Demokratiet tapte i Oslo bystyre

Forslaget om å fjerne sperregrenser for ansattes medbestemmelse manglet fire stemmer for å få flertall i Oslo bystyre. Lektorlagets tillitsvalgte er skuffet, men har ikke tenkt å gi seg.

AV | Bjørgulv Vinje Borgundvaag

FAGORGANISERTE MEDLEMMER og tillitsvalgte fulgte spent debatten da Oslo bystyre onsdag 27. januar behandlet et forslag fra Høyre, Venstre og Krf om å gi kommunens ansatte som er fagorganisert lik rett til medbestemmelse, uavhengig av hvilken fagforening de velger å være medlem av. I Osloskolen har bare Utdanningsforbundet forhandlingsrett på viktige områder som arbeidstid. Lektorlaget og de andre foreningene i Akademikerne har rundt 1000 lektorer og lærere i Osloskolen og nærmere 3500 i Oslo kommune. Men hvilken formell medbestemmelse og forhandlingsrett de i dag har ute på arbeidsplassene, og på etatsnivå, avhenger i stor grad om de når opp til Oslos høye sperregrenser for ansattdemokrati..

Forslaget som skulle opp til debatt var:

Oslo kommune skal som arbeidsgiver respektere organisasjonsfriheten, slik at ansatte ikke må være organisert i en bestemt fagforening for å få sine rettigheter ivaretatt. Oslo kommune skal derfor, som alle andre kommuner i Norge, likebehandle arbeidstagerorganisasjonenes rett til medbestemmelse, og gi dem lik rett til å opprette og forhandle om særbestemmelser, uavhengig av størrelse.

Oslo bystyre er kjent med at bestemmelser i dagens hovedtariffavtale (Dokument 25) og hovedavtalen (Dokument 24) forskjellsbehandler noen av kommunens ansatte på grunn av organisasjonstilhørighet, og ber byrådet forhandle for å få endret bestemmelsene som hindrer likebehandling av arbeidstagerorganisasjonene. Byrådet bes melde tilbake til bystyret uten ugrunnet opphold. Intens debatt

Etter en intens debatt fikk forslaget fra Høyre, Venstre og KrF støtte fra FrP, FNB og Sp. Fordi byrådspartiene Arbeiderpartiet, SV og MDG stemte mot forslaget, ble Rødts fire stemmer stemmer avgjørende. Rødt valgte også å stemme mot forslaget, men fikk flertall for et alternativt forslag om å kartlegge og utrede behovet for medbestemmelse:

Bystyret ber byrådet om å få kartlagt hvordan særavtalebestemmelsene i KS og Oslo kommune fungerer og hvordan dette slår ut for de ulike arbeidstagerorganisasjonene. Bystyret ber byrådet om å kartlegge ønsker og behov for endring av rettigheter og medbestemmelse for tillitsvalgte i arbeidstagerorganisasjonene på arbeidsplassnivå.

Det ble etter hvert høy temperatur i debatten. – Vi snakker om mange tusen mennesker som holdes utenfor. Er det demokratisk? spurte bystyrerepresentant Elin Horn Galtung (H), retorisk.

En av forslagsstillerne, Anne Rygg, som leder Høyres bystyregruppe, stilte seg også undrende til dagens praksis: – Her vil byrådspartiene fortsette praksisen med å gi eksklusive særrettigheter til noen få. Jeg synes det er vanskelig å forstå at bystyret mener at vi skal forskjellsbehandle ansatte ut fra hvilken fagforening de tilhører. Det er jo rart at Lektorlagets hovedtillitsvalgt i Oslo, Øystein Hageberg, som er hovedtillitsvalgt for 600 ansatte i Osloskolen ikke skal kunne mene noe om arbeidstid, sa hun, og anklaget byrådspartiene for å gjemme seg bak ord.

– Politikk handler faktisk om å ville. Byrådspartiene vil altså ikke gi flere fagforeninger plass rundt bordet. De vil fortsette å forfordele mindre fagforeninger og kun forhandle med noen få, og det synes jeg er veldig uheldig, sa Rygg. – Det er lett å ha sympati for hovedprinsippet, men det er spesielt at vi folkevalgte skal blande oss direkte inn i forhandlinger mellom parter i arbeidslivet. Det har vi ingen tradisjon for, sa MDGs Arne Olav Haabeth. – Byrådspartiene sier at denne saken skal tas av partene rundt bordet, men de minste forbundene sitter jo ikke ved bordet. Det ropte de formelig i høringen i Finansutvalget – hørte dere ikke det? spurte Rygg, synlig engasjert.

Arbeiderpartiets gruppeleder Frode Jacobsen (Ap) som også leder Finansutvalget, var ikke enig i fremstillingen fra Rygg og Høyre: – Dette har vært en del av avtaleverket til Oslo kommune i mange år. Rollefordelingen er ikke tredd ned over hodet på verken Norsk Lektorlag eller andre. De har sagt ja hver gang. De har sikkert fått gjennomslag på andre ting som er viktigere. De prioriterer det de vil, sa Jacobsen, før han hisset seg opp over Høyres reaksjon på skjermen: – Ikke rist på hodet Anne Rygg, jeg ser deg nok!

Skuffelse og håp i Lektorlaget

Øystein Hageberg er skuffet. Han er både hovedtillitsvalgt for Lektorlagets rundt 600 medlemmer i Utdanningsetaten, og fellestillitsvalgt for Akademikernes nærmere 3500 medlemmer i Oslo kommune.

– Jeg får bare lov til å delta i medbestemmelsesmøter på vegne av 600 kolleger som observatør med munnkurv. Det er opprørende og udemokratisk. Jeg er svært skuffet over denne svake viljen til å rydde opp i urett, sier han, og legger til at han merket seg at både Arbeiderpartiet og MDG uttrykte misnøye med avtalesystemet Oslo har. – De har med dette uttrykt en tydelig forventning om at partene denne gangen har en reell prosess, og jeg forventer som dem å se konkrete resultater ved neste hovedoppgjør, sier Hageberg.

Knut Landet i Norsk Lektorlag er arbeidsplasstillitsvalgt for nærmere 50 kolleger ved Elvebakken videregående skole. Allikevel har han ingen formell rett til å forhandle om arbeidstid for sine kolleger. Landet har engasjert seg i saken, både med leserinnlegg og med en personlig videohilsen til byrådsleder Raymond Johansen før gårsdagens møte. – Det er åpenbart at noen fagforeninger i dag har for mye makt over de rødgrønne. Jeg er utrolig skuffet over dette utfallet. Jeg synes det er en skam både for Oslo kommune og for demokratiet, sier Landet.

Forslag fra Partiet Rødt om å utrede og kartlegge konsekvenser av dagens system, og ønsker og behov for medbestemmelse blant arbeidstillitsvalgte, fikk flertall etter at det opprinnelige forslaget var falt. Landet ser ikke behov for å gjennomføre utredninger. – Vi vet hva behovet er. Vi ønsker likebehandling og reell medbestemmelse slik man får i alle andre kommuner. Hadde jeg jobbet på Lillestrøm videregående hadde jeg hatt full medbestemmelse om vi var to medlemmer i klubben. På Elvebakken representerer jeg nesten 50, men likevel får vi ikke forhandle om egen arbeidstid. At byrådet skal bruke ressurser på å utrede behovet for å endre dette, kan fort bli en skinnprosess, mener Landet.

Fylkesleder for Norsk Lektorlag i Oslo, David Løvbræk, som til daglig underviser på Hersleb videregående i Oslo sentrum, hadde også håpet at sperregrensene skulle forsvinne i onsdagens bystyremøte: – Det er skuffende at bystyret stemte ned forslaget. At Ap, SV, MDG og Rødt ikke klart vil si ja til å gi oss partsrettigheter er ikke til å forstå. Samtidig uttrykker enkelte av byrådspartiene sympati med vår sak, og peker på prosessen frem mot hovedoppgjøret 2022. Så vi har klare forventninger om at vi i 2022 likevel skal få partsrettigheter når det gjelder arbeidstid og medbestemmelse – slik det er i alle andre kommuner i landet.

Generalsekretær Nina Sandborg lover at Lektorlaget ikke slipper taket i saken. – Vi manglet fire stemmer på å få flertall denne gangen, men vi gir oss ikke. Dette er en uhyre viktig prinsippsak, der vi vil fortsette kampen for at medlemmene i Oslo kommune skal få samme rettigheter som lektorer i resten av landet, avslutter Sandborg.

AKADEMIKERNE Oslo svikter på medbestemmelse

– Byrådet svikter på medbestemmelse. De snakker om verdien av fagforeninger og partssamarbeid i taler, men viser at det ikke er så viktig i praksis. Som eneste kommune i landet lar de ikke de mindre fagforeningene ha medbestemmelse på arbeidsplassen. Det betyr at mange lærere ikke har en stemme inn i helt sentrale deler av sin arbeidshverdag, sier Erik Graff, forhandlingsleder for Akademikerne i Oslo kommune. Akademikerne har gjennom mange år krevd lik rett til medbestemmelse. – Vi er nødt til å bli kvitt dagens udemokratiske system. Ulike fagforeninger har nå ulike rettigheter, og organisasjonsfriheten er ikke reell, sier Graff.

SKOLENES LANDSFORBUND Fikk ingen drahjelp fra venstresiden i Oslo

Oslo bystyre hadde i kveld sjansen til å vedta at alle fagforeninger skal likebehandles og gis like rettigheter, skriver de på sin Facebooksidde. Arbeiderbevegelsens partier sviktet og stemte ned forslaget. Det viste seg at heller ikke Rødt var til å stole på. De kom med et alternativt forslag om utredning. De trenger altså byråkratiet i kommunen til å utrede om de er enig i sitt eget partiprogram. Hva denne utredningen skal brukes til er uvisst, men vi siterer gjerne Vilhelm Bergsøe:

En dag da Satan fikk i sinn at intet måtte skje Da satte han i verden inn den første komité