På tide å tenke nytt om lønn

Forhandlingssjef

Tonje Leborg 15 000 akademikere forhandler all lønn lokalt hvert år i kommunene. Tillitsvalgte fra Akademikerne-foreninger melder både om gode resultater og lite konflikt i kollegiet.

NORSK LEKTORLAGS VIKTIGSTE lønnspolitiske mål er at høy kompetanse skal lønne seg. Lektorene fortjener en lønn og lønnsutvikling som viser at høy faglig kompetanse verdsettes av arbeidsgiveren fordi faglig kompetente lektorer gir elever bedre læring. I tillegg koster det – i et livslønnsperspektiv – å bruke mange år på å ta utdannelse. Det er tapt lønn sammenliknet med dem som begynner tidligere i arbeidslivet, og i tillegg legger man seg opp mer studielån. Dette må kompenseres. Lønnen til lektorene skal være konkurransedyktig sammenliknet med stillinger som har samme utdanningsnivå, både i offentlig og privat sektor.

Nedprioritert i årevis

Undervisningspersonale har gjennom mange år blitt nedprioritert i de sentrale lønnsoppgjørene. En rapport fra Teknisk beregningsutvalg i kommunesektoren fra 2020 viser at undervisningspersonale har hatt lavest lønnsutvikling av alle i kommunal sektor gjennom nesten 20 år med KS som arbeidsgiver og motpart i lønnsoppgjørene. Norsk Lektorlag mener at systemet med sentrale lønnsoppgjør ikke fungerer for lektorene, og at det er på tide med et systemskifte. Vi må prøve andre virkemiddel og andre måter å forhandle lønn på for å få et lønnsløft for lektorer. 15 000 kommunalt ansatte medlemmer i andre Akademikerneforeninger forhandler all lønn lokalt i hvert eneste tariffoppgjør, og har fått langt høyere lønnsvekst. Resultatet er at lektorene har sakket akterut og fått betydelig svakere lønnsutvikling enn både leger, arkitekter og sivilingeniører, men også svakere lønnsutvikling enn lavtlønnsgrupper.

Norsk Lektorlag får regelmessig spørsmål om vår lønnspolitikk. Hva menes egentlig med kollektive lokale lønnsforhandlinger? Og det er ikke til å stikke under en stol at det er i denne delen av politikken vår at vi møter mest skepsis og motstand: og hvor det spres både myter og fordommer. Kjennetegn ved gode forhandlinger

Gode kollektive lokale forhandlinger kjennetegnes ved at forhandlingene er frie og gjennomført mellom arbeidsgiveren og de lokale tillitsvalgte som likeverdige parter. Det skal ikke legges sentrale føringer for forhandlingene, men det skal tas hensyn til en totalsituasjon som kommunens økonomi og behov, men også andre tariffområder, både i privat og offentlig sektor. Følgende punkter kjennetegner gode kollektive lokale forhandlinger: • Partene lokalt skal forhandle om den økonomiske rammen. Det skal ikke ligge sentrale føringer eller politiske beslutninger bak den økonomiske rammen – det er ansvarlige parter som sammen har kommet fram til hvor mye penger det skal forhandles om, eller størrelsen på kaka, om du vil. • De lokale partene kommer sammen fram til gode, objektive og forutsigbare kriterier. Forholdene skal ligge til rette for at partene sammen kommer fram til kriteriene. Kriteriene skal ta utgangspunkt i den lokale lønnspolitikken, og lønnspolitikken og kriteriene skal være kjent for alle ansatte. Kriteriene kan for eksempel handle om kompetanse, erfaring eller oppgaver. • Det kan avtales både generelle og individuelle tillegg, samt at hele

Hvor mange år skal vi forhandle alt sentralt, og stadig tro og håpe at det skal gi så mye bedre uttelling?

eller deler av lønnsreguleringen fordeles av arbeidsgiveren. Alle må få et generelt tillegg som kompenserer for prisvekst, men det må også differensieres mellom de ansatte.

Dette kan gjøres på gruppenivå eller individnivå. Det viktige er at dette bestemmes lokalt etter omforente kriterier. • Tvisteløsningen i kollektive lokale forhandlinger er en lokal nemnd.

Nemnda skal være upartisk og vurdere begge partenes argumentasjon. • Det er viktig å bruke lønnssamtalen aktivt for å ansvarliggjøre arbeidsgiveren. Ved kollektive lokale forhandlinger må arbeidsgiveren stå til rette for hvilke vurderinger som ligger bak lønnsutviklingen til den enkelte. I lønnssamtalen vil den enkelte ansatte få tilbakemeldinger på sin lønnsutvikling og veiledning i hvordan lønnsutviklingen og lønnsnivået kan bedre seg over tid.

Lite kollegakonflikt

Tillitsvalgte fra Akademikerneforeninger med kollektiv lokal lønnsdannelse rapporterer om at kollektive lokale forhandlinger gir gode resultater og lite konflikt i kollegiet. Statistikken viser at lønnsutviklingen til disse gruppene har vært langt bedre enn lektorenes lønnsutvikling. Norsk Lektorlag kjemper for et systemskifte siden vi ser at sentrale lønnsforhandlinger ikke fungerer for våre grupper. Hvor mange år skal vi forhandle alt sentralt, og stadig tro og håpe at det skal gi så mye bedre uttelling? Vi tror et systemskifte til kollektive lokale lønnsforhandlinger vil være bedre for lønnsutviklingen til lektorene.

Selv ikke en formidabel innsats under pandemien ga utslag i mer enn en tusenlapp eller to i det siste sentrale lønnsoppgjøret. Foto: Stasys Kudarauskas, iStock