20
leserinnlegg lb # 1-21
Brede Møller
lektor ved Hamar katedralskole
Standpunktkarakteren bør skrotes! Standpunktkarakter skaper dårlige relasjoner, press, primitiv og mekanisk læring, og dreper faglig nysgjerrighet.
ET REGJERINGSNEDSATT utvalg har i
vår hatt som formål å se på eksamens strukturen i ungdomsskolen og videre gående opplæring. Det er garantert mye å ta tak i på den fronten, men hovedpro blemet i norsk skole med hvordan faglig måloppnåelse og nivå vurderes, er ikke via eksamen, men standpunktkarakter. Standpunktkarakter skaper dårlige relasjoner, press, primitiv og mekanisk læring og dreper faglig nysgjerrighet. Den bør skrotes. Dette gjelder først og fremst for studieprogram på videregå ende skole som gir generell og spesiell studiekompetanse. La meg forklare hvorfor: For det første ødelegger standpunktka rakter forholdet mellom lærer og elev. Det viktigste for læring i skolen er elev ens egeninnsats (elefanten i rommet som få vil prate om), dernest relasjo nen mellom lærer og elev. Standpunkt karakter ødelegger denne relasjonen i all hovedsak på to måter: For det før ste handler det om at læreren ender opp som en vurderingsrobot i stedet for en stimulerende fagperson, både for eleven og seg selv. Vi ender da opp med at vurderingen er viktigere enn
det faglige arbeidet. Det er det ingen ting motiverende eller dynamisk ved for noen parter. Det handler også om at selve rela sjonen påvirker den faglige vurderin gen av eleven. Målet med all vurdering bør være å måle faglig nivå på en mest mulig objektiv måte, uavhengig av rela sjon. I så henseende fremstår stand punktkarakter som en selvmotsigelse. Lærere som påstår at det ikke foregår sosial vurdering av elever som smitter over på det faglige arbeidet, er i beste fall naive. Såkalt «trynefaktor» er en realitet, om man vil eller ikke. For det andre er standpunktkarakter urettferdig. Rettferdighet må være et fundament hva angår vurdering i skolen. Både den individuelle vurderingen av eleven av faglærer, mellom elever i samme klasse/gruppe, innad på samme skole og til slutt mellom skoler og kommu ner/fylker, må være på plass hva angår rettferdig. Alle med et trent øye ser at dette er mer eller mindre en umulighet ved bruk av standpunktkarakter. Hva måles og hvordan? Det er like mange svar som det er elever og faglærere.
Er en firer på en videregående skole i Vestland det samme som en firer i Inn landet, eller på naboskolen for den saks skyld? Standpunktkarakter kan ikke bli rettferdige verken på mikro- eller makronivå, simpelthen fordi spriket mellom hva og hvordan det måles, samt ulikheten i forventningene av hva som kreves, er for stor. For det tredje hindrer standpunkt karakterer for dybdelæring. Et uttalt mål med fagfornyelsen (Nye læreplaner fra og med skoleåret 2020/21) er økt fokus på dybdelæring. Det er bra! Dybdelæring er et gode i seg selv, men de positive bivirkningene, som forståelse av og bruk av kilder, kri tisk tenkning og intra- og interforstå else av det aktuelle faget, er vel så viktig. Hva kreves for å bedrive dybdelæ ring? Tid og kontinuerlig faglig arbeid. Med det evinnelige kjøret for både elever og lærere mot å skaffe seg nok vurde ringsgrunnlag for å sette standpunktka rakter blir det naturlig nok liten tid til å faktisk gå inn i materien innenfor ulike emner. Man ender opp med å skrape i overflaten, hvor eleven vet at etter en periode med gjennomgang av pensum
