odd Gaare

spesialrådgiver i utdanningsetaten i Troms og Finnmark, tidligere allmennlærer, norsklektor og skoleleder. NFR-stipendiat i et ph.d-prosjekt i samarbeid med Nord universitet. Prosjektet skal beskrive hvordan xxxxx xxxxxxx politisk vedtatte strategier og handlingsplaner for opplæringen i samisk omgjøres til praksis av tre xxxx xxxx xx xx videregående skoler med status som ressursskoler for samiskopplæringen i Troms.

En avkolonisert skole

ER OVERORDNET DEL et verdidokument for vår tid eller er den dominert av majoritetskulturens vestlige syn på kunnskap og verdier? Hva skjer med vilkårene for vitenskapelig og kritisk tenking i en avkolonisert fellesskole?

I overordnet del av læreplanverket står det at skolen «skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet». Samtidig lever vi i en tid hvor identitetspolitisk kritikk ikke bare rokker ved legitimiteten til enkelte virksomheter i utdanningssektoren, men også ved selve fundamentet for utdanningssystemet: den vestlige vitenskapskulturen.

I det følgende vil jeg forsøke å belyse hvordan verdigrunnlaget til fellesskolen – enhetsskolens arvtaker – kan stå i motsetning til den identitetspolitiske avkoloniseringsideologien. Denne motsetningen kan sprenge fellesskolen ettersom det etter mitt syn er de vestlige kolonimaktenes opplysningsideologi og majoritetskulturens hegemoni som dominerer læreplanverket. I det perspektivet kan slike hegemoniske idealer følgelig oppleves som diskriminerende, undertrykkende og usynliggjørende på samene som urfolk og ulike minoritetsgrupper i Norge.

Postmodernistiske premisser for identitetspolitiske plattformer.

Felles for så ulike ideologiske posisjoner som postkolonialisme, antirasisme, interseksjonalisme, transfeminisme og andre queer og kjønnsteorier er en identitetspolitikk bygget på fire sentrale postmodernistiske strategier:1

• Å tilsløre sammenhenger og dekonstruere helhetlige forestillinger, samt avvise universelle verdier.

Disse sikrer (den hvite) majoritetskulturen fortsatt makt over minoritetsgruppene: Såkalt «universelle» verdier er skapt av hvite menn innenfor en århundrelang koloniserings og utbyttingskultur som har tatt tilhold i språket. • Å dekonstruere språket for å avsløre de maktsystemene det skjuler.

Det gjør at man primært leter etter uttrykk for makt og voldsutøvelse

i tekster og utsagn, heller enn å forsøke å forstå fremstilling og argumentasjon som en helhet innenfor et definert saksområde. • Å forfekte kulturell relativisme, også på vitenskapsfeltet.

Kreftsykdommer kan derfor behandles av sjamaner og folkemedisin på lik linje med kreftspesialister og cellegift. • Å avvise det individuelle og det universelle.

Det er gruppen og dens felles levde erfaringer fra opplevelser av undertrykkelse og diskriminering som er grunnlaget for å møte og forstå verden.

• POSTKOLONIALISME er et samlebegrep for studier av maktforholdet mellom de gamle koloniherrene og de tidligere koloniene, mellom makthavere og marginaliserte. Postkolonialistisk tenkning legger vekt på spørsmål om majoritet og minoritet, på herske- og marginaliseringsteknikker som er institusjonalisert i språk og kultur. • INTERSEKSJONALITET er orientert mot måter kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering og funksjonsevne kan samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår, og da gjerne i et maktperspektiv. • QUEER-teori omfatter tenke- og analysemåter som utfordrer og problematiserer forståelser og begrepsbruk knyttet til kjønn og seksualitet, også i et makt- og frigjøringsperspektiv.

Kilde: snl.no

Skolen må gjenspeile det identitetsmangfoldet som det flerkulturelle samfunnet er, samt imøtekomme krav om anerkjennelse av verdighet og sosial rettferdighet for det samiske urfolket og andre minoritetsgrupper. (iStock)

Postmodernistisk filosofi betrakter individet, samfunnet og dets institusjoner som språklige eller kulturelle konstruksjoner, og har en dyp skepsis til universelle fremstillinger og den moderne epokens forestillinger om store sammenhenger i verden. Ifølge postmodernistisk filosofi er det som vi kaller «sannhet» og «viten», språklige konstruksjoner som er bestemt av gitte kulturelle betingelser. I postmodernistisk teori er alt språk, og språket uttrykker ikke primært betydningsforhold, men skjuler maktposisjoner og voldsutøvelse som kan avdekkes gjennom dekonstruksjon.

Avkolonisering av overordnet del

I et avkoloniseringsperspektiv er det barn og unge lærer i skolen, ikke sannheten om verden, men «sannheten om verden konstruert fra den mannsdominerte, hvite og vestlige kolonimaktens maktposisjon». I et slikt perspektiv kan derfor fellesskolens tradisjoner, læreplaner og metoder etter mitt syn ha potensial for å representere (fortsatt) voldsutøvelse mot undertrykte og usynliggjorte grupper.

I lys av avkoloniseringsperspektivet kan vitenskapskulturen stå for ett slikt overgrep. Dette fordi det vitenskapelige språket og vitenskapsrasjonaliteten bidrar til å holde undertrykte og usynliggjorte grupper nede. Her er noen eksempler på slike idealer fra kapittel 1.3 i overordnet del som refererer til sentrale prinsipper i den moderne, hvite og vestlige vitenskapsteorien: • Kritisk og vitenskapelig tenkning innebærer å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer. • Opplæringen skal skape en forståelse av at metodene for å undersøke virkeligheten må tilpasses det vi ønsker å studere, og at valg av metode påvirker det vi ser. • For at ny innsikt skal kunne vokse fram, må etablerte ideer granskes og kritiseres med teorier, metoder, argumenter, erfaringer og bevis. • Elevene skal kunne vurdere ulike kilder til kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles. De skal også kunne forstå at deres egne erfaringer, standpunkter og overbevisninger kan være ufullstendige eller feilaktige. • Kritisk refleksjon forutsetter kunnskap, men gir samtidig rom for usikkerhet og uforutsigbarhet.

Opplæringen må derfor søke en balanse mellom respekt for etablert viten og den utforskende og kreative tenkningen som kreves for å utvikle ny kunnskap.

Spede forsøk i samisk læreplan

tetsgrupper. Dette vil åpenbart være en Satt på spissen kan det i et avkoloni krevende og motsetningsfylt øvelse for seringsperspektiv oppfattes som et skolens aktører. uttrykk for strukturell rasisme når overordnet del forhindrer elever fra Identitetspolitisk drivkraft xxxxx xxxxxxxundertrykte og usynliggjorte grupper I Identitet. Hvordan tap av verdighet xxxx xxxx xx xx fra å møte alternativ vitenskapsteori og truer demokratiet vårt (2018) er Franpraktisk kunnskap fra sine kulturer og cis Fukuyama opptatt av hvordan gruptradisjoner i læreplaner og opplæring. pers krav om anerkjennelse av verdighet Dette kan igjen oppleves som majori utgjør en identitetspolitisk drivkraft. tetens oppfordring til å forkaste disse Analysen hans bygger på Hegels postusom mindreverdige eller verdiløse. lat om at menneskets historie er drevet I det samiske læreplanverket Kunn- av kampen for anerkjennelse, samt på skapsløftet – samisk finner vi riktignok det greske thymos, som er den delen av spede forsøk på å bøte på dette i lære sjelen som søker anerkjennelse av egen planer i fag (mine uthevinger): verdighet.2 Sentralt i Fukuyamas bok står opplevelsen av det motsatte – tap • Eleven skal kunne utforske og av verdighet – og hvordan dette utgjør drøfte ideer om mennesket slik de en polariserende sprengkraft i antatt kommer til uttrykk i ulike filoso stabile sosiale systemer. fiske tradisjoner, inkludert urfolks- Dette er en utvikling Hans Skjervfilosofi (religion og etikk, vg3, heim har forsøkt å motvirke gjennom samisk plan). sin introduksjon til og formidling av • Eleven skal kunne drøfte hvordan Jürgen Habermas' teori om behovet utvikling av naturvitenskapelige for åpne, herredømmefrie kommuhypoteser, modeller og teorier nikasjonsfellesskap i utviklingen av bidrar til at vi kan forstå og for demokrati og samfunn. Skjervheims klare verden, og sammenligne med tenkning om pedagogikk og formidling utvikling og formidling av tradisjo- som etisk, kommunikativ handling har nell kunnskap (naturfag vg1, samisk hatt innflytelse over deler av norsk plan). pedagogisk filosofi frem mot årtusen• Eleven skal kunne drøfte aktuelle skiftet. Et viktig poeng for Skjervheim spørsmål om helse og livsstil, inklu- var å bygge bro mellom mennesker dert samisk folkemedisin, og vur og deres ulike virkelighetsforståelser dere pålitelighet i informasjon fra gjennom å etablere kommunikasjonsulike kilder (naturfag vg1, samisk fellesskap som er basert på jevnbyrdigplan). het og gjensidig tillit og respekt.

Anerkjennelse av verdighet

Gitt premissene i et avkoloniseringsperspektiv fremstår ikke den overordnede delen av læreplanverket som et inkluderende verdidokument for vår tid, men heller som et manifest over det europeiske verdensherredømmets tilendebrakte epoke. Samfunnsutviklingen krever en avkolonisering av de hegemoniske verdiene i læreplanverket. Det innebærer at skolen gjenspeiler det identitetsmangfoldet som flerkulturelle samfunn er, samt imøtekommer krav om anerkjennelse av verdighet og sosial rettferdighet for det samiske urfolket og andre minoriEn identitetspolarisert skole

Slike kommunikasjonsfellesskap vil kunne bidra til kunnskapsfremmende møter mellom medmennesker, møter som er grunnleggende for menneskets sosiale orientering og deltakelse: Broen er der allerede, postulerte Martin Heidegger gjennom sitt Mitseinbegrep.3 I slike fellesskap kan man utvikle og utvide det kommunikative handlingsrommet ved å sette spørsmålstegn ved og reise kritikk mot den andres forståelse.

Men dette var før den postmodernistiske filosofien slo om i identitetspolitisk aktivisme, og før den teknologiske utviklingen og sosiale medier delte det offentlige meningstorget inn i gruppedefinerte standpunktsiloer og ekkokamre. I den identitetspolitiske tilstanden er broen Mitsein for lengst dekonstruert til kull og aske; broer skal brennes, ikke føre sammen.

Om denne tilstanden trenger inn i skolen for fullt, vil den sprenge den monolittiske fellesskolen til fordel for et seksjonalisert utdanningssystem med skoler for homogene elevgrupper. Det vil ikke bare forhindre opplevelser av krenkelser, men også møter og kritiske dialoger med andre samfunnsgrupper. I et slikt samfunn lever man ikke sammen i fellesskap, men side om side i en kommunikasjonssituasjon preget av taushet og megafoner.

Litteratur Fukuyama, Francis: Identitet. Hvordan tap av verdighet truer demokratiet vårt. Dreyer Forlag, Oslo 2019. Habermas, Jürgen: Theorie und Praxis.

Sozialphilosophische Studien. Suhrkamp Verlag, Berlin 1974. Heidegger, Martin: Sein und Zeit. Max

Niemeyer Verlag, Tübingen 1967. Kunnskapsdepartementet: Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen, kap. 1.3, «Kritisk tenkning og etisk bevissthet», Oslo 2017. Pluckrose, Helen and James Lindsay:

Cynical Theories. How Universities Made Everything about Race,

Gender and Identity – and Why this harms everybody. Swift Press,

London 2020. Skjervheim, Hans: Det liberale dilemma og andre essays. Tanum, Oslo 1968.

Noter 1 Pluckrose, Helen and James Lindsay:

Cynical Theories. How Universities

Made Everything about Race, Gender and Identity – and Why this harms everybody. Swift Press, London 2020, s. 59. 2 Fukuyama, Francis: Identitet. Hvordan tap av verdighet truer demokratiet vårt. Dreyer Forlag, Oslo 2019, s. 10. 3 Se «§ 26 Das Mitdasein der Anderen und das Alltägliche Mitsein». I Heidegger, Martin: Sein und Zeit. Max

Niemeyer Verlag, Tübingen 1967.