Vi må tåle ytringsfriheten

Lektorkonferanse 2020 måtte skyves til januar 2021 på grunn av koronapandemien. I en uvant form ble konferansen arrangert med opptak og intervju med statsråd, lektorer og elever på forhånd og direktesendt paneldebatt med Anki Gerhardsen, Sylo Taraku og Nancy Hertz.

AV | Inger Johanne Rein

Tause lærere og lektorer

Norsk Lektorlags leder, Rita Helgesen, åpnet konferansen med å fortelle at lektorene kvier seg for å ytre seg om forhold knyttet til skolen. Advokat Else Leona McClimans uttalte at mange lærere og lektorer er altfor lojale, og tror at lojalitetsplikten innebærer helt andre begrensninger enn den faktisk gjør. – Lektorene og lærerne må bli mer frimodige utad. De er viktige som rollemodeller for elevene. – Det vi ser i skolen i dag og er bekymret over – særlig i år – er at elevene har blitt veldig stille. De sitter hjemme med mutet høyttaler og avslått kamera. De har sluttet å snakke og diskutere. Her må vi passe oss, sa hun.

McClimans mener alle må tåle å få oppfatningene sine utfordret. – Vi må lære å svare med ord og argumenter, og ikke bare dra krenkelseskortet, sa hun.

Forfatter og rådgiver i Tankesmien Agenda, Sylo Taraku, mener at den svekkede ytringsfriheten til offentlig ansatte er et reelt og stort problem. – Skoleledelsen må være utrolig tydelig på hvem de skal backe. Læreren snakker ikke bare på vegne av seg selv, men på vegne av samfunnet. Det er et problem at vi stimulerer viljen til å klage og nører opp under at det må varsles for den minste ting, sa han.

Stadig flere tause elever

Anne Grønlie er lektor ved Drammen videregående skole. Hun kjenner flere elever som har publisert meninger offentlig, men legger til at dette er noen få modige. – De fleste er redde, og de er reddere enn før. Mange tør ikke engang å snakke i klassen eller holde presentasjoner, fortalte hun.

Grønli mener det er et paradoks at en aldersgruppe som er så vant til å eksponeres, er så tilbakeholden. – De vil ha kontroll på seg selv. I et klasserom blir det nakent, direkte og uregissert.

Grønli bruker mye humor i undervisningen, og hun utfordrer gjerne for å få i gang diskusjoner. – Jeg vil heller at elevene skal øve seg på å bli litt krenket enn at de bryter sammen når de kommer ut i verden.

Karoline Torkildsen, som jobber som lektor ved Ullern videregående skole, mener et godt klassemiljø er helt sentralt. På spørsmål om hun ville vist Muhammedkarikaturene i klassen, svarte hun at det ville være veldig rart å ikke kunne vise frem politiske ytringer av i dag når man kan vise fram karikaturer fra 2. verdenskrig. – Men det må ha en hensikt. Det er dessuten viktig å være oppmerksom på at noe som kan være en grei debatt i klasserommet, kan bli stygt i etterkant.

Sylo Taraku var overrasket over situasjonsbeskrivelsen fra de to videregående skolene. – Jeg håper det ikke er representativt. At det er blitt dårligere ytringsklima i klasserommet, slik at både lærere og elever kvier seg for å ta opp kontroversielle temaer, sa han. – Det rimer med mine erfaringer at både lærere og elever legger bånd på seg, sa Gerhardsen.

Hun er bekymret over holdningen om at hva du mente å si, ikke nødvendigvis betyr noe. – Det som betyr noe er det mottakeren insisterer på at du har sagt. Dette kan gjøre hver og en av oss ganske hjelpeløse. Og da er det ikke rart at unge velger å trekke seg tilbake, sa hun.

Aslak Bonde på besøk hos elevene Tobias Norstrand og Hanna Ågren Høegh og lektor Karoline Torkildsen ved ved Ullern vgs. i Oslo.

Opptak i studio med fra v. Nancy Hertz, Sylo Taraku, Anki Gerhardsen og Aslak Bonde. Leder Rita Helgesen i munter diskusjon med Aslak Bonde og deltakere via Teams.

Må være rom for å feile

Nancy Hertz, leder av Ungdommens ytringsfrihetsråd, skulle ønske det var større rom for å kunne ta feil. – Nå er jeg 25 år og står ikke for alt jeg mente og gjorde som engasjert 15åring. Det må være mulig å si at man ombestemmer seg. Det er nesten noe vakkert over det at man kan si at man har tatt feil og har lært noe nytt. Det må det være rom for, sa hun.

Taraku er også opptatt av at elevene må kunne si noe dumt uten å bli møtt med fordømmelse. – Det fører ikke nødvendigvis elevene på bedre tanker, men de skyves vekk. Mange radikaliserte har møtt fordømmelse og fått forsterket følelsen av å stå utenfor i samfunnet. Vi skal ikke normalisere ekstreme holdninger, men de unge er under utvikling. Hvordan kan vi få dem på bedre tanker? Ved å utfordre dem og eksponere dem for andre argumenter.

Rollemodeller

Taraku uttrykte bekymring for den nye generasjonen som har stadig mer beskyttende foreldre. – De har vokst opp med mindre frilek. Leken er organisert, og det er alltid en voksen som passer på at reglene blir fulgt. Barn og unge er vant til voksentilsyn. Og ved brudd på reglene; klager man oppover, sa han.

Lektor Anne Grønlie og Nikolay Edin Larsen fra Drammen vgs. snakket om ytringsklima og klasseromsdiskusjoner.

Einar Steffenak, lektor ved Stange videregående skole, har lang erfaring i skolen. – Hvis ikke lærerne tør å si det de mener og stå for det offentlig, kan vi heller ikke forvente at elevene gjør det, sa han.

Guro S.F. Steinsholt, elev ved Drammen vgs., sa at mange elever rett og slett ikke har så sterke meninger. – Mange bryr seg ikke og syns det er kult å være litt «careless». Hun bekrefter at mange elever er redde for å snakke offentlig, og la til at mange er forsiktige med å utfordre på vanskelige temaer fordi de ikke vil gjøre andre lei seg. De velger å ta hensyn heller enn å utfordre.

Anki Gerhardsen poengterte at det er de som griper ordet, som setter dagsordenen. – Ca. 60 prosent av befolkningen deltar aldri i en offentlig debatt, og de trives med det. Men det er viktig å øve opp en ytringsberedskap, slik at man er i stand til å ta ordet når man trenger det, sa Gerhardsen.

Karoline Torkildsen bekrefter at mange elever ikke er vant til motstanden man kan møte i en krevende diskusjon. Mange er ikke vant til å møte ubehag. Det er lett å sitte og si at man må tåle vanskelige diskusjoner, men det er ikke helt slik i virkeligheten i et klasserom med 34 elever, sa hun. – Lærere, lektorer og elever bidrar hver eneste dag, og det handler mye om kulturen vi skaper i klasserommet. Vi jobber med å tåle og med å øve elevene opp i å være politiske. Få dem som sier at de ikke er interessert i politikk, til å forstå at det meste er politikk. Til slutt skal de tåle ganske mye når de er på vei ut i studier, jobb, livet, sa Helgesen.