt for å få dette til å fun­ gere. Men dette var våren 2020. Nå er det i ferd med å bli en ny vår, og lærerne job­

Lærerne fikk ekstra stor arbeidsbelastning med digital undervisning, spesielt i videregående skole. Ved digital undervisning må mye mer av oppfølgingen av elevene, som vanligvis kan gjøres til mange på en gang, skje én til én. Både elever og lærere savner en normal klasseromsituasjon som her ved Oslo Handelsgymnasium.

Foto: Eva Rose

ber fortsatt på dugnad. Denne ekstraor­ dinære arbeidsbelastningen over tid er ikke holdbar – og den blir ikke engang kompensert i form av overtidsbetaling.

Utslitte lærere og lektorer får høre at de er heldige som har jobb, og at det er bra. Samtidig ser de at helseperso­ nell og andre yrkesgrupper får betalt minutt for minutt av arbeidet tid.

Lærere fikk ekstra stor arbeidsbelast­ ning med digital undervisning, spesielt i videregående skole. Ved digital under­ visning må mye mer av oppfølgingen av elevene, som vanligvis kan gjøres til mange på en gang, skje én til én. Dette gir vesentlig mer etterarbeid, det gjør det også at lærerne må følge opp elever som ikke møter digitalt, og «spore» disse opp i ettertid. Hele 73 prosent av lærerne i videregående opplæring sa at de hadde ekstraordinært stor arbeidsbelastning våren 2020, ifølge en undersøkelse fra NIFU.1 Lektorlagets medlemsunder­ søkelser foretatt i mai og november viser at arbeidsbyrden i koronatiden har vært krevende. I den første undersøkelsen sa over halvparten at de hadde jobbet en arbeidsdag ekstra hver uke, altså mer enn sju timer ekstra hver uke. To av ti jobbet tolv timer ekstra i uken. I novem­ ber rapporterte halvparten av lektorene om økt arbeidspress. Nærmere tre av ti

lb # 1-21 juridisk talt

jobbet fortsatt sju til tolv timer ekstra per uke den siste måneden.

Lærerne som gruppe har i perioden planlagt og gjennomført helt ny digital undervisning, undervist elever sam­ tidig både på skolen og hjemme, drevet utstrakt oppfølgning av enkeltelever og drevet praktisk smittevern uten å bli kompensert én krone for merarbeidet.

Vår medlemsundersøkelse viste at kun 3,5 prosent har fått overtidsbetalt.

Yrkesmessig tretthetsbrudd Arbeidsrettslige bestemmelser om overtid er vernebestemmelser. De skal beskytte arbeidstakere mot høy arbeidsbelastning over tid, og beskytte mot helseskader. Overtidsbestemmel­ ser handler både om å ha grenser for hvor mye den enkelte skal jobbe, så vel som å kompensere økonomisk for utført arbeid utover det avtalte årsverket.

Arbeidsgiveren viser til at arbeids­ tidsavtalen for offentlig ansatte lærere (SFS2213) gjelder fullt ut, og at ingen lærere pålegges overtid etter avtalen.

Samtidig pålegges det mange ekstra arbeidsoppgaver, samtidig som det vanlige arbeidet tar dobbel tid, og ingen arbeidsoppgaver utgår. Når arbeidsgiveren lukker øynene for dette, og insisterer på at arbeidstidsavtalen

gjelder fullt ut, gis ikke lærere mulig­ het til å ivareta egen helse.

Strikken tøyes og tøyes Lærerstrikken er i ferd med å ryke. Det er en grunn til at arbeidsmiljøloven har begrensninger på bruk av overtid og regler om overtidsbetaling: Dette er vernetiltak som skal sikre arbeidstaker­ nes helse. Derfor må man finne lokale løsninger for hvordan overtid skal hånd­ teres. Overtidsbruk over lengre tid må registreres og kompenseres. I mellom­ tiden burde flere lærere begynne å gjøre noe få lærere gjør: å synliggjøre merarbeidet som digital undervisning innebærer. Lærerne bør, gjerne i sam­ råd med sin tillitsvalgte, notere hva som utløser ekstra arbeidstid, og informere lederne når vanlige arbeidsoppgaver ikke kan gjennomføres når ukas normal­ arbeidstid på 43 timer er brukt. Dette kan danne grunnlag for en dialog med arbeidsgiveren om hvilke arbeidsopp­ gaver som ikke skal utføres fordi dags­ verket og ukesverket er fullt, alternativt betale overtid for pålagt ekstraarbeid.

Note 1 NIFU, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning 2020:13.

29

30

tariffspalten lb # 1-21

På tide å tenke nytt om lønn 15 000 akademikere forhandler all lønn lokalt hvert år i kommunene. Tillitsvalgte fra Akademikerne-foreninger melder både om gode resultater og lite konflikt i kollegiet.

Forhandlingssjef

NORSK LEKTORLAGS VIKTIGSTE lønnspolitiske mål er at høy

Kjennetegn ved gode forhandlinger

Tonje Leborg

kompetanse skal lønne seg. Lektorene fortjener en lønn og lønnsutvikling som viser at høy faglig kompetanse verdsettes av arbeidsgiveren fordi faglig kompetente lektorer gir elever bedre læring. I tillegg koster det – i et livslønnsperspektiv – å bruke mange år på å ta utdannelse. Det er tapt lønn sam­ menliknet med dem som begynner tidligere i arbeidslivet, og i tillegg legger man seg opp mer studielån. Dette må kom­ penseres. Lønnen til lektorene skal være konkurransedyktig sammenliknet med stillinger som har samme utdannings­ nivå, både i offentlig og privat sektor.

Gode kollektive lokale forhandlinger kjennetegnes ved at forhandlingene er frie og gjennomført mellom arbeids­ giveren og de lokale tillitsvalgte som likeverdige parter. Det skal ikke legges sentrale føringer for forhandlingene, men det skal tas hensyn til en total­ situasjon som kommunens økonomi og behov, men også andre tariffom­ råder, både i privat og offentlig sektor.

Følgende punkter kjennetegner gode kollektive lokale forhandlinger: • Partene lokalt skal forhandle om den økonomiske rammen. Det skal ikke ligge sentrale føringer eller politiske beslutninger bak den økonomiske rammen – det er ansvarlige parter som sammen har kommet fram til hvor mye penger det skal forhandles om, eller stør­ relsen på kaka, om du vil.

• De lokale partene kommer sammen fram til gode, objektive og forutsig­ bare kriterier. Forholdene skal ligge til rette for at partene sammen kom­ mer fram til kriteriene. Kriteriene skal ta utgangspunkt i den lokale lønnspolitikken, og lønnspolitik­ ken og kriteriene skal være kjent for alle ansatte. Kriteriene kan for eksempel handle om kompetanse, erfaring eller oppgaver.

• Det kan avtales både generelle og individuelle tillegg, samt at hele

Nedprioritert i årevis Undervisningspersonale har gjennom mange år blitt ned­ prioritert i de sentrale lønnsoppgjørene. En rapport fra Tek­ nisk beregningsutvalg i kommunesektoren fra 2020 viser at undervisningspersonale har hatt lavest lønnsutvikling av alle i kommunal sektor gjennom nesten 20 år med KS som arbeidsgiver og motpart i lønnsoppgjørene. Norsk Lektorlag mener at systemet med sentrale lønnsoppgjør ikke fungerer for lektorene, og at det er på tide med et systemskifte. Vi må prøve andre virkemiddel og andre måter å forhandle lønn på for å få et lønnsløft for lektorer. 15 000 kommunalt ansatte medlemmer i andre Akademikerne-foreninger forhandler all lønn lokalt i hvert eneste tariffoppgjør, og har fått langt høy­ ere lønnsvekst. Resultatet er at lektorene har sakket akterut og fått betydelig svakere lønnsutvikling enn både leger, arki­ tekter og sivilingeniører, men også svakere lønnsutvikling enn lavtlønnsgrupper.

Norsk Lektorlag får regelmessig spørsmål om vår lønns­ politikk. Hva menes egentlig med kollektive lokale lønns­ forhandlinger? Og det er ikke til å stikke under en stol at det er i denne delen av politikken vår at vi møter mest skepsis og motstand: og hvor det spres både myter og for­ dommer.

lb # 1-21 tariffspalten

Hvor mange år skal vi forhandle alt sentralt, og stadig tro og håpe at det skal gi så mye bedre uttelling?

•

•

eller deler av lønnsreguleringen fordeles av arbeidsgiveren. Alle må få et generelt tillegg som kompen­ serer for prisvekst, men det må også differensieres mellom de ansatte.

Dette kan gjøres på gruppenivå eller individnivå. Det viktige er at dette bestemmes lokalt etter omfo­ rente kriterier.

Tvisteløsningen i kollektive lokale forhandlinger er en lokal nemnd.

Nemnda skal være upartisk og vur­ dere begge partenes argumentasjon.

Det er viktig å bruke lønnssamtalen aktivt for å ansvarliggjøre arbeids­ giveren. Ved kollektive lokale for­ handlinger må arbeidsgiveren stå

til rette for hvilke vurderinger som ligger bak lønnsutviklingen til den enkelte. I lønnssamtalen vil den enkelte ansatte få tilbakemeldin­ ger på sin lønnsutvikling og veiled­ ning i hvordan lønnsutviklingen og lønnsnivået kan bedre seg over tid.

Lite kollegakonflikt Tillitsvalgte fra Akademikerne-foren­ inger med kollektiv lokal lønnsdan­ nelse rapporterer om at kollektive lokale forhandlinger gir gode resultater og lite konflikt i kollegiet. Statistikken viser at lønnsutviklingen til disse grup­ pene har vært langt bedre enn lekto­ renes lønnsutvikling. Norsk Lektorlag

kjemper for et systemskifte siden vi ser at sentrale lønnsforhandlinger ikke fungerer for våre grupper. Hvor mange år skal vi forhandle alt sentralt, og sta­ dig tro og håpe at det skal gi så mye bedre uttelling? Vi tror et systemskifte til kollektive lokale lønnsforhandlinger vil være bedre for lønnsutviklingen til lektorene.

Selv ikke en formidabel innsats under pandemien ga utslag i mer enn en tusenlapp eller to i det siste sentrale lønnsoppgjøret.

Foto: Stasys Kudarauskas, iStock

31

32

leserinnlegg lb # 1-21

Matematikkeksamen – følg debatten på Lektorbloggen!

Snikendring av matematikkeksamen I LEKTORBLADET 5/6-2020 kom jeg over

artikkelen Vil snikendre matematikk­ eksamen. Det sies at det har vært mange og sterke reaksjoner på at Utdannings­ direktoratet vil gå bort fra en todeling av eksamen i matematikk. Todelingen av eksamen i matematikk har bestått av dette: 1) Oppgavene skal løses med penn og papir og uten hjelpemidler.

2) Hjelpemidler er tillatt og oppga­ vene kan løses digitalt.

Innvendingene går i hovedsak ut på at en heldigital eksamen vil flytte elevenes oppmerksomhet bort fra å utvikle mate­ matikkompetanse og over til å beherske selve hjelpemidlet. Jeg skal være enig i at dersom oppgavene utformes slik at svarene skal skrives inn i et svarfelt uten å vise fremgangsmåte og mellom­ regninger, så er ikke det veien å gå.

En heldigital undervisning og eksamen kan i høyeste grad utføres uten at det går utover matematikkompetansen.

Skolene må bli flinkere til å ta PC-en i bruk og oppfordre elevene til å bruke PC-en med egnet programvare som dataverktøy i både matematikk og fysikk, fremfor den mer eller mindre konsekvente bruken av kalkulator. Jeg har fortsatt det bestemte inntrykket at det ennå er svært få som vet hva som finnes av egnet programvare til bruk i matematikk/fysikk i skolen, og hva disse programvarene kan gjøre. Det er vel også slik at mange av dagens lærere, spesielt de som i liten grad har vært borte i IT, og som ikke er pur unge lenger, vegrer seg for å ta i bruk det som finnes av IT-hjelpemidler.

Tar man i bruk digitale hjelpemidler, vil dialogen med elever i klasserom og auditorier ikke lenger gå ut på drill i tallbehandling og drill i løsning av oppgaver. Vektleggingen av sentrale begreper, matematisk forståelse, prak­ tisk problemløsning og verifisering av

datamaskinens løsninger kan dermed prioriteres. Pugging av formler av ulike slag, undervisning med tavle opp og tavle ned med detaljerte mellomreg­ ninger (som mange aldri får nok av) vil dermed være et tilbakelagt stadium.

Det sies i nevnte Lektorblad at fag­ utvalget i matematikk er kritisk til at Utdanningsdirektoratet vil innføre eksamen med alle hjelpemidler til­ gjengelig, blant annet fordi: Å vise utregninger fremmer kvaliteter høy­ ere utdanning etterspør (???) Elevene vil bli enda svakere i grunnleggende regneferdigheter enn de er i dag.

Med et digitalisert opplegg realiserer man det som er vanlig praksis utenfor klasserommene når man skal utføre et arbeid: Man tar med seg den redskapen man trenger for å få jobben gjort. Det legges med andre ord opp til en arbeids­ situasjon i faget som ligner på den elev­ ene etter endt utdanning vil møte når de senere kommer ut i arbeidslivet. En tidli­ gere kollega (sivilingeniør) av meg, som i årevis har vært med på å ansette ingeniø­ rer, sa følgende i en samtale vi hadde for mange år siden, der det også var studen­ ter til stede: «I intervjusituasjonen spør jeg alltid: Kan du regne? Svaret var: Jeg har da hatt matematikk på skolen, men det er også alt. Kan du bruke dataverk­ tøy? Jeg har da hørt om slike program­ mer som ­Matlab, Mathematica, Maple, Geo­Gebra etc. og så vidt prøvd litt. Ja, da har du ikke mye å gjøre her.»

Jeg har vært ansatt som lærer i mate­ matikk, fysikk og databehandling ved Telemark ingeniørhøgskole, nå en del av Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Høsten 2002 innførte jeg det moderne dataverktøyet Maple i matematikkun­ dervisningen. Verdifull forelesningtid ble dermed brukt til å formidle stoff som bidro til å øke studentenes forstå­ else og innsikt i faget, fremfor bruk av tid til rutinemessige og drillpregede beregningsoppgaver på tavla. Studen­

tene var svært godt fornøyde med det nye elektroniske undervisningsoppleg­ get, der bruk av bærbar PC med Maple som dataverktøy var i bruk i alle timene og selvsagt tillatt på alle prøver og eksamener. Her var det ikke nok å pre­ sentere et svar, men fremgangsmåte og nødvendige mellomregninger var påkrevet. Det man kan utføre med bly­ ant på papir, kan også utføres i Maple.

Det mest iøynefallende resultatet var at strykprosenten ble redusert fra 30–40 prosent til ca. 6 prosent. Studentene fortalte meg at de tidligere var i stand til å analysere et matematisk problem, sette opp ligninger, systemer av lignin­ ger, integraler, differensialligninger osv. Men så floket det hele seg til på grunn av dårlig regneferdighet når de skulle begynne å beregne, og dermed stoppet det helt opp. Med Maple som dataverktøy var den epoken over. Før jeg tok i bruk Maple, var jeg forhindret fra å gi studentene realistiske oppgaver og prosjekter, fordi oppgavene ikke lot seg løse kun ved hjelp av papir, blyant, tabeller og kalkulator. Det måtte kraf­ tigere verktøy til. Tekstbehandlingsprogrammer som Word og lignende var ikke lenger nødvendig for å presentere resultatet. Maple har alt som trengs for å skrive vanlig tekst og matematisk tekst i samme dokument som bereg­ ningene. Når det gjelder eventuell programmering i matematikk 1P, så kan man lage egne skreddersydde pro­ grammer i Maple. Og i slike program­ mer kan man benytte seg av over 400 prosedyrer som finnes i Maple, plot­ ting, løsning av ligninger, integraler og alt som finnes i matematikk.

Hva oppnår man i videregående skole ved å fortsette å terpe på ting fra ung­ domsskolen? Svaret mitt er ingen ting.

Svake elever kan fortsatt dessverre ikke legge sammen 10 + 20 etter at timen er omme og det går noen dager. Den manuelle regneferdigheten med papir

lb # 1-21 leserinnlegg

og blyant blir selvsagt ikke bedre ved at man tar i bruk moderne dataverk­ tøy, som er det verktøyet som brukes når de senere skal utføre en jobb som har med matematikk å gjøre. Kritikerne til bruken av PC og moderne elektro­ niske verktøy i matematikkunder­ visningen bruker fortsatt de samme

argumentene som i hine hårde dager da logaritme­tabeller ble erstattet av regnestaven. For ikke å snakke om klageropene som kom da kalkulatoren ble tatt i bruk. Hvordan skal det da gå med den manuelle regneferdigheten?

Det elever og senere studenter vil møte når de kommer ut i offentlig eller pri­

vat virksomhet, er en virksomhet som ikke legger haugevis av begrensninger på redskapen som tas i bruk når en jobb skal utføres. Lykke til med eventuell fortsatt bruk av gangetabellen!

Harald Pleym www.hpleym.no

Vi er ikke beroliget, Udir. Tvert imot!

Heldigital matteeksamen gir fortsatt ikke mening I ET GLIMRENDE INNLEGG i Aftenposten

10. november kritiserer mattelærer Per Roar Ekeland den nye eksamensord­ ningen i matematikk.

I dag er eksamen todelt, hvor en del besvares med penn og papir. Fra våren 2021 skal elevene ha tilgang til hjelpemid­ ler under hele eksamen. Ekeland skriver at dette er en ulykke for matematikk­ faget, og at det vil gå utover realfagskom­ petansen til norske elever. Innlegget er helt i tråd med protestene fra lærere, fagorganisasjoner og universiteter.

Utdanningsdirektoratet (Udir) gir sitt svar til Ekeland i samme avis 20. november. La oss se nærmere på deres argumenter: Det er læreplanen, og ikke eksamen, som er «ledestjernen». Og fagmiljøene fikk komme med sine innspill til læreplanene gjennom flere høringer.

Det er klart vi lærere fortsatt vil lære elevene våre å regne med penn og papir.

Men den nye eksamensordningen vil utvilsomt påvirke undervisningen, samt utformingen av heldagsprøver og lærebøker. Det er naivt å tro at fokus ikke vil skifte mer over mot bruk av hjelpemidler, kontra grunnleggende ferdigheter. Og uavhengig av ledestjer­ ner må det være rimelig å forvente at læreplan og vurderingsform skal henge sammen på en forutsigbar måte.

Jeg vil berømme Udir for å legge til rette for at vi alle fikk komme med innspill til de nye læreplanene. Denne

prosessen var meget god. Men det burde være en selvfølge at fagmiljøene også må lyttes til i viktige beslutninger rundt eksamen. Det har altså ikke vært tilfelle. Avgjørelsen om å avskaffe tode­ lingen kom uten forvarsel.

Elever skal fortsatt vise utregninger under eksamen.

Dette vil kanskje gå greit når det er snakk om korte utregninger, men jeg klarer ikke å se at det vil være mulig å teste elevene i avanserte integralberegninger eller trigo­ nometriske ligninger når utregningene skal føres med tastatur. Dette er ube­ gripelig tungvint, og opplæring i dette vil stjele av dyrebar undervisningstid.

I tillegg er det bare et tidsspørsmål før appene som tillater deg å ta utklipp av en oppgave for deretter å presentere svaret for deg med full utregning, blir enda mer tilgjengelige. Og hva måler vi da?

Udir kan også fortelle oss at dagens elever er vant til å vise ferdigheter digitalt, altså uten penn og papir.

Blant annet under de nasjonale prøvene på 5. og 8. trinn.

På de nasjonale prøvene skal elevene kun skrive inn et svar, altså ikke vise utregning digitalt. Så er det jo litt mor­ somt at det på disse prøvene ikke er lov å bruke andre hjelpemidler enn penn og kladdeark!

For å berolige ytterligere kan Udir forsikre oss om at de nye oppgave-

typene nå prøves ut med elever for å undersøke om de fungerer slik de skal. Alle som jobber med å lage oppgavene, har bakgrunn som matematikklærere.

Det er flott at Udir prøver ut oppga­ ver til den nye ordningen, og at fag­ miljøene får delta i denne prosessen.

Men det endrer ikke på prosessen bak selve innføringen. Det blir som om skiskytterforbundet først bestem­ mer at skiskyting fra nå av skal foregå uten skyting, for deretter å la utøverne komme med innspill til hvordan dette best kan gjennomføres.

Jeg klarer ikke å bli beroliget. Tvert imot. Det finnes ingen gode, faglige begrunnelser for den nye ordningen.

En heldigitalisering av eksamen vil gjøre gjennomføringen enklere, og det er sikkert noen kroner å spare også. Men hvis vekten av dette utgjør ett gram, så vil vekten av ulempene for elev­ ene, raseringen av matematikkfaget og gamblingen med realfagsstudienes fremtid nærme seg ett tonn. Innførin­ gen av ny eksamensordning i matema­ tikk er intet mindre enn en skandale som Kunnskapsdepartementet og poli­ tikerne må ta tak i snarest mulig!

Håkon Malvin Raustøl Lektor og fagansvarlig i matematikk, Kristiansand Katedralskole Gimle.

Innlegget sto på trykk i Aftenposten 7. januar 2021

33

34

leserinnlegg lb # 1-21

Om von Ranke, Buxrud og historiefaget I L E K TO R B L A D E T S siste nummer

beskylder lektor ved Foss videregående skole, Ola Buxrud, journalisten og for­ fatteren Marte Michelet for å bedrive en form for forhistorisk historieskriv­ ning, og for å vise manglende kunn­ skap om historisk metode i boka om hva hjemme­fronten visste om arres­ tasjonen og deportasjonen av norske jøder under andre verdenskrig.

I en litt belærende tone framhever Buxrud den prøyssiske og tysknasjo­ nalistiske historiografen Leopold von Ranke som et forbilde for hvordan historie bør skrives. Med Michelet som eksempel legger han ut om hvor ille det kan gå med dem som ikke følger von Rankes objektive forskningsprinsipper og forfalsker historien.

Selv om von Ranke påpeker at objektivitet er et hellig kriterium i all historieforskning, har han selv blitt kritisert for ikke å være objektiv nok.

32

Hundre år etter hans død, i 1986, sam­ let ledende historikere fra hele verden seg på Syracuse University i New York for blant annet å diskutere om «histo­ riefagets grunnlegger» oppfylte dette kriteriet. Siden von Ranke var politisk konservativ og hadde klokketro på at monarkiet var den beste statsformen, mente flere forskere på konferansen at hans motiver kunne trekkes i tvil.

Den kjente historikeren Wolfgang J. Mommsen hevdet blant annet at de tyske historikerne, de såkalte «neoRankeans», som fulgte etter von Ranke, brukte hans ideer til å rettferdigjøre Bismarcks autoritære og antifranske politikk. Det ble også sådd tvil om hans betydning for moderne historieforsk­ ning på konferansen.

Historikeren Peter Burke fra Cam­ bridge University mente at von Ranke snarere var mer reaksjonær enn nyska­ pende. Det foregikk nemlig en form

leserinnlegg lb # 5 /6-20

ola Buxrud

lektor Foss videregående skole

Om historiefaget, Gyldendal og Marte Michelet MANGE VET DET ikke, men inntil for rundt hundre og femti år siden fungerte historiefaget nøyaktig slik Marte Michelet bruker det i dag.

Den gang startet man også med et ønske, et prosjekt, noe man ville. Det kunne være å bygge en nasjon, starte en krig, begrunne en religion. Man brukte løse tekstbiter, rykter, påstander og fri fantasi, til å konstruere en «historie» om hva som hadde skjedd i fortiden. Denne historien brukte man så til det man ønsket.

Men så, tidlig på 1800-tallet, opptrer Leopold von Ranke på arenaen. Von Ranke har en farlig og undergravende idé: Han vil at historiefaget skal undersøke «wie es eigentlich gewesen ist», altså hva som EGENTLIG har skjedd.

For første gang skal historie skrives uten noe formål, kun for sin egen del.

Og – man skal nå betrakte historie som en vitenskap, som forskning, med krav til metode, kvalitet, etterprøvbarhet etc.

Dette fører umiddelbart til tre store problemer for historiefaget. For det første blir det jo over natten veldig mye vanskeligere. Tidligere kunne man påstå det ene og det andre uten belegg, nå må man derimot forske, studere, undersøke, sammenligne, og til slutt, kanskje, fortelle noe om hvordan noe har vært.

Hvis man da klarer å finne det ut.

For det andre forstår man raskt at historiefaget er sterkt begrenset. Svært mange mennesker, hele kulturer og sivilisasjoner, har oppstått, blomstret og forsvunnet, uten at de har etterlatt seg noe særlig, og i alle fall ikke noe skriftlig. Da kan vi rett og slett ikke vite så mye om dem. Noen tror de kan vite noe om for eksempel kjønnsrollemønster i steinalderen basert på formen på en spesielt spiss stein. Men slik er det ikke i historiefaget.

For det tredje møter man et klart problem; hva om man undersøker historien, og den viser seg å være annerledes enn man skulle ønske? Når dette skjer, vil det være veldig lett for historikeren å gjemme unna sine funn, eller slutte å forske på det. Men det bør man jo ikke. Forskningen bør utføres. Dette er også grunnen til at historie er et fag som stiller store krav til redelighet, ærlighet og integritet.

Når man vet dette, blir det mye mer interessant å følge nåtidens diskusjon om Hjemmefronten. På den ene siden har vi Marte Michelet, som helt tydelig står i tradisjonen fra før von Ranke: «Jeg kom inn i et forskningsfelt utenfra, uten en historiefaglig utdannelse i bunn. Jeg har aldri studert historie, men historieskriving er ikke så veldig ulikt journalistikken. En helt sentral del av begge fagene er å utvise kilde-

lb # 5 /6-20 leserinnlegg

kritikk. For både historiefaget og journalistikken handler det om å finne så mange ting som mulig som bekrefter ens påstander, før en publiserer noe.»

(Fortid, 2019).

33

Inntil Gyldendal viser at de faktisk forstår historiefaget, blir det ikke aktuelt å kjøpe noe mer fra dem.

Klarere kan hun egentlig ikke si det; hun formulerer påstandene først, etter sitt prosjekt, og så leter hun, som fortidens mennesker, etter noe hun kan bruke til å konstruere en «historie».

Dette er altså noe historiefaget forlot for over hundre og femti år siden.

På den andre siden finner vi de tre historikerne Elise Barring Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen.

Som historikere står disse tydelig Resultatene deres fyller jo kravene til i tradisjonen etter von Ranke. De forskning. har vitenskapelig ikke Michelets mulighet til er å konstruJeg for så vidt historiker selv, og ere, finne på, brukefor fantasien, men meg er det rart og bekymringsvermå forholde seg til dedig begrensningene å se en person med en så tydelig faget setter. pre-Ranke-holdning til historien som Å følge diskusjonen det mellom Micheletdisse har. Enda verre er det at partene er som å se envi person pre-Ranke har et stort forlag (Gyldendal) som diskutere med en person post-Ranke. rett og slett ikke ser ut til å forstå proBegge parters fortrinn og ulemper blemene. kommer tydelig fram. Michelet Derfor erhar jegtilhelt tydelig; inntil Gylgang til all mulig fantasi, tilviser konstrudendal at de faktisk forstår hiserte historier, men ettersom hun lever toriefaget, blir det ikke aktuelt å kjøpe post-Ranke, er fallhøyden stor når noe mer fra folk dem. Jeg håper andre faktisk oppdager hvalektorer hun gjør.og lærere tenker som meg.

Historikerne har Iikke mulighetmed til fagfornyelsen har forbindelse å bruke fantasi på samme måte,etmen Gyldendal håp om å selge lærebøtil gjengjeld har det ker de kommer frami historie – for mange – blant annet til, en helt annen gjennomslagskraft. millioner.

Kanskje det ikke blir slik?

Innlegget ble publisert på Buxruds Facebookside 27. november 2020

101532 GRTID Lektorbladet 2005.indd 32

03/12/2020 13:33

Tore Lund Pensjonert lektor og historiker

«Wie es eigentlich gewesen ist.» Leopold von Ranke var en tysk historiker og grunnlegger av det moderne historiefaget.

101532 GRTID Lektorbladet 2005.indd 33

for eksprimentell forskning allerede på slutten av 1700-tallet som ikke von Ranke likte. Forsøkene på å skrive sosial- og økonomisk historie – også kvinnehistorie – ble drept i fødselen av von Rankes strenge krav til metodisk tilnærming. Det må også sies at den samme von Ranke hadde lite til overs for de underpriviligierte og lavere klas­ sers historiefortolkning, mens denne typen historieskrivning i dag har full aksept blant historikere.

Burke framholdt også at von Ranke ville at historiografien og forskningen bare skulle forholde seg til skriftlig kildemateriale, som offisielle, statlige dokumenter og elitens politikk som omhandlet statens ve og vel og forhol­ det til andre stater.

Dette må vel kunne kalles å legge hindringer i veien for historiefagets utvikling.

At Buxrud bruker von Rankes his­ toriografiske idealer retorisk for å avsløre at Marte Michelets prosjekt er forfeilet, faller på sin egen urimelig­ het og er litt merkverdig siden det er allment kjent at metodevalgene i dag er mer allsidige enn det den aldrende statshistoriografen foreskrev i sin samtid. Fruktbart samarbeid på tvers av fagdisipliner foregår ofte. Å lage et kunstig skille mellom «pre-Ranke»- og «post- Ranke»- historikere blir derfor både historieløst og sneversynt. Det har skjedd mye nytt på dette fors­ kningsfeltet siden midten av 1800-tal­ let da von Ranke skrev sine lange og altfor akademiske avhandlinger på Humboldt-universitetet i Berlin.

Oppsiktsvekkende at «ny-ranke­ rianeren» Buxrud også vil boikotte Gyldendal forlag fordi de ikke forstår historiefaget. Det er en drøy påstand som bør etterprøves.

03/12/2020 13:33

!

Historisk tilbakeblikk

lb # 1-21 fra arkivet Den høiere Skole / Den Høgre Skolen (1899–1975) var medlemsbladet til det gamle Norsk Lektorlag.

Lektorbladet (2001–) er medlemsbladet til nye Norsk Lektorlag.

100 år siden

10 år siden

Misfornøyd søring

Vendepunktet for kompetansekrav

Det skulde være al grund til at bevilge et Finmarkstillæg …

Herregud! Man kan klare mørketiden. Man kan stride sig gjennem 8–9 maaneders vinter. Man kan tilgi myg­ gesværmene at de ødelægger den korte sommer. Leben und leben lassen. Men at stride sig frem dag efter dag, aar efter aar, i en aandelig atmosfære som er saa surstoffattig som Finnmarken, se det er det prøvende.

Når Kunnskapsdepartementet nå foreslår å forskriftsfeste krav til fagkompetanse for å undervise, ser vi et viktig skole­ historisk vendepunkt. Forslaget markerer slutten på all­ mennlærertanken.

Ingen hevder lenger at pedagoger ved hjelp av de rette pedagogiske metodene kan undervise i hva som helst, også i fag de selv ikke behersker.

Vektlegging av metoder og prosesser har fulgt med som nissen på lasset også i Kunnskapsløftet, noe som blant annet har vist seg i etterutdanningstilbudene. Det er greiere for skoleeier å sende hele undervisningspersonalet på kurs i slikt som prosjektarbeid, samarbeidslæring og læringsstiler enn å gi spesialisert etterutdanning i emner som tysk dagligtale, nye forskningsfunn innen fysikk eller asiatisk historie.

Den høiere skole 1-1921

50 år siden Eksamensskepsisen Gymnasutvalget vil gjerne sløyfe all eksamen i gymna­ set … Utvalgets alternativ til en stor avsluttende eksamen er å sette elevene under kontinuerlig observasjon gjen­ nom en rekke prøver av forskjellig slag. Skal disse prøvene ha full verdi, må de være kontrollerte. Det er et spørsmål om ikke dette alt i alt kan virke som et sterkere press på elevene enn vår nåværende ordning.

Den Høgre skole 2-1971

15 år siden Forgubbet videregående Forgubbingen, både i lærerpersonalet og i ledelsen, kan få uante og alvorlige følger. – I videregående skole er gjennomsnittsalderen på lærerne meget høy. I 2001 var 46 pst. av lærerne over 50 år, 14 pst. over 60. Det vil der­ for bli store utskiftinger i de nærmeste årene. Men det forutsetter at skoleeierne tar rekrutteringsproblemene mer på alvor.

Lektorbladet 1-2006

Lektorbladet 1-2011

35

36

spørsmål og svar lb # 1-21

Advokatfullmektig: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no Advokat: Else Leona McClimans, emc@norsklektorlag.no Juridisk rådgiver: Simen Kjelseth

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag?

Sekretariatets rådgivere svarer deg I risikogruppen Jeg er i risikogruppen for alvorlige følger av covid-19, og er derfor veldig bekymret for et større smitteutbrudd på skolen min. Hvilke rettigheter har jeg i den forbindelse?

ningsstilling. Målet mitt er å kunne undervise i halv stilling. Jeg lurer på om jeg på sikt kan be arbeidsgiveren om andre typer oppgaver i min reste­ rende 50 prosents stilling, eller om jeg må si den opp?

SVAR: Her er det viktig å vite at arbeids­

SVAR: Ifølge arbeidsmiljøloven § 4-6 har

giveren har en tilretteleggingplikt etter arbeidsmiljøloven. Alle ansatte skal skjermes mot smitte generelt, og for ansatte i risikogruppen kan det være aktuelt med særskilte tiltak. Eksempler på særskilte tiltak kan være endring av arbeidsoppgaver eller hjemmekontor der det er mulig.

Jeg vil anbefale at du først disku­ terer situasjonen med din fastlege, og får skrevet en uttalelse dersom det er nødvendig med tilrettelegginger. Der­ etter kan du gå i dialog med ledelsen om hvilke muligheter som finnes på din arbeidsplass. Vær gjerne føre-var, slik at både du og arbeidsgiveren er forberedt om en det oppstår et lokalt smitte­utbrudd.

arbeidsgiveren en plikt til å tilrettelegge for ansatte som er sykemeldte. Dette er først og fremst en plikt til å sette i gang nødvendige tiltak for at du skal kunne fortsette i ditt vanlige arbeid. Eksem­ pler på tiltak kan være hjemmekontor når det ikke er undervisning, å tilpasse timeplanen for å unngå lange undervis­ ningsøkter etc. I skolen er det vanskelig å finne andre oppgaver enn undervis­ ning, men om det er aktuelt, kan du høre om skolen har behov for en ekstra ressursperson i klasserommet (to-lærer, støttelærer), eller om det er behov for annet pedagogisk arbeid enn under­ visning. Om det ikke er mulig, kan det bli aktuelt med en omplassering til en annen type stilling i fylkeskommunen eller kommunen. I så fall skal du og din tillitsvalgte tas med på råd før arbeids­ giveren tar en beslutning.

Hvis det ikke er mulig å gi deg andre oppgaver eller å omplassere deg, vil vi ikke råde deg til å si opp stillingen din.

Ta kontakt med oss i sekretariatet for videre råd og veiledning.

Simen

Tilbake fra sykemelding Jeg har vært sykemeldt fra min heltids­ stilling i ett år nå, men er i ferd med å bli friskmeldt i en 20 prosent stilling.

Legen min mener at det vil bli vanske­ lig for meg å jobbe i en full undervis­

Identifisere smittede Har jeg som lærer rett til å vite hvilke elever som er korona-smittet ved min skole?

SVAR: Nei, du har ikke rett til å vite

hvilke elever som er korona-smittet.

Informasjon om elevenes helsetil­ stand er sensitive personopplysninger og omfattes av taushetsplikten. Hver­ ken skoleledelsen eller helsemyndig­ hetene kan fritt informere om hvilke elever som er smittet, med mindre eleven (som er over 16 år) eller fore­ satte (til elever som er under 16 år) har samtykket til at informasjonen skal deles.

Kommunen er ansvarlig for smitte­ sporing, og skal ved påvist smitte ta kontakt med skolen og sørge for at nærkontakter blir sporet opp. Hele klassen vil kunne bli regnet som nær­ kontakter og om nødvendig få pålegg om karantene. Om en av dine nærkon­ takter har fått påvist smitte, vil du bli kontaktet, men det er ikke sikkert du får vite hvem den smittede er.

Marianne

Lurer du på noe?

Send inn ditt spørsmål til en av oss!

lb # 1-21 organisasjonsnytt • quiz

Vekst tross covid-19

Foreslå kandidater

Med 8260 medlemmer per 1. januar hadde Norsk Lektorlag en medlemsvekst på 5,4 prosent i 2020.

Hvem skal styre Norsk Lektorlag fra november 2021? Send inn forslag til valgkomiteen!

VEKSTEN BLANT YRKESAKTIVE var på hele 6,6 prosent i

VALGKOMITÉEN HAR STARTET sitt arbeid med å lage inn­

2020.

Den totale medlemsveksten har vært lavere i år sam­ menlignet med tidligere år, hvor veksten i gjennomsnitt har ligget rundt 10 prosent eller mer. Fjorårets noe lavere vekst skyldes i stor grad at det har vært vanskelig å rekruttere nye studentmedlemmer på grunn av pandemien.

stilling til sentralstyret for neste landsmøteperiode, som velges av landsmøtet i høst. Alle medlemmer av Norsk Lektorlag kan foreslå kandidater til sentralstyreverv. Til­ litsvalgte og andre medlemmer inviteres til å sende sine kandidatforslag per e-post til valgkomitéens leder Henning Wold innen 1. mars 2021. henning.wold@sf-nett.no

Lektorquiz QUIZMASTER | Tonje Leborg

1. Hva heter Norges justis- og beredskapsminister?

11. Og den franske?

2. Hvilken religion bekjenner de fleste uigurer seg til?

13. Hvor mange riksrettssaker har det vært i Norge på 1900-tallet?

6. Hvilken sommerlig glede har det latinske navnet rubus idaeus?

16. Hvilket yrke har USAs nye førstedame Jill Biden?

7. Hva er perfect participle av det engelske ordet for «å bøye»?

17. Hva kjennetegner et mellom­ oppgjør?

8. Hvem fremførte den amerikanske nasjonalsangen under president Joe Bidens innsettelse?

18. I hvilket dataspill finner vi dimen­ sjonene «overworld», «nether» og «the end»?

9. Hva kaller man den stadige avgnagingen, bortslitingen og nedbrytingen som foregår på jordoverflaten?

19. Hvor mange kommuner er det i Norge?

10. Hva heter den tyske nasjonalsangen?

20. Hva heter vindruen Spätburgunder på fransk?

Svar

5. Hva er en stambrøk?

15. Hvem skjulte seg bak vikingkostymet i NRK-programmet Maskorama og vant konkurransen?

13. 1 (statsminister Abraham Berge, 1926–27) 14. Man bruker en «halv» ball med et hardt brett på flatsiden som man kan stå på.

15. Ulrikke Brandstorp 16. (Engelsk)lærer 17. Man forhandler kun om økonomi.

18. Minecraft 19. 356 20. Pinot noir

4. Hvem ga ut den bestselgende boken Høyt i 2020?

14. Hva kjennetegner treningsformen «bosu»?

1. Monica Mæland 2. Islam 3. Hverandre 4. Erika Fatland 5. En brøk der telleren er 1 og nevneren et positivt heltall 6. Bringebær 7. Bent 8. Lady Gaga 9. Erosjon 10. Lied der Deutschen 11. La Marseillaise 12. La Marcha Real

3. Hvilket norsk ord er det resiproke pronomenet?

12. Og den spanske?

37

37

38

organisasjonsnytt lb # 5 /6-20

Norsk Lektorlags sentralstyre 2019–2021 Steinar Timenes (1. vara), Ane Kristin Rogstad, Knut Arild Knutsen, Anne Solbakken (3. vara), David Graatrud, Rita Helgesen (leder), Roar Johnsen, Sigrun Eggereide (2. vara), Øystein Hageberg (2. nestleder) og Helle Christin Nyhuus.

Ikke til stede: Morten Kristensen og Tone Mauritzsen.

Studentobservatør Lyanne Skar-Lentze.

38

Politisk leder

1. nestleder

2. nestleder

Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@lektor.no

Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Generalsekretær

Forhandlingssjef

Organisasjonsrådgiver

Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 Mobil: 408 53 800 ns@norsklektorlag.no

Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 Mobil: 907 45 612 tl@norsklektorlag.no

Roger Johnsen Tlf.: 24 15 50 08 Mobil: 416 75 224 rj@norsklektorlag.no

Advokat og leder av juridisk kontor

Seniorrådgiver

Administrasjonskonsulent

Else Leona McClimans Tlf.: 24 15 50 15 Mobil: 934 87 199 emc@norsklektorlag.no

Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 Mobil: 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 Mobil: 467 63 530 ta@norsklektorlag.no

Kommunikasjonssjef og politisk rådgiver

Spesialrådgiver

Økonomi- og ­administrasjonsansvarlig

Ansatte i sekretariatet

Bjørgulv Vinje Borgundvaag Mobil: 924 22 924 bb@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 Mobil: 980 03 535 wbr@norsklektorlag.no

Advokatfullmektig

Redaktør Lektorbladet

Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 Mobil: 918 34 335 mlp@norsklektorlag.no

Juridisk rådgiver Simen Kjelseth Tlf.: 24 15 50 11 Mobil: 993 82 690 sk@norsklektorlag.no

Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 Mobil: 995 15 222 ijr@norsklektorlag.no

Nettredaktør og kommunikasjonsrådgiver Hilde Tørhaug Tlf.: 24 15 50 02 Mobil: 969 48 652 ht@norsklektorlag.no

Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14 Mobil: 994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00

Ledere av lokale studentlag Universitetet i Tromsø

Universitetet i Stavanger (UiS)

Anne Marie Brunborg AnneMarieBrunborg@gmail.com Tlf.: 924 53 705

Halvard Bøe Hinnaland h.hinnaland@gmail.com Tlf.: 465 08 296

Nord universitet, Bodø

Universitetet i Oslo (UiO)

Roger Johnsen (kontaktperson) rj@norsklektorlag.no Tlf.: 416 75 224

Roger Johnsen (kontaktperson) rj@norsklektorlag.no Tlf.: 416 75 224

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU)

MF vitenskapelig høyskole

Frida Sogge Steinmoeggen frida.sogge@gmail.com Tlf.: 915 58 740

Henrik Sanne Haugli henrik.sanne.haugli@gmail.com Tlf.: 979 53 918

Universitetet i Bergen (UiB)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU)

Sara Berge Økland sara.berge.okland@gmail.com Tlf.: 991 07 516

Lyanne Skar-Lentze lyanneskar@hotmail.com Tlf.: 412 75 516

ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no 39 Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg Redaksjonsråd: Nina Sandborg, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsidebilde: Pål Dybwik Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 28. januar 2021.

Neste utgivelse: Lektorbladet 2/2021 komme ut 20. mars.

Materiellfrist er 4. mars.

Fylkesledere i Norsk Lektorlag Agder

Innlandet

Troms og Finnmark

Kristel Jensen Tlf.: 913 99 481 kristel.jensen@kkg.vgs.no

Thomas Sanger-Elnæs Tlf.: 908 05 630 thomas.elnaes@gmail.com

Gudleiv Solbø Tlf.: 915 17 906 gudleiv.solbo@tffk.no

Vestland

Oslo

Vestfold og Telemark

Willem von Erpecom Tlf.: 901 25 281 Willem.Erpecom@hfk.no

David Løvbræk Tlf.: 924 48 491 dlovbraek@gmail.com

Jan Fredrik Vogt Tlf.: 402 22 286 janfredrikv@vfk.no

Møre og Romsdal

Rogaland

Viken

Pål Aarsæther Tlf.: 413 95 623 pal.aarsether@mrfylke.no

Helena Eracleous Hallgren Tlf.: 918 49 198 helena.eracleous@gmail.com

Morten Trudeng Tlf.: 934 50 205 morten.trudeng@gmail.com

Nordland

Trøndelag

Ingvill Kalvik Tlf.: 454 91 750 ingvill.kalvik@nfk.no

Ingrid Selvig Brøske Tlf.: 476 34 279 ingbro@trondelagfylke.no

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

Returadresse: Norsk Lektorlag, MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo

Lektor direkte Få svar på dine spørsmål direkte 16.00 andre onsdag i hver måned.

Neste sendinger: 10. februar, 10. mars og 14. april

I Lektor direkte svarer vi på spørsmål på direkten, og informerer om arbeidsforhold, medlemsfordeler og politiske saker. Se direktesending eller opptak på tv.lektor.no eller Fb.com/norsklektorlag

foto: roger johnsen

10. februar får du råd fra pensjonseksperter i Kron, gjennom Akademikerne pluss får du hos dem svært gode priser på pensjonssparing.

tv.lektor.no

– Norges raskest voksende fagforening