28
juridisk talt lb # 1-21
Ikke en avtale for unntakstider Offentlig ansatte lærernes rettslige stilling i koronapandemien handler mye om plikter og lite om rettigheter. Arbeidstidsavtalen er laget for en normalsituasjon.
Advokat. Leder av juridisk kontor Else Leona McClimans
NOEN LÆRERE OG SKOLELEDERE har et litt omtrentlig forhold til lovverket. Ikke overraskende er lærernes arbeidsretts lige situasjon verken klarere eller forbedret etter koronaen. Fokus for alle i skolen har vært å holde hjulene i gang og å gi elevene tilstrekkelig undervisning. Smittevern i skolen er ret tet inn mot elevene, ikke undervisningspersonalet. Dette til tross, det som virkelig er i ferd med å bli et helseproblem, er arbeidsbelastningen.
Laget for normale tider Overtidsbestemmelsen i arbeidstidsavtalen har vist seg van skeligst å håndtere på en god måte under koronapandemien. Å jobbe dobbelt, både digitalt og i klasserommet samtidig, krever langt mer enn den vanlige innsatsen som arbeids tidsavtalen er bygget rundt. Utfordringen er at alt ekstraarbeidet ikke strengt tatt er «pålagt arbeid» etter arbeidstidsavtalen. Denne avtalen for utsetter bare hva som skal gjøres innenfor læreres tredelte årsverk: undervisning basert på fagets årsrammer, annet elevrettet arbeid, for- og etterarbeid og faglig ajourføring både individuelt og i samarbeid med kolleger samt kontakt med foresatte og samarbeidsinstanser innenfor arbeidstid på skolen, og faglig oppdatering og for- og etterarbeid utenom arbeidstiden som er lagt til skolen. Arbeidstidsavtalen sier at overtid kan avtales over en kortere eller lengre periode. All undervisning utover lærerens oppsatte arbeidsplan utløser overtid, samt arbeidsplanfestet arbeid utover 9 timer per dag eller 37,5 timer per uke. Dessuten utløses overtid når mak simalt antall undervisningstimer (årsrammer) overskrides. Problemet er at arbeidstidsbestemmelsene er laget for en normalsituasjon med klasseromsundervisning, og har ingen unntaksbestemmelser eller særreguleringer som kan slå inn når man plutselig befinner seg midt i en langvarig pandemi. Fagenes årsrammer er laget i 1990-årene, og da tok man ikke høyde for undervisningsopplegg med digital og fysisk under visning. Årsrammene inkluderer tid til for- og etterarbeid for ett opplegg i klasserommet. Det at alle lærere må ha et digitalt undervisningsopplegg klart sammen med det fysiske, er føl gelig ikke i tråd med forutsetningene for årsrammene.
Kompensere eller ikke kompensere Likevel kjenner vi til at en fylkeskom mune har uttalt skriftlig at alle lærere nå bør ha ett opplegg for klasse romsundervisning og ett opplegg for digital undervisning. Dette regner fylkeskommunen hverken som mer arbeid eller overtidsarbeid. Det er gan ske oppsiktsvekkende: Det kan neppe være tvil om at doble undervisnings opplegg innebærer dobbeltarbeid, og at det bør honoreres deretter. Denne ubalansen i arbeidstids avtalen i læreres disfavør må tas tak i. Senest den 20. januar 2021 sa kunn skapsminister Guri Melby i Stortingets spørretime med klar og tydelig stemme: «åpenbart skal ikke lærere jobbe gratis» og «åpenbart skal alle få kompensert for jobben de gjør». Det er ikke tilfellet i dag. Vi ser ingen vilje hos skoleeier til å aner kjenne hva som er utfordringene med avtalen. Vår hovedpartner KS sier kort og godt at «arbeidstidsavtalen gjelder fullt ut», og dette følges av kommuner og fylkeskommuner, stikk i strid med poli tiske føringer om at lærere «åpenbart skal få kompensert for jobben de gjør».
Arbeidsbelastningen Allerede i mars 2020 ba Lektorlaget myndighetene om at skoleeierne må sørge for en forsvarlig arbeidsbelast ning for lærerne. Medlemmene våre hadde forståelse for at landet var i en ekstrem situasjon, og de var villige til å strekke seg langt for å få dette til å fun gere. Men dette var våren 2020. Nå er det i ferd med å bli en ny vår, og lærerne job
